Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

lokale treromsplanen i enkel bredde. Samme plantype finnes bl.a. også i Tollbodgaten 13,Rådhusgaten 19, Rådhusgaten 9, Dronningens gate 11, Kongens gate 5 og Øvre Slottsgate 6.Felles for alle er at hovedetasjen har tre rom på rad og i tillegg et portrom. De kan ha både énog to etasjer. Overetasjen har i tilfelle adkomst via en svalgang – eller den har hatt det. Somnevnt i kap. 2.1.1 ser det ut til at typen også var godt etablert i det gamle Oslo før 1624, ut fratolkningene av de arkeologiske utgravningene i Gamlebyen.Et annet bymessig kjennetegn er den utkragende loftsetasjen. Fra selve byen kjennesflere laftehus med utkragning, men da med annen etasje i full høyde. Et nærliggendeeksempel er utvalgsgården Akersgaten 17 (kap. 3.2.6), og i samme nabolag Akersgaten 23(fig. 4.6). Utkragning er også dokumentert fra Rådhusgaten 17 (fig. 4.39) og Prinsens gate 10allerede tidlig på 1600-tallet. ”Leiegården” på Kirkegaten 22 kan også ha vært fra 1600-årene. 23 Tollbodgaten 35 24 og Rådhusgaten 23 25 var begge oppført etter bybrannen i 1686.Bygninger med en utkraget halvetasje, som i Fred. Olsens gate 13, kjenner vi ellers bare fra enavbildning av Rådhusgaten 23 b. 26 Men det kan ha vært flere, uten at dette fremgår avbranntakstene. Det ser ut til at eventuelle halvetasjer nokså systematisk ble forbigått i taushet,slik det i hvert fall er tilfellet for Fred. Olsens gate 13. Alle takstene fra perioden 1827-1859omtaler konsekvent dette huset som enetasjes, til tross for at vi stadig kan observere denloftsetasjen som i 1766 var gjenstand for taksering. Som nevnt i kap. 4.1.2 må bindingsverkshusenepå Kontinentet antas å ha vært forbilder, enten direkte eller formidlet gjennomavleggere i Christiania.Om vi ikke har så mange sikre paralleller innenfor ”Kvartalerne”, var hustypen destomer utbredt i forstedene, slik det er omtalt i kap. 4.1.2, s. 203-204. Grønlandsleiret 2 fra tidligi 1700-årene er det eneste kjente hus av typen som i lengde og planform tilsvarer Fred. Olsensgate 13. Huset er 18 m langt og åttelaftet, altså med tre gjennomgående romenheter, til delsoppdelt med lettvegger. Det hadde også en innkledd svalgang mot gården (Aslaksby1986:28-34). Aslaksby mener at de fleste små trehus fra tiden var slik, som forstadsboernesforsøk på omgå forbudet mot trehus i mer enn én etasje. Men denne forklaringen svekkes avat det fantes hus 1½ etasje inne i selve byen før restriksjonene trådte i kraft. Ett av dem varFred. Olsens gate 13.Mer enn utkragningen er det imidlertid ”celleplanen” og svalgangen som motiverer tilå typefeste Fred. Olsens gate 13. Disse trekkene plasserer huset i kategorien svalgangshus, entype som var utbredt i store deler av landet. Hustypen regnes for å være oppstått i byene, hvorden utenlands ble oppført i mur eller bindingsverk, i Norge omsatt til lafteteknikk. (Se s. 292-295). Svalgangshusene var i 1600- og 1700-årene tallrike i byene på Østlandet og iTrondheim, og på 1700-tallet fikk de også stor utbredelse i landdistriktene – i første omganghos adelen og på embetsgårdene, senere mest i tettsteder og bypåvirkede strøk. 27 Sett i detteperspektivet er Fred. Olsens gate 13 et rendyrket østlandsk ”byhus”, et hus som videreførertradisjoner både fra svalgangshuset og de langstrakte hustypene i én etasje.23 Fig. 4.2, s. 199. Henrik Helliesens akvarell viser Prinsens gate 10 til venstre i bildet som et tømmerhus medpanel og kraftig utkragning. Huset skal være oppført allerede i 1630 av borgermester Arnt Hansen. På motsattside av hjørnegården lå dens ”leiegård” uten eget matrikkelnummer, med synlig tømmer så sent som i 1895 ogiøynefallende bjelkehoder i det utkragende etasjeskillet.24 SAiO. Christiania Branntakstprotokoll nr. 2, 1807. Bygningen er her beskrevet som et tømmerhus i to etasjer,”forblindet til Gaden med ½ Steen i underste Etage”. Det vil bokstavelig talt si at fasaden har vært ”glattet over”på samme måte som det skjedde på Fred. Olsens gate 13. Overetasjen har formodentlig stått ubehandlet, sidendet ikke sies noe om rapping her, men overflaten på begge etasjer må ha ligget i samme plan.25 OB. Tegning av Th. Kielland-Torkildsen 1890. Hjørnehuset i laft var panelt mot Nedre Vollgate, rappet motRådhusgaten.26 OB. Tegning av Th. Kielland-Torkildsen 1875.27 Se bl.a. Bjerknes (1978), Ekroll (1991), Sellæg (1991) og Christensen (1995).103