Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

indingsverkshus fra 1662, 56 og ved branntaksering i 1767 ble det omtalt som ”alt gamelt”,men allerede da med to etasjer på en hvelvet kjeller. 57 Når man ikke kjenner til noen størrebranner på tomten eller i kvartalet, taler alt for at dette var et hus blant de tidligste, bevarttemmelig uendret da det ble oppmålt i 1812, bortsett fra at et karnapp i murverk var kommettil. På denne smale tomten var det bare plass til én stue mot gaten i første etasje, forutenporten. Annen etasje hadde samme inndeling med ett rom over porten og ett (salen) overstuen, begge med de samme breddene som rommene nede. Men når stuen nede var 8 alendyp, mens salen ovenpå var 8½ alen dyp, kan differansen vanskelig skyldes noe annet enn enutkragning på ½ alen. At det virkelig var tale om et sprang i vegglivet, bekreftes av at dybdenpå karnappværelset ble målt til 5½ alen nede, men bare 5 alen oppe ved salen. 58UtmuringI Christiania later det til at flettverk med leirklining aldri ble brukt i egentlig bindingsverk.Det eneste kjente tilfellet fra nyere tid i Norge var ”Kongens Hus” på Sem, Ove Gjeddeslensherreresidens fra 1628. Det var oppført i bindingsverk med leirklinte tavler, men medforblending av teglmur (Sørensen 1991:53). Leirklint flettverk er ellers bare registrert iforhistoriske bygninger funnet ved arkeologiske utgravninger (Myhre 1982:108). Dennebyggemåten for vegger fikk imidlertid varig utbredelse i deler av Europa hvor bindingsverketsprang ut av folkelig tradisjon, og i landsbyene ble det bygget med leirklining til ganske nylig.Fig. 4.24Til venstre ”Lehmflechtwerk ” i et tysk bindingsverkshus på friluftsmuseet i Kommern, med fletting av vidjer(”Ruten”) mellom staver (”Staken”). Etterpå skal flettverket klines med halmblandet leire på begge sider. Tilhøyre et forlatt hus nær Warwick i England, hvor en tilsvarende utførelse av ”wattle-and-daub” er synlig i mangeav tavlene fordi leirkliningen ikke er vedlikeholdt. Fremgangsmåten var den samme i alle land med folkeligbindingsverkstradisjon. Danskene ”stavrer” tavlene med ”staver” eller ”støjler” og ”vendrer” med ris, vidjereller snodde halmbånd før de ”kliner” med leire. Foto LR.I forbifarten er det verdt å notere at ordet vegg etymologisk har bakgrunn i dennebyggemåten. Det er beslektet med ordet vidje og antyder altså at flettverket av vidjer er selve”urveggen”. Det samme er forresten tilfellet med tyskernes ord for samme ting, ”Wand”.Også det kommer av en indoeuropeisk rot som betyr ’å vinde, flette, sno’ (Falk 1903). Når56 RA. Rentekammeret. Kontribusjonsregnskaper Christiania 1654-64.57 RA. Kommersekollegiet. Christiania branntakstprotokoll nr. 13.58 RA. Byavgifter. Ildstedskatten 1812-13, Oppebørselsregistrant, pag. 62.230