Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

etning’. 11 I denne betydningen er ordet synonymt med ’binding’, som tømrerne brukte om’et par motstående stolper og den sammenbindende bjelke’(Lerche 1987:205).Danske forskere har hatt ulike oppfatninger om bindingsverkets historie. Chr. AxelJensen mente at det typiske landsbybindingsverket var tuftet på forhistoriske tradisjoner(Jensen 1916:70-77), og det samme mente Axel Steensberg (Steensberg 1957:I, 547). SvendJespersen var derimot mer tvilende, og antydet snarere at systemet var tysk import (Jespersen1965). Henrik Vensild hevder uttrykkelig at konstruksjonen kom fra Tyskland isenmiddelalderen og via byene ble ”spredt over landet og kom til at afløsehøjremskonstruktionen i dele af det nordjyske område” (Vensild 1982:124). Selv har jegvanskelig for å tro at man ikke hadde konstruksjonen tidligere, i hvert fall i primitiveversjoner, og i begge betydninger – både som byggemåte for vegger og som byggesystem forenskipete stolpehus.Fig. 5.5Dansk landsbybindingsverk. Til venstre fra Bornholm, etter Larsen (1993). Detaljer kan variere, menhovedprinsippet er det samme i store deler av Danmark. Bindinger av to stolper og en bjelke adderes med jevnavstand. Bjelken er tappet gjennom stolpene, og remmen over binder sammen i lengderetningen, men bærerikke. Taklasten føres ned på stolpene, siden sperrene alltid følger bindingene. Til høyre et ”bulhus” fra Slesvig,en konstruksjon som i prinsippet tilsvarer bindingsverk, men er utfylt med ”buller” istedenfor leirklint flettverk.Det tradisjonelle bindingsverkshuset opptrer i mange regionale varianter, men etgjennomgående trekk er bindingen av to stolper og en bjelke, eventuelt med avstivendeskråbånd. Bindingen er grunnelementet i byggesystemet. Stolpene står på langsgående”fodremme” (eller ikke – i noen distrikter, eller langt tilbake i tid) og bjelken er oftest”gennemstukket”, det vil si at den har en tapp i hver ende, stukket igjennom et hull i stolpenog låst på utsiden med en splint. 12 Tapphullet er gjerne anbrakt et stykke under øvre ende avstolpen, som altså fortsetter opp over bjelkelaget og kan danne knevegg i loftsrommet, som pådansk kalles ”styrterum”. 13 Øvre ende av stolpen er tappet opp i ”tagremmen”, enlangsgående bjelke med lavt og bredt tverrsnitt, som binder stolpene og dermed ogsåbindingene sammen i husets lengderetning. Det lite bæredyktige tverrsnittet kan forklares vedat ”tagremmen” ikke har noe å bære, hverken bjelker eller sperrer. Dens oppgave er bare åbinde sammen og holde stolpene på geledd.Selv om stolpene primært tilhører bindingene eller rammene på tvers av huset, inngårde altså også i de rammene som utgjør langveggene i huset, dets mest iøynefallende fasader.11 Slik brukes det bl.a. av Harald Langberg i Danmarks Bygningskultur (Langberg 1955).12 Mange andre varianter for innfesting av bjelke i stolpe forekommer, men i denne sammenheng er detunødvendig å gå inn på detaljene i annet enn den mest utbredte løsningen.13 Rommet hvor man ”styrtet kornet” (Jensen 1933:12).342