Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fig. 3.43Oppmåling i forbindelse med byggemelding 1905, kopi i Antikvarisk arkiv. Planene var ihovedsak som hundre år tidligere, og for hovedhusets del neppe mye endret siden det var nytt.Et ubesvart spørsmål som snitt-tegningen reiser, er hvordan konstruksjonen kan ha virket istatisk henseende. Tegningen synes nesten å antyde en dansk løsning med loftsbjelkene træddigjennom stolpene og sperrene opplagt på en ”takrem” ovenpå stolpenes forlengelse overloftsbjelkelaget. 165 Men en slik utførelse kjennes overhodet ikke fra Christiania; der ersperrene alltid tappet direkte ned i bjelkene, slik at det dannes sperrebind med den stivhet somselve trekantformen gir. Denne byens bindingsverkshus er alltid konstruert etter ”stokkverkprinsippet”med stolpene avsluttet mot en ”rem” som bjelkene ligger på. Men da blir etsnittbilde som det her gjengitte statisk umulig. Hva skal hindre sidetrykket fra taket i å”sparke” den korte kneveggen på loftet ut? Svaret kan være at tegningen er ufullstendig ogikke viser mulige underliggende sperrebind som er innfestet direkte i loftsbjelkene. Vi kan ståoverfor en situasjon der man har ønsket å forhøye veggene for å gjøre loftet mer anvendelig,og oppnådd dette ved å gi taket et oppløft på nye knevegger. Men i så fall måtte det nye taketunderstøttes slik at sidetrykket ble ført ned på bjelkelaget med strebere og tenger eller entilsvarende konstruksjon.165 Løsningen ville svare til det som på tysk kalles ”Geschossbau”, i motsetning til ”Stockwerkbau”, der hveretasje er et sluttet hele. I Christiania kjennes kun ”Stockwerkbau”. Disse prinsipielt ulike konstruksjonene ermer inngående drøftet i kapitel 4.1.4, s. 227.162