Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

understreker, er det først og fremst tale om en overgang fra eldre, korporative ordninger hvorman delte teknomiske gjenstander, til ordninger med ”en til hver”. Hver person fikk sintallerken i et materiale som gjorde det lett å holde den ren. Uniformeringen var uttrykk for enannen side ved moderniseringen av kulturen, et ubevisst, kollektivt ønske om å kompenseretapet av et gudegitt og stabilt verdensbilde. Opplysningstiden fortrengte og marginalisertereligionen og erstattet den med et kopernikansk og sekularisert verdensbilde, men det var ikkeså forutsigelig som det gamle. I en vanskeligere verden trengte folk å strukturere ogkontrollere verden med nye former for orden, preget av likevekt og likeverd. Individualitet –men også egalitet (Deetz 1977:134-136).Fig. 4.701700-talls oppdekning til festmåltid. Fra utstillingen ”Mat och dryck” på Nordiska Museet. Etter fotografi avMats Landin.Velstand stilt til skue. Noen av de mer velstående hjemmene gir inntrykk av å ha værtiscenesatt som utstillinger. Mengden av møbler og ting kan virke overveldende. I noentilfeller aner man at gjenstander med særlig symbolkraft ble demonstrativt stilt til skue somarrangerte oppstillinger på hyller og bord. Det som da kommer tydelig til uttrykk, er atdatidens mennesker så andre aspekter ved tingene enn deres teknomiske funksjon (se s. 12).Med et begrep lansert av Binford ble tingene omdefinert til å tjene sosio-økonomiske formål,eller deres estetiske eller symbolske verdi ble utnyttet. Den samme tendensen gjorde seggjeldende i hele den europeiserte verden, ikke minst i koloniene. Amerikansk historiskarkeologi har fra samme periode påvist en tiltagende bruk av dekorerte tallerkener i ”theparlor”, den formelle finstuen for seremonier, gjestebud og oppbevaring av skatter. Helerommet sto på stas, også tallerknene som var utstilt på ”the dresser” (Deetz 1977, 52f).Når kanner og kopper for motedrikkene kaffe og te sto fremme hos to generasjoner avbokbinderenker i Tollbodgaten 14, og langt flere enn det var mulig å bruke på en gang, varmeningen kanskje å formidle et sammensatt budskap om velstand, modernitet og civilité. Denamerikanske kulturhistorikeren Robert Darnton har ved hjelp av en bybeskrivelse fraMontpellier i 1768 klart å trenge dypt inn i datidens borgerlige mentalitet. Selv om denanonyme forfatteren var fransk, var holdningene hans trolig representative for det borgerligeEuropa. Han beskrev i rosende ordelag en ny borgerlig livsstil som var moderne, strukturert327