Landbrukern 1-2013.pdf - Ringsaker kommune

More documents

Recommendations

Info

Gjødselplanlegging er god økonomiEn gjødslingsplan skal tilfredsstille kravet for utbetalingav tilskudd. En god gjødslingsplan vil i tillegg gigrunnlaget for riktig utnytting av næringsstoffer ogavling av god kvalitet.Som en ekstra bonus kan en god gjødslingsplan sparedeg for store beløp årlig ved å tilpasse gjødslingen oggjødseltypene bedre.Lokale forsøk er med og danner grunnlaget for denrådgivingen vi gir deg. Med bakgrunn i gardbrukerensnotater setter vi opp en gjødslingsplan som er agronomiskog økonomisk gunstig for gården. Gjødslingsplaner et viktig verktøy for å lykkes i planteproduksjonen.Gjør du gjødselplanleggingen selv? Hedmark Landbruksrådgivingbruker Skifteplan ® som planleggingsverktøy.Ved å sende oss en sikkerhetskopi av dingjødslingsplanfil, kan vi kvalitetssikre dine vurderinger.Kontakt oss for hjelp til din gjødslingsplanHedmark – best på vekstLandbruksrådgivingHøyvangvegen 40, 2322 Ridabu Tlf: 62 55 02 50 hedmark@lr.no2 Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 2013
innholdLandbruker`n Nr. 1 – 2013, 11 årgangLandbruker`n er et informasjonsblad for jord- og skogbruket på Hedmarken. Bladet utgis av Hedmarken Landbrukskontor ogLandbrukskontoret i <strong>Ringsaker</strong>. Opplag 1600. Redaktør Andreas Karlsen. Forsidebilde; Monssveen Gard.Grafisk utforming: Willy Berg Grafiske.Økt matproduksjon er viktig Landbruks- og matministeren har ordet ......................3Landbrukskontorene Kontaktinformasjon...................................................................4Monssveen Gaard Portrett av Karen og Halvor Monssveen........................................5Informasjon fra Fylkesmannen i Hedmark...................................................................6BU-midler.......................................................................................................................7Unngå trekk i tilskudd....................................................................................................7SMIL...............................................................................................................................8Fagskole i landbruket....................................................................................................9Revisjon <strong>kommune</strong>ns arealdel....................................................................................10Fusarium og mykotoksiner i korn...............................................................................11Kjempespringfrø..........................................................................................................12Prosjekt økonomisk sauehold.....................................................................................12Nye innmarksbeiter.....................................................................................................13Verdt å vite…...............................................................................................................13Økt kornproduksjon....................................................................................................14Resistente ugrasarter..................................................................................................14Noen enkle råd på veien til et vellykket byggeprosjekt.............................................15Husdyrgjødsel og krav til gjødslingsplan...................................................................16Gårdsvarmeanlegg......................................................................................................17Kart på nett over viktige naturtyper og arter..............................................................18Bekjempelse av Rødhyll..............................................................................................19Verdt å vite...................................................................................................................19Skogsbilveger..............................................................................................................20Beredskap mot alvorlige, smittsomme dyresjukdommer Mattilsynet......................21Søknadsfrister.............................................................................................................23Har ordetTrygve Magnus Slagsvold VedumFoto: Torbjørn TandbergØkt matproduksjoner viktigAv Landbruks- og matministerTrygve Magnus Slagsvold VedumVerden trenger mer mat for å brødfø en stadigvoksende befolkning. Da må Norge taansvar for å produsere mat for egen befolkning.Det må bli like naturlig å ta ansvar foregen matsikkerhet som å redusere klimautslippene.Jordbruket rundt Mjøsa blir viktigfor å nå målene om å øke matproduksjonenmed 20 prosent på 20 år.Matproduksjon i Norge er nesten naturstridig.I et land som ifølge Kjell Aukrust harni måneder vinter og tre måneder dårligsledaføre, ligger ikke akkurat forholdene tilrette for matproduksjon fra naturens side.Likevel: I vårt vakre, kalde og våte land haraldri matproduksjonen vært større. 50 000dyktige bønder investerer sine personligeressurser, involverer familie og lokalsamfunnfor å bygge opp norsk matproduksjon.Mange av disse befinner seg i Mjøstraktene.For meg er det avgjørende at Norge skalprodusere mest mulig av den maten sombefolkningen trenger. Stortinget vedtok ivår en landbruksmelding som sier at norskmatproduksjon skal øke i takt med befolkningsveksten.En velutdannet og ressurssterklandbruksfamilie står klar til å satsebåde penger og arbeidsinnsats på å utvikledet mest produktive jordbruket vi kan ha iNorge. Gjennom jordbruksavtalen finnerstaten og jordbruket i fellesskap gode løsningerfor hvordan ressurser skal fordelesfor å nå målet om økt matproduksjon. Ogdet bondeeide samvirket tar ansvar forå gjøre beslutningene til virkelighet – påjorder, i fjøs og på middagsbord over helelandet.Økt matproduksjon kan bare oppnåsved at norske matprodusenter har sikkeradgang til markedet med sine varer. Derforhar regjeringen gått inn for å legge omtollen på biffer og fileter, lammeskrotterog enkelte typer ost fra neste år fra fastkronetoll til prosenttoll. Vi gjør ikke dettefor å redusere mangfoldet i ostedisken forforbrukerne, men for å sikre dem et norskalternativ også i framtida. For flere varerville det være svært krevende å oppnålønnsom produksjon i årene som kommerinnenfor rammene av den faste kronetollenfra 1995. Spesielt den alminnelige gulosten– Norvegia, Jarlsberg og Synnøve Finden –kunne fort blitt utkonkurrert av utenlandskevarer tatt inn til Norge med full toll. I så fallville en melkemengde tilsvarende det somblir produsert på Vestlandet og i Nord-Norge,stå uten avsetning. Dette ville ha hattveldig dramatiske konsekvenser for norsklandbruk slik vi kjenner det i dag.Både Høyre og Venstre har omtalttollendringene som usolidariske. Jeg ogregjeringa er helt uenig i dette. I likhet medFN mener vi at alle land har rett og plikt tilå produsere mat til egen befolkning. Detnorske landbruket produserer i all hovedsakmat til egen befolkning. Når Høyre ogVenstre mener at det å sikre norsk landbruker usolidarisk, viser det manglende forståelsebåde for det norske landbruket og formatvaresituasjonen i verden.Ettersom matjorda er en knapp ressurs iNorge må økt produksjon på eksisterendearealer være en vesentlig del av løsningennår vi skal produsere mer mat. Det kreverdyktige bønder og en landbrukspolitikksom stimulerer faglig dyktighet. Det skallønne seg å være god bonde.Derfor har jeg fått opprettet ekspertgrupperfor kornproduksjon og storfekjøttsom skal gi råd om hvordan vi best kanlegge til rette for økt produksjon. Kornavlingenehar ikke utviklet seg tilsvarende medat kornsortene, kunnskapen om gjødsling,jordarbeiding, grøfting og plantevern erblitt bedre. Også for storfekjøtt er det etbetydelig potensial for økt produksjon deter viktig å utnytte.Jeg ser etter muligheter for forbedring– også for Mjøstraktene. Her er detførsteklasses matjord, mange dyktigebønder og et profesjonelt landbruksmiljøsom er opptatt av å drive volumproduksjon.Dette er koblet med landbrukskyndigelokalbanker, en sterk og godt landbruksbasertindustri og viktige kompetansemiljøersom Graminor, Geno, Norsvin og Norsklandbruksrådgivning.Mye ligger godt til rette for at landbruketi Mjøsområdet skal ta sin del avproduksjonsveksten de kommende årene.Samtidig er landbruket helt avhengig avet politisk flertall som sikrer rammebetingelsersom gjør det lønnsomt å produseremat i Norge. Det er verdt å ha med seg påvalgdagen neste høst.Informasjon fra Landbrukskontorene på Hedmarken januar 20133
Page 1: Landbruker´nHedmarken Nr 1. 2013Go
Page 5: portrettetMonssveen GaardHøgt opp
Page 8 and 9: Et regneeksempel på avkorting i ti
Page 11: Ide senere årene har det blitt en
Page 14 and 15: Økt kornproduksjonAv Harald Solber
Page 16 and 17: HusdyrgjødselAv Anne Marthe Lundby
Page 19 and 20: Prosjekt:Bekjempelse av rødhylli s
Page 21 and 22: Beredskap mot alvorlige,smittsomme
Page 23 and 24: SØKNADSFRISTERDato: Søknadsfrist

Landbrukern 1-2013.pdf - Ringsaker kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?