Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

mange at de dannet forbilder for forstadsbebyggelsen, selv om vi nå bare har i beholdutvalgsgården fra Fred. Olsens gate 13, flyttet til Norsk Folkemuseum. Et tilsvarende hus stopå Dronningens gate 20 til 1920-årene (Berg 1946:20). På Akersgaten 3 sto i 1766 et laftehussom kan ha vært av samme type. 14De fleste eksemplene på utkragning som stadig eksisterer, er å finne på denne typenhus i 1½ etasje, og flest i forstedene. Slike hus finnes bl.a. på Damstredet 1 (fig. 4.6) og påMaridalsveien 78 og 84 på Sagene. 15 Fra forstedene kommer også to hus som i moderne tider gjenreist på Norsk Folkemuseum, Smalgangen 5 fra Grønland og Rødfyllgaten 21 fraVaterland. Vaterland hadde flere slike hus, bl.a. Rødfyllgaten 12. 16Truls Aslaksby har behandlet hustypen i ”Grønland og Nedre Tøyensbebyggelseshistorie” (Aslaksby 1986:28-34). Foruten Smalgangen 5 nevner han i sammegate nr. 1, 8 og 12. Utkraget halvhøyt loft hadde også Lakkegaten 46 og Grønlandsleiret 6.Grønlandsleiret 2 eksisterer stadig, såvidt – 18 m langt og åttelaftet, altså med tregjennomgående romenheter, til dels oppdelt med lettvegger. Dette huset fra tidlig 1700-talltilsvarer i lengde og planform utvalgsgården Fred. Olsens gate 13, se kap. 3.2.1. Det haddeogså en innkledd svalgang mot gården. Aslaksby mener å kunne påvise adskillig flereeksempler ut fra ordlyden i byggemeldinger på 1800-tallet. Han antyder at den store mengdensom må ha eksistert kan forklares ved at de fleste små trehus fra tiden var slik – og ikke barehos alminnelige mennesker i forstedene. Som én av flere mulige forklaringer på hvordanhustypen kan ha oppstått, lanserer han ideen om at den kan ha vært forstadsboernes forsøk påå omgå forbudet mot å bygge trehus i mer enn én etasje. Men denne forklaringen svekkes avat vi finner hustypen med 1½ etasje også inne i selve byen, hvor det ikke var begrensninger påbyggehøyden så lenge trehus overhodet ble tillatt. Byhusene på Fred. Olsens gate 13 ogRådhusgaten 23 b er sannsynligvis eldre enn de tilsvarende i forstedene.Typen kjennes også fra andre steder på Østlandet. Et hus i 1½ etasje i Eikerveien påKongsberg synes å være en direkte parallell til Fred. Olsens gate 13. 17 I tilgrensende bygder iNumedal og Sandsvær finnes lignende hus. 18 På fogedgården Mork i Eidsvoll fra 1730-åreneopptrer den lave loftsetasjen i kondisjonert bygdemiljø (Stigum U.å.). I bygdene og i de andrebyene på Østlandet opptrer utkragning imidlertid oftest på hus med to fulle etasjer. I Akerkan nevnes ”Nansen-Frøen” (Brand 1975) og Skøyen i Østre Aker; på Romerike Låke iNannestad og Smedstad i Gjerdrum (Horgen 1991; Midttun 1934). Drammen hadde og harennå flere eksempler. Mange er også bevart i tettbebyggelsen Dynge på Hokksund, og ilanddistriktene på Ringerike er de tallrike (Sellæg 1991).I et større perspektiv må utkraget overetasje på laftehus i bygdene oppfattes mer somet overfladisk stiltrekk enn som et grunnleggende kjennetegn for typologisk klassifisering.Slike hus forekommer nokså spredt i landdistriktene, men med større frekvens jo nærmereman kommer Christiania og andre østlandsbyer. Utkragningen later til å være et urbant trekkmed utspring i Christiania, og særlig hustypen med utkraget halvetasje ser ut til å være etutpreget byfenomen.Landsens laftebyggereLafting var fra gammelt av et fag for folk fra landet, som kom til byene når det var arbeid å få(Berg 1946:43). Selv om Christiania fikk murtvang, fortsatte lafting lenge å være noe somutenbys tømrere kunne drive nokså uhindret i byen. Bindingsverk var i alle fall noe som14 RA. Kommersekollegiet, Christiania branntakster, pakke 13, protokoll 1766, s. 119.15 Sistnevnte gård ble så grundig ”rehabilitert” omkring 1980 at det neppe er originalmaterialer tilbake.16 OB. Tegning av Th. Kielland-Torkildsen, 1896.17 Foto NF, gjengitt av Sellæg (1991:138)18 Oppmålinger gjengitt i Norske Bygder VI: Numedal, 1953, pl. XVII og XXXIX. (Gjone og Gjærder).204