Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ovner, lå formodentlig i annen etasje. Bygningen hadde fire fag vinduer, men hvordan de varfordelt i veggen kan bare antydes så lenge vi ikke sikkert kjenner hvor alle værelsene lå.Målene kjennes fra branntaksten i 1807, lengden var 14 alen og bredden 7 alen. Dette sistemålet ble bekreftet av spor i hovedhusets bakvegg, som viste hvor sidefløyen støtte til.Sidebygningen ble ifølge en påtegning i branntakstprotokollen forbedret i 1802, ogverdien ble da oppskrevet fra 300 til 400 riksdaler. 132 Ved samme byggearbeider bletverrbygningen revet. Den ble i 1787 omtalt som en ”Bag-Bygning i Synder tvers overGaarden, i 2 Etagier, opført af laft, 2 ovner, samt i øvrigt inndrettet til Boeder og Loffter”.Den har altså delvis vært brukt til beboelse, men rommet vel også vanlige uthusfunksjoner,med rom for eventuelle husdyr og fôret de trengte. Branntakstene på 1700-tallet nevner ikkefjøs og stall, men den tidligere eieren Anders Olsen Kiørboe holdt som vi senere skal få vite”1 arbeidshest, 1 goss, 1 Koe” i 1683. (S. 285.) Tverrbygningen kan meget vel ha vært enlevning fra 1600-årene. Gjennom den må det ha vært port til den indre bakgården, der det i1777 var ”en Veede Hammer (vedskjul) af Bindingsværk tækket med Rød Teglsteen”. Denvar ved neste taksering i 1787 nedrevet og lagt ut til hage. 133Etter at tverrbygningen var revet i 1802, fikk Balthazar Fleischer oppført en ny seksjoni forlengelsen av den gamle sidebygningen. Den var like bred, men bare 12 alen lang, ogfulgte murtvangsbestemmelsene ved å være av utmurt bindingsverk. Nede var det to rom,hvorav det ene var innredet til nytt bryggerhus med ”skorsten” og innmurt bryggepanne.Ovenpå var det også to rom, begge med ovner. Deretter ble det skaffet erstatninger for detapte uthusfunksjonene ved å oppføre enda en sidebygning i forlengelsen, en vognremisse avbordkledd stenderverk, og på østsiden av gårdsplassen nok en vognremisse og et uthus medfjøs, stall, locum og høylofter. 134 Det er uklart hvor mye av anlegget som ble ferdig iFleischers tid, og hvor mye som ble gjort av etterfølgeren Otto Collett.I 1810 var det igjen tid for store forandringer i anlegget, denne gang med Otto Collettsom ansvarlig. Nå ble det bare åtte år gamle uthuset på østsiden revet og erstattet med enbakbygning langs hele tomtens sydgrense, 27½ x 9 alen av bindingsverk i to etasjer. Herble de rene uthusfunksjonene samlet – to hestestaller, locum, vognremisse, redskapsrom oglofter for ved og høy. I samme operasjon fikk Collett revet den eldste gjenståendelaftebygningen, sidefløyen nærmest hovedhuset. Den ble erstattet med et nybygg i utmurtbindingsverk, 3 alen bredere enn den gamle sidefløyen. Til gjengjeld var det 4 alen kortere,bare 10½ alen. Men forkortelsen skyldtes at hovedhuset ved samme ombygging ble utvidet ibredden (s. 145), slik at det ikke var plass til en like lang sidefløy når man samtidig valgte åbeholde den nyeste utvidelsen sydover, forlengelsen i bindingsverk fra 1802. Også den nyesidebygningens bredde lar seg avlese som spor på hovedhusets bakvegg. En bit av den erstadig bevart etter Norges Banks ombygging, nå brukt til trapperom.Nybygget fikk de samme funksjonene som den forrige sidefløyen, med to rom i hveretasje, hvorav det ene i første etasje nærmest hovedhuset ble innredet som kjøkken. Under dethele lå en kjeller, også den med to rom. De påfallende mange vinduene, 9 til sammen, må alleha vendt ut mot bakgården. 135 På en så kort fasade betyr det en uvanlig tett plassering. Detkan tenkes at man her fulgte dansk skikk og lot vinduene danne sammenhengendevindusbånd, bare adskilt av stolpene.132 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania, pakke 15, protokoll 1797-1807.133 RA. Kommersekollegiet, Branntakster Christiania, pakke 13 (protokoll 1777) og 14 (protokoll 1787).134 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 2, 1807, s. 2.135 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 5, 1817.148