Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Pidgin – nødløsningen for interetnisk kommunikasjonHvordan overvant partene dette kommunikasjonsproblemet? De skapte et pidgin-språk medelementer fra alle språk som møttes. Superstratum leverte de fleste leksikalske elementene,men også substratum bidro med både ord og syntaks. Pidgin har oppstått mange steder og tilulike tider, overalt hvor folkegrupper uten felles språk må snakke sammen. Mest kjent ogutforsket er slike som har oppstått i moderne tid og har kunnet studeres direkte avspråkforskere, slik som Hawaii-engelsk pidgin, resultatet av rekruttering fra Kina, Japan,Sørøst-Asia, Europa, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Polynesia til fruktplantasjene i tiåreneomkring 1900. Pidgin-språk oppstår ikke bare som følge av migrasjoner eller i situasjoner avekstrem sosial ulikhet. De kan også være handelsspråk mellom likeverdige parter. Til dennegruppen hørte det mest kjente pidgin-språk på våre kanter, ”russenorsk”, beskrevet av OlafBroch i 1927.Russenorsk eksisterte i omtrent hundre år som hjelpemiddel for pomorhandelen langskysten mellom russiske og norske handelsfolk, vesentlig basert på utveksling av russisk kornog norsk fisk. Dette handelssamkvemmet tok brått slutt da Sovjetmakten erobret Arkhangelski 1920, og språket ble snart glemt. Det var heller ikke noe langt utviklet språk, men tvert imotmeget nødtørftig og ustrukturert. Noen få gloser fra begge grunnspråk var nok til å snakkeom vær, varer og priser, og grammatikken var spontan (Fox 1983).Men nettopp disse egenskapene ved russenorsk er karakteristiske for pidgin. Enstandard-definisjon er at pidgin er et språk uten innfødte brukere, altså talt av folk som ikkehar lært det som barn. Det er funksjonelt og lingvistisk begrenset, med et redusert ogforenklet system og ekstrem syntaktisk variasjon (DeGraff 1999:5). Dermed er det ogsåmeget ustabilt og vil lett forsvinne like raskt som det oppsto hvis betingelsene endrer seg, somrussenorsk. Ofte vil en pidgin-talende befolkning bli assimilert i det større eller merprestisjetunge språksamfunnet og tilegne seg superstratum-språket mer eller mindrefullkomment. Men det hender også at et pidgin-språk stabiliserer seg og blir til et fullverdigspråk – befolkningens førstespråk (Bickerton 1985:2).Fra pidgin til kreolskDet er dette annengenerasjons, stabiliserte pidgin som språkforskerne kaller kreolspråk.Kjennetegnet er nettopp at det er blitt førstespråket som barna i samfunnet tilegner seg, altså”morsmålet” (the vernacular) for en folkegruppe. Kreolisering er prosessen som fører til at etforutgående pidgin-språk utvikler seg til et språk med relativt stabil grammatikk og syntaks.Kreolspråket har ”krystallisert” og fått legitimitet som selv-identifiserende symbol for et nytt”kreolsamfunn”. Deretter blir det ”målspråket” som nye grupper av befolkningen skal tilegneseg, enten de kommer som nye skipslaster med slaver, eller de fødes inn i samfunnet og lærerspråket som morsmål (DeGraff 1999:5).En klassisk definisjon av kreolspråk inneholder også den vanligste forklaringen påtilblivelsesprosessen: Et fullt utviklet og relativt stabilt språk som oppstår gjennomnativisering, det vil si at barn får språket i vuggegave. Det er altså barn som skaper språket,ifølge en omstridt teori om kreolspråk som forfektes av ”universalister” med Derek Bickertonsom en ledende talsmann. ”Creolization is first-language learning with restricted input”. Enunderliggende teori er at språk bygger på en medfødt biologisk evne, som ikke læres påsamme måte som andre ferdigheter. I barnets hjerne finnes en ”faculté de langage” eller et”språkorgan” som gjør at det uten særlig anstrengelse lærer seg det omgivende samfunnetsspråk, til tross for begrenset og ikke eksplisitt ”input” av språkets regelverk. Språkevnen(nature) samvirker med det kontekst-spesifikke (nurture) ved at de preprogrammerte, åpneprinsippene (parameter settings) innstilles riktig på basis av primære lingvistiske data eller331