Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Blant de 141 gatehusene var det 50 med én etasje, 76 med to etasjer, og 4 med 1½ etasje. For9 hus var høyden ikke oppgitt, antagelig som følge av slurv, og 2 hadde tre etasjer. 185Fordelingen mellom de fire kvarterene i byen gir et interessant bilde av de sosialeforskjellene. Hus i to etasjer dominerte i de to ”beste” kvarterene, med henholdsvis ca. 66 % iØstre og 80 % i Søndre kvarter. Fordelingen var jevn i Nordre kvarter, mens Vestre hadde etflertall av enetasjes hus – 60 %. Dynamikken i dette bildet fremgår ikke av tabellen nedenfor,men studiet av utvalgsgårdene og stikkprøver i det øvrige materialet viser at mange av husenemå ha vokst i høyden før 1800, og at høydeveksten skjøt fart i tiårene som fulgte. I byensførste tid må det ha vært langt flere hus i én etasje, og ”oppe i byen” dominerte de bybildet.Bare ved havnen, rundt Torget og langs hovedårer som Rådhusgaten, Tollbodgaten ogKongens gate var det konsentrasjoner av toetasjes hus i 1600-årene.Christian IV påbød dem som erhvervet ”en af de bedste og beleiligste Pladse ” åoppføre ”to loft høie” hus, 186 og da han 14 år senere beordret rivning av alle ulovlig oppførtetrehus, gjorde han unntak for forhus i to etasjer. 187 To etasjer var altså idealet for kongen oghans samtidige, et vilkår for å regnes som ”god kjøbstedbygning”. Derfor innfridde de flestepåkostede murhus også kravet til høyde, som husrekken langs Dronningens gate. Der var detbare ett hus som skilte seg ufordelaktig ut, borgermester Hans Eggertsens (nr. 13) mellom tohøyreiste nabohus. Dette bruddet på ønsket byggehøyde ble innklaget for stattholderen. 188Det tidlige laftehuset på Rådhusgaten 17 var også i to etasjer, noe som antagelig sikret aksepthos øvrigheten til tross for feil byggemåte. Sannsynligvis var også noen taptebindingsverkshus fra 1600-tallet i to etasjer. Vi har indirekte spor som den knektbygdefasaden på Øvre Slottsgate 2 (fig. 4.23), men også ett sikkert tilfelle på Kirkegaten 20 (fig.4.54). Mulige 1600-talls bindingsverkshus er de som opptrer i branntakstene med forblendingi første etasje og ”bandstaking” i annen, altså med utkragningen som ble umoderne i 1700-årene. (S. 229).Men flertallet av tidlige hus var sannsynligvis i én etasje, også mange av murhusene,dersom utvalgsgårdene er representative. Seks av de åtte hadde opprinnelig lave forhus, og avdisse ble fem i tidens løp påbygget. Det later til å ha vært vanlig å bygge videre på hus som iutgangspunktet hadde én etasje. For denne tolkningen finnes det ytterligere holdepunkter ibranntakstmaterialet fra 1807-17. Ikke så få av husene i to etasjer oppgis der med to ulikebyggemåter. Tollbodgaten 9 hadde mur i første etasje, bindingsverk i annen. RådmannMoestues leiegård på Rådhusgaten 15 var opprinnelig et murhus i én etasje, påbygget treetasjer i bindingsverk i 1765, hvorav den øverste senere ble revet, men i 1807 stadig byenseneste høyhus med sine tre etasjer (Berg 1965:48). Akersgaten 9 hadde første etasje iforblendet laft, annen etasje i forblendet bindingsverk. 189 Hus i to etasjer med blandetbyggemåte – både bindingsverk og tømmer – fantes på Rådhusgaten 16 og 22 (Grosch1972:203-206,218). At det i disse tilfellene dreide seg om to byggetrinn burde være åpenbart,men det fremgår ikke av branntaksten fra 1827 om det var bindingsverk som ble påbygget itømmer eller omvendt. I samme kategori av voksende hus fantes Tollbodgaten 19, somsannsynligvis var et murhus påbygget i utmurt bindingsverk (S. 212f), og Rådhusgaten 14med underetasje i forblendet bindingsverk og overetasje i rent murverk. (Fig. 4.64).185 Det gjaldt to hus på samme eiendom, Rådhusgaten 15 eller Pipergården, som i 1765 dristig ble utbygget til enleiegård i fire etasjer, men nokså snart nedbygget til tre (Berg 1965:48).186 NRR V (1874:433).187 NRR VII (1880:411).188 Tomtebrevet til naboen, kansler Jens Bjelke, oppgir i 1629 ”Harald Olsens tompt” som nabo. (Original i RA).Ifølge Arno Berg (Berg 1965:9) ble den først bebygget i 1643 for borgermester Hans Eggertsen av byggmesterMorten Pfundt. Berg skriver at ”borgerskapet i 1640 klager til stattholderen over ”at det er dem der bygget iStrandgaden” som ikke har fulgt kongens påbud om to-etasjes hus her”. Kan huset likevel ha vært fra før 1640?189 SAiO. Christiania branntakstprokoll nr. 2 og 5.296