Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

uthusene ”er nu som ganske forfalden i Grund nedrevet”. Dessuten var det bygget en nykjeglebane. 223I mellomtiden var kjøpmann Jørgen Sabroe blitt eier; han hadde kjøpt gården påauksjon i 1796. 224 Han er å finne i folketellingen fra 1801, 61 år gammel, sammen med sin 47år gamle kone Susanna Elisabeth, deres tre barn i alderen fra 17 til 6 år, og tjenestepikenJørine Olsdatter. I rubrikken for yrke står det at Jørgen Sabroe ”lever af sine logerende”, ogdet var ganske riktig 6 unge menn i gården, ”alle elæver ved det militaire institut”. 225Bebyggelsen i 1800-åreneMer utførlige opplysninger om bebyggelsen finnes først i det rike kildematerialet omkring ogetter 1800. Oppmålingen for bygningsavgiften i 1802 forteller at forhuset målte 16 alen ilengden og 10¾ alen i dybden, mens kvisten var 8 alen lang og 5¾ alen dyp. Til dette komportrommet, som var 4½ alen bredt. Sidebygningen hadde boliginnredning i en lengde av18½ alen, med dybde 6 alen. 226 Husene ble igjen beskrevet i branntakstprotokollen for 1807,som bekrefter målene fem år tidligere. 227 Våningshuset var av utmurt bindingsverk i én etasje”med Frontispice til Gaden”. Grunnflaten var 20½ x 10 alen, og huset var altså av sammestørrelse som det nærliggende på nr. 15, om vi ser bort fra midtarken. Dermed ble det plass tiltre værelser og tre ovner i dette, mot bare to i hint. Takstene for de to husene står i rimeligforhold til bruksarealet i hvert, henholdsvis 700 og 500 riksdaler.På nordsiden av tomten lå en tilstøtende sidebygning av bindingsverk i én etasje, 19alen lang og 6 alen dyp. Den var innredet til ett værelse og kjøkken. Videre i forlengelsen avsidefløyen lå et 9 alen langt bordkledd uthus av bindingsverk med to boder. De trebygningene opptok til sammen hele lengden av den tomten som vendte mot Akersgaten, altsåtil midtlinjen på langs av kvartalet. Men det var også hus på den tilhørende tomten mot NedreVollgate: ”Et aabent Skuur i samme Linie af Stænder Verk med Steen Tag indrettet til KegelBane 40 Alen lang 3½ Alen dyb.” Det siste takserte byggverket var en mur av bindingsverksom lukket tomten mot Nedre Vollgate. Hele den bakre halvdelen av dobbelt-tomten var altsåstadig underutnyttet, fremdeles i bruk som hage, og bare bebygget med kjeglebanen som var”af nye anlagt” i 1797. Hvorvidt kjeglebanen ble leid ut til offentlig bruk, eller var forbeholdthusets beboere, må stå ubesvart. Men det er rimelig å tenke seg at den i hvert fall forlystet deseks kadettene som losjerte hos Sabroe.Situasjonen var uforandret i 1817. Det var den i det vesentlige også i 1827, bortsett fraat det nå var Kjøbmand J. Sabroes Enke som eide gården. Taksten var riktignok mer ennfordoblet for alle hus, men i samme innbyrdes forhold, slik at økningen må tilskrivespengenes kjøpekraft eller generell prisstigning på eiendommer, snarere enn forbedringer påbygningene. 228 Når hovedhuset nå ble beskrevet med 1½ etasje, kan det ha vært en annenmåte å angi midtarken på. Men huset ble sagt å inneholde fire værelser, en matbod og entrappeoppgang, mot tidligere bare tre værelser. Dette forholdet er nærmere drøftet i nesteavsnitt. Sidefløyen ser ut til å ha vært den samme i hele perioden, bortsett fra at en av bodenei indre del var innredet for beboelse. Kjeglebanen var stadig på sin plass. På sydsiden avgården var det i mellomtiden kommet et helt nytt uthus, en liten bordkledd bygning i én etasje223 RA. Kommersekollegiet. Christiania branntakstprotokoller, pakke 13 (1777), pakke 14 (1787) og pakke 15(1797).224 SAiO. Christiania byfogd, panteregisteret, rekke III nr. 1, pag. 131.225 http://www.inst.uib.no226 RA. Rentekammeret. Byavgifter. Bygningsavgift Christiania 1802, pakke 19.227 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, pag. 49.228 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 8, fol. 126 b. Tilsvarende takstøkninger gjorde seg gjeldende forandre eiendommer i strøket.187