Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

unnlot å gjennomføre noen formell regulering av gatenettet i det innvunne vollområdet –Christiania fikk ingen boulevarder i likhet med dem som mange andre europeiske byer fikk daderes voller ble sprengt. Noen fremsynte personer tok til orde for et sterkere offentligengasjement, slik som ingeniøroffiseren Schøller i begynnelsen av 1700-årene, opphavsmanntil det Scheel-Schøllerske prosjekt til befestet byutvidelse som aldri ble satt ut i livet(Widerberg 1946:86-88) 30 . I stedet fikk den realiserte byutvidelsen mot nordvest påvollterrenget en uregelmessig og ”selvgrodd” struktur uten overordnet plan. Oppryddingen idenne kaotiske bydelen måtte vente helt til 1840 og realiseringen av Linstows plan for enforbindelse mellom ”Kongeboligen og Christiania Bye”, den som senere ble kalt Carl Johansgate (Pedersen 1967:36).Ellers var det brannene i havneområdet som fikk de største byplanmessige følger vedat brygger og sjøboder ble trukket lenger ut i havnebassenget for å skape et brederebrannintervall mot selve byen. Dette skjedde både i 1708 og 1785.Byggebestemmelser og bygningskontrollDe mest gjennomgripende følger av bybrannene kom ikke i form av store byplangrep, mensom innskjerpinger i lovgivningen om byggevirksomhet og brannbekjempelse. Offentligemyndigheter i tidlig moderne tid hadde to måter å reagere på etter en storbrann (i tillegg tilden utvei intet å foreta seg):• Man kunne akseptere en innarbeidet, men brannfarlig byggeskikk, men forsøke å endrebyplanen med bredere gater og effektive sperrer mot spredning av ilden. Deadministrative og byråkratiske konsekvensene var store, men huseiere flest fant detantagelig mer problematisk å akseptere helt nye byggemåter. Dette var utveien som blevalgt i de fleste norske byer, som Bergen og Trondheim, der trebebyggelse forble tillatt,men brede allmenninger eller full omregulering ble fremtvunget.• Alternativt kunne man akseptere det trange og uryddige middelalderske gatenettet og istedet forsøke å oppnå større brannsikkerhet gjennom strengere byggebestemmelser. Detsparte samfunnet for de mange opprivende stridighetene omkring tomteavståelsene somkrevdes for å utvide og rette ut gatene. Store og mer tettbygde byer med en bebyggelsesom tidligere var dominert av utmurt bindingsverk valgte denne strategien, slik somLondon etter 1666 og København etter 1728 og 1795 (Larsen 1988:59f).I det gamle Oslo valgte man ”norsk strategi” etter brannene fram til 1624, og byens flytting ognye grunnleggelse kan betraktes som et ekstremt utslag av denne tradisjonen. Men kongeninnførte samtidig byggebestemmelser som knyttet an til den tradisjonelle reaksjonsmåten iutlandet. Christiania hadde derfor allerede fra 1624 både den mest moderne ogbrannforebyggende byplanen i landet, og byggebestemmelser som forbød brannfarligebyggemåter. Som vi har sett, ble disse bestemmelsene gjennom 1600-årene dels sabotert og30 Widerberg viser til et brev fra Fredrik IV til general Wedel i 1717, vedlagt en ”forestilling” fra da avdødeoberst Schøller som anbefaler utstikking av et torg. ”… når byen videre legges ut med hus som etterhåndenskjer, har man allerunderdanigst skullet forestille, at dennem som vil bygge hus blir plasser anvist utenkommandantens eller vedkommendes vitende, hvorover denne konsekvens kan følge, at om D.K.Maj.allernådigst skulle godtfinne å la Christiania by fortificere, måtte en del hus igjen nedrives til skade for dem somså irregulærement og hvor dennem best synes oppbygger deres hus, - hvorfor det uforgripelig innstilles tilallernådigste res. om det ikke var fornøden, at gatene kunne avstikkes og anvises etter det dessein som D.K.Maj.år 1704 så vel over fortifikasjonen for Christiania som og over gatenes innretning allerunderdanigst er insinueret,hvoretter enhver som hadde lyst til å bygge kunne anvises tomter til regulære bygninger og til mer sikkerhet iframtiden.” Den ”insinuerte dessein” fra 1704 er Schøllers eget planforslag, utarbeidet sammen med daværendemajor Scheel. Dette Scheel-Schøllerske prosjekt for byens befestning og regulering kom aldri til utførelse.83