Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

Noen hadde flere titalls forskjellige farger, påført med en trykkblokk for hver, og de mestforseggjorte fremstilte hele landskaper eller andre scenerier som fylte hele rom.Himling og gulvSkriftlige kilder sier sjelden noe om himling og gulv før langt inne i 1800-årene. Det somvites om disse forholdene skriver seg fra bygningsundersøkelser i enkelte større Christianiagårder.Også i denne sammenheng er det naturlig å vise til Arno Bergs beskrivelser ogLindbergs data fra København. (Se foregående avsnitt).Adskillige stukkhimlinger fra 1600-årene er bevart, og de fleste er tilskrevet JensJensen Vind, som forble i Christiania etter at han fikk oppdrag på Akershus i 1638. Ellerrettere – man kjenner få andre stukkatører, og når det meste fra tiden har stilistiske fellestrekk,blir han eller eventuelle elever trukket frem. 219 Selv om han skal ha kommet fra København,er det neppe bevart noe lignende der. Nærmeste parallell skal være å finne på Schackenborgslott i Sønderjylland (Engqvist 1996:12f). 220 Fra tiårene rundt 1700 kjennes ingenstukkarbeider av betydning, kanskje rett og slett fordi ingen stukkatører arbeidet i byen. Fraomkring 1740 er det bevart et par rike himlinger i régence-stil i Rådhusgaten 11 og iDronningens gate 15 (Generalitetsgården, Norsk Folkemuseum), og fra resten av 1700-årenekjennes temmelig mange. I Rådhusgaten 12 og 14 finnes enkle himlinger med midtrosetterog tilhørende klassisistiske ovnsnisjer fra rett etter 1800. I og omkring byen er det stadigmange eksempler fra denne perioden, da stukkatur ble tilgjengelig for et bredere samfunnslag.Fig. 4.68Himling i Rådhusgaten 14, rekonstruksjonforsøk etter sekundær bruk av bordene i et stubbeloft i samme hus.Medaljonger hadde rester av kvinneskikkelser med attributter, antagelig dyder. Arno Berg omtaler fra sammehus også en praktfull stukkhimling i første etasje. Etter Roede (1989:74).Men i byens første 150 år var dønnikerkunsten forbeholdt de fornemme husene. Alminneligebyboliger hadde synlige bjelker i himlingene. De var alltid profilert eller i det minste avfaset.Ofte må de ha stått umalt, slik vi har eksempler på bl.a. i Fred. Olsens gate 13 ogTollbodgaten 14, eller bare med staffering på kantprofilene. Men utover på 1700-tallet ble de219 Blant Arno Bergs etterlatte papirer i Oslo Bymuseum finnes notater om enkelte ”dønnikere” utenom JensJensen Vind. Alle kjennes fordi de arbeidet på Akershus slott på de angitte tidspunkter. 1666: Gute Nielsendønniker boende i Christiania. 1673: Gutorm Dønicher. 1676: Olle Johansen. 1679: Oluf Dønnicher. 1681:Olaf Nielsen Dønicher. (De to siste kan være identiske).220 I Tyskland finnes antagelig mange lignende stukkhimlinger. Noen eksempler med mange likhetstrekk fraslutten av 1600-årene finnes i Königsberg i Bayern (Marienstrasse 16 og 34). (Imhof 1933:166-169).316