Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

More documents

Recommendations

Info

© Roede, Lars 2001ISSNISBNCON-TEXTTHESIS 2Avhandling for doktorgraden innlevert til Arkitekthøgskolen i <strong>Oslo</strong> 1. april 2001.2. opplag trykt i november 2001.UTGIVER:Arkitekthøgskolen i <strong>Oslo</strong>BILDE OMSLAG:Dops gate 7 i Bergfjerdingen, bakgården. Foto: LR.TRYKK:GCS as
Page 2: Byen bytter byggeskikkChristiania 1
Page 7 and 8: ForordDette arbeidet springer ut av
Page 9 and 10: InnholdForord 5Innholdsfortegnelse
Page 11 and 12: Del 1Innledning1.1 Temaer og proble
Page 14 and 15: 1.2.1 Teorier om kulturDet finnes f
Page 16 and 17: Både Binfords og Johanssons katego
Page 18 and 19: Saussure, som ble grunnleggende bå
Page 20 and 21: people doing simple things, the nor
Page 22 and 23: opprinnelig i fire etasjer, men sna
Page 24 and 25: For å oppnå det grunnleggende må
Page 26 and 27: Endelig kan en viss ”serendipity
Page 28 and 29: Slike antagelser må bli stående s
Page 30 and 31: tilgjengelig av bygningshistorikere
Page 32 and 33: illigere medlemskapet i byens brann
Page 34 and 35: Eiendomstransaksjoner og pantsettel
Page 36 and 37: største fordelen ved denne kilden
Page 38 and 39: Statsadministrasjonens kilder til C
Page 40 and 41: og andre kilder. Mange rivninger i
Page 42 and 43: ygningsforskningen fikk blikk for t
Page 44 and 45: sammenhengsanalyse av denne art vil
Page 46 and 47: 1.7 ForskningsstatusI dette kapitle
Page 48 and 49: være kommet inn i repertoaret nett
Page 50 and 51: 1600-tallet”. Hans publikasjon
Page 52 and 53: faste formann og ble rekruttert bla
Page 54 and 55:
Fig. 2.3Forslag til rekonstruksjon
Page 56 and 57:
Borgerstanden - en samfunnsfaktor m
Page 58 and 59:
ehov, men hadde også mer tilfeldig
Page 60 and 61:
Fig. 2.7Isaac van Geelkercks perspe
Page 62 and 63:
til sjøen eller til Akershus var b
Page 64 and 65:
2.1.4 Befolkning, styring og nærin
Page 66 and 67:
tatt. Den lille administrasjonen be
Page 68 and 69:
Nesten all vareproduksjon var hånd
Page 70 and 71:
Etter at utstikkingen var ferdig og
Page 72 and 73:
Bolverk bygge…” - men på de be
Page 74 and 75:
1996:16). Men en dessverre bare til
Page 76 and 77:
er det påviselige ytre faktorer so
Page 78 and 79:
Nåværende navn Navn i mellomperio
Page 80 and 81:
Havnefunksjonen var viktig for en k
Page 82 and 83:
av 8.10.1681 nedlagt forbud mot rep
Page 84 and 85:
1694Brannen 26. juli 1694 utslettet
Page 86 and 87:
dels uthult av offentlig unnfallenh
Page 88 and 89:
Blant de få offentlige bygningene
Page 90 and 91:
Del 3Åtte Christiania-gårder3.1 U
Page 92 and 93:
nedenfor. Det har vært ansett som
Page 94 and 95:
DateringByggemåteFormSosialtnivåB
Page 96 and 97:
Tomten ligger godt utenfor havnefro
Page 98 and 99:
Stadskonduktør Grosch’s oppmåli
Page 100 and 101:
hatt hver sin kraftige drager i hus
Page 102 and 103:
Om vi skal oppsummere bygningens hi
Page 104 and 105:
Ved neste taksering i 1837 var megl
Page 106 and 107:
Om vi betrakter Fred. Olsens gate 1
Page 108 and 109:
løpet av undersøkelsen har det ko
Page 110 and 111:
Heiliger brukte eldre forelegg da h
Page 112 and 113:
esultater, ikke helt strekker til i
Page 114 and 115:
Søndre Qvarteer, Hiørnet af Toldb
Page 116 and 117:
Den antatt eldste delen, murhuset l
Page 118 and 119:
så rik han var, 56 ikke selv foret
Page 120 and 121:
3.2.1 Tollbodgaten 14, mnr. 182Det
Page 122 and 123:
Den nesten kvadratiske tomten målt
Page 124 and 125:
ærer den profilerte ”overgangsfo
Page 126 and 127:
Ritter (Rogne 1973:205). 81 De fikk
Page 128 and 129:
BindingsverketSom byens eneste beva
Page 130 and 131:
Fig. 3.23Planer oppmålt av Grimnes
Page 132 and 133:
tekstiltrekk i rom som før hadde e
Page 134 and 135:
far var bokbinder og bokhandler Jø
Page 136 and 137:
også kramboden som fantes i forhus
Page 138 and 139:
3.2.4 Rådhusgaten 12, mnr. 197Et m
Page 140 and 141:
hans eiertid økte gårdens takst m
Page 142 and 143:
Hovedetasjen i dette nesten kvadrat
Page 144 and 145:
Gullsmeden må altså ha fått går
Page 146 and 147:
himling av pløyde bord, alt malt i
Page 148 and 149:
ovenpå fra mønet til remmen i den
Page 150 and 151:
ovner, lå formodentlig i annen eta
Page 152 and 153:
lagerbygning i murverk for sin engr
Page 154 and 155:
3.2.5 Dronningens gate 10, mnr. 206
Page 156 and 157:
Bispegården og på Vaterlands bro.
Page 158 and 159:
Overetasjen var i begge hus utkrage
Page 160 and 161:
godt med Bergs rekonstruksjon av bi
Page 162 and 163:
var to av de fem værelsene ”betr
Page 164 and 165:
Fig. 3.43Oppmåling i forbindelse m
Page 166 and 167:
164Fig. 3.45Fotografi av hovedhuset
Page 168 and 169:
innførte faste numre på gårdene.
Page 170 and 171:
gå til auksjon i 1710. De ble da s
Page 172 and 173:
av uoppvarmede rom. Antagelsen kan
Page 174 and 175:
Et lidet Karnap ud paa Gaden - og a
Page 177 and 178:
1812. (Se fig. 3.47). Kjøkkenet i
Page 179 and 180:
3.2.7 Akersgaten 15, Mnr. 266Et lit
Page 181 and 182:
mot syd. Oppmålingen for bygningsa
Page 183 and 184:
Fløyen mot nord besto i 1807 av to
Page 185 and 186:
innvendig, er det forståelig at de
Page 187 and 188:
3.2.8 Akersgaten 11, mnr. 268En byg
Page 189 and 190:
uthusene ”er nu som ganske forfal
Page 191 and 192:
korresponderte med første etasje.
Page 193 and 194:
Plandisposisjonen i første etasje
Page 195 and 196:
Fig. 3.60Rekonstruert snitt av bygn
Page 197 and 198:
København og andre danske byer i t
Page 199 and 200:
Del 4Husbygging i Christiania4.1 By
Page 201 and 202:
etter brannen skjedde i en periode
Page 203 and 204:
synlig, tjærebredd tømmer. 11 Eta
Page 205 and 206:
trukket videre i samme hellingsvink
Page 207 and 208:
landets egne bygningsfolk ikke fors
Page 209 and 210:
”grundmuur” var ikke nødvendig
Page 211 and 212:
mønstermuring finnes i Rådhusgate
Page 213 and 214:
utkragningen ble borte sammen med d
Page 215 and 216:
Muur og nu 2 Etager, men det øvers
Page 217 and 218:
detaljering og dekor kunne derimot
Page 219 and 220:
Bindingsverk i NorgeI utgangspunkte
Page 221 and 222:
tidlig-industrielle ”verk” der
Page 223 and 224:
Fig. 4.16Bindingsverk etter Theodor
Page 225 and 226:
sløyfet i Christiania. Broch (1848
Page 227 and 228:
virkelighet eller avbildning, har e
Page 229 and 230:
Christiania. Byggemåten med hver e
Page 231 and 232:
3.19, s. 122). I det samme husets k
Page 233 and 234:
danskene flettet kvister mellom ”
Page 235 and 236:
utmurt bindingsverk fikk mørtelen
Page 237 and 238:
Det synes å springe ut av romantik
Page 239 and 240:
fjellgrunn var at kjellere måtte l
Page 241 and 242:
4.2.2 KjellereBehovet for kjellereK
Page 243 and 244:
husherrens private adkomst til egen
Page 245 and 246:
Fig. 4.30Bord brukt sekundært i en
Page 247 and 248:
Et alternativ til teglimiterende fa
Page 249 and 250:
Unntaksvis var både tømmer og mur
Page 251 and 252:
En uadskillelig del av en 1600-tall
Page 253 and 254:
danske gårdsplass omgitt av sammen
Page 255 and 256:
TrapperGatedører var sjeldne, og d
Page 257 and 258:
Svalganger var like anvendelige på
Page 259 and 260:
inntil et hus der den eksisterende
Page 261 and 262:
fikk gjerne også en deling med hø
Page 263 and 264:
Christiania-husene fikk dermed, tak
Page 265 and 266:
4.2.6 TakSteile tak på hus i mur o
Page 267 and 268:
Fjerdingen. 115 Går man lenger ute
Page 269 and 270:
SperretakSom allerede omtalt, var s
Page 271 and 272:
”Den væsentligste Del af et Tag
Page 273 and 274:
av 1600-tallet, alle tilskrevet kje
Page 275 and 276:
På steinhus i middelalderen kan de
Page 277 and 278:
Da H.J.C.Høegh i 1794 laget typete
Page 279 and 280:
litt innført i nordtysk byggeskikk
Page 281 and 282:
Tegl til tekking var i hele periode
Page 283 and 284:
at opdage ved et Bordtag, end hvor
Page 285 and 286:
yhusholdningene bo til leie, enten
Page 287 and 288:
2. skatteklasse:Kirkegaten 18: Eric
Page 289 and 290:
på grunn av kupert terreng og tilf
Page 291 and 292:
plassbehovet stort. Nylig hadde Fle
Page 293 and 294:
ort fra de før omtalte hjørnehuse
Page 295 and 296:
epresentert. (Rådhusgaten 12, Dron
Page 297 and 298:
yer, først og fremst Danmark, der
Page 299 and 300:
Utover på 1800-tallet måtte man t
Page 301 and 302:
etasjer var omtrent kvadratisk i pl
Page 303 and 304:
mindre gjennomslag i selve byen enn
Page 305 and 306:
4.4 Boligen4.4.1 Kilder til innblik
Page 307 and 308:
ortenfor kildenes tid er de suppler
Page 309 and 310:
KammerHus over minimumsstørrelsen
Page 311 and 312:
mens de senere ble bygget med kamme
Page 313 and 314:
etasjen, skal det være et lån fra
Page 315 and 316:
festet seg som generell ovnsbetegne
Page 317 and 318:
ukt direkte på tømmervegger. Spik
Page 319 and 320:
stadig oftere malt, som det også s
Page 321 and 322:
Gjennomgåelsen begynner nærmest v
Page 323 and 324:
Hos tollbetjent Nicolaj Flug i Kong
Page 325 and 326:
Hos Alf Væfver i Vaterland i 1711B
Page 327 and 328:
Middelalderens faste benker rundt f
Page 329 and 330:
understreker, er det først og frem
Page 331 and 332:
Del 5Kreolbyen Christiania5.1 Språ
Page 333 and 334:
Pidgin - nødløsningen for interet
Page 335 and 336:
man heller burde tale om hybridiser
Page 337 and 338:
eller flere grunnleggende geometris
Page 339 and 340:
egrense og strukturere kombinasjons
Page 341 and 342:
1982:156) (Stoklund 1996). Noe lign
Page 343 and 344:
til det som på dansk kalles ”bin
Page 345 and 346:
Det som først faller betrakteren i
Page 347 and 348:
”Geschossbau” eller ”Ständer
Page 349 and 350:
lett kunne bli et statussymbol. Ric
Page 351 and 352:
idratt til frigjøring fra bindinge
Page 353 and 354:
praksis. Den ble en ”basic unit o
Page 355 and 356:
indingsverket i denne utposten ser
Page 357 and 358:
etter de gitte lengdene på veggene
Page 359 and 360:
Det tyske elementet ser ut til å h
Page 361 and 362:
strukturen ga seg slike uttrykk som
Page 363 and 364:
natursteinsmur. Med store stenderav
Page 365 and 366:
5.3.3 Kreolspråk eller kulturimpor
Page 367 and 368:
Ved veis endeTid for tilbakeblikk.
Page 369 and 370:
LitteraturAlsvik, Henning. 1963. Hu
Page 371 and 372:
De George, Richard og Fernande, red
Page 373 and 374:
Hillier, Bill. 1993. A Partial Acco
Page 375 and 376:
Myhre, Bjørn. 1982. Synspunkter p
Page 377 and 378:
Stokke, Løve. 1997. Hus og husbygg
Page 379 and 380:
HHaderslev; 54Halden; 153Halland; 7
Page 381 and 382:
Østre gate, se Karl Johans gateØv
Page 383 and 384:
WWerner Olsen; 216; 277Wibe, genera
Page 385:
Pessler; 359Petersen; 244Pfeifer; 3
show all

Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?