Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fig. 4.40Typiske vinduer fra tre epoker i byens vindushistorie. Til venstre rekonstruksjon av vinduene i Rådhusgaten 19omkring 1700, etter Berg, 1949. Berg antok at rutestørrelsen og inndelingen også kunne gå tilbake til 1600-årene. I midten utkast til ”engelsk vindu” i general von Arnolds gård Dronningens gate 15, 1738, RA. Vedgeneralens ombygging fikk gården slike vinduer mot gaten, mens det ble brukt blyglassvinduer i bakre fløy ogmot bakgården. Blyglassvinduene var ennå på plass ved en besiktigelse da staten kjøpte gården i 1759. (NF MS56). Til høyre vindu i Kirkegaten 15, Collettgården. Utsnitt av innvendig veggoppriss i salen, innredet av JohnCollett i 1790-årene. Etter oppmåling av Eilif Arneberg, 1923. AA.mens lysåpningen og selve vinduet var rektangulært. 99 I åpningen ble det anbrakt en karmmed kryssposter og plass til fire rammer. Losholten kunne dele åpningen på midten, ellervære forskjøvet oppover, slik at de øvre rammene ble noe lavere enn de nedre. 100 Rammenehadde små glassruter fastholdt med blysprosser og forsterket med stormjern; rutestørrelsenvarierte omkring 4” x 6”. Dekorative innslag kunne forekomme, for eksempelrhombeformede eller buede ruter, eller ruter med malt dekor og inskripsjoner. Da ”engelskevinduer” med tresprosser og større glassruter ble moderne i begynnelsen av 1700-årene, bledisse tilpasset den eksisterende norm for vindusåpninger. I de gamle åpningene ble det satt innye vinduer, stadig med midtpost, men nå med to større ruter i bredden i hver ramme, mot defire som var vanlige i blyglassperioden. Vinduer med denne høyden ble først inndelt i firerammer ved hjelp av losholt, og slike er kjent fra alle landets byer. En lokal Christiania-skikkble imidlertid innledet med stiftamtmann Storms ombygging både av bypaléet Tollbodgaten10 og landstedet Oslo Ladegård omkring 1760 (Berg 1965:38). Begge hus fikk usedvanlighøye vinduer med bare to like høye rammer, og disse var forbilder da losholten etterhvert blesløyfet på mange andre vinduer. 101Neste trinn i vindushistorien ble innledet i Christiania i 1780-årene, noe forsinket iforholdt til København og Stockholm, da betydelig større vindusruter ble introdusert, slikesom i ettertid er blitt kalt klassisistiske eller empirevinduer. 102 Rutestørrelsen som nå blevanlig, fylte de allerede standardiserte vindusrammene i full bredde, slik at hvert vindu fikk toruter i bredden. I høyderetningen ble rammene inndelt med tresprosser, men høye åpninger99 Kongens gate 13 hadde vinduer med ytre karmmål 136 cm i bredden og 157 cm i høyden. AA, Arno Bergsrapport etter rivning mai-juni 1930.100 Se Berg, 1949. Arno Berg mente å kunne rekonstruere blyglassvinduene fra ca. 1700 i Rådhusgaten 19 ettergjenværende karmer. Slik ble vinduene fremstilt i hans modellrekonstruksjon (OB) og hans forslag tilrestaurering, som imidlertid ble overprøvet av Den antikvariske bygningsnemnd.101 Høye to-rams vinduer fantes og finnes stadig mot bakgården i Dronningens gate 11 og Kirkegaten 15.102 De tidligste skal ha vært å se i 1785 på landstedet Marienlyst i Aker (Berg 1953).258