Untitled - Universitetet i Oslo

Fig. 4. Broddtjonnaks (Potamogeton triesii). Tegning,
Lillian Olsen.
Potamogeton friesii.
gruppe av vassplanter, og den reknes som
eutrof. Broddtjonnaks ble for ovrig i 1984 ogsA
funnet i to vatn i Evenes (Granmo et al.,
under forb.).
Potamogeton obtusifolius - butt-tjonnaks.
Arten har spredte lokaliteter pA Osilandet,
Sorlandet og i Trondelag, er svert vanlig
pd Jeren, og har dessuten en sterkt isolert
og truet forekomst i en dam i sentrum av
Finnsnes (Troms). I ost er den mye hyppigere
og kjent nord til Norrbotten og Kemi Lappmark
helt til grensa mot Finnmark ner Anarjokka
(Hult6n 1971). Lokatiteten i Brannay
ligger midt i ei sver luke i utbredelsen, og pA
svensk side mA vi ogsA helt ned til Bottenhavet
for 6 finne den. Arten reknes som
mesotrof-eutrof (Hdrd 1924, Samuelsson
1934).
Potamogeton vaginatus - sliretjonnaks.
Se Elven & Johansen (1984). Som tiilegg til
funnene i Ytrevatnet og Storvatnet kommer
ogsA funn i Hornsvatnet lengre nord i Brsnnoy,
materialet bestemt av Rorslett. Sliretjonnaks
er den mest utpreget osilige av artene.
Denne ble funnet i SkAntand (Troms) i 1984
(Granmo et al., under forb.).
Ranunculus trichophyllus smAvasssoleie.
Vassoleiene er en uvanlig dArlig kjent
28
artsgruppe i Norge, bAde ndr det gjelder avgrensning
av artene og utbredelser. Hos Hult6n
(1971) angis smdvassoleie bare nord til
Dovre - Roros, HAlsingland, og i Finland til
midtre Osterbotten og Kuusamo. Lid (1974)
angir den dessuten lra Boda. Materiale som
synes tilhore smAvassoleie er imidlertid
samlet fra en rekke lokaliteter i Troms og
Finnmark, og arten synes heller vere ostlig
enn sorlig. Materialet lra Heray har f lyteblad
(se f ig. 6), noe den ureneu arten skal mangle i
folge mange floraer. Flyteblad tolkes som
tegn pA hybridisering med storvassoleie (R.
peltatus). Men egne erfaringer fra andre steder
gAr ut pd at flyteblad lett utvikles hos
ellers typisk smAvassoleie under egnete forhold.
Storvassoleie er heller ikke funnet ute
pA Nordlandskysten. I tillegg tilstorvatnet er
smdvassoleie f unnet i et lite vatn lenger sor i
Heray (av BArd Engelstad), ogsA her med
flyteblad. Arten synes vare mesotrof-eutrof.
Diskusjon
Bruker vi en forholdsvis vid avgrensning av
vassplanter, sd har vi folgende tall for de tre
nordligste fylkene: Nordland - 47, Troms -
37, Finnmark - 37. Nedgangen fra Nordland
til Troms har vassplantene felles med de
fleste andre okologiske grupper, men det
hoge tallet for Finnmark er spesielt. Det henger
sammen med en generell tendens i utbredelsen
av vassplanter i Fennoskandia
(Skandinavia pluss Finland). Svert fA vassplanter
har et oseanisk monster med nordgrense
i vest. Eksempler har vi i kysttjonnaks
(Potamogeton polygonifolius) og smAnokkerose
(Nymphaea occidenfalls), Tit gjengjetd
har en rekke arter et mer kontinentalt monster
med nordgrense i sst. Det relativt hoge
artstallet for Finnmark henger da sammen
med at en del av disse kontinentale nAr fylket
sartra, men mangler i Troms og oftest i Nordland.
Eksempler er brudelys (Butomus umbellatus),
korsandmat (Lemna trisulca), gul
nokkerose (Nuphar lutea), pilblad (Sagittaria
sagittifolia) og hornblad. I tillegg finnes naturligvis
en lang rekke arter som er jamt utbredt
nordover, f.eks. flotgras, vanlig tjonnaks,
grastjonnaks og vanlig tusenblad.
Det er ogsA et okologisk skille mellom
gruppene. Artene med nordgrense i vest er
mest knyttet til oligotroft vatn; de med nordgrense
i sst ofte til mesotroft-eutroft vatn.
De artene som er vidt utbredt, horer mest til i
oligotrofe til mesotrofe vatn, sjelden i eutro-