Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fig. 3.60Rekonstruert snitt av bygningen i 1812 inntegnet på snitt fra 1906. Det antas at midtarken hadde adkomst somantydet fra en utvendig trapp på siden mot bakgården. Den stiplede linjen viser antatt kontur av taket på beggesider av arken. Denne formen må taket opprinnelig ha hatt i hele husets lengde, før arken ble påbygget.Det første husetFig. 3.61Hvelvkjellerne fra ”Romedalsgården” i 1600-årene, fotografert etter at bindingsverkshuset var revet. (OB 1367).Ved hjelp av kildemateriale fra 1800- og 1900-tallet har det lyktes for denne gårdens del årekonstruere hovedtrekkene ved bygningen som ble reist omkring 1700 på branntomten fra1686. Antagelsen om at hvelvkjellerne fra 1600-årene ble brukt som fundament, gjør detverdt å forsøke å ta ytterligere et skritt bakover i tid og antyde noe om utseendet på huset somsto der før brannen. Som fortalt innledningsvis, var dette en gård utenom det vanlige for dettestrøket, et murhus som ble kalt ”Romedalsgården” etter eieren, sogneprest til RomedalChristen Bang (1584-1678). Han utga i 1651 ”Christianiæ Stads Beskrifuelse”, en av deførste bøker som ble trykt i byen. Som byhistorisk kildeskrift holder innholdet dessverre ikkehva titelen lover. Hans neste store bokprosjekt, en ti-binds forklaring til Luthers katekismussom han utga på egen bekostning, førte til at han ble ruinert og døde på Oslo Hospital. HerrChristen var innvandret fra Ålborg og var kanskje medlem av den rike kjøpmannsfamiliensom har etterlatt seg ”Jens Bangs Stenhus” (Hals 1961:i-x) (Petersen 1988).I kildematerialet finnes ingen oppmåling av kjellerplanen, men både branntakstene oget fotografi tatt under rivningen viser to hvelvede rom i kjelleren. Utstrekningen i husets193