Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

På tomtens kortside mot øst lå i 1766 en enetasjes ”Bagbygning” av bindingsverk, også denformodentlig av eldre dato. Året etter ble det opplyst at den rommet ”Stald og Fæehuss samtHøe-loft”. Den later til å ha stått uforandret lenge, men i 1800 må også denne ha blittforbedret, noe som fremgår av en betydelig høyere takst og av at den nå ble beskrevet med1½ etasje, og med vedskur og 3 fag vinduer. Det var formodentlig stadig den sammetverrbygningen som i 1807 og 1817 målte 10 x 5 alen og inneholdt stall, fjøs og lokum, og”Ovenover Lofter”.På søndre side lå i 1767 ”Een nye Vee Hammer”, altså nybygget, og ifølge taksten i1777 av bindingsverk og i god stand. I 1800 var fløyen enten fornyet eller betydeligforbedret, idet taksten hadde steget fra 50 til 400 riksdaler, og høyden til 1½ etasje. Innholdetvar ”en Pakbod og en Madbod, hvis Gulve belagte med Muursteen paa Kant”. Det var noksamme bygning som i 1807 målte12 x 4 alen og inneholdt ”2de Pakboder” og ”OvenoverWeedhammer”. Samme år var sydfløyen blitt forlenget med ”1 Trappegang til anden Etage iHovedbygningen … tækket med Spærrer og Tagsteen”. Den må altså ha vært en helt åpenkonstruksjon, bortsett fra taket. Sydfløyen later fortsatt til å ha stått i samme skikkelse daanlegget ble taksert i 1846. 156 Avstanden til bakbygningen ble da målt til 3 alen, mens fløyenhadde ”umiddelbar Berørelse med Hovedbygningen”.Bygningstype og planformHovedhuset hadde to etasjer med adkomst til overetasjen fra en svalgang mot gården. I hveretasje var det to gjennomgående seksjoner. De var like store i første etasje, der portrommetopptok et parti på søndre side. I annen etasje var nordre seksjon omtrent like stort som dettilsvarende i første, mens den søndre strakte seg ut over porten og var husets største –sannsynligvis i sin tid betegnet som ”salen”. Arno Berg målte ikke opp planene da hanundersøkte huset før rivning, men vi har eldre byggemeldinger fra 1905 og 1927 med enkleplantegninger som viser situasjonen før de anmeldte endringene.Planen fra 1905 viser at første etasjes plan neppe kan ha vært mye endret sidenoppførelsen, bortsett fra at en gatedør var kommet til og at vinduene var flyttet. I annen etasjevar derimot deleveggen forskjøvet til midten av huset, slik at det nordre rommet var utvidet påbekostning av salen. Men adkomsten til etasjen var stadig en svalgang med åpen trapp fragårdsplassen. Hovedinndelingen i fire seksjoner har hele tiden stått fast, men tidvis kan etteller flere av dem ha vært videre oppdelt. Det kan ha vært tilfellet i 1787, da huset hadde ”5Værelser, hvoraf tvende betrokne, med iværende 5 enkelte Jern-Kakkelovner”, men det er mersannsynlig at det femte værelset var i vinkelen inn mot gårdsplassen, over kjøkkenet. Antalletfem ovner var gjennomgående både i de tidligere og senere branntakstene frem til 1800, noesom indikerer en stabil situasjon. Det samme gjaldt antallet værelser, selv om dette ikke bleoppgitt før 1787. Da er det sannsynlig at alle rom var gjennomgående i det meste av tiden.Oppmålingen i forbindelse med ildstedsskatten i 1812 gir beskjed om rommenesstørrelse og kan utfylle de ytre målene i branntakstene. Utdraget av tabellen på neste side laross rekonstruere planen i de to første decennier av 1800-årene. Branntaksten i 1807 opplyserat første etasje da hadde ”2 Værelser, hvoraf et er Krambod”. Ovenpå var det ”Sahl og etVærelse”. I 1817 var kramboden nede tydeligvis avviklet; da beskrives bare ”2 Værelser”.Den rekonstruerte planløsningen (fig. 3.41) stemmer godt med Arno Bergs rekonstruksjon avden tidligste fasaden. Men Berg oppgir de to rommene nede som like store og antyder atdeleveggen lå på samme sted oppe, mens 1812-oppmålingen entydig forteller at de ikke kanha korrespondert. Hvis han har rett, må deleveggen ha vært flyttet omtrent en meter nordoveri mellomtiden. Begge skilleveggene som de må formodes å ha stått i 1812 stemmer imidlertid156 SAiO. Christiania branntakstprotokoll nr. 18.157