Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

etter de gitte lengdene på veggene. Men når modulen var valgt, ble den gjennomført med nærufravikelig presisjon. Bjelker og taksperrer fulgte med i samme taktfaste oppmarsj. Fordelenved den danske fagbredden var at den akkurat svarte til det vanlig formatet på et vindu, somogså ga dører god plass. 26 Dermed var det sjelden behov for å bryte systemet. 27 I mangedanske byhus ble alle gatesidens fag utnyttet til vinduer for å få mest mulig lys inn i interiørersom ofte vendte mot smale gater eller trange gårdsrom med høye hus på begge sider. 28 Fageti dansk bindingsverk lå så nær opptil en universell modul at ordet på dansk ble innarbeidetsom en måleenhet for bygninger. I eldre takster og beskrivelser ble lengder og bredder ofteoppgitt i antall fag, sjeldnere i alenmål, noe som bekrefter at koden var felles og entydig bådefor skriver og leser – altså for alle dansker. 29”Faget” som måleenhet er selvfølgelig nokså meningsløst for annet enn bindingsverkshus. Likevel ble uttrykketogså overført til rene murhus i Danmark, og da betegnet det antallet av de stadig vanligvis tettstilte vinduenemed den smalest mulige ”pille” imellom. Interessant nok fikk uttrykket også gjennomslag i norske skriveresbygningsterminologi, selv når det var laftehus som ble beskrevet. Når antall vinduer ble oppgitt i en takst,skjedde det alltid etter formelen ”x fag vinduer”. En dansk språklig vending som der gir god mening, må noksåureflektert ha blitt overført til Norge, hvor vinduene som regel fantes i laftevegger uten faginndeling. Denenklere formelen ”x vinduer” ville ha gitt nøyaktig like uttømmende informasjon og ville ha spart norskebyråkrater for mye papir og blekk. (Se også s. 261 og 341f).Misforholdet mellom standardvinduet og standardfaget i Christiania fremtvang altså brudd påde tilløp til systematikk som måtte ha eksistert. Hele strukturen tyder på at tømrerne planlaveggen med åpningene som gitte størrelser. Deretter ble stolpene anbrakt der åpningene ikkeallerede opptok plassen – ett par som flankerte hver åpning, og de øvrige etter skjønn. En heltannen fremgangsmåte enn den som må forutsettes i København: Der inndelte tømrerneveggen i jevnbrede fag adskilt av stolper, og så kunne åpninger anbringes der ingen stolpe stoi veien. Disse diametralt motsatte prinsippene for planlegging bekrefter at tømrerne må hahatt ulike mentale mønstre å hjelpe seg med. Danskene var så innforlivet i et rigid system atdet for en nordmann nesten kan virke nevrotisk. Men danskene på sin side ville ha vanskeligfor å forstå det norske bindingsverket i ubundet system, som i deres øyne må ha fortonet segutillatelig skjødesløst og formløst. Hvorfor var vi så ulike?HåndverkerneChristian IV påla uttrykkelig undersåttene i Christiania å bygge ”på dansk maner”. Om de sågjorde, får vi aldri vite sikkert. Vi kan bare anta ved tilbakeslutning fra fragmenter og spor ikildene at byen fikk noen bygninger som fulgte datidens danske byggeskikk forbybindingsverk. Utkragning, knektbygging og bundet system kan vagt anes. Men de”danske” husene i Christiania skulle i så fall forbli enkelttilfeller; de dannet aldri skole ved åinnpode i byens byggeskikk sitt mest karakteristiske trekk, det bundne systemet. Denbyggeskikken som utkrystalliserte seg på 1700-tallet, og som det finnes tilstrekkeligdokumentasjon til å analysere, viser ingen tegn til bindinger.Foran er det referert adskillige vitnesbyrd om at nordmenn ikke forsto seg på å hoggebindingsverk, selv om de ellers kunne være dyktige tømrere. (S. 216). Bindingsverkshusenesom eksisterte i gamle Oslo må antas å ha vært isolerte tilfeller, sannsynligvis oppført av26 Et godt spørsmål er om standard vindusformat ble tilpasset den gitte fagbredden, eller om det omvendt var slikat fagbredden ble påvirket av den typen vinduer som fikk innpass i byborgernes hus på 1500-tallet.27 Den eneste grunn til systembrudd oppsto i forbindelse med kjøreporten.28 Sammenhengende vindusfag forklarer også hvorfor man foretrakk korte skråbånd i tavlene under losholtene,og sjelden lange skråbånd i hele veggens høyde, som i Christiania.29 Kirsten Lindbergs avhandling inneholder utallige referanser til bygningsbeskrivelser med måleangivelser iantall fag (Lindberg 1996).355