Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Del 5Kreolbyen Christiania5.1 Språk og bygging5.1.1 Kulturmøter’Kulturer’ kan oppfattes på mange måter, slik det er redegjort for i kap. 1.2. Ut fra ettperspektiv er de enestående og særpregede sluttede systemer, felles for alle som er innenforog fremmede for alle utenfor. Tanken kan føres tilbake til Herder (1744-1803) og harbakgrunn i datidens splittede Tyskland og truselen fra et ekspansivt Frankrike som påberopteseg universelle verdier. Dette var tankegangen som ble anvendt til å bygge en tysk nasjon –og etterhvert andre nasjoner som ennå ikke hadde realisert nasjonalstaten.Men kulturer er også foranderlige størrelser, bundet til hver sin tradisjon, men i mereller mindre åpen vekselvirkning med andre kulturer. Thomas Hylland Eriksen har kalt detteet kultursyn som går ut på at ”kultur er det som gjør kommunikasjon mulig.” Ut fra detteperspektivet har kulturer ikke klare grenser. De kan gli umerkelig over i hverandre igrensesonene, og enkelte elementer kan en kultur ha felles med en annen kultur langt borte.På den måten blir kultur noe som ikke bare medlemmene i en konsentrert gruppe har felles,for eksempel nordmenn. Noen nordmenn kan dele enkelte av sine kulturtrekk med folk somer helt annerledes i hudfarge, tradisjoner og tenkemåter og bor på motsatt side av kloden.(Eriksen 1994:15-26). I bunnen ligger dessuten noen almenmenneskelige egenskaper. En avdem er evnen hos menneskebarn til å tilegne seg funksjonelle språk ved hjelp av ufullstendigedata som mates inn usystematisk.Til grunn for det arbeidet som her legges frem, ligger også en overbevisning om atdette andre aspektet ved kulturene alltid har eksistert. De har alltid vært i kontakt og påvirkethverandre ensidig eller gjensidig. Kulturforandringer og kulturblandinger er ikke noe somførst oppsto i den mye omtalte globaliseringens og de elektroniske mediers tid. Både folk ogideer har flyttet på seg før også. (Kap. 1.2.3).Bykulturer må formodes alltid å ha vært mindre sluttede og mer åpne ennbygdekulturer. Det er en iboende egenskap ved byen som kjøpstad – et sentrum for handel ogdermed også for kommunikasjon. Bykulturer i før-moderne tid har av den grunn vært mindretydelige. Færre kulturtrekk har vært felles for alle innenfor territoriet, og det har eksistertsubkulturer med egne skikker og normer. Store sosiale forskjeller har ikke minst medvirkettil kulturell distinksjon.I lys av denne oppfatningen må Christiania i før-moderne tid tilkjennes en stedbundetkultur, avgrenset mot omverdenen, og med mange trekk som de fleste innenfor bygrensenehadde felles. Men sammenlignet med mange datidige bygdekulturer må den ha vært mindrehomogen og mer ustabil. Kanskje var det mer som skilte enn samlet. Sosiale forskjeller varenorme, og levekår og daglige vaner deretter. Mange var innflyttere fra bygder eller andrebyer i inn- og utland. Noen Christiania-boere hadde ventelig mer til felles med yrkesbrødre iDanmark enn med naboene. En embetsmann var kanskje født i Danmark og snakket, tenkteog oppfattet verden på samme måte som et flertall av standsfeller overalt i rikene. Da er detgodt mulig at han også forsøkte å leve mest mulig i overensstemmelse med de idealer sområdet innenfor denne gruppen (uten at han helt ville klare å få det til). Kjøpmenn oghåndverkere hadde antagelig også mye til felles med kolleger i andre nord-europeiske byer.Selv om de ikke snakket samme språk, kunne de raskt forstå hverandre fordi de i en annen329