Last ned - Innomed

RAPPORTForprosjekt: Mobilarm - mobil alarmvarsling2. desember 2009

DER DU ER ‐ NÅR DET SKJERForretningsplan for Mobilarm AS4. januar 2010Rev. B

Innhold1 Sammendrag...................................................................................................................................32 Innledning.......................................................................................................................................42.1 Bakgrunn..................................................................................................................................42.2 Initiativtakere og nøkkelpersonell ...........................................................................................42.3 Firma........................................................................................................................................43 Forretningsidé, visjon og målsettinger ...........................................................................................53.1 Visjon.......................................................................................................................................53.2 Forretningsidé..........................................................................................................................53.3 Målsettinger .............................................................................................................................54 Marked............................................................................................................................................64.1 Bransje .....................................................................................................................................64.2 Kunder .....................................................................................................................................74.3 Konkurrenter............................................................................................................................84.4 Totalmarked og antatt markedsandel.......................................................................................85 Produktbeskrivelse .........................................................................................................................95.1 MODELL 1, AKSESSPUNKT .............................................................................................105.2 MODELL 2, HYBRID POSISJONERING...........................................................................115.3 MODELL 3, ALARMSENDING KUN BASERT PÅ GROVPOSISJONERING...............116 Patentering og rettighetsbeskyttelse .............................................................................................147 Lovgivning og rettigheter.............................................................................................................147.1 Brukere ..................................................................................................................................147.2 Bygg.......................................................................................................................................157.3 Datatilsynet............................................................................................................................168 Markedsstrategi ............................................................................................................................168.1 Brukere ..................................................................................................................................168.2 Offentlige og private publikumsbygg....................................................................................179 Salgskanaler og distribusjonskanaler ...........................................................................................189.1 Brukere ..................................................................................................................................189.2 Systemkart for salg og markedsføring ovenfor brukere ........................................................199.3 Bygg.......................................................................................................................................209.4 Etablerte kundeforhold for alarminnhenting, markedsføring og salg....................................2110 Prisstrategi og prismodell.............................................................................................................2211 Samarbeidspartnere ......................................................................................................................2212 Internasjonal strategi ....................................................................................................................2313 Organisering og kompetansebehov ..............................................................................................2314 Markedsføringstiltak – Markedsplan............................................................................................2415 Handlingsplan............................................................................... Error! Bookmark not defined.16 Budsjetter......................................................................................................................................262

1 SammendragI dag finnes det ingen gode løsninger for varsling av brann til hørselshemmede i offentlige og privatepublikumsbygg. Dagens løsninger er kun basert på lyd, og ikke taktil eller optisk varsling somhørselshemmede er avhengig av.Tall fra folkehelseinstituttet viser at ca 6 % av landets befolkning er betydelig hørselshemmet. Mobilarmmener en stor del av disse har problemer med å høre brannklokken i ett offentlig bygg.Det er altså en stor gruppe mennesker som blir ekskludert fra den livsviktige varslingen brannklokkene gir.Flere land i Europa har etterlyst varslingssystemer for døve og hørselshemmede uten å ha lykkes med dette.Kommende krav i Norge og EU, til universell utforming av offentlige anskaffelser, vil presse gjennomvarslingsanlegg av denne type. Dette lovforslaget skal være på plass i løpet av juni 2009 og er en del av EUsantidiskriminering og tilgjengelighetslov. I norsk lovgivning er Universell Utforming høyaktuelt og beskrevet iflere forskrifter. Blant annet skal universell utforming skal skje i eksisterende bygg innen 2019 og i nybygg fra2009.Mobilarm har i løpet av året 2009, med midler fra Innovasjon Norge og Helse Midt‐ Norge, utviklet systemetBrannvarsling – Der du er – Når det skjer. Abonnementstjenesten vil i løpet av få sekunder kunne varslebrukere på deres mobiltelefon dersom brannklokken har gått i bygget de befinner seg i. Løsningen er eninternasjonal nyvinning som gir mennesker taktil og optisk brannvarsling, en tjeneste brukerorganisasjonenestiller seg svært positiv til .Mobilarm ønsker å tilknytte seg landets 100 000 publikumsbygg ved å tilby markedets mest effektive ogrimeligste brannvarsling for hørselshemmede, dette ved å argumentere for aktuell lovgivning, medrabatterte forsikringsordninger og brukerorganisasjonene i ryggen.Denne forretningsplanen inneholder markedsstrategier, beskrivelser av salgs / distribusjonskanaler ogindustrielle partnerskap som trengs for å etablere tjenesten. Blant annet ønsker Mobilarm å forsynemarkedet ved å være en underleverandør til alarmoverføringssentraler og vaktselskap, instanser som haretablerte kundeforhold til byggene lovgivningen gjelder for.For hørselshemmede vil blant annet lov om folketrygd kunne benyttes til å dekke utgiftene for dennetjenesten. Noe som vil kunne medføre at brukere vil kunne få utdelt produktet ved sin nærmesteHjelpemiddelsentral tjeneste.Mobilarm mener det er realistisk å oppnå lønnsomhet i løpet av få år på det norske markedet. Positiveresultater vil kunne brukes på internasjonalisering av tjenesten. Mobilarms samarbeidspartnere i prosjektethar tjenester etablerte på det internasjonale markedet, noe Mobilarm vil kunne dra nytte av.3

2 Innledning2.1 BakgrunnDøve og hørselshemmede blir i dag ekskludert fra å bli varslet om brannalarm i private og offentligepublikumsbygg. Norges Døveforbund og Hørselshemmedes landsforbund har lenge etterlyst en løsning ioffentlige rom som gjør at hørselshemmede kan varsles på lik linje med hørende. Gruppen selv har mangeskrekkhistorier hvor hørselshemmede er blitt forlatt i bygninger, stående alene mens hørende har evakuertbygningen. De er i dag avhengig av at hørende medmennesker gir beskjed om brannalarm.Da det ikke finnes noe godt fungerende system for varsling om brann til hørselshemmede i offentlige rom,finnes det heller ikke noe pålegg om installering.Med dagens teknologi og mobiltelefonens utbredthet er et slik varslingssystem mulig!Mobilarm ønsker å bruke mobiltelefonen som mottaker og varslingsenhet ved å nyttegjøre seg av telefonensvibrasjonsfunksjon og SMS tekst. Den hørselshemmede varsles taktilt og visuelt, ved at man mottar entekstmelding som informerer om når og hvor brannalarmen ble aktivert.2.2 Initiativtakere og nøkkelpersonellEn av initiativtakerne til prosjektet, Robert Skarsbakk, er utdannet tolk for døve og døvblinde fra Høyskolen iSør‐Trøndelag. Han har arbeidet som døvetolk i 10 år. I tillegg til å ha døve foreldre, kjenner han miljøet ogde hørselshemmedes kampsaker godt. Robert Skarsbakk er også utdannet Industridesigner.Måten å nyttegjøre seg av mobiltelefon som varslingsenhet ble unnfanget av Mobilarms leder, Geir Jønsberg,etter at Robert hadde satt ham på ideen høsten 2007. Geir Jønsberg var tidlig interessert i data‐ ogkommunikasjon og har en 2‐årig høyskoleutdannelse i informatikk fra 1986. Han har senere utdannet seg tilgrafisk designer og jobbet nesten 11 år som daglig leder for et reklamefirma i Sandefjord.Initiativtakerne er begge typiske innovatører og deres kombinasjon av utdannelse og erfaring har vært enmedvirkende årsak til at de har gitt seg i kast med denne oppgaven.2.3 FirmaMobilarm AS ble stiftet 1. sept 2008 med Geir Jønsberg og Robert Skarsbakk som likeverdige aksjeeiere.Selskapet har som mål og utvikle nye bedre hjelpemidler for hørselshemmede.I august 2008 fikk Mobilarm kr 140.000 i etableringsstipend fra Innovasjon Norge.Styret i Mobilarm AS er satt sammen med følgende representanter:Robert Olaf Skarsbakk, styrets leder.Geir Jønsberg, styremedlem.Inger Lise Sophia Brand Skarsbakk, varamedlem.Marianne Flood Johannesen, varamedlemRevisjonsfirmaet Hem, Langemyhr, Olsen AS er valgt som Mobilarms revisor og selskapet er registrert iforetaksregisteret med organisasjonsnummer 993 063 061.Kontaktinfo:Adresse: Nygårdsveien 12, 3214 Sandefjord.E‐post: post@mobilarm.noTelefon, Robert O. Skarsbakk: 91632165Telefon, Geir Jønsberg: 404029814

3 Forretningsidé, visjon og målsettinger3.1 VisjonMobilarms hovedmålsetning er å bli en ledende internasjonal leverandør av brannvarsling til grupper som eravhengige av taktil/ visuell varsling. Disse i all hovedsak døve og hørselshemmede. Vi ser for oss at det norskemarkedet bør være dekket i løpet av 5‐10 år. Videre skal det legges grunnlag for samarbeid med utenlandskeoperatører, leverandører og installatører. Eventuelt opprette egne kontorer.Markedet er stort. Man kan regne med at av Europas 480 mill. innbyggere er ca. 6 % betydelighørselshemmede og 1 promille helt døve. Antall funksjonelt døve i USA og Canada er estimert til å væremellom 550.000 og 1 million.Hvis vi samler USAs 310 millioner innbygger, Canadas 34 millioner, Europas 480 millioner og Australias 22millioner, kommer vi frem til et tall på ca. 100 mill. hørselshemmede.3.2 ForretningsidéMobilarm er, kort fortalt, et varslingsanlegg som skal gi døve og hørselshemmede brannalarmvarsling ioffentlige og private publikumsbygg.Systemet bygger på kjent teknologi og baserer seg på varsling til mobiltelefon.For døve og hørselshemmede finnes det per i dag ingen fullgode anlegg for brannvarsling i det offentligerom. Hverken i Norge, Europa eller resten av verden for den saks skyld. Dette er et stort problem for dendøve, og hvis man spør får man alltid høre at vedkommende på et eller annet tidspunkt har opplevd å blistående alene og uvitende under en brannalarm.Ved å benytte seg av mobiltelefonen, et meget nyttig hjelpemiddel den døve alltid bærer på seg, vil manenkelt kunne varsle om tilstander som krever spesiell oppmerksomhet.Mobilarm bygger på varsling gjennom mobiltelefon nettet der mottaker får en enkel tekst tilsendt påmobiltelefon, som f.eks. "BRANNALARM ‐ rådhuset". Brukeren får kun varsling dersom han/ hun befinner segi det aktuelle bygget eller bygg som ligger så nær at det ville vært naturlig å høre brannalarmen dersom manvar normalt hørende. Systemet kan også videreutvikles til å varsle om andre forhold. Vi ser for ossinformasjon ved ambulanse, jernbane, båt, tog, mm.3.3 Målsettingera.) UtviklingsfaseForprosjekt:Forprosjektet er gjennomført av en prosjektgruppe bestående av de to gründerne fra Mobilarm, ChristofferEllingsen fra Innomed, deltagere fra Norges Døveforbund og Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), samtSINTEF i Trondheim.Målsetningen for forprosjektet har vært å gjennomføre en grundig behovskartlegging avbrannvarslingssystemer for døve, ved å opprette en nasjonal fokusgruppe.Videre har vi analysert markedet og kartlagt hva som finnes av brannvarslingssystemer for døve, samtvurdert konseptet ”brannvarsling via mobilnettet, vibrerende mobiltelefon og SMS tekst” i forhold til det somallerede finnes.Prosjektgruppen har utredet forskjellige forretningskonsept og funnet egnet teknologi som kan gi en bestmulig løsning på problemstillingen. Forprosjektet har også identifisert mulige industripartnere, avklart IPRsituasjonen og kartlagt hvordan man skal sikre rettighetene til et slikt konsept.Hovedprosjekt:Med utgangspunkt i problemstillingen er det overordnede målet å beskytte utviklet teknologi, utrede muligeforretningskonsept, utarbeide prototyp, teste ut prototyp for tilbakemelding fra brukere samt finne egnetproduksjonsapparat. Produktet må godkjennes av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG).5

.) DriftsfaseKortsiktige mål:Etter å ha funnet en tilfredsstillende produksjonspartner må det etableres en nasjonal server med databasesom inneholder oversikt over brukere, bygg og alarmsentraler. Vi ser for oss at denne tjenesten settes bort tilet større nasjonalt IT‐selskap. Når denne er på plass ser vi for oss at det norske markedet skulle være dekket iløpet av en 5‐10 års tid. Alt avhengig av lovverkskrav, press fra brukerorganisasjonene og i hvilken gradbruker har rett på tilskudd gjennom det offentlige støtteapparatet.Langsiktige mål:Mobilarm anser at konseptet vil ha et stort internasjonalt potensial, siden lov om universell utforming er ogblir å finne i de fleste vestlige lands forskrifter. Det kan nevnes at USA har en antidiskrimineringslov lignendeden norske, og at de på mange felt har kommet mye lenger enn oss i arbeidet rundt universell utforming.Det er også et lovforslag i EU om universell utforming.Et overordnet mål må være at hørselshemmede kan bevege seg fritt mellom landegrenser (i vesten) uten åbekymre seg for at de blir utelatt ved eventuell brannvarsling. Vi ønsker derfor raskest mulig, og helst etterde første 3 år, å finne mulige samarbeidspartnere i Europa, USA, Canada og Australia. Alternativt sette oppegne kontorer i disse verdensdelene.Litt avhengig av valgt teknologi bør det utvikles nasjonale (alternativt en internasjonal) servere, og det måbygges relasjoner til respektive lands brukerorganisasjoner.4 Marked4.1 BransjeDøve har i dag mulighet til å skaffe seg varslingsutstyr gjennom Hjelpemiddelsentralen.Dette er i all hovedsak systemer som benytter seg av blinkende lys og vibrasjonsapparater, og som erberegnet på hjemmebruk.Det finnes en hel rekke leverandører og produsenter av slikt utstyr.Det finnes derimot få, eller ingen, varslingssystemer som er tilpasset det offentlige miljø.Vi ser for oss at alle døve og hørselshemmede skal kunne bevege seg fritt i det offentlige rom, på tvers avlandegrenser, og samtidig føle seg sikre på at de vil bli varslet ved en evt. brann.Mobilarms løsning er universell og kan lett tilpasses det enkelte lands behov og regelverk.Ut i fra valgt løsning ser vi for oss at det kan bli nødvendig å samarbeide tett med teleoperatører ogkonsesjonsgivende myndighet for hvert enkelt land.6

4.2 KunderKundene består av brukere, samt bygninger hvor det stilles krav til brannvarslingsanlegg.4.2.1 BrukereI Norge har folkehelsen i 2004 gjort en undersøkelse på nordmenns hørselstapSe vedleggAlderMildthørselstapBetydeligHørselstapHørselstaptotaltLittplagetMyePlagetPlagettotalt20 – 39 år 13,2 3,6 16,8 5,2 0,5 5,740 – 59 år 19,3 9,2 28,5 12,4 1,4 13,860 – 79 år 33,4 26,8 60,2 22,8 5,1 27,980 år + 29,4 61,6 91,0 24,7 14,5 39,2Total 21,6 14,5 36,1 13,5 2,6 16,1Kilde: FolkehelseinstituttetDet er gruppen betydelig hørselstap som er Mobilarms hoved brukere. I denne gruppen kan det nevnes atdet finnes 5 500 døve, 55 000 medlemmer i Hørselshemmedes landsforbund og ca 200 000høreapparatbrukere.De fleste av disse har på en eller annen måte et forhold til Hjelpemiddelsentralen.Ut i fra dette kan vi si at det er en stor gruppe mennesker i Norge som vil ha store problemer med å hørebrannalarmen i offentlige bygg. Det er viktig i denne sammenheng og ikke ensidig fokusere på hva som ikkehøres, noen mennesker vil kunne høre, men vil ha problemer med å kunne tolke hva man hører.Ser vi internasjonalt på dette finner vi:EU ‐ 48 mill brukereUSA ‐ 28 mill brukereHørselstap er et usynlig handikap. Det vil derfor være vanskelig å kunne se og oppfatte hvem av dinemedmennesker som trenger bistand. Mange døve oppgir at de på et eller annet tidspunkt er blitt ståendealene i et bygg, uvitende om at brannalarmen har gått.7

4.2.2 ByggOffentlige og private publikumsbygg kan være forskjellige type bygninger. Tall fra Statistisk sentralbyrå viserfølgende:Type byggAntallAldersboliger / kommunale boliger 97 000Undervisning og kulturbygg 45 000Helsebygninger 5 500Fengsel og beredskapsbygg 4 682Hotel log restaurant 30 473Kontor og forretningsbygg 38 067Samferdsel og kontorbygning 9 806Industri og lager 97 000Total 327 000Kilde: Statistisk sentralbyråDet er vanskelig å gi eksakt antall på hvor mange av disse som er Mobilarms potensielle kunder.Mobilarm regner med at ca 100 000 bygninger vil kunne bli pålagt varsling dersom en rekke forskrifternevner brannvarslingen spesifikt.Direktoratet for samfunnsberedskap og brann klassifiserer byggene ut i fra type brannobjekter a, b, c, d og e.Brannobjekt E består av hoteller mm.Mobilarms markedsføring vil i første omgang rette seg mot de særskilte tilfellene og hvor brannlovgivningenstår sterkest.4.3 KonkurrenterGjennomgående analyser samt uttalelser fra patentstyret sier at det per i dag ikke finnes konkurrenter tilproduktet.4.4 Totalmarked og antatt markedsandelSamlet, i vårt marked (USA, Canada, Europa og Australia), kan vi regne det som sannsynlig at det finnes 100millioner hørselshemmede, hvorav nesten 2 millioner kan betegnes som tegnspråklige døve. Tall fra norskebrukerorganisasjoner tyder på at ca. 50% av medlemmene ville benyttet seg av et varslingssystem a laMobilarm dersom dette var tilgjengelig. Tallet vil variere i forhold til hva bruker kan forvente å få i støtte avmyndighetene.På sikt ser vi det som fullt mulig å oppnå et marked på inntil 50 millioner brukere!Når det gjelder bygninger, regner vi med at det finnes ca 9,6 mill bygninger i EU og ca 5 mill bygninger i USAVi anser ca 30 % av disse bygningene som våre potensielle kunder.8

5 ProduktbeskrivelseMobilarm har sammen med blant annet Stig Petersen, Bård Myhre og Inge Melhus fra SINTEF, arbeidet medå finne egnet teknologi for å løse problemstillingen. Arbeidet har vært et teoretisk studie som har gitt ossfølgende modeller som alle vil kunne løse problemstillingen.Definisjoner:Alarmmottak ‐ Mobilarms server som administrerer trafikk mellom bygg og mobiltelefoner.Alarmsender ‐ Enhet som gir beskjed om at brannanlegget er aktivert, via GPRS, SMS, LAN, WLAN. Vanligresponstid ca 3 ‐ 4 sek.Alarmoverføring – En sentral som overvåker byggets brannanlegg og som videresender alarmsignalet tilaksjonsapparat.Brannanlegg ‐ Offentlige og private publikumsbyggs brannanlegg.Cell ID ‐ Identifikasjon av den cellen på basestasjonens brukeren er tilknyttet.IP adresse ‐ unik nettverksadresse som tildeles en enhet.MAC adresse ‐ (Media Access Control) er en unik adresse som fysisk utstyr har.Felles for alle modellene er:1. For grovposisjonering brukes Cell ID systemer levert av teleoperatører. Informasjonen fås entendirekte av teleoperatør eller fra telefonen selv. Denne gir Mobilarm oversikt over hvilke brukeresom befinner seg i området hvor brannalarmen har gått.2. Mobilarm mottar alarm signal enten fra bygget selv eller via deres vaktselskap / alarmoverføringssentral. Dette ved at IP signalet routes over til Mobilarm.GROVPOSISJONERINGFINPOSISJONERING9

3. Modellene bruker kjent teknologi, på en unik måte.Det finnes flere metoder for å finposisjonere bruker basert på data fra grovposisjoneringen. Følgendemodeller vil vise metoder for dette.5.1 MODELL 1, AKSESSPUNKTAksesspunktet skal bestå av bluetooth teknologi som hele tiden initierer søk i ett avgrenset område.Området skal være publikumsinnganger i offentlige bygg. Søket som initieres skal helst være innendørs ogha en rekkevidde som kun dekker inngangspartiområdet.Innenfor aksesspunktets rekkevidde skal alle som er satt opp med et spesielt brukernavn kunne varsles.Dette navnet skal bestå av et fellesnavn for alle brukere f.eks. "Mobilarm" og et individuelt navn(eksempelvis genuint brukernavn/ Mac adresse).Aksesspunktet skal fortrinnsvis være tilkoblet via LAN og kontinuerlig formidle registreringer av brukere tilMobilarms alarmmottak.Krav fra bruker vil være å ha mobiltelefonens bluetooth innstillinger åpen.Når Mobilarm får beskjed om brannalarm i ett registrert bygg skal følgende skje:Ved henvendelse fra Mobilarm må leverandør av Cell ID kartlegge hvem av våre brukere sombefinner seg i området .Ut i fra dette resultatet, søker vi om disse brukerne er registrert til å være i bygget.Dersom brukers siste posisjon er registrert til å være i bygget, utsendes en brannvarsling via sms.Aksesspunktet skal fortsatt initiere søk selv om brannalarm er aktivert. Dette for å utelukke at noenbrukere beveger seg inn i bygget ved brannalarm.10

Alternativt kan man tenke seg en løsning uten Cell ID, ved at man bruker siste registrerte aksesspunkt ogsender SMS dersom dette er innenfor byggets åpningstider. Alternativt kan man også tenke seg en løsninghvor aksesspunktet registrer brannklokken og videresender signalet direkte til Mobilarm.5.2 MODELL 2, HYBRID POSISJONERINGBruker installerer software på mobiltelefonen som på egenhånd posisjonerer seg på Mobilarms initiativ. Påden måten vil bruker posisjonere seg via GPS, WIFI og Cell ID. Software står hele tiden i standby og telefonenposisjonerer seg ved bestemte tidsintervaller. Dette systemet er veldig likt Skyhooks wireless variant forGoogle Latitude.I et slik system må byggenes Mac adresser og områdenes basestasjoner kartlegges. Denne informasjonenefinnes allerede delvis.Mobilarm blir varslet om brannalarm. Mobilarm kartlegger hvem som befinner seg i området enten via sisteregistrerte posisjon eller fra teleoperatørs Cell ID. Brukerne som befinner seg innenfor alarmens celle, vil fåtilsendt koordinatene /Mac adressen til bygget via GPRS. Dersom disse koordinatene /Mac adressenstemmer overens med hvor brukeren befinner seg, vil software / telefonen selv varsle om brann taktilt ogvisuelt. Dette uten at Mobilarm sender noe SMS. Dersom koordinatene ikke stemmer overens vil bruker ikkebli varslet. I de tilfeller bruker ikke klarer å posisjonere seg, vil det ut i fra sannsynlighetsmodeller og brukerssiste registrerte posisjon bli vurdert om bruker bør bli varslet.5.3 MODELL 3, ALARMSENDING KUN BASERT PÅ GROVPOSISJONERINGVed å benytte seg av teleoperatørers celle informasjon vil man kunne finne hvem av våre brukere sombefinner seg i alarmens celle.11

Mobilarm får beskjed om alarm i et bygg. Bygget er i våre systemer beskrevet til å befinne seg i en bestemtcelle. Med grunnlag i whitelist får Mobilarm, av teleoperatøren, en oversikt over hvem av våre brukere sombefinner seg i byggets område. En SMS blir sent til brukerne som befinner seg i cellen.Denne metoden vil ikke posisjonere brukerne like nøyaktig som de andre modellene, men til gjengjeld er dentryggere ved alle brukere i cellen blir registrerte.Metoden vil også medføre at brukere kan få alarmvarsling når de er opptil 2 km unna bygningen.I byer er nøyaktigheten bedre, her snakker vi om avstander på 100 til 200 meter.Metoden vil altså føre til at brukere kan få unødige brannvarslinger. Mobilarm vurderer det slik at dette vilforekomme så sjeldent at det ikke blir plagsomt. I løpet av et år anser vi dette til å forekomme 5 ‐ 10 ganger.Konklusjon teknologiutredningEn stor andel av Mobilarms brukere er mennesker over 60 år. Det har derfor vært et overordnet mål atbrukere skal kunne bruke mobiltelefonen "slik den er". Altså, at brukerne skal slippe nedlastning avapplikasjoner og slippe å slå funksjoner av og på. Modell 3, ved bruk av Cell ID vil være den beste metodensett fra brukers perspektiv. Cell ID basert på whitelist er tilgjengelig hos Telenor fra oktober 2009, det vilderfor være hensiktsmessig å benytte seg av denne tjenesten. I en slik modell vil publikumsbygg registrereseg som bruker av tjenesten kun ved å undertegne en avtale. Avtalen vil innebære samtykke i at alarmenoverføres til Mobilarms database.Mobilarm mener også at de feilmeldingene som kan oppstå vil kunne tolkes positivt. Da feilmeldingersjeldent oppstår, vil brukerne se at tjenesten fungerer. En tjeneste som er så nøyaktig at den kun gjelderbygget, vil kunne medføre at noen brukere sjeldent eller aldri får SMS varsling.Noen brukere vil derfor kunne synes det er rart å abonnere på en tjeneste som aldri blir brukt.Ved internasjonalisering av produktet, hvor de nasjonale markedene oppfører seg forskjellig vil man kunnebenytte de andre modellene eller kombinasjoner av de.12

Systemkart med utgangspunkt i modell 313

6 Patentering og rettighetsbeskyttelseTilbakemeldinger fra Innovasjon Norge og Patentstyret forteller oss at det ikke finnes patenterte løsningersom er direkte sammenliknbare med Mobilarms tenkte løsning.Mobilarm her i perioden 1.1.2009 – 26.06.2009 fått gjennomført to forundersøkelser hos patentstyret.Konklusjonen fra disse rapportene viser at Mobilarm har to muligheter når det gjelder å beskytte produktet.A: Beskytte den unike måten å bruke Cell ID. Denne beskyttelsen omhandler hvordan man kan få ”ferskere”informasjon fra Cell ID.B: Beskytte selve arkitekturen i modellen. Dette innebære å beskytte løsningen hvor:‐ Mobilarm innhenter alarmsignal fra alarmsentral‐ Mobilarm posisjonerer sine brukere via cell id informasjon fra teleoperatør‐ Mobilarm sender sms om brannalarm til sine brukere som befinner seg i brannalarmens område(celle )7 Lovgivning og rettigheter7.1 BrukereHørselshemmede har i dag rettigheter forankret i lov:Folketrygden § 10 – 5 til 10 – 7 om tilgang til hjelpemidler.Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmetsfunksjonsevne i dagliglivet eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. En av stønadsformenenevnt i § 10 – 7 A er hjelpemidler.Nav gir også tilskudd for opplæring av hjelpemidler.Dersom man velger en løsning som krever at bruker må ha ny mobiltelefon mener Mobilarm at bruker vilkunne få dekket dette fra Hjelpemiddelsentralen. Av denne paragrafen er også Hjelpemiddelsentralen pliktigtil å opplære brukerne i bruk av tjenesten og hjelpe til med kjøp av tjenesten.Folketrygden § 6 – 3 om grunnstønad.Grunnstønad er et økonomisk tilskudd for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom ellerskade. Med varig sykdom menes her minst 2‐3 år, og ekstrautgiftene må vare like lenge. Med ekstrautgiftermenes de utgiftene som har oppstått på grunn av sykdommen, og som friske personer ikke har.Ekstrautgiftene må være løpende, og altså ikke engangsutgifter. Som eksempler på nødvendige ekstrautgiftersom gir rett til grunnstønad, kan nevnes ekstrautgifter til:transport og reiserspesielt kostholdvask og slitasje av klær og sengetøytelefon14

Paragrafen nevner telefoni spesifikt. Mobiltelefoni har fram til i dag ikke kunne blitt dekket av dennehjemmelen, da hørselshemmede benytter seg av SMS tjeneste på lik linje med funksjonsfriske og derfor ikkehar noen ekstra utgifter forbundet med dette. Laveste sats er i dag 599 kr pr mnd.Dersom mobiltelefonen blir anvendt til brannvarsling, mener Mobilarm at folketrygden vil kunne dekkekostnader til denne tjenesten. Bruker må da samle alle småbeløp relatert til funksjonshemmingen og fårrefundert kostnadene fra HMS. Småbeløpene må til sammen utgjøre hele satsen.7.2 ByggOffentlige og private publikumsbygg er i dag av lov, pålagt å utforme sine bygg universelt.Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av allemennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.Dette står spesifikt nevnt i:‐ Plan og bygningslov av 1.1.2009‐ Antidiskrimingsloven og tilgjengelighetsloven av 1.1.2009Lov om diskriminering og Tilgjengelighet er en sentral kilde som omhandler UU spesifikt. Loven trer i kraftjuni 2009 og har følgende relevante paragrafer.§ 8 Plikt til generell tilrettelegging‐ Gjelder offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten.‐ Gjelder virksomhetens alminnelige funksjon.§ 9 Hovedløsning‐ At flest mulig kan bruke selve bygget/produktet, teknisk mulig ?§ 10 Universell utforming‐ Utformingen må virke inkluderende og ta hensyn til ulike brukerforutsettinger.§ 14 Plikt til universell utforming av bygg og anleggEksisterende bygg/anlegg som er rettet mot allmennheten, skal være universelt utformet innen1.1.2019Nye bygg/anlegg skal være universelt utformet fra 1.1.2009§ 13 Utforholdsmessighetsvurderingen:‐ Vurdere nytten/ulempen ved tiltaket ?‐ Positiv effekt, kontra kostnader/belastningertilretteleggingen vil medføre ?‐ Hvor nyttig vil tilretteleggingen være ?‐ Hva ville kostnaden vært hvis virksomheten lojalt hadde fulgtkravet om universell utforming ?‐ Vil tilretteleggingen bety at virksomheten må nedlegges ?15

§ 16 Dispensasjon‐ Hvilke uønskede konsekvenser vil en universell utforming gi ?‐ Eks verneinteresser og sikkerhetshensyn.‐ Er ment som en snever unntaksbestemmelse.‐ Alternativ, kreve andre former for tilrettelegging.‐ Dispensasjon kan oppheves av nemnda.§ 18 HåndhevingLikestillings om diskrimineringsombudet skal føre tilsyn med loven og medvirke at loven gjennomføres.Ombudet har i all hovedsak pådriverrolle og nemnda kan komme med sanksjonerTemaet Universell utforming er i diss dager et høy aktuelt tema. Blant annet kan det nevnes at i september2009 ble åpnet et rådgivningskontor ved navn Universell Utforming AS. I virksomheten erbrukerorganisasjonene representert, sammen med arkitekter og ingeniører. Målet med etableringen avdenne tjenesten har vært å bistå byggeprosjekter mm med kompetanse på hvordan man best mulig utførerbyggeprosjektene i henhold til forskriftene.I landets kommuner blir dette tatt seriøst, flere kommuner har kontaktpersoner og ansvarlige rundt spørsmålom universell utforming. Flere kommuner og hoteller egne sjekklister slik at bygningene blir mest muliguniverselt utformet.Pilotkommuner for universell utforming er etablert i 13 av landets kommuner. Blant annet i Mobilarmsnærmiljø er Larvik og Porsgrunn pilotkommuner vi kan dra nytte av.Likestillings og diskrimineringsombudet håndterer klage saker vedr universell utforming.Mobilarm vet at flere kommuner har allerede utstedt gebyrer for mangel på tilrettelegging og ifølgeombudet har det vært svært mange klagesaker relatert til universell utforming.Se nettsiden www.universellutforming.org for mer informasjon7.3 DatatilsynetMobilarm har ved flere anledninger presentert problemstillingen og modellene for datatilsynet.De mener at en slik overvåkning ikke er noe problem dersom brukerne gir samtykke til dette og har mulighettil å trekke seg ut av avtalen når som helst.8 Markedsstrategi8.1 BrukereMobilarm vil reklamere for tjenesten i brukergruppens medlemsblader.Dette innebærer å reklamere i Din hørsel, Døves Tidsskrift og Pensjonisten. Bladene har til sammenca 250 000 lesere.I markedsføringen vil det være viktig å gjøre de potensielle brukerne oppmerksom på byggenes plikter ogbrukernes rettigheter. Blant annet vil det være viktig å understreke at brukerne vil kunne få dekket sine16

utgifter i folketrygden. Markedsføringen vil også inneholde enkle beskrivelser og metoder for hvordan manskal abonnere på tjenesten.Ovenfor brukerorganisasjonene vil det være viktig å være på lag. Brukerorganisasjonene må gjøres bevisst påat jo flere hørselshemmede som abonnerer på tjenesten jo større pressmiddel har vi ovenfor bygg ogoffentlige myndigheter.Vi håper også på at brukerne vil omtale Mobilarm positivt i deres medlemsblad, da dette er en nyvinning somspesifikt går ut på å bedre brukergruppens tilværelse.Dersom Mobilarm blir godkjent som hjelpemiddel, vil hjelpemiddelsentralen være pliktig til å veilede ogpresentere produktet for sine kunder. De fleste av Mobilarms potensielle kunder har i dag et kundeforhold tilHMS. Det vil derfor være viktig å presentere produktet for hørselsavdelingen ved hjelpemiddelsentralen.8.2 Offentlige og private publikumsbyggMobilarm ønsker å rette fokus mot at beskrivelse av universell utforming i plan og bygningsloven, og iantidiskrimineringsloven, bør nevne ”brannvarsling for hørselshemmede” spesifikt.Ingen av disse lovtekstene omhandler varsling for hørselshemmede direkte. Mobilarm vet atbrukerorganisasjonene i dag arbeider mot myndighetene om at universell utforming skal spesifisereoffentlige bygningers plikter til å gjøre informasjon tilgjengelig for alle besøkende. Brannalarm vil kunne væreen del av denne informasjonen.Mobilarm vil sammen med brukerorganisasjonene arbeide for at varsling for hørselshemmede i tillegg børnevnes i spesifikt i‐ FG – forskriftene.‐ DSB sine forebyggende forskrifter‐ Temaveiledning til teknisk forskriftNår det gjelder FG ‐ forskriftene vil bygg kunne oppnå rabattordninger ved installering av Mobilarm.Vi har vært i kontakt med DSB, Likestillingsombudet og FG. De finner problemstillingen interessant og synesdet er bemerkelsesverdig at en slik stor brukergruppe er blitt utelatt for brannvarsling. Grunnen til at detteikke er blitt gjort tidligere er at ingen har ”presset” igjennom dette konkret. Dette mener Mobilarm skyldes atdet ikke har eksistert et godt fungerende produkt som løser problemstillingen.Dersom brannvarsling for hørselshemmede blir nevnt spesifikt, bør bygg og brukere gjøres oppmerksom påhvilke kontrollinstanser og tilsyn som vil være gjeldene, som f.eks. :‐ Kommunen plikter å føre tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av plan‐ ogbygningsloven overholdes, jf. pbl § 10.‐ Likestillings om diskrimineringsombudet skal føre tilsyn med loven og medvirke atloven gjennomføres. Ombudet har i all hovedsak pådriverrolle og nemnda kan komme medsanksjoner.‐ 110 sentralene vil føre tilsyn over at brannanlegg er i tråd med bestemmelsene i brannvernloven.17

9 Salgskanaler og distribusjonskanaler9.1 BrukerePå foreninger og i andre arenaer hvor brukergruppen møtes vil de informeres om produktet.I sine medlemsblader vil brukerne informeres om tjenesten og hvordan de kan abonnere .Brukere vil selv kunne betale og abonnere på tjenesten ved å betale et månedlig abonnement.Brukere vil også ha anledning til å få tjenesten gratis via HMS.Det er viktig å la brukergruppen kunne velge å kjøpe tjenesten selv eller å få den via HMS. Erfaringer viser atflere brukere kjøper hjelpemidler selv. Hjelpemiddelsentralen har ofte lang ventetid på sine bestillinger, noesom medfører at bruker ofte må vente flere måneder på å få produktet sitt.Både HMS og brukere registrerer tjenesten via internett, teksttelefon, supporttelefon eller sms.18

9.2 Systemkart for salg og markedsføring ovenfor brukere19

9.3 ByggStørste delen av byggmassen er tilknyttet en alarmovervåknings sentral eller et vaktselskap.Mobilarm ønsker å bruke disse for å komme i kontakt med byggene.I Norge er det 2 overvåkningssentraler, Securinet og Safetel. Alle bygg som enten har avtale med vaktselskapeller som har direkte tilknytting til 110 sentral, går gjennom disse overvåkningssentralene.I tillegg er det ca 130 vaktselskaper, hvorav et fåtall er store aktører på markedet.Som en del av avtalen vil Mobilarm kunne få overført alarmer til vår server.Vaktselskapene har allerede kundeforhold til byggene. Mobilarm ønsker derfor å bruke vaktselskapene somleverandør av tjenesten mot en fortjeneste. I tillegg vil vaktselskapene kunne markedsføre seg mer aktivtmot bygg som ikke har noen form for alarmoverføring. Det er blant annet i dag 15 000 skole bygninger somhverken er tilknyttet 110 sentralen eller vaktselskap.Her vil vaktselskapene kunne tilknytte seg bygg ved å argumentere med universell utforming.Mobilarm ønsker også å markedsføre seg direkte mot byggene for å presentere produktet og informere omaktuell lovgivning.20

9.4 Etablerte kundeforhold for alarminnhenting, markedsføring og salg21

10 Prisstrategi og prismodellMobilarm ønsker å tilby brukere og bygg abonnements løsninger som er rimelige, funksjonelle og lette åforholde seg til.Bruker kan velge å betale for tjenesten selv ;40 kr pr. mnd. eller å få tjenesten via HMS.HMS vil kunne lease tjenesten fra Mobilarm for perioder på 3 år til 1 440 kr.Prisene inkluderer mva og datatrafikk.HMS faktureres direkte på hele beløpet, mens brukere vil belastes via mobiltelefonregningen.Byggene må betale et månedlig abonnement på 99 kr. (eks. mva.)Prisen for denne tjenesten kan blant annet sammenliknes heisalarm til 99 kr pr mnd.I tillegg må byggene betale en etableringsavgift på 1 188 kr basert på følgende modell :EtableringsavgiftSecurinet / SafetelVaktselskap / selger fortjeneste pr salgMobilarm fortjenesteKr300 kr500 kr388 krEtableringsavgift 1 18811 SamarbeidspartnereFor å utvikle en godt fungerende tjeneste med utgangspunkt i modell 3, ønsker Mobilarm blant annet åsamarbeide med det norske firmaet Cellvision. Dette for utvikling av webtjeneste for brukere/ bygg og forsystemutvikling av Cell ID behandling. Mobilarm har pr. dags dato inngått dialog med Cellvision om utviklingav denne tjenesten. Cellvision skal blant annet utvikle whitelist funksjonaliteten for Telenor og Netcom.(Se vedlagt oppdragsbeskrivelse)Cellvision utvikler og distribuerer programvareløsninger som hjelper mobiloperatører å kjøre sin drift mereffektivt og gi bedre tjenester til sine abonnenter. Cellvision utvikler en rekke løsninger rettet mot ulikesluttbrukere basert på forskjellige plattformer. Foretaket er verdensledende på sitt området og kundebasenviser konsistent vekst med operatører fra Telenor, Vodafone, TeliaSonera, Cosmote, Hi3G grupper og andre.Cellvisions 'fundament er bygget på operatørenes behov for løsninger som konverterer komplekst nettverkav data og prosesser til nyttige og enkle programmer.22

12 Internasjonal strategiLovgivning rundt universell utforming, diskriminering og tilgjengelighet er høyaktuell i den vestlige verden.Det er blant annet i EU og USA allerede pålegg om universell utforming på lik linje med den norske.Når det gjelder brukers rettigheter til hjelpemidler forankret i lov, har de Skandinaviske landene en modellsvært lik den norske folketrygdordningen.Det er i dag noe usikkerhet rundt brukers rettigheter i EUs medlemsland og i USA.Det vil være en målsetting å arbeide med en strategi for etablering av tjenesten internasjonalt i 2011.Mobilarm mener det vil være realistisk å kunne etablere seg i det Skandinaviske markedet i løpet av 2012.Dette gjennom vårt samarbeid med teleoperatører, Cellvision og /eller vaktselskaper som opererer på detSkandinaviske markedet.13 Organisering og kompetansebehovFirma Kontaktperson Funksjon Innhold KontaktinfoMobilarm AS Robert Skarsbakk Industridesigner Brukerorg. kontaktMarkedsføringSupportGeir Jønsberg Daglig leder Drift,Markedsføring,support9163216540402981Cellvision Morten Seliussen Utvikling database Posisjonering 67108870Telenor Brage Bjøntegaard Teleoperatør CPA avtale 95865303Netcom Simen Skau Teleoperatør CPA avtale 93062930Network Norway Teleoperatør CPA avtaleSecurinet Alarmsentral Routing av alarm 22774880Safetel Alarmsentral Routing av alarm 911 33 700Valdres Dialog Sentralbord Kundeservice 6136900023

14 Markedsføringstiltak – MarkedsplanMarkedsaktivitet Mål med aktiviteten Tidsperiode KostnaderDin HørselDøves TidsskriftAudiografenReklame i 8 utgaver rettetmot HLFs 55 000medlemmerReklame i 6 utgaver rettetmot NDF`S 5 000medlemmerReklame i 4 utgaver rettetmot fagpersoner1.8.2010 – 31.08.2011 72 000 kr1.8.2010 – 31.08.2011 40 000 kr1.8.2010 – 31.08.2011 24 000 krPensjonisten 6 utgaver, 170 000 lesere 1.8.2010 – 31.08.2011 120 000 krVi over 60 Annonse magasin. 90 000lesere.1.8.2010 – 31.08.2011 180 000 krBrosjyremateriellReklamemateriellBrannvernforeningenInformasjons materiell forfagpersonerRettet mot vaktselskaper,bygg og brukere.Reklame på dereshjemmeside, 3 400 kr prmnd.1.8.2010 – 31.08.20111.8.2010 – 31.08.2011 100 000 kr1.8.2010 – 31.08.2011 300 000 kr1.8.2010 – 31.08.2011 40 800 kr24

15 HANDLINGSPLANAktivitet Periode Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov DesUtvikle testkitt med Cellvision 2009 / 2010Pilotprosjekt med Telenor omuttesting av whitelist2009 / 2010Utvidelse av uttesting. Pilotkommune 2010Presentere resultater for nasjonalfokusgruppe og samarbeidspartnereEvt. modifiseringer av tjenesten /produktetForhandle fram riktige avtaler medteleoperatør sammen med Cellvision201020102010Inngå CPA avtaler med teleoperatører 2010Ferdigstille produkt hos Cellvision 2010Møteaktiviteter med nasjonalfokusgruppe. Strategi mot DSB og FG.Presse frem forskriftsendringer hosDSB og FGInngå salgs og distribusjonsavtalermed alarmsentraler / vaktselskaperEtablere support ogkundeservicetjeneste2009 / 20102009 / 201020102010Markedsføring mot bygg og brukere 1.08.09 ‐31.12.10Salg mot bygg 1.10.09 ‐31.12.14Salg mot brukere 1.10.09 ‐31.12.141.12.09 ‐Internasjonalisering31.12.1225

15 BudsjetterSe eget Excel dokument.