Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

av 8.10.1681 nedlagt forbud mot reparasjon av disse husene eller ytterligere påkostninger pådem, og de ble revet etterhvert som nye utenverker ble realisert. Brannen i 1686 frigjorde”Kontraskjæret” og skjerpet de militæres appetitt på ytterligere arealer, men på østre flankemåtte de nøye seg med å rykke frem til Revierstredet, Christian IVs byggelinje (Widerberg1946:49-70). 27Den betydeligste utvidelsen av byggearealene innenfor byen skjedde imidlertid vedutfylling i havnen mot Bjørvika. På Geelkercks perspektivtegning fra 1648 (fig. 2.7) seesallerede sammenhengende husrekker syd for Dronningens gate mellom Prinsens gate ogRådhusgaten. En offentlig organisert byutvidelse gjennom utfylling kom i gang fra 1657. 28Stattholder Niels Trolle delte da ut byggetomter hvor mottagerne sto fritt til å velgebyggemåte, og den eneste restriksjonen av hensyn til brannsikkerheten var at takene skulletekkes med tegl (Bull 1927:138). Utbyggingen gikk sent og var langt fra avsluttet da alt branti 1708. Vi kan følge prosessen gjennom kartmaterialet og skattemanntallene, og det fremgårat tomtene til dels var store og lite utnyttet, og at bebyggelsen ikke var sammenhengende.Byens fysiske grenser ble bokstavelig talt sprengt etter brannen i 1686, som rammetkvartalene lengst mot vest og nord. De militære benyttet anledningen til å kreve de helt ellerdelvis nedbrente kvartaler syd for Rådhusgaten utlagt til utvidelse av esplanaden, og dette fikkde medhold i. Byen mistet tre kvartaler og kirken, men den fikk kompensasjon ved at vollenble besluttet nedlagt. Kirken ble anvist plass på et parti av den nedbrutte vollen (Widerberg1946:79-81). Torget skulle med tiden følge etter. Tilintetgjørelsen av vollen øst forbruddstedet var snart gjennomført, mens det trakk ut med den vestlige delen fra Stortorget tilPipervika. Store Vollport på det nåværende Stortorget ble først revet i 1718 (Sprauten1992:155), og rester av vollene fantes ennå i 1720-årene.Byen innvant betydelige byggearealer ved nedleggelsen av vollene, men disse arealeneble aldri ordentlig regulert. Østre gate – som fantes fra før som en kort, navnløs gatestumplangs et parti av vollen – ble forlenget i begge retninger, men hverken snorrett eller i sammebredde som de opprinnelige gatene. Særlig vest for Stortorget fikk gatenettet et svært uryddigpreg som følge av en planløs utbygging. Etter bortfallet av vollen ble byens formelle grensemot Bymarken og forstaden Grensen trukket noe lenger utover. Det ga ekspansjonsmuligheternok i forhold til den bedagelige veksten i byens næringsliv og folketall gjennom1700-årene. Forstedene kunne dessuten absorbere anlegg som ikke fikk plass innenforgrensene. Men det lå en bremse mot utvidelse i byens konstitusjonelle grunnlag, som varknyttet til privilegiesystemet. Den gruppen som nøt godt av byens privilegier – borgerne –voktet nidkjært på sine rettigheter og ville nødig se at flere fikk del i dem. Man ønsket ikkekonkurrenter, og et godt middel til å holde dem unna var å begrense etableringsmulighetene.Etter at vollene falt, sto grensen derfor fast gjennom det meste av 1700-tallet. En vissoppmykning fant sted ved at enkelte kjøpmenn fikk bevilling til handel i forstedene. Menførst i 1784 ble et nytt territorium formelt lagt til byen da Vaterlands Storgade – nå Storgatenog Brogaten – ble innlemmet (Sprauten 1992:410f). Ytterligere utvidelser av betydning måttevente til det følgende århundre.Bybranner og reguleringByens flytting og den nye reguleringsplan av 1624 var i høy grad motivert ut fra ønsket om åforebygge nye brannkatastrofer i forlengelsen av den rekken som stadig hadde hjemsøkt27 Bebyggelsen på det midtre av de tre uønskede kvartalene må ha vært revet i 1684, slik det vises på et kart frasamme år. På kart fra 1687 vises også det vestligste kvartalet syd for Revierstredet uten bebyggelse. Etterbrannen i 1686 ville de militære også rasere all bebyggelse syd for Rådhusgaten, men oppnådde bare ågjenerobre det siste gjenstående kvartalet syd for Revierstredet. Det siste huset her, salig skomaker NilsOttersens, ble nedbrutt i 1696, og enken fikk 150 rdl. i erstatning.28 NRR XII (1891:59,105). RA, yngre diplomer, 10.08.1658.80