Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

”to-romsplanen” og mente at den var middelalderens vanligste hustype både i byer og bygderpå Vestlandet (Bjerknes 1978a:23-56). 183 Den beholdt stillingen blant småkårsfolk i Bergen,der den i utgangpunktet besto av en røykovnstue med forstue. Omkring 1600 ble røykovnenavløst av en grue med røykavtrekk, og ildstedet ble da flyttet til forstuen, som ble omdefinerttil kjøkken. Stuen fikk en bilegger som varmekilde. De fleste eksemplene fra Bergen varsmåhus i én etasje, og når de hadde to etasjer eller innredet loft, lå trappen i kjøkkenet ellerforstuen, ikke i svalen. Husene hadde nok ofte sval, ikke til kommunikasjon, men tilsekundære formål som vedskur, vaskerom eller annet. Etter flere store branner frem til 1702kom nye plantyper i tillegg – gavlhuset som Bjerknes kaller ”hus med asymmetrisk plan” ogdet symmetriske midtgangshuset. Han mente at ”den velstående borger bygget store hus somsamlet stuer og soverom under samme tak, hus som forente stuehusets og loftets tidligerefunksjon”. Svalgangshuset av Christiania-typen manglet i Bergen, men forløperne fantes iform av middelalderens loft, som også var forløpere for bebyggelsen på Bryggen (Bjerknes1961:101-120).Om egentlige svalgangshus manglet i Bergen, var de desto flere i Trondheim, der destadig ble oppført i stort antall så sent som ved gjenreisningen etter bybrannene i 1841 og1842. Her kjennes de tilbake til 1600-tallet og hadde formodentlig forløpere i middelalderen(Bjerknes 1978b). Et av de eldste eksisterende er Hans Nissens gård fra Olav Tryggvasonsgate 44, oppført i 1723. Det hadde opprinnelig to rom i første etasje: et smalt kjøkkennærmest portrommet, og en tilnærmet kvadratisk stue. Kjøkkenet hadde peis mottverrveggen, og stuen hadde antagelig en vindovn eller bilegger knyttet til samme pipeløp(Kavli 1966:87-92,362). Tilsvarende bygninger var vanlige i Drammen og Hokksund, ogsåder oftest med port og to rom i første etasje (Sellæg 1991). (Fig. 4.59). I hovedsak er dettesvalgangshus av samme type som kjennes fra Christiania med forsteder og fra andre byer påØstlandet. Med utspring i bymessige og aristokratiske byggemiljøer fikk svalgangshuset ogsåstor utbredelse i bygdene på Østlandet. (S. 253).Fig. 4.59”Byhuset” på Hokksund. Storgaten 90, antagelig fra tidlig på 1700-tallet, med svalgang og utkragning. Husethadde vel sine nærmeste forbilder i Drammen, men kan også gi en idé om svalgangshus i Oslo før 1624. Planener av ”celletypen” med gjennomgående rom. Rekonstruksjon etter oppmåling av Jo. Sellæg (1991).Man regner med at typen oppsto i bymiljø utenlands og ble omsatt til lafteteknikk da den imiddelalderen ble importert til Norge, hvor den ble til langloftet. Kombinasjonen med enoppvarmet stue resulterte i det virkelige svalgangshuset (Ekroll 1991:86-90). De store ogprestisjetunge svalgangshusene i Christiania kan dels ha bakgrunn i en allerede etablert norskbyggeskikk for laftede svalgangshus, men de må også ha vært påvirket direkte fra utenlandske183 Arne Berg (1989:52) bruker en strengere definisjon enn Kristian Bjerknes, idet han ekskluderer stuer medforrom eller sval som ikke er laftet, mens Bjerknes inkluderer slike blant sine toromshus. Berg får som resultatat ”inga toroms stove står att etter mellomalderen” og mener at det taler imot tanken om at treromsplanen harvokst fram av toromsplanen. Han antyder at treromsplanen heller oppsto som en fullt ferdig sak, enten den varimportert eller autokton.294