Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Tidlig i byens historie begynte man å dele den administrativt i fire kvarterer. De opptrådteallerede i det eldste gårdmanntallet fra 1661 og var da navngitt etter de fire ”kvartermestre”som foresto skatteinnkrevningen på vegne av kemneren (Collett 1889). Siden fikk kvarterenefaste betegnelser etter himmelretningene, og ved matrikuleringen i 1736 tok manutgangspunkt i de samme kvarterene. Grensene fulgte de to gatene som til sammen deltebyen i fire omtrent like store deler – Kongens gate og Tollbodgaten. Byutvidelsen ut iBjørvika og forbi vollene førte til at Søndre og Østre kvarter vokste seg større etterhvert,mens brannen i 1686 skar bort tre kvartaler fra Vestre kvarter. Grensene forble imidlertiduforandret, slik at likevekten ble sterkt forrykket. Ved gatehjørnet der de møttes lå deeiendommene som fikk det laveste matrikkelnummer i hvert kvarter (Wasserfall 1946). Manskulle vente at byens torg ville bli lagt i dette geografiske og administrative midtpunktet, somogså lå ved den eneste gaten som definitivt pekte seg ut som hovedgate ved å føre fravollporten til slottet. Men torget fikk en mer perifer plassering i krysset mellom Rådhusgatenog Øvre Slottsgate, underlig også i betraktning av at dette var i en del av byen som skullebebos av de mindre fremtredende og bemidlede borgerne.ArealbrukDen rimeligste forklaringen på torgets perifere plassering er den som Harald Hals II harfremsatt: at man bevisst valgte et av de høyestliggende gatekryss i byen ut fra en estetiskvurdering og ut fra en tradisjon for plassering av offentlige monumentalbygg (Hals1937:267). For det var noe av en selvfølge at kirke og rådhus skulle ligge høyt og fritt vedtorget og få en dominerende plassering både i de nære omgivelser og i fjernere perspektiv. 23 IChristiania ble de også med tiden lagt diagonalt overfor hverandre på hvert sitt hjørne avtorget. Det fikk en virkningsull sluttet utforming ved at det ble skåret ut av hjørnene på defire kvartaler som møttes i gatekrysset. Typen er kjent fra byplanteoretisk litteratur ogutenlandske forbilder, 24 men ble brukt for første gang her til lands i Christiania (Hals1937:268). Senere i århundret finner vi den igjen i Trondheims regulering etter brannen i1681.Torgets nøyaktige beliggenhet ble kanskje ikke fiksert umiddelbart og var i så fallheller ikke tegnet inn på kongens nå tapte ”Abrids” fra 1624. En indikasjon på at plasseringenble fastlagt i ettertid kan vi muligens lese ut av et eksisterende kart fra 1646 som kan væretegnet etter den forsvunne originalen. Harald Moberg har gjort oppmerksom på at torgetmangler på 1646-kartet, og derfor kanskje også på 1624-kartet. Dessuten er det påGeelkercks kart fra 1648 tegnet inn på feil sted, nemlig i krysset mellom Rådhusgaten ogNedre Slottsgate (fig. 2.10). Her ser det ut til å være tegnet inn i ettertid, kanskje fordi ogsådette kartet for kvartalenes del bygger på eldre kart uten angivelse av noe torg (Moberg1988:128). Hvordan disse kartografiske detaljene enn skal forklares, må Torget ha værtstukket ut og anlagt på sitt endelig sted kort tid etter bygrunnleggelsen. Det er vanskelig åtenke seg utformingen av rådmann Laurits Hansens gård, med eldste del datert 1626, utenbeliggenheten ved Torget som en viktig faktor. Riktignok vet ingen med sikkerhet athovedfløyen mot Torget faktisk ble oppført like tidlig, men både Rådhuset og HelligTrefoldigheds kirke er i hvert fall reist godt før det eldste nå eksisterende kartet ble tegnet, ogbegge relaterer seg tydelig til Torget.23 Hals fremsetter i sin artikkel en ytterligere forklaring: at et yrende torgliv ved den militært viktige Kongensgate ville ha hindret ferdselen til og fra Akershus og virket ”bremsende på enhver fremrykkende trafikk”.Argumentet overbeviser ikke – man ville nok ha fått varsel om fiendtlige tropper i anmarsj i god tid før enmilitær fremrykning, slik at man ville ha rukket å få torget ryddet på forhånd.24 Det tidligste realiserte torg av typen finnes i Livorno, et nyanlegg fra 1500-tallet (Girouard 1985).77