Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Del 4Husbygging i Christiania4.1 Byggemåtene4.1.1 Tre teknikkers møtestedChristiania var et særtilfelle blant norske byer – en by med murtvang, hvor hus i bindingsverkog mur dominerte bybildet. Men til tider ble det også reist mange hus i hjemlig lafteteknikk,som både før og etter 1624 var noe nær enerådende for de fleste byggeoppgaver overalt ellersi landet, i byer som bygder. Christiania var stedet der tre ulike byggemåter møttes, ogkonsekvensene av sammenstøtet mellom dem er det sentrale tema for denne avhandlingen.Dette kapitlet innledes med en gjennomgåelse av de tre byggemåtene enkeltvis.Fig. 4.1 Nedre Vollgate i 1891, etter akvarell av H. Helliesen i Oslo Bymuseum. Byfornyelsen hadde på dettidspunkt bare såvidt begynt. I dette gatebildet møtes alle byggemåterInnarbeidet i avsnittene om hver byggemåte finnes også fortellingen om myndighetenesvedvarende kamp for å få gjennomført mer brannsikre byggemåter. Den kampen ble ført i defleste av Nord-Europas byer, se s. 83-85. Der bindingsverk fra gammel tid rådet, ble det enkamp for murverk, mot bindingsverk. Men i byer med tradisjon for lafting ble fronten trukketlangs en annen linje – mellom lafting som ren trekonstruksjon på den ene siden, ogkonstruksjoner med murverk på den andre. I siste kategori samlet man både massivt murverkog utmurt bindingsverk, enten de reelt var eller bare ble antatt å være brannteknisk overlegne.Striden bølget litt frem og tilbake, men i det lange løp var det de mest branntryggekonstruksjonene som gikk av med seiren. I København seiret murverket endelig overbindingsverket i 1737, etter den store bybrannen i 1728. I Christiania var det bindingsverketsom seiret over lafteteknikken noen år tidligere, etter en annen ødeleggende brann i 1708. Detskulle gå mer enn hundre år før Christiania som den første norske by fikk en bygningslov somklart favoriserte massivt murverk.Under gjennomgåelsen av byggeteknikkene er det også forsøkt å påvise andre motiverenn de rent tekniske for myndighetenes motstand mot laftehus. Valg og preferanser ser ut til åha vært sterkt påvirket av estetiske og sosiale faktorer, og av ønsker om modernitet.197