Sikkerhetnr4web

More documents

Recommendations

Info

i NSO-fokus Øver dere eller ser det bare slik ut? Enkelte virksomheter tror de øver, men gjør det egentlig ikke. Av: Frode Kristoffersen, NSO Som inspektør med flere års erfaring i NSO, ser jeg fra tid til annen at enkelte virksomheter tror de øver, men gjør det egentlig ikke, selv om de bruker tid og ressurser på industrivernet. Øvelse defineres som all praktisk industriverntrening som er med på å vedlikeholde eller heve industrivernets kompetanse. Det er dessverre slik at kunnskap og kompetanse avtar med tiden hvis den ikke vedlikeholdes. Derfor er det et myndighetskrav å øve. Under tilsyn hender det at noen sier de må repetere hvordan slanger og grenrør skal koples før øvelsen kan fortsette. Øver man bare én gang per år skjer kanskje dette. Og hvis man av en eller annen grunn uteble fra den forrige øvelsen, blir ikke situasjonen bedre. Man tror man kan, men virkelighetens øyeblikk avslører noe annet. Konsekvensreduserende Industrivernet er en beredskapsorganisasjon. Det vil si at de skal være forberedt til innsats mot hendelser i virksomheten. I utgangspunktet er industrivernet konsekvensreduserende og ikke forebyggende. Forebyggende arbeid skal i prinsippet hindre at ulykker skjer. Industrivernet går i innsats når en ulykke er et faktum. De hindrer ikke ulykken, men gjør sitt beste for å redusere konsekvensene av den. For å klare denne jobben, må industrivernet være godt utrustet, opplært og øvet. Eksempel 1 – Evakueringsøvelse Eksempel 1 – En virksomhet hadde følgende tre øvelser et år: • Øvelse 1: Planlegge øvelsen • Øvelse 2: Gjennomføre en evakueringsøvelse • Øvelse 3: Summere opp øvelsen og skrive øvelsesrapport. Industrivernet i denne virksomheten fikk ikke øvd noe det året! Evakueringsøvelser er viktig – men dette er normalt ikke en øvelse for industrivernet. Ta for eksempel Redningsselskapet. Når det stormer på havet søker båter ly i havn. Redningsbåten derimot, drar ut for å hjelpe. Med rett utstyr, god opplæring og reelle øvelser kan den gå mot strømmen. Men mangler båten dette, kan den likegodt bli liggende ved kai. Slik er det også med industrivernet. De evakuerer ikke, men går i innsats fordi de har utstyr og kompetanse til å gjøre det. De andre skal selvfølgelig forlate skadestedet. Når dette er sagt, kan det selvfølgelig være flere fordeler med å la industrivernet øve parallelt med en evakueringsøvelse. Eksempel 2 – Vedlikehold av utstyr Eksempel 2 – En virksomhet hadde planlagt fem øvelser i 2011: • Én av øvelsene var evakueringsøvelse, som vi allerede har kommentert. • Fire andre øvelser var «kjentmannsprøve»: materiell i beredskapscontainer, førstehjelp i bedriften, brannslukningsmateriell i bedriften skal finnes og kontrolleres, rømningsveier og ledelys skal finnes og kontrolleres. Det er ingen tvil om at det er viktig å vite hvor utstyret er, og sjekke at det fungerer som det skal. Men dette kan knapt sies å gjøre en innsatsperson bedre til operativ innsats. Øvelsene er med andre ord knapt hva som kan sies å vedlikeholde og heve industrivernets kompetanse. Det de skulle gjort var å bruke utstyret i aktuelle situasjoner – det er industrivernøvelse. Det er viktig å gjennomføre øvelser på riktig måte. Bildet er fra en øvelse ved AGA i Oslo tidligere i år. Foto: Karoline K. Åbyholm Unntak som bekrefter regelen Men det finnes eksempler på at både evakuering (for eksempel ansatte med redusert mulighet til å evakuere på egen hånd) og kontroll av utstyr (for eksempel bruk av pusteluft) kan regnes som øvelsestid. Men det er viktig å fremheve prinsippene, ikke alle unntakene. Mer stoff om øvelser kan du lese på våre hjemmesider www.nso.no, hvor det også finnes en link til vårt faghefte «Øvelser» som kan lastes ned gratis. God øvelse! 26 SIKKERHET nr. 4 • 2011 www.nso.no
i NSO-fokus Positive innsatsledere Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO Under SIMKAT-kurset som ble avholdt i juni, var det rekordmange kvinnelige innsatsledere. På fire av de fem spillene var det kvinnene som bestemte. Men hvordan opplevde de det selv? Vi tok en prat med tre av innsatslederne. Ane Arstad, Slagen raffineri – Hvordan opplevde du å være innsatsleder under SIMKAT-spillene? – Det føles som et veldig stort ansvar, og forventningene fra de rundt deg bygger oppunder presset. Det å oppleve seg selv i en slik rolle er lærerikt. Etter endt øvelse får man mange konstruktive tilbakemeldinger på hvordan man oppleves av de rundt seg. Man får virkelig testet hvordan man takler stress. – Hva mener du er hovedforskjellene på en mannlig og kvinnelig innsatsleder – hvis du mener det er forskjell? – Jeg tror forskjellene i hvordan man fungerer som innsatsleder avhenger av personlighet i tillegg til erfaring, og lite eller ingenting av kjønn. Innsatslederne Cecilie Maria Holst (f.v.), Ane Arstad og Wenche Natvik er alle godt fornøyde med SIMKAT-kurset. Foto: Karoline K. Åbyholm Wenche Natvik, NorSun – Hvordan opplevde du å være innsatsleder under SIMKAT-spillene? – Jeg var innsatsleder på første øvelsen og da følte jeg at jeg famlet litt i blinde. Alt var nytt og jeg var litt usikker på hvordan alt skulle skje. Men jeg lærte masse, og hadde gjort en del endringer dersom jeg skulle vært innsatsleder senere i spillet. – Hva mener du er hovedforskjellene på en mannlig og kvinnelig innsatsleder – hvis du mener det er forskjell? – Vi ble fortalt på kurset at kvinnelige innsatsledere er mer nøyaktige. Erfaring fra jobb tilsier det samme. Jeg tror kvinner tenker litt lenger fremover, og er mer proaktive. I tillegg tenker vi mer på detaljer, og praktiske løsninger. Generelt er det viktigste at innsatsleder beholder roen og prøver å lede teamet. Cecilie Maria Holst, NorSun – Hvordan opplevde du å være innsatsleder under SIMKAT-spillene? – Å være innsatsleder under spillene var morsomt! Pulsen kom helt klart opp, og adrenalinnivået økte markant. Et stort pluss var at det også var politifolk, brannmenn og førstehjelpere på stedet som bidro med sin kompetanse til å gjøre spillene enda mer realistiske. I enkelte tilfeller så var det nesten frustrerende når spillet var over, fordi alle oppgavene ikke var løst, og instinktivt har man lyst til å fortsette til alt er under kontroll! – Hva mener du er hovedforskjellene på en mannlig og kvinnelig innsatsleder – hvis du mener det er forskjell? – I følge kursleder så er kvinnelige innsatsledere kanskje mer nøye enn sine mannlige kolleger, og mer detaljfokuserte, men siden det ikke var mannlig innsatsleder på noen av spillene hvor jeg fikk være «ute i felten» så er det vanskelig å svare på. Det jeg la merke til under spillene var at de lederne som gjorde det best – uavhengig av kjønn – var de som virkelig evnet til å beholde roen, og hadde tillit til sine kolleger og delegerte oppgaver. www.nso.no SIKKERHET nr. 4 • 2011 27
Page 1 and 2: F 4 2011 Næringslivets sikkerhetso
Page 3 and 4: Innhold Nr 4 • 2011 • Årgang 5
Page 5 and 6: BEREDT? Farlig støy Årlig får Ar
Page 7 and 8: Smånytt - Bedrifter kan droppe kod
Page 9 and 10: Sikkerhetskonferansen 2011 «Andre
Page 11 and 12: Sikkerhetskonferansen 2011 Ullen tr
Page 13 and 14: Sikkerhetskonferansen 2011 Rekrutte
Page 15 and 16: Sikkerhetskonferansen 2011 Mye av i
Page 17 and 18: Sikkerhetskonferansen 2011 «Rundt
Page 19 and 20: Beredskapsforskriften Risikovurderi
Page 21 and 22: Beredskapsforskriften Økt sikkerhe
Page 23 and 24: Beredskap «Økonomien ved Rana Gru
Page 25: Spørrespalten Om industrivern Juri
Page 29 and 30: Sivilforsvaret Sivilforsvaret 75 å
Page 31 and 32: Aktivitetskalender NSO Påmelding t

Sikkerhetnr4web

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?