Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Tomten ligger godt utenfor havnefronten mot Bjørvika i Christian IVs byanlegg. Kvartaleneøst for Dronningens gate ble gradvis utfylt og bebygget etter at Frederik III åpnet for dette i1657. Det var vel også på forhånd blitt reist en del bebyggelse langs stranden og i tilknytningtil de to utstikkerne – nordre og søndre brygge. Men området var langt fra fullt utbygget daen omfattende brann rammet bryggene og de nærmeste kvartalene i 1708. (S. 82).Skattelistene fra 1661 og frem til 1701 viser at det må ha vært glissen bebyggelse med mangeåpne luker imellom, og at kvartalene ikke fremsto som sluttede blokker. Rekkefølgen imanntallene ble av den grunn springende, slik at det i ettertid er vanskelig å stedfeste nøyaktighvor hver enkelt skattyter var bosatt. Dermed har det heller ikke lyktes å fastslå om Fred.Olsens gate 13 er blant de gårdene som står oppført i skattelistene. Men brannen i 1708bekrefter i hvert fall at huset var reist på forhånd. Det er et rent trehus og kan derfor ikke havært tillatt oppført etter at murtvangen ble innskjerpet som følge av brannen. Kildene tillaterikke en nærmere datering av huset enn til årene omkring 1700 – bare dendrokronologi kan giet mer presist svar.Husets form bekrefter at det må ha vært høy grunnvannstand og ustabil grunn iområdet. Det står på en forholdsvis høy kjeller som ved demonteringen rakk omtrent 80 cmover fortausnivået. Det er god grunn til å tro kjelleren var betydelig høyere i utgangspunktet,men at både landheving, setninger i ustabil grunn og utilsiktet oppfylling i gatene har bidratttil at den til slutt lå både absolutt og relativt lavere enn opprinnelig. Antagelsen om atboligetasjen lå relativt mye høyere før i tiden, styrkes av at huset har en ”hengende” sval motgårdsrommet, selv om det bare har én etasje. Individuelle trapper til hver dør i bakveggenville ha vært en mer rasjonell løsning for å overkomme den tross alt begrensedenivåforskjellen som fantes i nyere tid. Lenger tilbake i tid må vi derimot forestille oss enbetydelig høyere kjeller, mer over enn under bakken, slik at huset fremsto nærmest i toetasjer. Det bildet gir en rimelig forklaring på den nå overflødige svalgangen.Fig. 3.3Bakgården etter maleri av Lars Larsen, p.e.Gjennom de første år av husets levetid sto tømmerveggene synlige, og en del av tiden med rødmaling på gatesiden. 5 De kan ha hatt bordkledning i en periode før fasaden ble forblendet ogpusset, men denne muligheten bekreftes hverken av kilder eller bygningsarkeologi.Bakveggen der nordre sidefløy støtte inntil har ikke spor av maling, men laftehodene ser ut til5 Rødmaling ble påvist av Arne Berg under demontering i 1957. Taket hadde også synlige sperre-ender med rødmaling, senere skjult inne i den rikt profilerte gesimskassen.94