Økt læringsutbytte i Ringsakerskolen - Ringsaker kommune

Økt læringsutbytteInformasjonsskriv4.6.2013

InnholdSituasjonsbeskrivelse............................................................................................................................... 3Tettere oppfølging og støtte til bedre praksis ......................................................................................... 4Forsøk med utvidet skoledag og leksehjelp ............................................................................................ 4Kartlegging og oppfølging ........................................................................................................................ 5Tidlig innsats – økt læringsutbytte i barnehagene .................................................................................. 6Lese- og skriveopplæring ......................................................................................................................... 7Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1.-4. trinn ....................................................... 7Den andre lese- og skriveopplæringen – veiledet lesing på mellomtrinnet ....................................... 7Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnet ..................................................................................... 8Skolebibliotek .......................................................................................................................................... 8Realfag ..................................................................................................................................................... 8Engelsk ..................................................................................................................................................... 9Digitale ferdigheter ................................................................................................................................. 9Vurdering for læring ................................................................................................................................ 9Kompetanseutvikling ............................................................................................................................. 10Internasjonalt arbeid ............................................................................................................................. 10Nasjonale utviklingsprosjekter .............................................................................................................. 11Helhetlig skoledag ............................................................................................................................. 11Satsing på ungdomstrinnet ............................................................................................................... 11Vedlegg .................................................................................................................................................. 13

SituasjonsbeskrivelseRingsaker kommune har 4 050 elever i kommunale grunnskoler og om lag 80 elever i private skoler(per 1.10.2012). Elevene er fordelt på 16 barneskoler, 1 kombinert barne- og ungdomsskole og 4ungdomsskoler. Skolene har dyktige skoleledere og lærere. Likevel ligger læringsresultatene forelever i Ringsaker under det som er ønskelig.Eksamensresultatene varierer en del over de senere årene, med unntak av engelsk som har en jevngod utvikling:Matematikk Norsk Engelsk2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012Brumunddal 3,6 2,9 3 2,8 3,7 3,6 3,3 3,5 3,9 3,6 3,7 3,7Brøttum 2,9 3 2,8 2,9 3 * 2,8 3,5 3,5 3,4 3,9 3,8Furnes 3,5 3,2 2,8 2,9 3,3 3,5 3,5 2,9 3,7 3,5 4,2 3,7Moelv 3,2 3 2,5 2,5 3,3 3,9 3,3 2,9 3,8 4 3,4 3,8Nes 2,9 3 2,6 2,3 3,3 3,6 3,2 3,1 3,3 3,7 3,8 3,5Ringsaker 3,3 3 2,7 2,7 3,4 3,7 3,2 3,2 3,7 3,7 3,8 3,7Hedmark 3,2 3,1 2,9 2,9 3,4 3,6 3,4 3,3 3,7 3,7 3,7 3,7Landet 3,4 3,2 3,1 3,1 3,5 3,5 3,5 3,4 3,8 3,8 3,8 3,8Grunnskolepoeng2009 2010 2011 2012Brumunddal 39,5 38,1 38,4 37,1Brøttum 37,1 38,1 39 39,9Furnes 40,4 37,1 37,4 36,9Moelv 39,6 41,5 37,2 39,5Nes 36,8 39,4 38 38,8Ringsaker 39,1 38,7 38 38,0Hedmark 38,4 39,1 38,9 39,1Landet 39,5 39,9 39,9 40Resultater fra de nasjonale prøvene er også varierende. I 2011 ble resultatene på 5. trinn bedre ennlandsgjennomsnittet i både lesing og regning, mens det var en tilbakegang i 2012 med unntak avlesing på 9. trinn som er likt med landsgjennomsnittet. Lesing og regning er de helt grunnleggendeferdighetene. Disse ferdighetene er grunnlag for læring også i de andre fagene og må komme påplass tidlig. Hvis dette ikke kommer på plass tidlig, vil eleven slite gjennom hele skoleløpet.For å øke læringsutbyttet er det igangsatt et systematisk arbeid med formål å bedre resultatene påsikt. Dette arbeidet tar utgangspunkt i statlige føringer, forskning om læringsutbytte og erfaringer frautviklingsarbeid på skoler i og utenfor kommunen. Satsingen konsentrerer seg om økt læringsutbyttei fagene norsk, matematikk og engelsk.

Tettere oppfølging og støtte til bedre praksisSkolenes lokale handlingsrom har de senere årene gradvis blitt mer utvidet, og Kunnskapsløftetforsterker denne utviklingen. Gjennom nasjonale tilsyn er det avdekket at mange kommuner ikke harforsvarlige systemer for å vurdere om opplæringsloven blir oppfylt og for å følge opp slikevurderinger. Regjeringen slår fast at det er sammenheng mellom elevenes læringsutbytte og i hvilkengrad skolenes resultater følges opp systematisk. Det slås også fast at tiden på skolene ikke utnyttesgodt nok, og at arbeidet ikke er organisert godt nok for å oppnå best mulig læring for elevene. For åbedre dette, varsler regjeringen tettere oppfølging av kommunene.Ringsaker kommune ønsker å ta skoleeierrollen på alvor. Dette gjøres gjennom en tettere oppfølgingav resultatene på den enkelte skole og støtte til bedre praksis. Skolelederne og lærerne står til ansvaroverfor resultatene på sin skole på samme måte som skoleeier blir ansvarliggjort av nasjonalemyndigheter. Grunnlaget for oppfølgingen er resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver,elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og informasjon som kommer fram i dialog med denenkelte skole. Skolene får bistand til å bearbeide og tolke informasjonen, og skolelederne må sådokumentere overfor sine kommunalsjefer hvilke tiltak de setter inn for å forbedre resultatene.Samtidig skal skolene få støtte til sitt forbedringsarbeid gjennom midler til utviklingsprosjekter,bistand til utviklingsarbeid og lederstøtte. Det gjennomføres årlige dialogmøter mellom skoleeier ogskoleleder der oppfølging av resultater er tema. Disse møtene ender ut med en avtale om oppfølgingpå både skole-, trinn/klasse- og elevnivå samt ønsker om bidrag fra skoleeier.Hovedmålet for Ringsakerskolen er at skolene skal være likeverdige og framtidsrettede lærings- ogoppvekstarenaer. For å sikre dette, er det nødvendige med felles systemer og tiltak som omfatter alleskoler og alle elever. Alle skoler har felles fag- og timefordelingsplan slik at alle elever får et likeverdigtilbud. Det er utviklet et kvalitetssystem der skolene får felles prosedyrer på områder der det ernaturlig og der avvik blir registrert, rapportert og fulgt opp. Prosedyrer for gjennomføring avkartlegging er eksempler på slike prosedyrer.Systematikk rundt elevenes læring er sentralt for å øke læringsutbyttet. Det er derfor innført et fellessystem for kartlegging av elevenes ferdigheter med tilhørende muligheter for registrering avresultater i en web basert løsning – VOKAL.Forsøk med utvidet skoledag og leksehjelpRegjeringen har som målsetting at skoledagen skal utvides slik at timetallet i Norge kommer opp pågjennomsnittet i OECD-landene. Ringsaker har gjort leksehjelpen på 1.-4. trinn obligatorisk. Dettebetyr at 1.-4. trinn har 21 timer i uka. I tillegg er 1.-4. trinn utvidet med en halv time hver uke. 5.-7.trinn er utvidet med 0,25 timer hver uke. Timetallet blir dermed 21,3 timer i uka.Mer tid til undervisning har vært ett av tiltakene i det målrettede arbeidet med strategi for øktlæringsutbytte i grunnskolen i Ringsaker. Grunnskolen har en viktig funksjon i forhold til å utjevnesosiale forskjeller og tilrettelegge for tilpasset opplæring. Et høyt læringstrykk krever tidsrammersom gir rom for gode arbeidsmetoder og god læringsprogresjon. I St.meld.nr 31 (2007-2008)«Kvalitet i skolen» ble det fastsatt som overordnede mål for grunnopplæringen at alle elever skal fåmuligheter til å utvikle gode grunnleggende ferdigheter ved å oppleve mestring, få motivasjon forvidere skolegang og fullføre videregående opplæring.

Rådmannen har gjennom arbeidet med strategi for økt læringsutbytte satt et særlig trykk påbasisfagene norsk, matematikk og engelsk. En ser at det fortsatt er relativt få timer til matematikk ogengelsk på 1.-4. trinn. Med bakgrunn i positive erfaringer med utvidet timetall, er vurderingen at detvil være viktig å styrke disse fagene ytterligere. Målsettingen er at tidlig innsats og flereundervisningstimer i basisfagene vil styrke læringsutbyttet for den enkelte elev. Begrunnelsen for åøke timetallet utover minstetimetallet er behovet for å bedre resultatene. Nes barneskole, Kirkenærskole, Lismarka skole og Fagerlund skole er valgt ut til å delta i prosjekt med utvidelse av skoledagenmed 1.-4. trinn. Det er gitt skjønnsmidler fra fylkesmannen i Hedmark til delfinansiering avprosjektet.Kartlegging og oppfølgingKartlegging av elevers ferdigheter er sentralt for å kunne sette inn tiltak som virker så tidlig sommulig. Ringsaker kommune har derfor utarbeidet et system for kartlegging av elevenes ferdigheter inorsk, matematikk engelsk. Aktivitetene er synlige i årshjul for VO30, jf. vedlegg 1. Årshjulet angirdatoer for kompetanseheving, kartlegging, rapportering og frister for når prosessene rundtoppfølgingen av resultatene skal være gjennomført. Resultatene fra kartleggingen er et viktiggrunnlag for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring for alle elever, og i forhold til å kunneidentifisere elever med behov for spesiell oppfølging. I tillegg gir kartleggingen informasjon omelevenes utvikling over tid. På denne måten kan skoleeier justere og korrigere tiltakene for å leggebest mulig til rette for økt læringsutbytte i Ringsakerskolen.Innenfor norsk blir elevene på 6. og 7. trinn kartlagt i oktober hvert år med prøven STAS og på 3.-10.trinn med ordkjedetesten. 10. trinn blir også kartlagt med kartleggeren i lesing. Disse prøvene erstandardiserte og gir resultater som kan sammenliknes med en normert skala. Dette gir skolen godkunnskap om viktige deler av elevenes leseferdigheter, og det vil gi lærere og skoleledere enmålestokk på hvordan skolen jobber. Resultatene kan sammenliknes fra år til år.I tillegg til STAS og ordkjedetesten, skal elevenes ferdigheter i lesing kartlegges ved hjelp avSystematisk Observasjon av Lesing (SOL). Lærerne vil i dette systemet jevnlig observere elevenesleseferdigheter totalt sett, og tilpasse undervisning og lesestoff ut fra dette. Fra høsten 2009 er SOL ibruk på alle skoler og gradvis på alle elever.Innenfor matematikk blir elevene på 3., 4., 6. og 7. trinn kartlagt med M-prøven i september hvert år.10. trinn kartlegges i matematikk med kartleggeren. Som STAS og ordkjedetesten, er M-prøvene ogkartleggeren standardiserte prøver som gir muligheter til å sammenlikne resultatene med ennormert skala. I tillegg skal alle elever i løpet av året kartlegges med Alle Teller, som er enkartleggingsprøve fra Matematikksenteret. Alle Teller gir mer konkret informasjon om elevenestallforståelse og konkrete tips om hvordan lærerne kan hjelpe elevene videre til å mestrematematikken.Elevene på 6., 7., 9. og 10. trinn kartlegges i oktober med Kartleggeren i engelsk. Kartleggeren er etdigitalt kartleggingsverktøy som gir informasjon om elevenes ferdigheter målt opp mot en normertskala. Med Kartleggeren får også lærerne forslag til oppgaver og programmer elevene kan benyttefor å bedre sine ferdigheter. Resultatene kan sammenliknes fra år til år.

Nasjonale prøver og nasjonale kartleggingsprøver er en del av kartleggingssystemet på de trinn derslike prøver gjennomføres. Elevenes ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk på 5. og 8. trinn blirkartlagt i september hvert år gjennom nasjonale prøver. På 9. trinn er det nasjonal prøve i norsk ogmatematikk. Det er innført nasjonale kartleggingsprøver i lesing og regning på 1.-3. trinn. På 3. trinner det en frivillig kartleggingsprøve i engelsk. Alle de nasjonale kartleggingsprøvene gjennomføres påvåren. De nasjonale kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene er innarbeidet i kommunensårshjul for VO 30.Elevene på 4. trinn i Ringsaker kommune skal kartlegges med Utdanningsdirektoratetskartleggingsprøve i digitale ferdigheter. Prøven tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner ogkompetansemål som involverer digitale ferdigheter.Prøven er laget slik at den inneholder mange enkle og få vanskelige oppgaver, og mange elever vilklare å løse de fleste oppgavene. Hensikten med dette er å avdekke hvilke elever som har manglendegrunnleggende ferdigheter og dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen.Tidlig innsats – økt læringsutbytte i barnehageneBarnehagene arbeider med ulike prosjekter for å styrke kvaliteten på barnehagetilbudet. Lov ombarnehager med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir føringer forarbeidet. Gjennom sentrale dokumenter understrekes betydningen av tidlig innsats.I forbindelse med satsingen på økt læringsutbytte i skolen i Ringsaker ble det igangsatt prosjekt ibarnehagene. Barnehagene har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rettefor tidlig innsats og god stimulering. Fokus på ulike tema bidrar til inspirasjon og motivasjon forbarna.Barnehagene gjennomførte prosjekt “Antall, rom og form” og “Engelsk” i perioden 2009-2011.Gjennom prosjektet ble det utviklet felles kommunale målsettinger for fagområdene. De kommunalemålsettingene sikrer at alle barn gis tidlig mulighet for å utvikle egne evner og interesser innen disseområdene. Samtidig bidrar det til et likeverdig barnehagetilbud uavhengig av hvilken barnehage degår i. Målsettingene er en konkretisering av rammeplanens mål og medfører forpliktende arbeid forbarnehagene i forhold til begreper og områder innen antall, rom og form og engelsk.I 2012 ble Hedmark valgt ut som et av seks fylker til å gjennomføre et pilotprosjekt der barnehagenearbeidet for å styrke barnehagen som læringsmiljø og danningsarena. Fylkesmannen i Hedmarksamarbeidet med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark somhadde det faglige ansvaret for prosjektet. Ringsaker ble invitert til å delta sammen med Hamar ogStange.Prosjektet skulle søke å gi svar på hvilke opplevelser og erfaringer barn har fra ulike pedagogiskeaktiviteter og læringsmiljøer i barnehagen, og hvordan disse erfaringene og forskningsbasertkunnskap kan anvendes for å etablere en praksis som fremmer danning og gode læringsmiljøer foralle barn i barnehagen. I prosjektet ble barn sett på som aktive deltakere med muligheter forinnflytelse i barnehagen. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse der både barn (4-åringer og 5-åringer), foreldre/foresatte og ansatte deltok. Tilnærmet alle barnehagene i kommunengjennomførte spørreundersøkelsen. Målet var å søke kunnskap om flere sider ved

arnehagepraksisen, som kan gi grunnlag for refleksjoner og bidra til videreutvikling eller endring avpraksis. Prosjektbarnehagene brukte resultatene i prosjektarbeidet. De andre barnehagene brukteogså resultatene i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten på barnehagetilbudet.Fra resultatene ble det i første omgang valgt to fokusområder å arbeide med; “Kommunikasjonmellom voksne og barn” og “Gutter og jenter og aktiviteter”. Disse områdene er sentrale i detpedagogiske arbeidet. Videre bruker barnehagene resultatene til å bevisstgjøre egen praksis ogvidereutvikle kvaliteten på arbeidet med barna også innen andre områder. Kunnskapen ogerfaringene knyttes opp mot andre tiltak de arbeider med. Arbeidet tar utgangspunkt i føringene irammeplan for barnehagens innhold og oppgaver; blant annet i forhold til barns medvirkning oglegge til rette for et læringsmiljø som bygger på et helhetlig læringssyn. Dette bidrar til å styrkebarnehagetilbudet og danne grunnlag for livslang læring.Lese- og skriveopplæringProgram for systematisk lese- og skriveopplæring på 1.-4. trinnRingsaker kommune har utarbeidet et Program for systematisk lese- og skriveopplæring for 1. –4.trinn, inspirert av Early Years Literacy Program utviklet i Australia og på New Zealand. Programmeter trykket opp og gjort tilgjengelig for samtlige skoler i Ringsaker kommune.Det er et systematisk program der undervisningen og læringsarbeidet legges tett opp til den enkelteelevs mestringsnivå. Skolebiblioteket har en sentral rolle i programmet, som består av fire hoveddeler:• Strukturert program i klasserommet med jevnlig kartlegging og stasjonsundervisning• Foreldredeltakelse - ”Foreldreskole”• ”Ny start” - ekstra assistanse for de elevene som trenger mer tid til å løse lesekoden• Kompetanseheving for lærerneSamtlige barneskoler i kommunen arbeider med begynneropplæring i lesing og skriving etterProgram for systematisk lese- og skriveopplæring. Erfaringene fra arbeidet deles systematiskgjennom læringsøkter i nettverk.Rådmannens stab følger opp alle nettverk og skoler. Vinteren 2013 har representanter frarådmannens stab observert undervisning og læringsarbeid på samtlige barneskoler i kommunen, oggitt tilbakemeldinger til lærere og rektorer umiddelbart etter observasjonen. En samlet tilbakemeldinger også gitt til alle skoleledere på fagdag i mars 2013. Denne observasjonen er ment å dannegrunnlaget for en revidering av programmet høsten 2013.Den andre lese- og skriveopplæringen – veiledet lesing på mellomtrinnetDet ble høsten 2010 igangsatt et utviklingsarbeid ved skolene Kirkenær, Kylstad, Mørkved ogStavsberg om veiledet lesing på mellomtrinnet. Arbeidet ble drevet med ekstern kompetanse og setti sammenheng med det dynamiske kartleggingsverktøyet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing).

Kartleggingsverktøyet gir en beskrivelse av elevenes leseferdighet på ti ulike nivåer, samtidig som detgir lærerne kunnskap om hva elevene trenger av støtte for å komme videre i leseutviklingen.Veiledet lesing er en metode for å bevisstgjøre elevene i bruk av lesestrategier og begreper somførlesing, underveislesing og etterlesing. Kilde og Fossen skoler har i prosjektet Lese for å læreutarbeidet en egen plan for den andre lese- og skriveopplæringa der dette er grundig beskrevet.Lese- og skriveopplæring på ungdomstrinnetLesing og skriving er grunnleggende ferdigheter i alle fag. Dette stiller store krav til lærerne påungdomstrinnet som skal bygge videre på barneskolenes arbeid med utvikling av gode lese- oglæringsstrategier. Dette arbeidet knyttes tett opp til implementeringen av SOL.Våren 2013 inviterte rådmannen lærere og skoleledere fra alle ungdomsskoler til den nasjonalekonferansen for lesing i regi av Lesesenteret i Stavanger. Hensikten med deltakelsen var å inspirereog forplikte ungdomsskolene til å utvikle egen praksis og til å arbeide systematisk med disse temaenei nettverk. Dette arbeidet følges opp av rådmannens stab skoleåret 2013-2014.SkolebibliotekStyrking av skolebibliotekene er en del av den helhetlige satsingen på lese- og skriveopplæringen.Kirkenær og Mørkved skole fikk skoleåret 2009/2010 midler til å delta i et nasjonalt program forutvikling av skolebibliotek. Mørkved skole fikk også midler til videreføring av prosjektet skoleåret2010/2011. Moelv ungdomsskole fikk skoleårene 2011-2013 midler til å delta i det sammeprogrammet.Prosjektet gir skolene mulighet til å etterutdanne lærere og skolebibliotekarer, og til å etableremodeller for systematisk bruk av skolebiblioteket i opplæringen. Stillingen på folkebiblioteket somkoordinator for skolebibliotekene, gir muligheter for veiledning og kvalitetssikring av skolebibliotek. Itillegg må skolebibliotekene ha nivådifferensierte bøker og et godt utvalg av skjønnlitteratur ogfaglitteratur. Skolene får derfor årlig øremerkede ressurser til lærebøker/læremidler og skolebibliotek.Det er innarbeidet kr 300.000 i handlingsplanen i hvert av årene 2012-2015 til satsingen påskolebibliotekene.RealfagBåde på nasjonalt og lokalt nivå er det i dag en situasjon der samfunnets og arbeidslivets behov forkompetanse innen matematikk og en del naturvitenskaplige og teknologiske områder ikke blirdekket. Det er behov for økt kompetanse og bedre rekruttering innen realfagene. Dette har ikkeminst blitt tydelig gjennom internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS som viser at norskeelever presterer dårligere enn jevnaldrende elever i mange andre land.Det er et behov for å øke innsatsen konkret mot matematikkfaget. Innsatsen spisses mot heltkonkrete tiltak på de ulike alderstrinn. Det er igangsatt et prosjekt innen matematikk formatematikklærere på mellomtrinnet der involverte skoler får faglig bistand av veileder. Formåletmed prosjektet er å bedre lærernes matematikkdidaktiske kompetanse, vurderingskompetanse ogøke elevenes læringsutbytte. Verktøyene Alle Teller og M-prøver benyttes aktivt i prosjektet. Analyse

av resultater og videre oppfølging på klasse- og elevnivå er sentralt i metodikken. Andre viktigefokusområder i prosjektet er elevens motivasjon, klassesamtalen og hva læreren bør se etter for åsikre at læring skjer.Det er utarbeidet et forslag til program for systematisk regneopplæring på 1.-4. trinn etter modell fraprogrammet for lese- og skriveopplæring på 1.-4. trinn. Programmet er under utprøving på allebarneskoler i kommunen og skal revideres våren 2013. Høsten 2013 skal programmet ferdigstilles ogtas i bruk.EngelskInnenfor engelskfaget har det vært fokusert på bruk av digitale verktøy. For å styrkeengelskopplæringen ved ungdomsskolene, er det tilrettelagt et eget rom for språkopplæringgjennom digitale verktøy ved fire av ungdomsskolene. Dette rommet består av et sett med pc-er,pedagogisk programvare for fag og ulike nivåer, interaktiv tavle, stemmesystem, hodetelefoner medmikrofon og programvare for bruk av lyd/tale. Lærerne har fått opplæring i bruk av utstyret og fårpedagogisk veiledning i hvordan rommet kan brukes i opplæringen som verktøy for å bidra til øktlæringsutbytte for elevene. I tillegg til å styrke engelskopplæringen, vil samtidig utstyret kunnebenyttes til både annen fremmedspråksundervisning, spesialundervisning, norskundervisning ogmatematikkundervisning.Det vil framover sees på mulighetene for å overføre strategier fra arbeidet med lese- ogskriveopplæringen over til engelskfaget. Det vil fortsatt være behov for innkjøp av nivådifferensiertebøker i engelsk.Digitale ferdigheterÅ kunne bruke digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. Det har imange år vært arbeidet for å bygge opp et velfungerende apparat for å ivareta krav til digitalkompetanse i grunnskolen og for å øke lærernes digitale kompetanse.Læringsplattformen “Fronter” er en del av det pedagogiske arbeidet. Fronter en arena for læring, forundervisning og for kommunikasjon mellom elever, lærere og ledere. Elever, foreldre og ansatte iskolen er tilknyttet systemet.Det er et mål å beherske digitale verktøy, men like sentralt er fokuset på hvordan lærerne kan brukedigitale verktøy i arbeidet med å øke læringsutbyttet i fagene.IKT-basert eksamen er normalordning i de fleste fag fra våren 2012. Det er derfor viktig at elevene iRingsaker kommune er kompetente IKT-brukere.Vurdering for læringI 2009 ble det gjort endringer i opplæringslovens forskrift om individuell vurdering. Det legges storvekt på vurdering som læringsfremmende aktivitet. Forskningsresultater har vist at systematiskvurderingsarbeid er av stor betydning for økt læringsutbytte. Ringsaker kommune har deltatt i denstatlige satsingen på Vurdering for læring – pulje 3. Dette arbeidet omfattet skolene i nordre del av

Ringsaker. Deltakerskolene uttrykker at satsingen har vært vellykket, og de ser behov for videresatsing på vurdering. Ringsaker velger å tilby de øvrige barneskolene en tilsvarende satsing påvurdering i skoleåret 2013-14. Dette arbeidet vil bli drevet etter modell fra den statlige satsingen ogvil bli ledet av rådmannens stab og ved hjelp av ekstern kompetanse.KompetanseutviklingLæreren er en av de viktigste faktorene for økt læringsutbytte blant elevene. Faglig kompetentelærere, dyktige klasseledere og relasjonsskapere er en forutsetning for at skolene i Ringsaker skallykkes. Det satses bredt og mye på skolen i Ringsaker og det forplikter. De tre siste årene har over 20lærere fra ulike skoler i Ringsaker deltatt og gjennomført videreutdanning på den statlige ordningen.Dette innebærer at kommunen og staten deler på utgiftene ved å redusere stillingen til de lærernesom deltar i studiene. “Strategi for kompetanseutvikling i grunnskolen i Ringsaker” legger opp til atdet er basisfagene som skal prioriteres ved deltakelse i videreutdanning.I tillegg gis det hvert år en rekke ulike tilbud innen etterutdanning til alle lærere og annet personale iskolen. Her prioriteres særlig satsingsområder som vurdering for læring, klasseledelse og basisfagenenorsk, engelsk og matematikk. Det er gjennomført flere felles planleggingsdager for alle ansatte iskolen med vurdering for læring, motivasjon for læring, klasseledelse og økt læringsutbytte somtema. Samtlige skoler deltar i nettverk i lese- og skriveopplæring og regneopplæring på 1.-4. trinn.Det er også innført en ordning med veiledning av nyutdannede lærere. Det er utdannet flereveiledere som er organisert i et team. Dette teamet gir både gruppeveiledning og individuellveiledning til nyutdannede lærere. Ved kapasitet og ønske gis også veiledning til lærere som ikkefaller inn under kategorien nyutdannet. Ordningen har som mål å trygge de de som mottarveiledning i sin profesjon og beholde og rekruttere dyktige lærere. Veiledningen gis gjennom et heltskoleår. Læreren har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Læreren må ha god faglig ogmetodisk kompetanse for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet ogentusiasme.Skoleledelse har betydning for elevens læringsutbytte gjennom styring mot felles mål ogtilrettelegging for bedre kvalitet på det faglige og pedagogiske arbeidet. Ringsaker kommune vilstøtte opp under regjeringens tiltak for kompetanseutvikling med eget program for utvikling avskoleledere og kommunal støtte til prioritert etter- og videreutdanning både for lærere ogskoleledere. Det deltar årlig i gjennomsnitt 3 skoleledere på den statlige ordningen medrektorutdanning.Internasjonalt arbeidSom et ledd i arbeidet med å øke læringsutbyttet søkes det aktivt samarbeid med skoler i andre land.Det er tatt initiativ til samarbeid både med enkeltskoler og skoler i fellesskap i forhold til slikt arbeid.Ulike internasjonale program kan være aktuelle, og innenfor programmet for livslang læring medunderprogrammet Comenius finnes mange muligheter for å etablere partnerskap som vil kunnetilføre skolene nye dimensjoner. Særlig gjelder dette for språkfagene og realfagene.

Det arbeides systematisk for at skolene i Ringsaker skal få ta del i utviklingsarbeid knyttet opp motprosjekter finansiert av EU-midler.I perioden 2009-2011 fikk kommunen midler til å delta i et Comenius Regio partnerskap, der måletvar å øke leseferdigheten for elevene, med regionen South Lanarkshire i Skottland rundt bruk avbiblioteket i lese- og skriveopplæringen. Folkebiblioteket, Nes barneskole og Fagerlund skole deltoksammen med kommunalsjef og medarbeider i skole- og barnehageseksjonen i dette partnerskapet.Mørkved skole fikk midler til et Comenius partnerskap for 2010-2012 i samarbeid med skoler iDanmark, Romania, Slovenia og Tyskland. Samarbeidsprosjektet tok utgangspunkt i tidlig innsats forlese-, skrive- og regneopplæring. Skoleledelse og lærere fra skolene har besøkt hverandres skolergjennom prosjektperioden for å dele erfaringer og få innsikt i hverandres arbeid. Det er også knyttetkonkrete elevaktiviteter til samarbeidet.Ringsaker har fått midler til et nytt Comenius Regio partnerskap for perioden 2011-2013 med fokuspå økte matematiske ferdigheter i ungdomsskolen. Partnerskapet er et samarbeid mellom Ringsakerkommune og to regioner i Andalucía i Spania, Cordoba og Sevilla. Fra Ringsaker deltar Brumunddalungdomsskole og PPT sammen med rådmannens stab.Nes ungdomsskole har fått midler til et Comenius partnerskap for perioden 2012-2014 med skoler iBelgia, England, Island, Portugal, Spania, Tyrkia og Tyskland. Tittelen From Local Residents toEuropean Citizens, speiler målet om å utvikle kunnskap og empatisk forståelse hos elevene for på denmåten å øke toleransen overfor mennesker fra andre kulturer.Voksenpedagogisk sentrer deltar i et Grundtvig partnerskap med skoler i Belgia, Finland og Tyrkia. Ipartnerskapet utveksles ulike veier til inkludering av utenlandske innbyggere. Voksenpedagogisksenters bidrag har de kalt Walk the Talk, i et undervisningsopplegg der de bruker vandringer inærmiljøet som utgangspunkt for læringsøkter i norsk.Det er en målsetting at det hvert år skal være nye skoler som søker om skolepartnerskap. Det er ogsået mål å få lærere til å delta på etterutdanning finansiert med EU-midler.Nasjonale utviklingsprosjekterHelhetlig skoledagUtdanningsdirektoratet fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utvikle og prøve ut ulikemodeller for en skoledag med god sammenheng mellom skole og SFO. Målet med utprøvingen var åutvikle en mer helhetlig skoledag med økt læringsutbytte og fokus på læring både i skole ogaktivitetsskole (SFO). Kilde, Fossen og Skarpsno skoler var med i prosjektet, og har siden prosjektetble avsluttet våren 2012 videreført den helhetlige skoledagen. De ansatte ved skole og aktivitetsskolehar fått kompetanseheving og økt status, og barna har fått et enda bedre tilbud enn tidligere.Tilbakemeldingene fra foreldrene er positive, og det har vært en stor økning i antall barn vedaktivitetsskolen.Satsing på ungdomstrinnetI perioden 2012-2017 vil nasjonale myndigheter satse spesielt på ungdomstrinnet. I tillegg til å innførevalgfag, har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en strategi for ungdomstrinnet med over-

ordnede mål, tiltak og ansvar. Strategien omhandler en felles satsing på klasseledelse, regning, lesingog skriving der skolebasert kompetanseutvikling er et viktig element. Vurdering for læring vil,sammen med organisasjonslæring inngå i kompetanseutviklingen.Skoleåret 2012-2013 har Furnes ungdomsskole (FUSK) og Nes ungdomsskole (NUSK) deltatt ipiloteringen av denne nasjonale satsingen, med særlig vekt på regning i alle fag. Høgskolen iHedmark har vært faglig samarbeidspartner. Skoleeier har deltatt i piloteringen, og også deltatt i dennasjonale skoleringen i regi av Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og NTNU, i tettsamarbeid med skolelederne på de to skolene.Skoleåret 2013-2014 starter pulje 1 i den ordinære satsingen som vil gå over tre semestre. Pilotskolenefikk tilbud om å delta i første pulje, og både FUSK og NUSK har takket ja til å bli med.Skoleeier vil følge satsingen, og det er et mål at de andre ungdomsskolene kommer med i pulje 2,med oppstart høsten 2014.

VedleggÅrshjul for VO30 Vedlegg 1Måned Aktivitet TidsfristAugust 1. Felles planleggingsdag 1.-7. trinn 12.8.20132. Felles planleggingsdag 8.-10. trinn ?3. Kartlegging i matematikk på 3., 4., 6., 7. trinn med M-prøven 26.8-6.9.20134. Møte for nyansatte og nyutdannede – sammen med skoleleder 30.8.2013September 5. Foreldreskole ?6. Kartlegging med Kartleggeren i regning 10. trinn. 2.9-13.9.20137. Kartlegging med Ordkjedetesten på 3.- 10. trinn 2.9-13.9.20138. Kartlegging med Kartleggeren i engelsk på 6., 7., 9. og 10. trinn 2.9-20.9.20139. Kurs i elevpåmelding i PAS fra Extens 4.9.201310. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler 9.9.201311. Kartlegging med Kartleggeren i lesing på 10. trinn 9.9-27.9.201312. Nasjonal prøve i lesing (papirprøve) for 5., 8. og 9. trinn 11.9.201313. Ledermøte VO 30 12.9.201314. Evalueringsmøte om overgang mellom barneskole og ungdomsskole 15.9.201315. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler 16.9.201316. Nasjonal prøve i engelsk for 5. trinn (elektronisk prøve) 16.9-20.9.201317. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler 23.9.201318. Nasjonal prøve i engelsk for 8. trinn (elektronisk prøve) 23.9-27.9.201319. Registrering av resultater i PAS fra nasjonale prøver i norsk 27.9.2013Oktober 20. Oppstart elevundersøkelsen 1.10.201321. Kartlegging med STAS på 6. og 7. trinn 30.9-4.10.201322. Resultater fra M-prøven, Ordkjedetesten registreres i VOKAL 4.10.201323. Nasjonal prøve i regning for 5. trinn (elektronisk prøve) 14.10-18.10.201324. Registrering av GSI Ca 15.10.201325. Nasjonal prøve i regning for 8. og 9. trinn (elektronisk prøve) 21.10-1.11.201326. Fagdag VO 30 24.10.201327. Halvdagskurs for IKT-kontakter ?28. Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Moelv og Brøttum 29.10.201329. Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Brumunddal og Nes 30.10.201330. Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Furnes 31.10.2013November 31. Resultater fra STAS registreres i VOKAL 3.11.201332. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler 4.11.201333. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler 11.11.201334. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler 18.11.201335. Ledermøte VO 30 21.11.201336. Brev til foresatte ang. opptak til 1. trinn 22.11.201337. Brev til foresatte ang. opptak til 8. trinn 22.11.201338. Elevsamtaler og foreldresamtaler der resultatene fra nasjonale prøver ogkartleggingsprøvene er ett av temaeneInnen 29.11.2013Desember 39. Søknad forsterket skole 10.12.2013

ToppfinansieringDialogmøterMåned Aktivitet TidsfristJanuar 40. Obligatorisk nasjonal kartleggingsprøve i engelsk for 3. trinnJanuar - februar41. Overgangsmøter barneskole – ungdomsskole, elever med spesialundervisning Januar - februar42. Innsending av oppdaterte elevtall for neste skoleår 6.1.201443. Første timetildeling sendes ut 13.1.201444. Oppstart foreldreundersøkelsen 15.1.201445. Innsending av grupper til sentralt gitt eksamen (skriftlig) 20.1.201446. Dialog i FAU om resultatene fra høstens kartlegging 27.1.201447. Ledermøte VO 30 30.1.2014Februar 48. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler 3.2.201449. Innsending av grupper og faglærere til lokalt gitt eksamen (muntlig) 7.2.201450. Innmelding SFO 7.2.201451. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler 10.2.201452. Kurs påmelding av kandidater til sentralt gitt eksamen i PAS 12.2.201453. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler 17.2.2014Mars 54. Påmelding av kandidater til sentralt gitt eksamen i PAS 3.3.201455. Frivillig kartlegging av digitale ferdigheter på 4. trinn 1.3-31.3.201456. Innsending av oppdaterte elevtall for neste skoleår 7.3.201457. Innsending av oppgave over lærere over 55 år neste skoleår 7.3.201458. Halvdagskurs for IKT-kontakter 12.3.201459. Fagdag VO 30 13.3.201460. Andre timetildeling sendes ut 14.3.201461. Bibliotekstatistikk 14.3.201462. Søknad om videreutdanning for lærere Ca 14.3.2014April 63. Nasjonal kartlegging av leseferdigheter på 1., 2. og 3. trinn ?64. Nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet for 2.-3. trinn ?65. Frivillig nasjonal kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet for 1. trinn ?66. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2008-skoler 7.4.201467. Presentasjon av årshjul for VO 30 2014/2014 8.4.201468. Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Brumunddal og Nes 8.4.201469. Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Furnes 9.4.201470. Kretsvise dialogmøter RE-lederene i Moelv og Brøttum 10.4.201471. Søknader om ekstra ressurser til SFO for neste skoleår 11.4.201472. Ledermøte VO 30 24.4.201473. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2009-skoler 28.4.201474. Siste frist foreldreundersøkelsen 29.4.2014Mai 75. Foreldremøte for foreldre til nye elever på ungdomsskolen høsten 2014 I løpet av mai76. Program for systematisk lese- og skriveopplæring, nettverksmøte 2010-skoler 5.5.201477. Foreldremøte ungdomsskolen for nye elever fra barneskolene I løpet av mai78. Forslag om deling av trinnet fra barneskolen sendes til ungdomsskolen 1.5.201479. Sentralt gitt skriftlig eksamen i matematikk ?80. Frist søknad spesialundervisning I løpet av mai81. Frist halvårsrapport spesialundervisning 15.5.201482. Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk hovedmål ?83. Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk sidemål ?84. Sentralt gitt skriftlig eksamen i engelsk ?

Juni 85. Besøksdag for nye elever på ungdomsskolen høsten 2014 I løpet av juni86. Besøksdag ungdomsskolen I løpet av juni87. Resultater fra nasjonale kartleggingsprøver registreres i VOKAL 2.6.201488. Sensorskolering ?89. Innsending av oppgave over elever med rett til særskilt norsk og morsmål neste 6.6.201490. skoleår Siste frist for oppdatering av elevtall 6.6.201491. Lokalt gitt eksamen ?92. Lokalt gitt eksamen ?93. Fellessensur sentralt gitt eksamen ?94. Overføre elevmapper til ungdomsskolen 20.6.201495. Ledermøte VO 30 23.6.201396. Ny/revidert plan for kulturell skolesekk og rapportering for skoleåret 2013/2014 ?• Alle datoer er å forstå som tidsfrister bortsett fra datoer for møter, besøksdager, kurs, torg, fagdag, kartleggingsprøver,nasjonale prøver og eksamen som er datoer for gjennomføring.• Alle Teller og SOL er kartleggingsverktøy som er dynamiske og skal være løpende hele året. Det er derfor ikke satt noenfrist for gjennomføringen, men resultater skal føres inn i VOKAL for alle elever. SOL gjennomføres på alle trinn. AlleTeller gjennomføres på 2.-10. trinn.• Endringer i datoer og hendelser kan forekomme og oppdatert versjon av årshjulet vil da bli sendt ut.