Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

le trolig også utbredt allerede på 1600-tallet eller tidligere, og de hadde den fordel atpigmentene beholdt sin fargekraft. Det samme var tilfellet med olje som bindemiddel. Etter1700 kom tørkende linolje i utstrakt bruk til maling. Det er grunn til å tro at motivet foroverflatebehandlingen avgjorde valget av bindemiddel i eldre tid. Til det teknisk betingedeformål å konservere treet var tjæren beste egnet, mens limfarge var et naturlig valg hvismalingen først og fremst var estetisk motivert. For huseiere som hadde begge hensyn itankene var linoljen et godt valg, og det kan forklare at den med tiden fikk slik utbredelse.I Christiania ble tjærebredning strengt forbudt ved brannforordningen av 1714, noesom forteller at fenomenet ikke var ukjent. Tjærebredning i ”tykke lag” ble påvist av ArnoBerg da han undersøkte Akersgaten 23 under rivning i 1929. 72 Tjære fant han også påRødfyllgaten 16, som kan ha vært fra 1600-årene. 73 Ellers skriver han om tømmerhusene atde i alminnelighet ble malt røde eller oker. På 1700-tallet ble også sjøbodene malt (Berg1965:41). I skriftlige kilder finnes sjelden opplysninger om maling og farger, men begge deto laftede utvalgsgårdene har hatt rød maling, trolig komposisjonsfarge. På Akersgaten 17fant man rød maling direkte på tømmeret under rivningen i 1938, og på Fred. Olsens gate 13er det spor av rødfarge på sperreendene mot gaten, som senere ble innkasset i en gesims.Ventelig var hele gatefasaden også rød, selv om dette ikke er notert i rapporten frademonteringen. Det kan tenkes at limfargen ble helt utvasket mens tømmeret sto synlig, og atsenere forblending og rapping har bidratt til å fjerne sporene. Der tømmeret stadig vises, iportrommet og på bakveggen, er det imidlertid ingen tydelige spor av maling. Derimot kandet være rester av tjære på laftene og noen tommer inn på tømmerveggen.Rødfargen forble vanlig på trehus gjennom 1700-årene, også etter at panel blealminnelig. Tømmerhusene i selve byen ble for en stor del forblendet eller rappet, men noenser ut til å ha blitt stående som ”attgløymer” i alderdommelig umalthet, å dømme etter gamleprospekter. Om fargemoter på trehus er det mer informasjon å hente fra forstederne ogomegnen, ikke minst fra avbildningene som ble tallrike fra omkring 1800. Røde hus vises påmange prospekter til langt inn på 1800-tallet, også på velstående borgeres løkkehus. 74 Gulefarger ser ut til å ha fått stadig større utbredelse, og etterhvert i lysere toner. En sjelden gangsier branntakstene også noe om maling, som på et laftehus i Vaterland som i 1796 var”beklæd og med Okker Farve Mahlet til Gaden”. 75 Her støter vi på den utbredte skikken åmale husets mest representative sider, for etter ordlyden å dømme sto baksiden umalt.En oppsiktsvekkende form for fasadebehandling ble funnet på det tidlige og påkostedelaftehuset på Rådhusgaten 17 i 1938. I en av himlingene var gamle panelbord bruktsekundært. Bordene må tidligere ha tilhørt en slettpanelt vegg som skulle illudere murverk.På de vertikalt monterte bordene var det malt horisontale ”skifteganger” av avvekslende rødog gul tegl med hvite ”fuger” på tvers av panelets retning. (Fig. 4.30). Tømmerveggen medfremskytende overetasje ble omkring 1650 forblendet med halvsteins mur nede og malt ettertidens mest populære fargeskjema med striper i gult og rødt. Siden forblending avoveretasjen var umulig, ble den bordkledd i samme liv som murveggen nede. For å skape enhelhetlig fasade valgte man helt slett panel og malte det på samme måte som muren. Det måha vært dette panelet som senere ble sekundært anvendt i en himling. Gatefasaden hadde ogsåmalt dekor rett på tømmerveggen før den ble forblendet. Rundt vinduene var det maltornamenter i bruskbarokk med gul, svart og hvit maling (Berg 1965:6,13).72 AA. Rapport datert januar 1929.73 AA. Rapport datert september 1956.74 Et eksempel er Bellevue på den nåværende Slottsplassen, akvarell fra omkring 1814 (OB).75 RA. Kommersekollegiet, branntaksprotokoller Christiania, pakke 14, forandringer 1796-1797. Forstadsnr. 277.242