Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

fargerike bybildet bekreftes av eiendomsbetegnelser som ”den røde gård”, ”den hvide gård”og ”blågård”, og av Erik Pontoppidans utsagn fra 1730: ”Husene er almindeligvis medallehånde stærke farver anstrøget for udsmyknings skyld” (Lindberg 1996:II,55). På småhus iChristiania er det også rimelig å anta at det overveiende var hvit eller rød kalk på murtavlene,slik som på byens hus i ”grundmur”, mens selve bindingsverket kan ha vært tjæret, rødmalteller gråmalt. Kombinasjonen rødmalt bindingsverk og hvitt murverk kjennes fra Tanumkirkes sakristi og gravkapell i 1700-årene (Christie 1969:II,100). Ventelig fulgte fargeskikkenmed fra det nærliggende Christiania, som hadde levert bindingsverket.Opptrukne fuger var formodentlig nokså vanlig, som i København og på murhusene –hvite fuger på rød ”tegl” og svarte fuger på hvit kalk. I begge tilfeller aner vi den samme viljetil idealisering av materialet som allerede er drøftet for murhusenes del. Mønstermuring kansom i København ha forekommet, reelt eller illudert ved opptrekning av falske fuger.De tidligste sikre opplysningene om farger på bindingsverkshus i Christiania er å finnei rapporter fra bygningsundersøkelser av hus som nå er borte. Ingen av dem har vært særligmye eldre enn fra omkring 1700. Utvalgsgården Tollbodgaten 14 ble tidligere antatt å væreden eneste fra 1600-tallet, men dateringen til før 1661 må oppgis etter gransking av nyttkildemateriale. (Se s. 120). Hans Aall skrev at det én etasje høye huset i utgangspunktethadde ”blaamalet bindingsverk, utmuret med rød og gulmalede mursten”. Stripemaling somillusjon av skifteganger i gult og rødt styrker dateringen til omkring 1700, som må ha værtomtrent midt i perioden da slik maling var mest populær. Ved restaureringen på NorskFolkemuseum ble dette fargeskjemaet gjenopptatt, men utvendig vises ikke spor av denblåfargen som Aall skal ha observert. 79 Utvalgsgården Dronningens gate 10, reist etterbrannen i 1708, hadde i begynnelsen de samme gule og røde stripene på murflatene. (S. 156).Her var bindingsverket malt ”brunrødt”, altså med brunaktig rødt jernoksid som pigment,formodentlig med linolje som bindemiddel. Vinduer og port antas å ha vært gråmalt. PåAkersgaten 17 ble det i 1724 tilføyd et karnapp i bindingsverk, og det ble rødmalt både påtømmer og murtavler, antagelig fordi det skulle slutte seg til de røde lafteveggene. 80Rødmaling både på bindingsverk og murtavler forekom så sent som omkring 1760 påTollbodgaten 4 etter at Madame Munch hadde påbygget annen etasje på sitt hotell. Påmurflatene var det trukket opp ”tynne hvite fuger i 6½ cm tykke skift”. 81Malte skifteganger i rødt og gult var like vanlig på bindingsverk som på ”grundmur”.Slik behandling er dokumentert på 1600-tallshuset på Kirkegaten 20, hvor bindingsverket vargråmalt (Berg 1959:105-127). Samme fargeskjema hadde Kongens gate 18, hvorhovedfløyen ble reist på en eldre hvelvkjeller, kanskje tidlig i 1700-årene. Tilbyggene somkom til etter 1788 hadde mot bakgården tjæret bindingsverk og brunrødt murverk. 82Eksemplene viser at et gjennomgående trekk ved all fargesetting av bindingverkshus iChristiania til omkring 1780-90 var differensiering mellom selve bindingsverket og detutfyllende murverket. Hovedsakelig ble dette oppnådd ved hjelp av sterke kontraster.79 Gjennom etterkrigstiden ble bindingsverket oppmalt flere ganger i forskjellige nyanser av gråbrunt. Fargensom museet brukte i 1915 kan i tidens løp ha falmet, og ved suksessive oppmalinger ha blitt feiltolket, inntilresultatet ble en brunfarge. Dessverre har Aall ikke utdypet utsagnet, og heller ikke sagt noe om ulikefargeskjemaer fra de forskjellige byggeperiodene. Rester av blå maling er imidlertid påtruffet på innvendig sideav en del tømmer i annen etasjes yttervegg, men funnet er vanskelig å tolke. Pigmentet kan være pariserblått, ogi så fall må malingen dateres et stykke ut på 1700-tallet, gjerne til karnappets byggeår 1722. En tidligere ”blå”farge utvendig ville neppe ha vært basert på dyre blå pigmenter, men en tilnærmet blåtone kan og ble oppnåddmed svart kjønrøk. Er det en slik gråblå farge Aall har sett?80 AA. Arno Bergs rapport fra rivningen i 1938.81 AA. Arno Bergs rapport fra bygningsundersøkelser, datert mars 1931. Berg skriver i rapporten at dette var”en fasadebehandling som jeg ikke kjenner fra nogen anden gård i byen, og det er rart at den har været benyttether så sent som i 1750 årene”.82 OB. Arno Bergs rapport fra bygningsundersøkelser i 1923.246