Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

var to av de fem værelsene ”betrokne”, men intet ble anført om øvrige. Takstfolkene kan haunnlatt å nevne paneling som kanskje var der, men det er mer sannsynlig at Berg har feildatertpanelene, og at de fleste rommene stadig sto med overkalket bindingsverk. Dette synes åfremgå av en ekstraordinær branntakst som kjøpmann Bertel Langballe rekvirerte høsten 1800”Da jeg har anvendt betydelige Bekostninger paa min eyende og iboende Gaard”. Bygningensinnhold av rom og ovner forble uendret, slik at takstøkningen fra 730 til 1250 riksdaler måforklares med en hevning av innredningens kvalitet. Etter ombyggingen hadde hovedhuset”5 Værelser, hvoraf de 2de betrukne og de øvrige panelede”. 159 I 1846 var alle åtte rom bådei hovedbygningen og nærmeste del av sidebygningen (som ble beskrevet under ett som envinkelbygning) ”panelede og malede”. Gården hadde altså gjennom hele perioden entemmelig nøktern innredningsstandard, først med rapping rett på bindingsverket, menetterhvert med to strietrukne rom, og så fra 1800 overveiende panel og maling. Også i dettesynes den å være representativ for den jevne borgerlige boskikk.Vi finner da heller ikke fremtredende eller særlig velstående eiere gjennom denneperioden. Jørgen Eilertsen solgte gården i 1719. Etter kort tid gikk den i 1724 videre tilvisitør Niels Fins, og etter ham til enken, som stadig bodde der i 1742. Prokurator LeonhardScheitli (1750-1766) og magister Johannes Winther (1766-1787) var senere eiere på 1700-tallet. I branntaksten fra 1787 står Jomfrue Reene som eier. Det fortelles at den enslige lærdemagister testamenterte gården til sin husholderske Elisabeth Reine ”for den Omhyggelighedog Troskab, med hvilken hun nu i en Tiid af 38 Aar har forestaaet hans Huus”, og hun boddeder til hun selv døde i 1798. Neste eiere var kjøpmann og bestyrer av Bærums Verk BerthelLangballe. 160 Foran omtales hans omfattende modernisering av hovedhuset og fornyelse avbakgårdsbebyggelsen. Ved folketellingen i 1801 var han 36 år gammel og bodde der sammenmed sin 12 år eldre kone og deres fosterbarn på 10 og 2 år. Til husstanden hørte enkramboddreng og to tjenestepiker. Drengen betjente kramboden i første etasje og haddekanskje også soveplass der. Tjenestepikene sov ventelig i sidefløyen, nær kjøkkenet. Husetrommet også fire losjerende, formodentlig også disse i sidefløyen. En av dem var selvkjøpmann, den ugifte Westye Egeberg på 31 år. 161 De øvrige var ”Discipler paa CathedralSkolen”, 14 til 17 år gamle. 162Langballe solgte i 1809 til kjøpmann og senere stadskaptein (i borgergarden) PederIversen. 163 Branntakstene i hans og enkens eiertid (til 1838) nevner ingen krambod, så handrev neppe detaljhandel og kunne derfor innlemme kramboden i boligarealet. 164 Senere blegården overtatt av en eier som skulle komme til å gi den rett til en fotnote i norskpressehistorie – boktrykker Christian Schibsted. Her i Dronningens gate 10 fikk Aftenpostensin beskjedne begynnelse i 1860. Vi har en detaljert branntakstbeskrivelse fra 1846, året etterat Schibsted flyttet inn. Der finnes ingen omtale av noe trykkeri, hverken i hovedbygningeller uthus. Men alle rom var på denne tid panelt og malt, og ”Ydervæggen mod Gadenrappet eller pudset udvendig”. Overpussingen av fasadens bindingsverk (som likevel skimtespå fotografiene, kanskje fordi gammel tjære slår igjennom pussen) skjedde sannsynligvistidligere, helst omkring 1800, perioden da de fleste fasader ble pusset.Ved folketellingen i 1865 bodde boktrykker Christian Schibsted (54) i gården sammenhustruen Edel Elise Dorothea (50) og deres 17 år gamle studerende sønn Theodor Amandus.De klarte seg med bare én tjenestepike, men to unge mennesker losjerte hos dem. Heller ikkei folketellingen finnes spor av næringsvirksomhet. Aftenposten ble formodentlig redigert159 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania, pakke 15, Legg: Forandringer fra 1800 til 1801.160 Oslo Bymuseum, klipparkivet. Avisartikkel om gårdens eiere av Anders Daae, 1910.161 Westye Egeberg skulle bli stamfar til den kjente Egeberg-familien i Oslo.162 http://www.hist.uib.no163 SAiO. Christiania byfogd, panteregisteret, rekke II, nr. I, pag.100.164 SAiO. Christiania branntakstprotokoller nr. 5 fol. 41 B (1817) og nr. 8 fol. 96 a (1827).160