Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

- Litterære kilder og andre typer kildemateriale.- (For alle gårder finnes folketellinger i 1801 og 1865, oppmålinger for bygningsavgift i 1802 ogildstedsskatt i 1812).3.1.3 Kriteriene anvendtFig. 3.1. Utvalgsgårdene markert og identifisert ved gamle matrikkelnumre på utsnitt av kart over Christiania,ca. 1775. Statens kartverk.Tabellen nedenfor viser hvordan kriteriene oppfylles av utvalgsgårdene, inkludert tre gårdersom ble høyt vurdert under utvelgelsesprosessen. Under hver gruppe kan flere kriterier væreindikert på grunn av endringer i tidens løp. For hus hvor flere byggemåter opptrer, er hverenkelt måte angitt i tillegg. Bruken av eiendommene har variert mye, bl.a. som følge aveiernes yrke og sivilstand. Disse rubrikkene er relativt omtrentlig utfylt, og opplysningenegjelder fremherskende forhold inntil ca. 1800. Husdyrhold har forekommet i nesten hvergård, i hvert fall i lange perioder. I de få tilfellene hvor dette ikke har nedfelt seg i kildene,vitner det om ekstraordinære tilstander, for eksempel når eierne bruker alle tilgjengeligearealer til utleieboliger. Verksteder har det sikkert vært langt flere av enn kildene eksplisittangir, men mange slags håndverk har kunnet utøves i rom som kun betegnes som ”værelser”.For det endelige utvalget har kildesituasjonen vært det viktigste kriteriet, ogfortrinnsvis sammenfall av flere typer kilder. Når dette underlaget av pålitelig empiri var tilstede, ble det en oppgave å sikre at utvalget både var representativt og samtidig typisk for denjevne bebyggelsen i Christiania. Begrepet ’representativ’ anvendes her for å beskrivefenomener som var vanlig og statistisk mest utbredt, mens ’typisk’ betegner fenomener somikke alltid var tallrike, men som var særlig karakteristiske for byen, for visse perioder ellerfor visse kategorier av bebyggelsen. 22 Morten Bing har gjort oppmerksom på denne nyttige distinksjonen, som Knut Kjelstadli er opphavsmann til.91