Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

1.2.1 Teorier om kulturDet finnes flere definisjoner av kulturbegrepet enn det er mulig eller umaken verd å gå inn på.Ehn og Löfgren (Ehn 1990:13) har karakterisert kultur som ”kollektivt medvetande” eller”system av betydelse och symboler”. Definisjonene samler de i tre hovedkategorier:kognitive systemer (som legger vekt på folks kunnskap om normer for adferd), strukturellesystemer og symbolske systemer. Kulturen er en totalitet av tanker, handlinger og omgivendeforhold, knyttet til tid og sted, men den kan romme mange subkulturer med ulike uttrykk. Detfinnes også en snever og enda eldre definisjon, knyttet til ’kultivering’, kunst og dannelse,som ikke angår denne fremstillingen. 1Det vide kulturbegrep som all moderne kulturforskning tar utgangspunkt i, ble førstetablert av Herder. 2 Kultur er de materielle og immaterielle resultater av menneskersvirksomhet, slik de overføres fra generasjon til generasjon i form av idealer, tradisjoner,regler, adferd, verdier, symboler, språk, mening, vaner, mønstre, organisasjon og struktur –uendelig mange flere elementer kan inngå i det kulturelle ”inventarium”. Selv om Herder nokbetonte kultur som noe almenmenneskelig, omtalte han den på en måte som impliserte at hanså den som noe spesifikt for hvert folk (Fink 1988:18-19). Som et folks åndelige felleseiekommer kulturen til uttrykk i alle former for tenkning, adferd og materielle frembringelser.Dette kultursynet ligger til grunn for all nasjonalisme og kan i sin negative ytterlighet lede tilet farlig skille mellom ”oss” og ”de andre”, hvis man forutsetter at alle innenfor skal ha felleskultur, mens alle andre bør holdes utenfor. Kulturen er da et lukket system (Eriksen 1994:15).Denne måten å betrakte kultur er mer utførlig drøftet i kap. 5.1.1.Opp mot dette synet på kulturer som statiske og homogene kan man stille et dynamiskkulturbegrep, der kulturendringer og kulturblandinger uavlatelig pågår som følge av kontaktog kommunikasjon. Internt i kulturene, så vel som mellom dem, finnes det både kløfter ogbroer (Ehn 1990:16). Denne avhandlingen er tuftet på teorien om at kulturer til visse tider ogpå visse steder er i stadig fluks, og spesielt bykulturer. Det interessante ved Christianiasbykultur, slik den kommer til uttrykk bl.a. i byggeskikkene, er samspillet mellom de statiskeeller tradisjonelle elementene og de dynamiske elementene eller impulsene som vardrivkrefter til endring.1.2.2 Tankemodeller for studiet av materiell kulturFor studiet av nåtidig bebyggelse har svenske forskningmiljøer 3 utviklet en modell som ogsåkan tillempes på fortidig bebyggelse. Den kan fremstilles som en trekant hvor sideneforbinder de tre faktorene menneske, samfunn og bygget miljø. (Fig. 1.1, venstre). RolfJohansson innvender at modellen er abstrakt, stedsuavhengig og generell. Konkrete tilfellerer imidlertid forankret i tid og rom, og for å studere dem må modellen kompletteres medaktører som har særskilte roller og interesser, med kulturen som aktørene i dette samfunnettilhører, og med stedet som er geografisk bestemt og har gitte naturlige og historiskeforutsetninger. Når denne modellen også forankres i tid, får den dessuten en historiskdimensjon. Tankemodellen kan ytterligere tillempes ved å markere skillet mellom fokus ogkontekst. Fokus er i dette tilfellet en bygård eller en byggemåte, konteksten er alle trekk vedstedet, kulturen og aktørene som kan bidra til å forstå objektet i fokus (Johansson 1997:12-15).1 Forholdet mellom de to kulturbegrepene er inngående drøftet av Johan Fjord Jensen (Jensen 1988).2 I Ideen zur Philosophie der Geschichte der Menschheit (1784-1791), her referert etter Fink (1988).3 Sven Thiberg (1975): Människa – närmiljö – samhälle. Etter Johansson (1997).12