Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

2.1.5 Christiania blir tilEn beleilig brann?Natten til den 17. august 1624 ble Oslo rammet av en brann som raste i tre dager og la så godtsom hele byen øde. Dette var den siste i en lang serie brannkatastrofer; minst 14 gangertidligere var byen helt eller delvis nedbrent (Schia 1988:107). Det forteller oss at hverinnbygger kunne regne med å oppleve minst én storbrann i løpet av sin levetid, kanskje flere.Denne brannen ble byens siste fordi kong Christian IV, straks nyheten nådde ham,besluttet å flytte den til motsatt side av Bjørvika. Kongen hadde tidligere på året vært påAkershus i forbindelse med en reise til Sandsvær for å se på de nye sølvgruvene som varunder utbygging rundt stedet som snart skulle bli byen Kongsberg. Det er mulig at han veddette besøket allerede hadde i tankene å flytte Oslo, og at han gjorde undersøkelser i markenfor ved selvsyn å vurdere planens gjennomførbarhet. Eksistensen av en slik plan eromdiskutert, men historikeren Ludvig Daae mente å vite at den fantes: ”Allerede Aaretforinden denne sidste Ildebrand havde nemlig Christian den fjerde fattet Planen til at anlæggeen ny Stad paa Akershagen . . . ” (Daae 1871:17). 15 Den raske reaksjonen på brannen, og denbeundringsverdige farten i arbeidet med å anlegge Christiania, kan tyde på at planene alleredelå klare og at brannen kom meget beleilig for kongen.Sikkert er det at kongens far, Frederik II, beordret flytting etter brannen i 1567. Menpåbudet om å gjenreise byen innunder Akershus ble den gang etter bare et års tid trukkettilbake etter bitre klager fra byråd og borgerskap, og advarsler fra militært hold om atbebyggelse tett innpå festningen ville hindre militære operasjoner (Sprauten 1992:148f). I detfølgende halvsekel var ideen såvidt vites ikke offentlig fremme, heller ikke da anledningenigjen bød seg ved brannen i 1611.Rask handlingI 1624 handlet Christian IV raskt. Det må ha tatt noen dager før beskjed om brannen nåddeKøbenhavn, og senest et par uker senere må det ha gått brev tilbake til Oslo med ordre om åinnstille gjenreisningsarbeidene. En slik skrivelse er ikke kjent, men må forutsettes sombakgrunn for byrådets brev av 20. september, hvor det kom med sterke argumenter for å fålov til å bygge byen opp igjen på de gamle tomtene (Sæther 1987:36). Reaksjonen kunneellers bare forklares som en følge av at planer om flytting på forhånd forelå og var alminneligkjent.Omtrent samtidig med at byborgerne fikk kongens beskjed midt i september, la hanselv ut på reisen nordover. 24. september kom han til Akershus, og der gikk han straks i gangmed den praktiske gjennomføringen av flytteprosjektet. Han må ha vært personlig engasjert iplanleggingen på papiret, som resulterte i det ”Afrids” som nevnes i det senere brevet somredegjør for detaljene i planen. 16 Og han var aktivt med på utstikkingen i marken, om vi skaltro hans egne dagboksnotater fra tiden. I almanakken står notert under 28. september:” . . . fuldendte hans majestæt fundationen og blev den kaldet Christiania” (Bull 1927:4).Men dagen forut ble siden regnet som byens offisielle grunnleggelsesdag, og denne datoenstår å lese på to steiner som antas å ha tilhørt byporten: ”Die 27 septembris anno 1624fundata hæc civitas Christiania”. (Fig. 2.15).15 Daae henviser til ”Schlegels Gesch. Chr. d. IV von Slange 3, 229”. Dette må vel være Johann HeinrichSchlegels ”Geschichte der Könige von Dänemark aus dem oldenburgischen Stamme”, Kopenhagen 1771-1772.Men Edvard Bull (1927:2) er kritisk til ”en løs en-passant-bemerkning i Slanges Kristian IV’s historie” om atplanen skulle ha vært under overveielse året før.16 NRR V (1874:433). Brev til Jens Juel fra Sem i Eiker 4. oktober 1624.67