Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Planløsningen besto i hovedsak som før. Ett inngrep som nødvendigvis må forutsettes,dersom det oppgitte antall værelser og ovner er riktig, var en deling av rommet lengst øst iannen etasje, over porten. Bare med en delevegg her kan sju rom og ovner innpasses medrimelighet. Et alderdommelig trekk som åpenbart ble beholdt i 1802, var den gamlesvalgangen mot bakgården. Den skulle først bli borte ved neste ombygging i 1810.… og igjen i 1810Få år etter Balthazar Fleischer tidlige bortgang ble Rådhusgaten 12 overtatt av Otto Collett,som fullførte forgjengerens radikale ombygging og modernisering. Kjøpmann ogoverkrigskommissær Collett var arving til et av byens største handelshus, og han stilte krav tilsin bolig som denne gården ikke oppfylte, selv i nyombygget stand. Collett overtok gården i1807, under forberedelsene til sitt bryllup året etter. Men brudeparet utsatte antageliginnflyttingen mens byggearbeidene pågikk. De varte i mer enn ett år – det ble notert iprotokollen for bygningsavgift at ”Den hele Gaard … har været under Reparation ogubeboelig til 1. april 1810”. 129 Hvordan ombyggingen innvirket på planløsningen, fortelleroppmålingene i forbindelse med ildstedsskatten i 1812. 130 (Fig. 3.33).Fig. 3.32Bindingsverksveggen mot bakgården, reist ved Otto Colletts ombygging i 1810. Rekonstruksjon ved forfatterenetter undersøkelser i 1976. Etter Roede, 1989.Hovedgrepet ved denne ombyggingen var rivningen av den gamle svalgangen. I dens stedkom en ny og bredere sval av utmurt bindingsverk, 4 alen dyp. Den kunne gi plass til en merkomfortabel trapp enn den gamle, smale svalgangen, men trappens utseende og posisjonkjennes hverken før eller etter. Atkomsten til huset og trapperommet ble lagt til tilbyggetsendevegg mot portrommet. Samtidig ble den tilstøtende sidefløyen fornyet. Den gamlelaftebygningen ble erstattet av en ny i bindingsverk, så mye kortere som bredden av den nyesvalgangen. Husets totale bredde, inkludert svalgangen, økte fra 14 til 16 alen. Dette fikkkonsekvenser for takkonstruksjonen, som måtte fange opp utvidelsen. Løsningen var åbeholde de gamle sperrebindene og mønets gamle posisjon, men å legge nye, slakere sperrer129 RA. Rentekammeret, Byavgifter, Bygningsavgift Christiania 1810.130 RA. Rentekammetet, Byavgifter, lldstedsskatten 1812-13, Oppebørselsregistrant, pag. 72.145