Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

detaljering og dekor kunne derimot øve innflytelse både på nye og eldre bygninger av merbeskjedent format. For eksteriørenes del gjaldt det utformingen av porter, dører og vinduer,takform gesimser og tekking, og fargeholdning. Først og fremst var det murverkseffekten somble skoledannende, ikke så mye ved at man faktisk bygget i murverk, men ved imitasjon. Husav laft og bindingsverk kunne utgi seg for murhus med en kappe av forblendingsmur ellerpuss, eller trehusene kunne få panel og farger som en blek illusjon av mur. I det minste gamer eller mindre slett panel en tilfredsstillende bakgrunn til å spille ut apparatet av klassiskestilformer som fulgte med de europeiske stilartene. Det kan neppe være tvil om at den rikepanel-arkitekturen i byene og i kondisjonert miljø på bygdene har bakgrunn imurarkitekturens idealer. Andre landsdeler hentet motiver til sin panelarkitektur direkte fraKontinentet og England. Christiania mottok også impulser fra utenlandet, men ble i sin tur enmurby som kunne øve innflytelse på panelarkitekturen i sitt eget oppland og over store delerav Østlandet.Murverket seirerSom gjennomgåelsen foran har vist, ble murverk opprettholdt som ideal gjennom Christianiasførste 200 år, praktisert av de rikeste og fornemste. Ikke minst var murverket et ideal forrikets og byens myndigheter, som i dette fulgte det rådende syn på kontinentet. Man førte envedvarende strid for å få realisert idealet, både ut fra hensyn til brannsikkerhet og estetikk.Men mens kampen i byer lenger sør rettet seg mot bindingsverket som det gamle ogutidsmessige, kom den i Christiania til å stå mellom de importerte byggemåtene på den enesiden og den hjemlige lafteteknikken på den andre. Her var det utfordring nok å få bukt medde rene trehusene, og i den striden fant man det hensiktsmessig å betrakte alle slags hus medmurverk som henimot likeverdige, enten det opptrådte som massivt eller utfyllende.I København ble bindingsverk forbudt etter brannen i 1728, men forbudet måtteoppgis året etter for å få fart på gjenreisningen. I 1737 kom en delvis innskjerpelse med kravom at gatefasadene skulle være ”grundmurede”. Mot slutten av århundret ble mangebindingsverksfasader ombygget til massiv mur, mens rene bindingsverkshus stadig bleoppført i bakgårdene. Brannen i 1795 kom til å avskaffe bindingsverket for godt (Kayser1985:188f). Vi har sett hvordan striden mot tømmerbygningene i Christiania etter 1624 fikk ettilsvarende forløp, før den endelig ble avgjort etter brannen i 1708 – men da med aksept for desamme bindingsverkshusene som snart etter skulle bli stemplet som uønskede i København.Tålegrensen i et land der lafting med tømmer var en grunnfestet skikk måtte nødvendigvisgjøres romsligere enn i et utpreget bindingsverksmiljø. Et forsøk fra borgernes side i 1750 påå få opphevet murtvangen ble nedkjempet av myndighetene, som det synes primært ut frahensynet til estetikk og representativitet. Mur- og bindingsverkshus ”give een bye mæstanseelse og ziirlighed og da det nu af det første slags i denne bye, frem for andre stæder iNorge baade er en stor mængde og andseelige bygninger” så ville det bli en ”større Ziirat” forbyen når trehusene engang forsvinner (Berg 1965:27f).Mens myndighetene begge steder arbeidet for brannsikkerhet og modernitet, holdtborgerne hårdnakket på det gamle, ikke minst fordi det var økonomisk fordelaktig. Murverketsom ideal kom imidlertid til å øve stor innflytelse på den alminnelige byggevirksomheten i”mindreverdige” teknikker. Dets høyere status førte fra omkring 1770 til at bindingsverk imange Københavnske fasader ble fornyet med murverk. Med det samme ideal for øye valgteChristiania-borgerne å skjule både tømmer og bindingsverk bak forblending og puss – ethandlingsmønster som sikkert ble tilskyndet av det som skjedde i metropolen København.Også Christiania ble altså i 1700-årene tilsynelatende en murby, mens den i virkeligheten varen by av bindingsverk og laftetømmer. Dette forkledningsnummeret behandles merinngående i neste kapitel.215