Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Fig 1.1 TankemodellerTil venstre den klassiske svenske modell for bygningsanalyse. Til høyre Rolf Johanssons bearbeidedebearbeidede analysemodell. Etter Johansson (1997).Men Johanssons modell fanger ikke opp alle aspekter som er verd å studere ved noe såkomplisert som bebyggelse. Hus brukes til høyst ulike formål; Paulsson og Paulsson spalterbruken i tre deler – den praktiske, den sosiale og den estetiske (Paulsson 1956:13). Enlignende modell, men med andre begreper, er utviklet av arkeologen L. R. Binford 4 . Hankaller en gjenstands rent praktiske nytte dens technomic function. Den kan også ha en sosialnytteverdi, en socio-economic function. Endelig kan den tjene mer opphøyde formål påreligiøse eller ideologiske plan; det er gjenstandens ideo-technic function. Men begge dissemodellene blir for grove til å håndtere de finere nyansene ved bruken av tingene ut over detbasale praktiske eller teknomiske nivå. Rolf Johansson har bearbeidet en modell 5 somopererer med fire aspekter (fig.1.1, høyre):- Praktisk bruk (nytte)- Sosial bruk (trivsel)- Estetisk bruk (skjønnhet)- Symbolsk bruk (betydning)Denne modellen har jeg har funnet nyttig som analyseredskap for den fortidige bebyggelsen iChristiania, fordi den utgjør en huskeliste over spørsmål som bør stilles til hvert objekt somtrenger forklaring. Hvilke rent praktiske formål skulle bygningen tjene – og hvilke muligetekniske og stereometriske løsninger fantes i den lokale byggeskikkens repertoar? Hva slagssosiale relasjoner knyttet beboerne sammen som gruppe og skilte dem fra andre grupper?Hvilke estetiske vurderinger hos håndverkere og byggherrer lå til grunn for valg av former ogoverflater, og hvilke verdier ble de tillagt av andre? Representerte huset eller dets deler noeutenfor seg selv; hva slags assosiasjoner eller minner vekket det, og ble det brukt bevisst ellerubevisst til å kommunisere meninger? (Johansson 1997:17-22). Bjarne Stoklund har hatt enlignende modell i tankene da han skrev det følgende:”Bygningsforskerens udgangspunkt må være en erkendelse af, at huset ikke blot er en bygning, der yder ly forregnen, læ for vinden, og som beskytter mod kulde og varme, men en institution med et bredt spektrum aføkonomiske og sociale funktioner, som varierer fra samfund til samfund. Men huset er mere end det; det er ogsået symbol for det samfund, hvori det bruges . Husets ydre udformning, dets opdeling i rum eller rummenesopdeling i zoner, såvel som de møbler og andre genstande, som placeres i huset – alt dette er i større eller mindregrad ladet med kulturel betydning. Huset er et af de medier, hvormed man kommunikerer kulturelttilhørsforhold til andre, samtidigt med at det er et dagligt middel til bekræftelse af beboernes egen identitet.Gennem boligens indretning og reglerne for dens brug videregives et kulturelt mønster til næste generation.”(Stoklund 1996:20).4 Archaeology as Anthropology (1962), her sitert etter Deetz (1977).5 Opprinnelig foreslått av Marita Lindgren-Fridell (1966), her etter Johansson (1997).13