Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

faste formann og ble rekruttert blant rådmennene, men noe klart skille i ansvar og oppgavervar det ellers ikke mellom de to gruppene av øvrighetspersoner. Borgermestrene kunneimidlertid handle med en viss selvstendighet på byens vegne i hastesaker, og de haddesterkere befatning med byens daglige administrasjon. Både rådmenn og borgermestre varutnevnt av kongen gjennom lensherren, og ikke valgt av borgerne, men blant dem.Nærdemokrati og kommunalt selvstyre var det altså ikke tale om, bortsett fra at byens skatterble utlignet på borgerne etter innstilling fra valgte takserborgere. I noen år omkring 1600virket imidlertid et utvalg på 24 valgte borgere som pressgruppe overfor byens myndigheter.Administrasjonen var ytterst beskjeden. Byens fast ansatte tellet bare en håndfullmenn: byskriveren til å gjøre kontorarbeidet, og byfogden med sine svenner til å ta seg avpolitioppgaver og rettspleie (Sprauten 1992:91-109).BefolkningenDen viktigste enheten i bysamfunnet var husstanden. De ca. 3000 innbyggerne fordelte segpå omkring 500 husstander, hvis stilling ble bestemt av husfarens posisjon. De fleste varborgere, det vil si selvstendig næringsdrivende innen handel eller håndverk. Borgerne varformelt likestilt, men det var en økonomisk kløft mellom rike kjøpmenn og jevnehåndverkere. Borgerbrevet var adgangsbilletten til å drive næring og delta i byens styre, meninnebar også forpliktelser til å betale skatt og bidra til byens forsvar. Over borgerskapet i rangsto en fåtallig gruppe av adel og øvrighet, de fleste geistlige. Bare en håndfull adelsfolk holdttil i Oslo, mange var dansker som for kortere tid hadde stillinger i kanslerens eller lensherrensadministrasjon eller i rettsvesenet. Geistligheten omfattet biskop, sogneprest, slottsprest,kapellan, klokker og kantor, og lærerstaben ved Oslo skole (Sprauten 1992:85-90).Under den sammensatte borgerstanden fantes et bunnskikt av folk uten borgerlignæring – tjenestefolk og arbeidere. Hovedregelen i det gamle standssamfunnet var at alle sombodde i byen skulle inngå i en borgerlig husstand, hvor husherren, borgeren, hadde ansvar foralle. Tjenestefolk var en del av husstanden, og noen arbeiderklasse skulle egentlig ikkefinnes. Men i virkeligheten fantes det alltid et ganske stort skikt av dagarbeidere og folk utenfast tjenesteforhold, og dessuten en betydelig gjennomtrekk av ”løsgjengere” og omstreifere.Mange av disse hadde tilhold utenfor byens grenser, i forstedene som var begynt å vokse oppi Pipervika, langs Akerselva eller på Akersneset rundt Akershus.Bebyggelsen i OsloFig. 2.1Oslo avbildet på relieff på Fredrik IIs sarkofag i Roskilde domkirke. Sarkofagen av marmor viser scener frakongens militære bedrifter, og ett relieff avbilder Oslo og Akershus under kampene mot svenske tropper i 1567.Det gir sannsynligvis et idealisert bilde av bebyggelsen i Oslo slik byen ble gjenreist etter krigen. Det ertvilsomt om den faktisk hadde palisader og byport som vist, og Hallvardskirken ser ut til å være speilvendt.50