Byen bytter byggeskikk - Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo - AHO

ham fikk ingen et like omfattende ansvar; de følgende tekniske ekspertene fikk ansvar forenkelte distrikter eller prosjekter, ofte tidsbegrenset. Blant folk som virket i Norge var JanJansen, også en nederlender, som ledet arbeidene på Akershus til 1633, og landsmenneneWillem Cornelissen og Hans Steenwinkel d.y. De danske fortifikasjonsingeniørene AxelUrup og Hans Schiørt bidro til å gjøre staten mer selvhjulpen med ekspertise. Etter atHannibal Sehested overtok stattholderembetet i 1642, ble det ansatt egne ingeniører foroppgaver i Norge. Den mest kjente er Isaac van Geelkerck, som foruten store arbeider påBåhus festning har etterlatt seg den tidligste kjente avbildning av Christiania (Lorenzen1937:26-35).Men kongen var selv en habil planlegger med omfattende kunnskaper, og han bidroaktivt til mange av de prosjektene han fikk satt i gang. Allerede i ungdomstiden skal han selvha deltatt i planleggingen av Christianopel, og det er derfor grunn til å feste lit til den sammeopplysningen for Christianias del (Lorenzen 1937:4). Han må ha vært fortrolig med teorieneom byplanlegging og festningsanlegg – den ideelle by var også en festning – som oppsto irenessansens Italia på 1400-tallet og kulminerte med Vasari og Scamozzi. Ideene blevidereutviklet og praktisert i Frankrike og Nederland, med særlig vekt på det fortifikatoriske.Nederlenderne ble omkring 1600 de ledende festningsbyggerne, og deres spesielle topografivar forutsetningen for det nye ”gammel-nederlandske” system med jordvoller istedenformurte bastioner, et system som bl.a. ble satt ut i livet da Christiania fikk sine omsluttendevoller. Det er sannsynlig at Christian IV eller hans tekniske medarbeidere har kjent til de merbanebrytende anleggene i Europa, ved selvsyn eller gjennom publiserte arbeider (Lorenzen1937:376-384).Fig. 2.9 Isaac van Geelkercks kart over Christiania og Akershus, antagelig fra 1648. Original iUniversitetsbiblioteket. Datidens gatenavn er angitt – men Torget er inntegnet i feil gatekryss.Henrik O. Andersson mener at kongen og hans hjelpere i byplankunsten også kjente og fulgteet av Vitruvius’ prinsipper for å skape sunne og bekvemme byer. Vitruvius anbefalte i sinførste bok om arkitektur å dreie gatenettet 22,5° eller 1/16 i forhold til himmelretningene for åunngå vindenes helsefarlige virkninger, og dette stemmer noe nær for Christianias del. Detsamme skal ifølge Andersson også gjelde for Frederikstad og Christiansand (Andersson71