Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

korresponderte med første etasje. Bredden var 8 alen, 233 og den sto symmetrisk i forhold tilbygningens midtakse, men arkvinduene sto ikke i samme akser som vinduene nede.Fotografiet (fig. 3.55) og en snitt-tegning fra 1906 (fig. 3.57) synes å vise at arkens front varutkraget 15-20 cm utenfor vegglivet i fasaden. Utkragningen styrker en tidlig datering avarken, ettersom den vel må oppfattes som en utløper av den gamle tradisjonen som ble forlatttidlig på 1700-tallet. Rent teknisk må man gå ut fra at tømrerne som bygget arken konstruerteetasjeskillet på samme måte som det ellers ble gjort ved påbygging fra én til to etasjer, sliksom på utvalgsgården Tollbodgaten 14. (Se kap. 3.2.3, fig. 3.19). De gamle loftsbjelkenehadde vært forlenget utenfor vegglivet, der de dannet feste for gesimskassen og vederlag fortaksperrene. Bjelkene ble liggende etter at sperrene var fjernet, og direkte på de utstikkendebjelkehodene la man så svillen (”overgangsfoten”) for arkens bindingsverk. Det kan spørreshvorfor man ikke med det samme oppførte et fremskytende karnapp med samme slags gavlover, slik som så mange andre gjorde på denne tiden – for eksempel på Akersgaten 17. Menher på nr. 11 hadde man ikke som begrunnelse et like trangt gårdsrom å vise til.Fig. 3.57Snitt av Akersgaten 11, tegning av arkitekt Henry Bucher for eieren Gottfred Pleym, 1906. Snittet er lagtgjennom mønet på midtarken. Stiplet linje markerer tak og fasade på den tilbaketrukne loftsetasjen som blepåbygget mellom 1827 og 1846. Oslo Byarkiv, bygningskontrollens saker.Avbildningene av huset viser situasjonen etter at fasaden ble overpusset for å skjule detumoderne bindingsverket. Likevel er det mulig å påvise en del av leddene i bindingsverket påfotografiet (fig. 3.55). I første etasje kan man ved hjelp av vage skygger eller sprekker ipussen plassere flere av stolpene og losholtene. Mønsteret som avtegner seg svarer tilChristiania-tradisjonen, med stolpene plassert ikke så de danner jevnbrede fag, men tilpassetvinduene og rominndelingen. Vinduene er satt inn slik at de står symmetrisk i forhold til derespektive rom, to i hvert av dem. Dernest er stolpene oppstilt så de flankerer vinduene, og itillegg står det stolper – ”bundstendere” – der tverrveggene møter fasaden. I hvert fag er detbare én losholt på midten. Frontispisens fasade fremtrer mer homogen, og dens bindingsverk– nevnt i branntaksten fra 1846 – kan ikke skjelnes gjennom et kanskje tykkere pusslag. Deter ellers verdt å notere at vinduene oppe, av tidlig 1800-talls format, sto direkte i veggen utengerikter omkring, mens vinduene nede må ha vært av nyere dato og hadde gerikter. 234233 Mål finnes både i protokollen for Ildstedsskatten i 1812 og i branntaksten fra 1846. Begge kilder oppgir 8alens lengde, (langs gaten), og det er vanskelig å tenke seg at bredden noen gang ble forandret.234 Det er i ettertid umulig å avgjøre om forskjellen skyldes ulik datering av bygningsdelene eller av de to typenevinduer. Det var vanlig i Christiania – i hvert fall i den tiden vi har avbildninger fra – at vinduene ble forsyntmed gerikter, i motsetning til skikken i Danmark. (S. 262).189