Velkommen til BAKKEHAUGEN BARNEHAGE! - Ringsaker kommune

ringsaker.kommune.no

Velkommen til BAKKEHAUGEN BARNEHAGE! - Ringsaker kommune

Velkommen tilBAKKEHAUGENBARNEHAGE!ÅrsplanBarnehageåret2011/2012


INNHOLDFORORD ........................................................................................................................................................................................... 3BAKKEHAUGEN BARNEHAGE .................................................................................................................................................. 5PERSONALET I BAKKEHAUGEN BARNEHAGE .................................................................................................................. 6VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN – Våre tanker om barn ............................................................................................. 8DAGSRYTMEN VÅR ...................................................................................................................................................................... 9OMSORG, TRYGGHET OG TILHØRIGHET ......................................................................................................................... 11SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING ........................................................................................................................... 13LEK OG LÆRING ......................................................................................................................................................................... 14SOSIAL KOMPETANSE ............................................................................................................................................................ 16BARNS MEDVIRKNING I BARNEHAGEN .......................................................................................................................... 17MÅLTIDER .................................................................................................................................................................................... 18RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER ..................................................................................................................................... 19KUNST, KULTUR OG KREATIVITET................................................................................................................................... 23MATEMATIKK OG ENGELSK .............................................................................................................................................. 255Felles kommunale målsettinger for arbeid med ANTALL, ROM OG FORM…………………………………………..26Felles kommunale målsettinger for arbeid med ENGELSK………………………………………………………………………..28IKT I BARNEHAGEN………………………………………………………………………………………………………………………………………………………..32SAMARBEID PÅ TVERS……………………………………………………………………………………………………………………………………………………32FORELDRESAMARBEID…………………………………………………………………………………………………………………………………………………..34Bakkehaugens logo på fremsiden ble til i forbindelse med prosjektet vårt i matematikk og ”Bakkehaugenlekene” i vinter. Logoensymboliserer grunnformene våre, de seks avdelingene med hver sin farge og vårt samhold!2


FORORDHei alle sammen!Som barnehageleder for Bakkehaugen barnehage ønsker jeg deg velkommen til å lese denne årsplanen som gjelder for perioden 01.08.11 –01.08.12ÅRSPLANEN er skrevet ut fra de retningslinjene som barnehageloven og Rammeplan for barnehager til enhver tid gir.Den skal gi foreldre og andre interesserte informasjon og innsyn i barnehagens pedagogiske arbeid. Den skal også fungere som etarbeidsredskap for personalet. Årsplanen vil gi deg viktig informasjon om barnehagens mål, pedagogiske innhold og arbeidsmetoder forbarnehageåret 2011/2012.RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver gir personalet i barnehagen en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføringog vurdering av virksomheten.Den gir også foreldrene innsikt i barnehagens virksomhet, og den sier noe om foreldrenes mulighet til medvirkning og medbestemmelse ihenhold til Barnehagelovens §4.I følge Rammeplanen skal barnehagens innhold bygge på et helhetlig læringssyn.Vi legger vekt på å kunne tilby barna et godt, stimulerende og helhetlig læringsmiljø.Viktige deler av barnehagens læringsmiljø er: omsorg, lek og læring, sosial og språklig kompetanse samt de sju fagområdene.www.kunnskapsdepartementet.noFor å ivareta Ringsaker kommunes målsetting om tidlig innsats – økt læringsutbytte, jobber Bakkehaugen barnehage med kunst, kulturog kreativitet som vår pedagogiske ”hovedparaply”. Vi ønsker at barnehagens pedagogikk skal være en del av kommunens satsing på kulturog estetikk, samt at nærheten til kulturskolen er viktig for oss. Vi ønsker å opprette en kontakt mellom barnehagen og kulturskolen.Prosjektene vi har hatt i matte og engelsk videreføres nå som en del av vårt pedagogiske innhold. Barns medvirkning og gode relasjonermellom barn og voksne, skal være med oss i alt vi gjør.Hilsen Line Nordvik, barnehageleder.3


BAKKEHAUGEN BARNEHAGE SKAL KJENNETEGNES VED:LekBarna i fokus”Jeg kan få være meg”Humor og gledeAnerkjennende relasjonerOmsorg og trygghetLæringVennskapMedvirkningFellesskapPersonalet i Bakkehaugen barnehage ønsker alle ei god og utviklende barnehagetid!Hilsen Line Nordvik, Barnehageleder4


BAKKEHAUGEN BARNEHAGEVårt mål er at barna skal oppleve en hverdag preget av vennskap, lek, trygghet, omsorg og trivsel - der læring, humor og gledestår sentralt Bakkehaugen barnehage er en moderne 6-avdelingskommunal barnehage i Ringsaker kommune. Barnehagen ble satti drift fra 15.09.2010. Vedtekter for de kommunale barnehagene iRingsaker gjelder også for Bakkehaugen barnehage.Bygget har et bruttoareal på 1200 kvm, der barnas leke- ogoppholdsareal er i henhold til Lov om barnehager; 535,4 kvm.Arealene ute og inne er universelt utformet og i stor gradtilrettelagt for barn og voksne med funksjonshemninger.Barnehagens 1. etg er hovedsakelig leke og oppholdsareal for barna. Dette arealet består av seks avdelinger som kan brukes for barn i alderen 0 – 6år. Det er hovedsakelig tiltenkt tre avdelinger for barn i alderen 0 – 3 år og tre avdelinger for barn i alderen 3 – 6 år. Alle avdelinger har et stortoppholdsrom, to små rom, bod, stellerom m/toaletter, toalett, fingarderobe og grovgarderobe. Småbarnsavdelingene har i tillegg oppvarmet vognromog kjøkken. Storbarnsavdelingene har et felles kjøkken.Alle avdelingene har i tillegg mulighet til å benytte et stort fellesareal, et mediatek/bibliotek, et drama-/musikkrom og formingsrom.Hele 2. etg er beregnet for personalet. Den består av vestibyle, kontorer, garderobe for kvinner, garderobe for menn, møterom, pauserom, kopirom,rom for renholdssentral og et teknisk rom.Barnehagen har et stort og variert uteareal som gir barna gode muligheter for fysisk utfoldelse. Småbarnsavdelingene har et eget område medlekeapparater tilpasset denne aldersgruppen. Alle barna kan leke på et felles uteområde med et stort ”rumpetroll”, amfi, tunnel, akebakke og andrelekeapparater. Det er et spennende uteområde som innbyr til utforsking, kreativ lek og læring.Barnehageåret 2011/2012 vil Bakkehaugen fungere med 3 småbarnsavdelinger med fire voksne, og 3 storbarnsavdelinger med tre voksne.5


PERSONALET I BAKKEHAUGEN BARNEHAGELine Nordvik Marie Kurud Aina HeimlundBarnehageleder Ass. Barnehageleder FørstesekretærInger B. Iversen Anne Kari Saug Mari Sigland Siri B. Flobakk Agnete Holmvik Elisabeth G. AndersenPedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk leder Pedagogisk lederinn et sitat fradokumentetellersammendrag avet interessantpoeng. Du kanplasseretekstboksenHeidi Martinsen Inger-Marit Heidi BredesenFørskolelærer Lilleaker FørskolelærerFørskolelærer6


Gerd Eva Onshuus Bente Rustadbakken Heidi K. Johannsen Trine Lise Olstad Anne S. Marstein Tove NydalBarneveileder Barneveileder Barneveileder Barneveileder Barneveileder BarneveilederJan Inge Jeanette Olstad Heidi Martinsen Karina Treseng Kristin Tønne Nina Elisabeth HagaMistereggen Fagarbeider Fagarbeider Fagarbeider Fagarbeider BarneveilederBarneveilederJohannesBrønsløkkenVaktmesterNipharat KhvuagawatRenholderI dette barnehageåret er RigmorSegtnan og Jeanett O. Johannessenbegge ute i svangerskapspermisjon.I disse vikariatene jobber:Elisabeth Grønning Andersen ogHeidi BredesenI tillegg til vårt faste personale har viogså dyktige vikarer.De vikarene vi bruker mest er:¤ Gunn Kari Pedersen¤ Marianne Sorknes Hundstad¤ Monica Nedgård¤ Silje S. Dybvik Johansen¤ Vidar LangerudLærlingene vår i år er Silje B. Antonsen påGrønn avdeling, Kine E. Evensen på Blå avdelingog Liliane K. Frydenlund på Turkis avdeling7


DAGSRYTMEN VÅRAKTIVITET METODE HENSIKTBarnehagen åpnerAnkomstEn ansatt møter barnet og foreldrene. Barna skal få en god start på dagen og føle seg velkommen. Den som følger barnet skal være trygg på at barnet har detbra. Lette overgangen mellom hjem og barnehage. Utveksle beskjeder.FrokostDe som ikke spiser frokost hjemme tar med segmatpakke og spiser i barnehagen. Ansatte og barn sitter sammen og skaper et rolig måltid. Barna opplever fellesskap og samtale ved frokosten. Barna får næring og energi til aktiviteter utover formiddagen.Frilek inne/ute Barna velger selv hva og hvem de vil leke med. Barna oppmuntres til egenaktivitet. Vi tilrettelegger materiale for ulike aktiviteter. Barna får mulighet til å velge selv. Barna utvikler sin egen identitet, kreativitet og fantasi. Barna er sosiale med andre barn og utvikler vennskap.Planlagte aktiviteterinne/uteVi arbeider med ulike aktiviteter i hel eller deltgruppe. Vi jobber ut fra de sju fagområdene i Rammeplanen. Vi jobber med ulike temaer og prosjekter. Barna får oppleve variasjon i store og små barnegrupper. Vi skaper rom og muligheter for konstruktiv lek og aktivitet vedå fordele barn og voksne.9


SamlingsstundStell/bleieskift/dobesøk/håndvaskVi sitter samlet og synger sanger, dramatiserer,lytter, snakker sammen, leser bøker og leker.Barna går på do, eller vaskes og stelles. Skape samhold og fellesskap i gruppa. Vi får trening i å bruke språket vårt og kommunisere. Fange alle barna der de er i sin hverdag, se enkeltbarnet oggruppen som helhet. Barna får mulighet til medvirkning i samlingsstundens innhold. Stell er en hyggelig en-til-en situasjon mellom barnet og denvoksne. Barna lærer gode rutiner og hygiene.Måltid Vi sitter sammen og nyter mat i fellesskap. Barna skal spise seg mette, og oppleve sosialt fellesskap rundtmatbordet. Vi samtaler rundt bordet, og utvikler språk og ordforråd. Utvikle gode matvaner.Av- og påkledningBarna oppmutres til å kle av/på seg selv i så stor gradsom mulig, ut fra alder og mestringsnivå. Barna skal oppleve mestring. De voksne hjelper til der det trengs. Vi snakker sammen og utvikler språket vårt. Barna lærer å hjelpe hverandre og vente på tur.Hviling/soving Barna sover/hviler i sine egne vogner. Små barn blir slitne i løpet av en lang dag. Da er det godt å hvilelitt. Hvor lenge barnet skal sove skjer etter barnets behov og avtalemed hjemmet.Stell/bleieskift/dobesøk/håndvaskEttermiddagsmat/fruktBarna går på do, eller vaskes og stelles.Vi sitter sammen og nyter mat i fellesskap. Stell er en hyggelig en-til-en situasjon mellom barnet og denvoksne. Barna lærer gode rutiner og hygiene. Barna spiser et lett ettermiddagsmåltid for å ha nok energi ogoverskudd frem til middagen står på bordet. Utvikle gode matvaner. Spise frukt og grønnsaker.Frilek inne/ute Barna leker fram til de blir hentet. Barna skal få utvikle seg gjennom lek og samspill med andrebarn. Barna velger selv hvem og hva de vil leke med.Barnehagen stenger En ansatt tar avskjed med barnet og den som henter. Gi barnet en fin avslutning på dagen. Gi barnet mulighet til å glede seg til neste dag. Skape gode relasjoner mellom hjem og barnehage. Informere om barnets dag i barnehagen. Utveksle beskjeder.10


OMSORG, TRYGGHET OG TILHØRIGHETEn omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Detligger mye omsorg i å gi barn varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Samspillet skal preges av gjensidighet, og barnaskal møtes på en omsorgsfull måte.God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonermellom personalet og barna, og omsorg barna imellom. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utviklingav sosial kompetanse. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utviklingog læring.11


Trygghet er viktig for at barna skal kunne utvikle seg positivt i et miljø. For at barna skal føle seg trygge, er det viktig med omsorg ogtilstedeværende voksne. Barn har behov for å knytte seg til en eller flere voksne når de skal etablere en trygghet i tilværelsen. Denneetablerte tryggheten vil i neste omgang fungere som en slags base som barnet kan vende tilbake til når det utforsker sine omgivelser.Etter hvert som barnet blir trygg i sine omgivelser vil de stadig sjeldnere trenge denne voksenpersonen i umiddelbar nærhet fordi deogså finner trygge holdepunkter i andre barn, rom, leker etc.Hvorvidt et barn blir trygg og knytter seg til sine omgivelser i barnehagen er avgjørende for dets trivsel og utvikling. At et barn er trygtog føler tilhørighet i barnehagen viser seg for eksempel ved at barnet uttrykker glede over samværet med barn og voksne, viserinteresse og nysgjerrighet mot omgivelsene sine og at de viser ønske om å delta i det sosiale livet i barnehagen.Trygghet og tilhørighet danner det viktigste grunnlaget for vennskap mellom barna!Hvilken betydning har dette for voksenrollen?Vi må ha voksne som:‣ Er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel ogutvikling.‣ Er oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert enkelt barnog det unike i situasjonen og i gruppen.‣ Tilbyr barn et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtankefor fellesskapet.‣ Gir barna varierende utfordringer ut fra hvert barns behov.‣ Gir barna positiv oppmerksomhet.‣ Gir barna klare og trygge tilbakemeldinger.‣ Gir barna en følelse og opplevelse av å være betydningsfull.12


SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERINGTidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.Barnas evne til å kommunisere med andre spiller en stor rolle iutviklingen av sosial kompetanse.Rammeplanen sier blant annet:”Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positiveerfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, somredskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Allebarn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.”Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utviklingen av språket.I Bakkehaugen barnehage vil vi vektlegge det å skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og lekemed lyd, rim, rytmer og å fabulere med hjelp av språk og sang. Vi skal støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, somer lite språklig aktive eller har noe forsinket språkutvikling. Vi skal la barn møte symboler som bokstaver og tall i daglige sammenhengerog støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst.I Bakkehaugen barnehage kan vi gjennom formell og uformell kartlegging av barnas språk, planlegge aktiviteter og lek, stimulere ogveilede barna i tråd med banas motivasjon og utvikling. Ikke minst har leken med de jevnaldrene en enorm betydning for barnasspråkutvikling. Vi bruker konkrete figurer og bilder til å støtte historier, sanger, rim og regler vi bruker i barnehagen. Vi griper fatt ibarnas interesser og samtaler om det vi ser, vi kan gå inn på internett og benytte oss av andre digitale verktøy for å lære mer om ellerkonkretisere det vi holder på med. I det daglige beskriver den voksne det som vi opplever sammen med barna, og vi oppfordrer barna til åbruke språk i konfliktløsning. Av respekt for barnet er det også viktig at vi vektlegger likeverdighet i relasjonen mht tonefall og at visetter oss på huk og prater med barnet på en måte som samsvarer med barnets eget språknivå. Vi irettesetter ikke barnets språkligesvakheter men er selv gode rollemodeller og svarer med presist språk.13


LEK OG LÆRINGRammeplan for barnehager sier følgende om lek:”Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek.Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede oglivsutfoldelse.Personalet må være tilgjengelige for barna for å støtte, inspirere ogoppmuntre dem i deres lek.”En av personalets viktigste oppgaver er å legge til rette for at barna skal utvikle seg gjennom lek. Leken er barnas dominerendevirksomhet og viktigste læringsarena. Derfor er det viktig at alle barn får lik mulighet til å delta på denne arenaen.I leken sosialiseres barna. De lærer blant annet mye om det å forholde seg til andre mennesker, ta hensyn til hverandre, samarbeide motfelles mål, og de lærer noe om hvilke sosiale spilleregler som gjelder i et felleskap. Leken er kreativ og fantasifull, den utfordrer fysiskeferdigheter og den utvikler barnas språk og kommunikasjonsevne. Lek gir rom for mestringsglede hos hvert enkelt barn, noe som er viktigfor utviklingen av et godt selvbilde.Dessuten: Barn leker fordi det er gøy, og for barnet er leken et mål i seg selv!Når barn leker, utforsker og bearbeider de inntrykk og impulser fra omgivelsene sine. Leken gir dermed barnet ny kunnskap og utviklerbarnets ferdigheter. Barns lek skal tas på alvor, og fokuset skal være å gi barna allsidige opplevelser og erfaringer slik at vi stimulererog gir næring til barnas lek. I Bakkehaugen Barnehage legger vi derfor vekt på å ta barna med på ulike aktiviteter i hverdagen slik at vipå denne måten kan stimulere og berike lekens innhold (dette kan være kjøkkenaktiviteter, handleturer, stellsituasjoner osv).14


Hvilke betydning har dette for voksenrollen i barnas lek?Vi må ha voksne som:‣ Er til stede både fysisk og mentalt i barnas lek‣ Tilstreber oss å komme på ”innsiden” i barnas lekeverden, forstå hva og hvordan de leker‣ Ser og tolker barnas ulike uttrykksmåter‣ Hjelper og støtter hvert enkelt barn slik at det kommer inn i leken og klarer å bli i leken over tid‣ Gir barna stadige impulser til videre utvikling av lekens innhold‣ Lærer barna å benytte seg av de hjelpemidler som til enhver tid er tilstede i hverdagen rundt dem15


SOSIAL KOMPETANSERammeplanen sier at:”Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes avbarn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse forsosiale forhold og prosesser, og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltagelse i fellesskapet. Sosial kompetanseutvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser.”Sosial kompetanse dreier seg altså mye om hvordan vi er mot hverandre i det sosiale fellesskapet. Sosiale spilleregler, kommunikasjon ogempati er sentrale begreper innen sosial kompetanse.Utvikling av barnas sosiale kompetanse er vesentlig for å motvirke utviklingen av problemadferd som diskriminering og mobbing.Barnehagen har en viktig samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området.I barnehagen har barna en unik mulighet til utvikle sosiale relasjoner til andre barn og voksne. Barna vil få uttallige muligheter til lek ogsamvær med andre barn og voksne i organiserte og egenvalgte former. Arbeid med sosial kompetanse foregår hele året, gjennom heledagen.De voksne skal legge til rette for et språkstimulerende miljø der målet vil være at barna på sikt selv kan ta kontakt med og kommuniseremed andre på en slik måte at gode vennskap knyttes og opprettholdes. De voksne skal motivere og stimulere til positiv samhandling og viasin egen væremåte bidra til barns innlæring av sosiale ferdigheter. På denne måten vil vi være gode rollemodeller. I Bakkehaugenbarnehage ønsker vi at det skal dannes vennskap som kan vare livet ut!16


BARNS MEDVIRKNING I BARNEHAGENI lov om barnehage §3 Barns rett til medvirkning står som følger:”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktivdeltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder ogmodenhet”Barn uttrykker meninger, tanker og følelser på ulik måte avhengig av alder og modningsnivå. For at personalet skal kunne gi barnamedvirkning i hverdagen, må vi lære oss å tolke og forstå barnas ulike uttrykksmåter. De voksne i barnehagen må ta barnas uttrykk påalvor og vise at deres meninger og ønsker er av betydning. Barna vil på denne måten føle seg betydningsfulle, og de erfarer å bli sett avde voksne. Å bli bekreftet og sett gir også god selvfølelse. På en småbarnsavdeling hvor barna enda ikke har et fullt utviklet språk, erdet viktig å innta en støttende og forståelsesfull holdning til deres uttrykksmåte, enten det er verbalt eller non – verbalt.Hvordan kan barn i ulike aldre gi uttrykk for sine syn og meninger?1. Kroppslige uttrykkEstetiske uttrykkKroppsholdningMimikkFølelsesuttrykkHandlingerBARNSMULIGHETFORMEDVIRKNING!2. Språklige uttrykk:Si sine meningerUttrykke sine tanker ogfølelser verbaltStille spørsmål vedUndre seg over17


MÅLTIDERVi i Bakkehaugen barnehage har valgt å vektlegge et sunt og variert kosthold.En gang i uka har vi varmmåltid, de andre dagene spiser vi brødmat. På ettermiddagen serveres frukt og knekkebrød.Under et måltid foregår det mye læring og utvikling. Barna får finmotorisk trening ved å smøre på brødmaten selv og får øve på å spisemed kniv og gaffel. Under måltidet stimuleres språket i stor grad ved at barna må spørre om å få sendt ulike pålegg, be om mer melk,brød osv. I tillegg er måltidet en rolig og god situasjon som gir unike muligheter for gode samtaler mellom voksne og barn.I Bakkehaugen barnehage legger vi vekt på at barna skal få en positiv opplevelse av å spise i et fellesskap rundt bordet. Et hyggeligmåltid skal være preget av god tid, gode samtaler og voksne og barn som gir hverandre positiv oppmerksomhet. De voksne skal gi barnasmå utfordringer slik at hver enkelt får oppleve mestringsglede ved å klare ting selv.I måltidssituasjonen vil vi vektlegge det å trekke inn prosjektene våre. Det er mye matematikk i en måltidssituasjon. Vi kan telle antallbarn som skal spise og finne dekketøy i forhold til dette (en til hver osv). I tillegg er det mange ulike former representert på etoppdekket bord. Tallerken er rund, koppen er formet som en sylinder osv. Når det gjelder engelsk kan vi i måltidssituasjonen bli kjentmed en del ord og begreper. Vi kan for eksempel benevne matvarer med engelske ord, og vi kan lære ord som thank you, please osv.18


RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDERFor sikre at barnehagen har et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt inn i sju fagområder som er sentrale foropplevelse, utforskning og læring. Fagområdene er i stor grad de samme som barna senere møter som fag i skolen. Barna skal ha gjorterfaringer med alle fagområdene i løpet av den tiden de går i barnehagen. Flere fagområder vil ofte være representert samtidig iforbindelse med hverdagsaktiviteter og prosjekter.Rammeplanen sier bla:”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter”.Barnehageloven § 2:”Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetansesamt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø.”Kommunikasjon, språk og tekstRammeplanen sier:”Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både dennonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk.”God og tidlig språkstimulering og sosial utvikling henger nøye sammen og er en viktig del av barnehagens innhold. Barnet måkunne kommunisere med andre for å få til et godt samspill.Det å snakke sammen i hverdagen er en svært viktig del av dette fagområdet. Vi voksne vil være gode rollemodeller ogprater til hverandre på en god måte, både verbalt og nonverbalt. Det kan være så enkelt som å si ”hei”, ”takk for i dag” ellerdet å le sammen. Vi legger også vekt på å beskrive/sette ord på det vi ser og opplever sammen med barna. Vi harsamlingsstund hver dag der vi synger, prater sammen, forteller historier og danser, lytter osv.Viktige sider ved kulturoverføringen og barns kulturskaping er også knyttet til språk, tekst og kommunikasjon. Formidling avfortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sang er noen av sjangrene som går under tekstdelen.19


Kropp, bevegelse og helseRammeplanen sier:”Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitetbåde inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.”Fysisk aktivitet er viktig for utviklingen av den sosiale kompetansen og for de motoriske ferdighetene. Derfor må vi voksnelegge til rette slik at barna får utvikle disse ferdigheter og får prøve igjen og igjen.Når vi er ute, går vi turer i ulikt terreng og bruker også mye tid på uteområdet i barnehagen. Barna er fra 0 til 6 år, ogaktivitetene legges til rette etter alder og modningsnivå.En annen del av dette fagområdet handler om kosthold. Dette er vi bevisste på gjennom det vi spiser i barnehagen. Hver dagfår barna frukt til ettermiddagsmåltidet. Vi tar oss alltid god tid ved matbordet, og ingen skal føle at de trenger å skyndeseg. Barna må bevisstgjøres i forhold til sin egen og andres kropp. Dette gjør vi gjennom bruk av sansene våre og ved å se på,føle på og bruke de ulike kroppsdelene våre, og ved å brukekroppen vår allsidig.Kunst, kultur og kreativitetRammeplanen sier:”Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse,eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunstog kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design.”Vi har valgt å la dette fagområdet være et bærende grunnlag for hele barnehagen. Vi skal gi barna muligheten til å opplevekunst og kultur og til å stimulere utviklingen av sin kreativitet. De skal få mulighet til å uttrykke seg på andre måter enngjennom talespråket. Vi ønsker å legge vekt på, at ved å få anerkjennelse for det vi skaper, legger vi grunnlag for utvikling avet godt selvbilde. For å få til dette må vi gi barna kunnskap, tid, rom, utstyr og inspirasjon.Vi skal gi barna utfordringer slik at de utvikler sine ferdigheter i dette fagområdet.20


Natur, miljø og teknikkRammeplanen sier:”Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen gir en kilde tilskjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk.”Naturfag er et teoretisk, praktisk, kreativt og estetisk fag. Naturfag for barn er lukter, farger, synsinntrykk ogopplevelser og undring over hvorfor verden er som den er.Barna skal få utvikle sin forståelse for planter og dyr, landskap, årstidene og været. Det er et mål at de skal fåforståelse for samspillet i naturen og dens mangfold. Vi går på turer og ser på alt fra planter, insekter og døde mus tilregnbuen og skyene.Innsikt i miljøvern er også en del av dette fagområdet, og barna er med på å sortere søppel og kaste i riktigsøppeldunk…Vi ønsker å lære barna verdien i å ta vare på naturen og miljøet rundt oss!Etikk, religion og filosofiRammeplanen sier:”Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle ogreligiøse eller verdimessige tilknytning.”Vi ønsker å formidle grunnverdier i vår kulturarv med vekt på anerkjennelse, medmenneskelighet og nestekjærlighet.Vår måte å oppfatte verden og mennesker på preger våre verdier og holdninger. Barnehagen skal respektere ogreflektere over det mangfoldet som er representert, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i denkristne kulturarven.Det er viktig at vi gir tid og rom til undring over essensielle spørsmål. Barna må få filosofere over det som opptar dem,som for eksempel hvorfor er sola gul, hva er å være død, hvor kommer jeg fra, etc. Det kan være utfordrende å svarepå spørsmål om livssyn og filosofi. Vi voksne må da være i stand til å hjelpe barna til selv å komme fremover i prosessen,stille de riktige spørsmålene og drive tankerekken videre.21


Nærmiljø og samfunnRammeplanen sier:”Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i etdemokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet.”Fagområdet innebærer kunnskap om, og medvirkning i samfunnet rundt seg – både livet i barnehagen og ilokalsamfunnet. Det er viktig å bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer. Vi er mye ute, ognærmiljøet blir benyttet når vi er på tur. Turmål velges da ut fra alder og modenhet. Vi kan blant annet besøkeblioteket, gjenvinninga, skolen, skogen, postkontoret eller andre barnehager.Det er viktig å gi barna opplevelser som er med på å skape hvert barns identitet. Vi prøver derfor å skape etdemokratisk miljø i barnehagen. Alle har rett til å bli hørt! Dette innebærer at vi som voksne hele tida må vurdere,avveie og ta stilling til ulike problemstillinger.Antall, rom og form.Rammeplanen sier:”Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.”De fleste barn er opptatt av tall, telling og mengder. Vi ønsker at barna skal få mulighet til å bli kjent medmålenheter, mengder, ulike former og mønstre, sortering, gruppering, likheter/ulikheter, størrelser etc. Barna måogså få mulighet til å fundere rundt avstander, vekt, volum og tid. Det blir da viktig for oss og ikke å undervurderebarnas evne til forståelse.Dette fagområdet et av prosjektene barnehagen skal jobbe ekstra med inneværende barnehageår, og er nærmerebeskrevet under kapittelet om prosjekter.22


KUNST, KULTUR OG KREATIVITETKunst, kultur og kreativitet er Bakkehaugens hovedsatsningsområde. Den skal ligge som en paraply over vårt pedagogiske arbeid, medhensyn til valg av aktiviteter og innhold.Turer i skog og markLekSang, musikk og dansDramatiseringAntall, rom ogform matematikkKunst, kulturogkreativitet!Eventyr, litteratur og digitale verktøyForming, maling, tegning og klippingEngelskHuset vårtUteområdet vårtHverdag, fest og tradisjonerKunst, kultur og kreativitet skal være en inspirasjonskilde og et arbeidsredskap i alt vårt pedagogiske arbeid.Kunst, kultur og kreativitet kan gi sitt utspring i bl.a. sang, musikk, dans, forming og dramatisering. Dette er arbeidsmetoder som kan tasi bruk i forhold til matte, engelsk, og inn i alle de 7 fagområdene.23


Noen eksempler på hvordan en kan jobbe i forhold til disse begrepene kan være som følgende:‣ Sang/musikk og dans: Vi bruker instrumenter, sang, dans og drama i forbindelse med grupper, samlingsstund, hverdagssituasjoner og lek. Vikan ta i bruk eget musikk- og dramarom.‣ Lek: barna kan hente inspirasjon i et ”barnehagerom” som er innredet med kraftfulle farger og et estetisk miljø.‣ Dramatisering: vi bruker dramarommet til ”små” forestillinger med barn og voksne. Dramatisering vil være en viktig del av formidling aveventyr, fortellinger og andre språklige aktiviteter. Vi kan bruke bilder, hånddukker og bordteater.‣ I matematikk: vi kan lete etter matematikken i kunsten, vi kan ta sang og musikk inn som et pedagogisk hjelpemiddel for å fordype oss i ulikematematiske begreper (tung/lett, lang/kort, telling med mer) Vi dramatiserer og bruker litteratur som har et innhold som kan knyttes til ulikematematiske begreper (Gullhår og de 3 bjørner )‣ Utelivet: vi lytter, ser, hører, smaker, lukter, gir barna estetiske opplevelser i naturen og opplever farger og lukter som endrer seg i takt medårstidene. Vi former i snø og jord, vi bruker naturmateriell til å bygge hytter og lage kunstverk i naturen og i barnehagen. Vi tar turer tilbiblioteket og kulturskolen.‣ , Eventyr ,litteratur og digitale verktøy: vi tar i bruk både norske og internasjonale eventyr som speiler en viktig kulturarv. Vi bruker etvariert utvalg av bøker av kjente og ukjente forfattere, låner bøker av biblioteket, går på besøk til biblioteket. Vi tar i bruk digitale verktøyfor å finne frem sangtekster og fortellinger, vi skriver ut bilder, lager egne historier.‣ Forming: vi har eget formingsrom og avdelinger tilrettelagt for ulike formingsaktiviteter. Det blir viktig å la barna møte et variertformingstilbud som er tilpasset alder. Småbarna får jobbe mye med tredimensjonalt materiell som plastelina, trolldeig, leire med mer.Fingrene brukes mye til fingermaling. De eldre barna vil kunne bruke mye av det samme men supplere med blyanter, sakser, pensler, vev og lim.‣ I engelsk: vi kan synge engelske sanger, danse til engelsktalende musikk og bruke engelske rim og regler.‣ Hverdag, fest og tradisjoner: vi pynter til fest, vi tenker estetikk når vi henger opp barnas kunstverker, bilder, beskjeder, og avdelingene vilfå ulike utrykk i forhold til ”deres” farge. Tradisjonene våre skal komme til utrykk på avdeling.24


MATEMATIKK OG ENGELSKProsjektene vi hadde i matematikk og engelsk videreføres dette barnehageåret. Mye ble gjort av kreative ideer i det året som gikk. Matematikk ogengelsk skal være en integrert del av vårt pedagogiske innhold, i hverdagsaktiviteter og i mer tilrettelagte aktiviteter.Hvordan få matematikken inn i hverdagen? Vi bruker rutinene våre, måltid, samling, matlaging, rydding, påkledning med mer.Hvordan jobbe med matematikk/engelsk i tilrettelagte aktiviteter? Her vil vi jobbe i aldersinndelte grupper, gjennom forming, sang- og musikk,dramatisering, uteliv…Hvordan tenke matematikk/engelsk i ” Kunst, kultur og kreativitet?” Sang, forming, dans, instrumenter, dramatisering, lesing….Evaluering etter forrige prosjektperiode, kom det frem at personalet synes det er positivt å dele inn i bolker. Bolker med hovedfokus på ulikematematiske begreper. Valg av engelske ord og begreper, samt sanger/regler, kan også ”flettes” inn i dette.Fokusområder i matematikk:September/oktober/november: Mål, vekt og størrelser.Januar/februar/mars: Form, tall og mengderApril/mai/juni: Posisjon og plasseringFokusområder i engelsk:September/oktober/november: Hilse/høflighetsfraser, måltid/mat, dyr, fargerJanuar/februar/mars: Tall fra 1 til 10, klær, årstider/værApril/mai/juni: Familie, kropp, følelserI planlegging av disse 2 fagområdene, vil vi ta utgangspunkt i kommunens målsettinger, som vist nedenfor.25


Felles kommunale målsettinger for arbeid medANTALL, ROM OG FORMMål fra rammeplanenForpliktende arbeid i forhold til følgendebegreperTilnærmingsmåter/arbeidsmåter/tiltakValgfri bruk/idebank, ikke uttømmendeBarnehagen bidrar til at barnautvikler sin matematiskekompetanse gjennom atGeometriske former:Sirkel, runding, trekant, firkant, kvadrat og rektangelGjennom lek ute og inne, eksperimentering oghverdagsaktiviteter legges til rette for å få erfaringer medantall, rom og formde tilegner seg gode oganvendbare matematiskebegreperTall og mengderTelle til 10, til 7 baklengs og peketelle til 5Personalet styrker barnas nysgjerrighet, matematikkglede,og lyst til å utforske matematiske sammenhengerde opplever glede over ogutforske og leke med tall ogformerde erfarer, utforsker ogleker med form og mønsterde erfarer ulike typerstørrelser, former og målgjennom å sortere ogsammenlignede erfarer plassering ogorientering og på den måtenAlle, ingen, mange, få, noenPosisjon, plassering og lokaliseringforan – mellom - bakfør – etterover – gjennom - underøverst - nederstStørrelser og sorteringPersonalet undrer seg sammen med barna om likheter,ulikheter, størrelser og antallBarnehagen har lett tilgjengelig materiell som stimulerer tilundring og utviklingBruk av digitale verktøyBruke begreper i matlaging/bakingTegne og hoppe paradisLete etter former på tur i naturen26


utvikler sine evner tillokaliseringhel-halvlik-uliklang-korthøy-lavstor-litentung-letttykk-tynnfull-tommye-litestørst-minstbred-smalførst-mellomst-sistMål og vektliterkgmLage bilder av ulike former (tegne, male, fotografere)Ulike formingsaktiviteterFryse vann i forskjellige former med og uten farge og settedisse formene/figurene sammen i forskjellige mønsterLage isslott, snømann – ulike snøaktiviteterSpille spillPuslespillBruke målbånd - måle ting, barn og voksneLage hinderløype inne og uteLeke blindbukkLyttelek med bind for øyneneBruke eventyr, litteratur, sanger, ringleker, rim og reglerSortere leker/ryddeBruke samlebegreper; frukt, bær, bestikk, dyr, mennesker,klær, penger, årstider, kjøretøy, familiePresentere formerTegne, klippe, lime, perle, forme med leire og plastilinaBruke musikk/instrumenter, rytme og bevegelseUlike matteleker/mattesamlingerGå turer, orientere seg, se matematikken uteEksperimenterDeltagelse i den ”praktiske” hverdagen, matlaging,dekke bord, rydde, vaske med merGjøre erfaringer med de matematiske begrepene (voksnesetter ord på)Resonere med barna, ”I dag er det minus 10 ute/det erkaldt, hva trenger vi av klær?La barna slippe til med egne resonnementBruke begreper i hverdagen27


Bruke mattepakken, det er ulike spill, tellebrikker,bøker, materiell som kan brukes for å gi barna kunnskapog erfaringer innen antall, rom og formLage klokke med bilder av ulike situasjoner/aktiviteterUndre seg sammen med barna om ulike spørsmål, f.eks”når er etterpå?” ”Hvor lenge er det til snart?” ”Hvorlenge er…?”Lage dagtavleLekegrupper med fokus på matematikkProsjektavslutning med utstilling for foreldrene (eks)Felles kommunale målsettinger for arbeid medENGELSKMålBarnehagenbidrar til at barnatilegner segengelskebegreper innenforulike temaerForpliktende arbeid i forhold til følgende begreper ogområderHilse/høflighetsfraserHello, goodbye, good morning, please, thank youKlærshoes, socks, jacketMåltid/matknife, fork, plate, spoon, cup, glass, milk, bread, butter,water, cheese, fruit, apple, orange, banana, pear, grapesFargerRed, green, blue, yellowTall fra 1 til 10Familiemother, father, brother, sister, baby, girl, boyKropphead, eye, ear, mouth, noseTilnærmingsmåter/arbeidsmåter/tiltakValgfri bruk/idébank, ikke uttømmende.Undrende, interesserte, aktive voksne.Sanger/rim/regler/spill/eventyrBøker: “Five spring fairies”, “Ten little ladybugs”,“The wheels on the bus”, “Buzz-buzz, busy bees”,“Five little monkeys jumping on the bed”SamtalerBruke hverdagssituasjonene - konkreter, bilder, turerBruk av digitale verktøyLage læringsmateriell sammen med barnaBruk av ”Engelskpakken” og ”Learning English withTeddy”FølelserFokusord28


Barnehagenbidrar til at barnaopplever glede i ålære et nytt språkBarnehagenbidrar til at barnablir kjent medgrunnleggendeengelskespråklyder ogspråkrytmerBarnehagenbidrar til at barnablir kjent medengelske sanger,rim og reglerBarnehagenbidrar til detskapes eninteresse og etengasjement hosbarna som girgod motivasjonog danner et godtgrunnlag forvidereengelskopplæringi skolenhappy, angry, afraid, sadÅrstider/værsummer, autumn, winter, spring, snow, rain, sunDyrHorse, cat, pig, dog, mouse, bird, sheep, cowBenytte barnas interesser og hverdagsaktiviteter somutgangspunkt for lekbetont læring.Leke med engelsk uttale.Lytte til og lære engelske sanger og regler.Bli kjent med 4-5 engelske sanger.Bli kjent med 4-5 engelske rim/regler.Oppmuntre barna til å leke med språket.Gi barna forståelse for hvilke muligheter språk åpner for.Heve personalets kompetanse innenfor områdetHenge opp engelske ord på avdelingLeke med lyder som “th”, “w” og “z” – f.eks.” buzzzzzlike a bee”Eksempler på sanger: Ba, ba black sheep, Itsy, bitsyspider, Head and shoulder, Father Jacob, Row, row,row your boat, Old McDonald, Happy birthdayEksempler på regler: I have ten little fingers, Humptydumpty, Two little hands, Five little ducksSnakke om å reise til andre land. Noen med andremorsmål.Besøk av engelskspråklig. EU-prosjekter.29


Vår målformulering i antall, rom og form (matematikk) er:Å Utvikle barnas interesse og kompetanse i matematikk, knyttet tilhverdagssituasjoner og tilrettelagte aktiviteter.Matematikk handler i stor grad om å kunne systematisere, kategorisere og sortere den virkeligheten vi omgir oss med og det å kunneforstå sammenhenger i verden rundt oss. Barn i barnehagealder uttrykker mye av sin matematikk ved hjelp av verbalspråket.Språklig og matematisk utvikling har mye til felles. I Bakkehaugen barnehage vil vi derfor legge vekt på å jobbe med ulike matematiskebegreper og gi barna erfaringer knyttet til disse. Læring må finne sted i tilrettelagte grupper, i lek og hverdagssituasjoner. Barn lærerbest gjennom ”å gjøre”, bruke kroppen og hele sanseapparatet. Arbeidsmetodene skal være allsidige der vi lytter, ser, føler, lukter,smaker og beveger oss frem i matematikkens verden. . Viktig blir det for barn i alle aldre at det gripes fatt i hverdagssituasjoner og atden voksne er med og setter ord på og bruker de matematiske begrepene30


Vår målformulering i engelsk er:Å gjøre barna kjent med at det finnes ulike språk og lære dem noen engelske ord og sanger.Barn i dag møter det engelske språket i mange situasjoner og på mange arenaer. De møter engelske ord, sanger, spill, filmer, barne-tvprogrammed mer. Barn i førskolealder har en stor språklig kapasitet. Barn viser også ofte en stor nysgjerrighet og lyst til å hørehvordan noe høres på et annet språk. Det hevdes at barn som lærer et annet språk før de fyller 8, også får en bedre uttale. Vi ønsker åta i bruk engelsk i forbindelse med bla måltider der vi kan lære navnene på frukt, høflighetsfraser med mer. Vi tar i bruk 4-5 engelskesanger i løpet av året. I forbindelse med ”matteprosjektet” øver vi på å telle til 10 på engelsk. Inne på småbarnsavdelingene må innholdetforenkles noe, men engelske sanger kan fint tas i bruk. Sang, musikk og dans vil være fine arbeidsmetoder for å kunne møte det engelskespråket i barnehagen.31


IKT I BARNEHAGENTeknologi påvirker hvordan barn lever, leker og lærer. I alle deler av samfunnet har informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT) en sentral plass. De fleste barn kommer til barnehagen med kunnskaper om og erfaringer med IKT. Barn er nysgjerrige, vil gjerneprøve å forstå hvordan ting fungerer.IKT kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barnas utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer. JF temahefte om IKT Ibarnehagen.I Bakkehaugen barnehagen har vi et eget mediatek hvor barn kan få erfaringer med bruk av ulik informasjons- ogkommunikasjonsteknologi. Alt fra pedagogiske spill, laste ned egne bilder fra kamera til pc, tegneprogram, være med på kopiering,utskriving av dokumenter/bilder. Bruk av pc./internett til å forske og hente informasjon rundt ulike temaer sammen med en voksen.SAMARBEID PÅ TVERSVi vil i år legge vekt på et enda tettere samarbeid avdelingene imellom. Som et ledd i dette arbeidet, starter vi opp i september medaldershomogene grupper. Treåringene, fireåringene og femåringene skal derfor møtes en dag i uka, hver for seg. Hver gruppe har enpedagogisk leder. Det pedagogiske opplegget tilpasses hver aldersgruppe. De voksne blir sammensatt fra alle de berørte avdelingene.Innholdet blir planlagt og utført etter utvalgte temaer. Slike temaer går over tid, gjerne to måneder, kanskje enda lenger. Eksempler påtemaer vil være:Nærmiljøet vårtSnø, is og vannPapir og fargeDyr32


Målene med gruppene vil være at:Barna som går på ulike avdelinger, blir bedre kjent med sine jevnaldrende på de andre avdelingene.Vi som arbeider i barnehagen blir bedre kjent med hverandre, og hverandres arbeidsmåter.Vi møtes i andre sammenhenger enn til hverdags.Vi skal ha det gøy.Vi prøver å ivareta alle barna, sånn at de fleste får være med på dette, også mange av de med delte plasser. Derfor vil gruppedagenendres etter jul. Vi må gjøre oss noen erfaringer underveis, da det er første gang vi gjennomfører aldershomogene grupper på dennemåten. Det kan derfor bli endringer, men vi gjør det vi kan for at dette blir en dag fylt med glede og læring for små og store.33


FORELDRESAMARBEIDVi i Bakkehaugen barnehage ønsker at dere som foreldre skal ha størst mulig grad av medvirkning og innsikt i barnas hverdag. For å få tildette er kommunikasjon og samarbeid mellom hjem og barnehage av sentral betydning. Barnet er foreldrenes og personalets fellesinteresse, og det er derfor viktig at vi hele tiden utveksler informasjon som kan ha betydning for barnets trivsel og utvikling ibarnehagen.Barnehagen skal være et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Hvert barn er unikt og forskjellig, og det er dere som foreldre somkjenner barnet deres best. Dialogen med foreldrene er en forutsetning for å skape kontinuitet mellom hjem og barnehage. Sammen kan vigi barnet de beste forutsetninger for en trygg og harmonisk oppvekst og utvikling!Foreldresamarbeid er for oss en helhet som består av samarbeid, innflytelse og deltakelse i noe felles, nemlig barna!Foreldresamarbeidet skal preges av gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet.Som personale ønsker vi at dere skal oppleve at det er lett å ta opp ting med oss.Det er viktig for oss at eventuelle problemer/spørsmål blir tatt opp direkte med den avdelingen det gjelder, og aller helst medpedagogisk leder. Dersom det er nødvendig kan også barnehageleder involveres.Personalet er underlagt taushetsplikt. Informasjon fra foreldrene kan begrenses til én person, eventuelt avdelingen, men vil uansettgjelde innenfor barnehagen.34


Våre kanaler for foreldresamarbeid:‣ Daglig kontakt i hente- og bringesituasjonerDen daglige kontakten er en av de store fordelene i barnehagen. I den daglige kontakten kan vi gi hverandre jevnlige tilbakemeldinger påde tingene som opptar oss. Når dere leverer og henter barna deres, er det viktig at dere spør om ting som opptar dere.‣ ForeldremøterDet holdes minimum to foreldremøter i løpet av barnehageåret. Her informeres det om barnehagens innhold og arbeidsmetoder i tilleggtil evaluering og annen informasjon. Disse møtene har alltid et ”eventuelt-punkt” til foreldrenes disposisjon.‣ ForeldresamtalerAlle får tilbud om to foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. Dette er et møte mellom pedagogisk leder og foreldre hvor det samtalesom barnets situasjon i barnehagen. Foreldresamtalene skal preges av dialog mellom ped.leder og foreldrene.‣ MånedsplanerDet gis ut månedsplan hver måned hvor innholdet i barnehagen dokumenteres. Her kan foreldrene sette seg inn i hvilke aktiviteter,sanger og temaer barna skal oppleve og komme med tilbakemeldinger eller spørsmål rundt dette.‣ Dagsrapport/ bildetavleDokumentasjon av det vi gjør i barnehagen er viktig i foreldresamarbeidet. Ved å se bilder og lese på whiteboard-tavla kan foreldrene fået utgangspunkt til samtale med sine barn om de opplevelser barnet har fått gjennom dagen. Spesielt er dette viktig påsmåbarnsavdelinger hvor mange av barna ikke har språklige evner til å fortelle så mye fra dagen sin.‣ BrukerundersøkelserRingsaker kommune sender årlig ut brukerundersøkelser hvor foreldrene anonymt svarer på spørsmål om barnehagetilbudet. Resultatetav brukerundersøkelsene blir sendt ut til de ulike barnehagene slik at personalet kan sette seg nye mål ut fra resultatene.35


Nyttig å vite:Barnehagens adresse:Bakkehaugen barnehageFagerlundveien 39 b2380 BrumunddalE.mail:postmbakkbh@ringsaker.kommune.noBarnehageleder: Line NordvikAnropsnr.: Avdeling/stilling:47 62 75 97 Hovednr. Bakkehaugen barnehage.47 60 72 88 Leder, Line Nordvik47 60 74 66 Ass. Leder, Marie Kurud47 60 53 31 1. sekretær, Aina Heimlund90 22 09 39 Oransje47 60 49 66 Rød47 61 74 33 Gul99 10 19 82 Grønn47 60 41 60 Turkis90 47 62 26 Blå36

More magazines by this user
Similar magazines