Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

1968:76]. 2 Dette var det ideelle krav som myndighetene klamret seg til også når de lot segpresse til dispensasjoner. Fra slutten av 1500-tallet og gjennom det følgende århundre hørtesvalgangen nesten alltid med til en ”god kjøbstedsbygning”. Idealet i skikkelse avsvalgangshuset fikk også innpass i Norge, men som oftest materialisert i hjemlig lafteteknikk.Slik må det antas å ha vært vel kjent i Oslo og andre tettsteder allerede før brannen i 1624, ogspredningen ut over Østlandet kan ha vært godt i gang da typen fikk ytterligere aktualitetgjennom Christian IVs påbud om at den nye byens beste hus skulle være ”to Loft høye”. 3Fig. 2.4 Til venstre plantyper funnet ved utgravninger i gamle Oslo, etter Schia (1991:169). Hus med to ellertre gjennomgående rom var alminnelige i byens siste tid. Til høyre et 1700-talls svalgangshus fra Rakkestad,illustrasjon fra Genealogiske Optegnelser … av Anders Heyerdahl, 1890. Storgårder i flatbygdene kan ha hentetforbilder til slike hus fra Oslo og senere Christiania. Etter Horgen (1991).2.1.2 Norge og byeneFolketallet i byeneSelv om Oslo bar på tradisjonen som Norges hovedstad og kunne fremvise noen fåriksinstitusjoner til bekreftelse, var den omkring år 1600 i et større perspektiv bare enubetydelig flekk med sitt folketall på 2500. Bergen med rundt 8000 innbyggere var denoverveldende største byen i Norge, og den eneste som kunne måle seg med København ogStockholm. Resten av de norske byene var både få og små, og nærmest i størrelse etter Oslokom Trondheim med anslagsvis 2000 innbyggere. Ingen av de øvrige – Konghelle,Marstrand, Oddevald, Fredrikstad, Tønsberg, Skien og Stavanger – hadde over 1000innbyggere. Samlet hadde byene kanskje omtrent 20 000 av de rundt 300 000 innbyggerne ihele landet (Rian 1995:124). Byene vokste i antall og størrelse gjennom de neste 200 år, slikat Norge i 1800 hadde 30 byer med 100 000 innbyggere, eller 10-12 % av det totale folketallet(Eliassen 1999:12-13).Danmark hadde på samme tid både en virkelig storby i København med godt over10 000 innbyggere 4 og et mye bredere urbant miljø med omtrent hundre tettsteder som haddebystatus. De fleste var riktignok småsteder med ned til noen titalls beboere, men det fantesogså mange mellomstore byer på Oslos størrelse, som Odense, Århus, Ålborg og Lund.Samlet var det en langt større bybefolkning i Danmark enn i Norge.2 Gamrath kjenner til én enkelt definisjon av dette stadig forekommende uttrykket, nemlig fra Varberg i 1578,hvor det heter at en god kjøpstadsbygning er en ”som mures mellem stænger og tækkes med tegltag”. Tegltaketsynes å ha vært det avgjørende kriteriet.3 NRR V s. 433 f.4 Et pålitelig overslag over folketallet finnes først for tiden omkring 1660, og da skal det ha vært rundt 30 000innbyggere. Man vet bare at tallet for 1600 må ha vært betydelig mindre (Gamrath 1980:29).53