Ferdiggrad ift siste revisjon 30.03.2011 - buildingSMART

ådgiverne kontrollert materialet sitt opp mot BIMen kunne manglene man fant være
rettet opp.
9.1.5 Feil ved eksport og import av IFC
Eksport fra fagmodellene til det åpne BIM-formatet IFC har for det meste gått greit.
Det er kun LARK som har hatt vedvarende problemer med dette. Løsningen har vært
å sende fagmodellen til ARK, som gjennom sitt program har eksportert til IFC. Man
kan dermed se LARKs modell, selv om det er noen småfeil man ikke har fått bukt
med. Dette er hovedsakelig at utendørs trapper ligger for lavt i terrenget, uten at
dette er tilfellet i fagmodellen.
Det er vel og bra at man klarer å eksportere IFC fra de ulike fagmodellene. Men etter
kontroll i gruppen skal man føre den åpne BIMen tilbake til eget program for å jobbe
videre. Her har blant annet ARK fortalt at det dukker opp mye grums.
Det har seg slik at de fleste tekniske rådgiverne er avhengig av å benytte ARK sin
modell som en referanse når de skal modellere sine installasjoner. Derfor blir disse
referert inn i ARKs fagprogram. Når de etterpå skal eksportere sin fagmodell til IFC-
formatet blir også ARK-objektene med. Dette fører for eksempel til at både ARK sin
IFC og RIEs IFC inneholder ARK-objekter. Denne situasjonen skaper unødvendig
støy. Selv om de er klar over problemet er den eneste løsningen en manuell rydding,
som krever unødvendig tid.
9.1.6 Kan ikke jukse
Ingen av de involverte partene hadde tidligere jobbet i et prosjekt hvor man benyttet
BIM på denne måten. Samtidig er dette et allerede eksisterende bygg. Derfor har det
gått med mye tid til å modellere med en høyere grad av presisjon enn hva som var
nødvendig om det var et nybygg og om informasjonen ikke skulle sammenstilles
tverrfaglig.
9.1.7 Grovskisse fra dag 1
En strategi man iverksatte fra starten var at alle de prosjekterende måtte
grovskissere hvordan deres modell kom til å se ut. Siden det var entreprenøren som
satt med ansvaret for kollisjonskontroll i starten ble det rapportert et stort antall
kollisjoner som i virkeligheten var objekter som fremdeles var i støpeskjeen.
Motivasjonen for å rette på disse feilene var lav, da de prosjekterende ikke anså
dette som feil, men snarere komponenter som ikke var ferdig gjennomarbeidet. En
positiv konsekvens av dette var at man tidlig fikk fokus på områder hvor det lå et
koordineringsbehov. Likevel følte de prosjekterende seg overkjørt da de ikke fikk
jobbe i sitt tempo og med sitt eget fokus.
34