Sikkerhet-2015-4_nett

Sikkerhet 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring 

Nr. 4 • 2015 

Foto: Ole Edvin Tangen 

Når sekundene teller: 

De første må handle raskt 

– og riktig

Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningsdirektoratet 

(Klif), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og 

Statens strålevern. 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Kravene til din bransje 

Enkelt og oversiktlig 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk – og du 

får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i 

bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i. 

Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å 

abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk 

og endringer for din bransje. 

Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene. 

Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og 

internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern, 

el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering, 

produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern. 

I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige 

og andre krav. 

Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig, 

industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter. 

Hvilke krav stiller regelverket til 

arbeidslokalene våre? 

Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten? 

Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt 

bransje 

oppbevare før vi må varsle myndighetene? 

Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får - 

helseskadelig mat? 

lokalene våre? 

Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten? 

vi en risikoanalyse? 

Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare 

før vi må varsle myndighetene? 

forbrukerproduktet? 

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby 

gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement? 

en risikoanalyse? 

Hva innebærer informasjonsplikten for 

Må bedriften vår ha industrivern? 

forbrukerproduktet? 

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være? 

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby 

gratis mat på et utendørs arrangement? 

Må bedriften vår ha industrivern? 

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være? 

nettstedet regelhjelp.no

kursbildet 

BLÅLYS: Skal man simulere katastrofer trenger man blålys. 

Les om SIMKAT på side 32. 

 

Foto: Ingeborg Altern 

 

Foto: Ingeborg Altern 

Ved hjertestans 

Det er tiden fra hjertestans 

til strø, støt som teller - Ikke 

hvem som utløseer det. 

Får en gitt elektrosjokk innen 3 til 

5 minutter er sjansen for å overleve 

70-50%. 

For hvert minutt som går, minker 

sjansen for overlevelse med mellom 

10 -12% 

Kilde : 

• European Resuscitation Council 

Guidelines for Resuscitation 2015 

http://hjertevakten.no/ 

ERC-guidelines-2015/ 

• Hjertevakten magasin nummer 

1-2001 

Ordinær pris 

kr. 14.900,- 

De neste 

100 selger 

vi til kun 

kr. 9.490,- 

For mer info 

ring oss på: 

53 48 20 50 

eller: 

http://hjertevakten.com/ 

produkt/hjertestarter/ 

heartstart/heartstart 

Heartstart 

Verdens mest solgte starter, så enkel i bruk at den er den eneste som 

selges ”over disk” i USA. Den ideelle hjertestarteren for hjemmet, 

kontorlandskap og hotell. Leveres med 8 års garanti.

Den viktige 

første innsatsen 

Først på stedet – først i innsats, dét er essensen i 

industri vernet. Innsatsen industri vernet gjør kan 

være forskjell på liv og død. Den kan være med på 

å begrense store skader, og den kan være avgjørende 

for om nødetatene får en god start på sin innsats. 

Industrivernet er nesten alltid på plass på skadestedet 

før nødetatene, og dette kan være avgjørende 

tid for liv, helse og materielle skader. Førsteinnsats er 

innsatsen dere gjør alene, altså før nødetatene kommer, 

men jobben din er ikke ferdig idet blålysene 

strømmer gjennom portene deres: Det er dere som 

kjenner virksomheten best. Sannsynligvis trenger 

nødetatene bistand fra dere, både i innsats og som 

kjentmenn, og med orden og sikring. 

Dere må sammen med nødetatene sørge for at den 

gode førsteinnsatsen dere gjør blir videreført. På den 

måten gjør dere situasjonen tryggere for alle. 

«Det å være raskt 

på stedet er ikke 

synonymt med 

å ha god førsteinnsats» 

Hva er så god 

førsteinnsats og 

hvordan kan man 

bli bedre? Det finnes 

ikke én fasit 

som passer for 

alle virksomheter. 

Som spesialrådgiver 

Bjørn Egil 

Jacobsen skriver 

på side 40; «(…) 

det er nesten like mange løsninger som det er antall 

industri vernpliktige virksomheter.» Organisering av 

førsteinnsatsen er noe som må tilpasses hver enkelt 

virksomhet, akkurat som organisering av industrivernet 

generelt. 

I denne utgaven av Sikkerhet har vi tatt for oss 

flere aspekter ved det å ha god førsteinnsats. Alt fra 

hvordan man lager bered skapsplan til hvordan man 

kan bruke øvelser til å bli bedre på hva man skal gjøre 

i de første minuttene etter at alarmen går. Tema et for 

NSOs fagseminar i år gjenspeilte dette: «Den viktige 

førsteinnsatsen», med foredrag om hva som er viktig 

og riktig førsteinnsats for den enkelte, og hvordan 

man kan tenke bered skap i ulike situasjoner. 

Selv om det er vel og bra å være tidlig på plass 

når alarmen går, er det å være raskt på stedet ikke 

synonymt med å ha god førsteinnsats. Vel så viktig 

er det vite hvordan du skal håndtere 

situasjonen og hva man skal gjøre 

slik at du ikke setter ditt eget eller 

andres liv i fare. 

Lykke til med bered skapsarbeidet 

og førsteinnsatsen! 

6 Hendelser 

46 Øvelser 

54 Sommeravslutning 

og 

hedersdiplom 

55 Kan ressursene 

utnyttes bedre? 

58 Kritisk til 

manglende 

kontroll 

58 Samarbeid gir 

resultater 

Nr 4 • 2015 • Årgang 61 

ISSN 0805-6080 

Utgis av Næringslivets 

sikkerhets organisasjon (NSO) 

og Nærings livets Sikkerhets råd 

(NSR) 

Nytt NSO-kurs 

om øvelser 

En pilotversjon av NSOs nye 

kurs i øvelsesplanlegging gikk 

av stabelen i oktober. Her fikk 

deltakerne trening i å planlegge 

og tilrettelegge øvelser. 

44 

Portrettet: 

Cecilie Daae 

DSBs nye direktør mener 

industri vernet kan være tjent 

med å tenke etter hva klima og 

økt risiko for terror har å si for 

egenberedskapen. 

ABONNEMENT: Kr. 350 pr år for 

andre enn virksomheter tilknyttet 

NSO og NSR. 

UTGIS: Fire nummer i året. 

50 

Historiske prisutdeling 

Sikkerhetsprisen OSPA ble delt ut 

for første gang under Sikkerhetskonferansen 

til NSR. Tre priser 

ble delt ut i kategoriene intern 

ledelse, produkter og myndigheter. 

56 

4 

Sikkerhet nr. 4 • 2015

tema: førsteinnsats 

Fikk reell alarm under øvelsen 

Nødetatene fikk en reell alarm under en 

storøvelse på Lillestrøm. Da fikk industrivernet 

for alvor testet førsteinnsatsen 

sin. 22 

Blir best gjennom 

konkurranser 

Spenncon og Norpapp stimulerer 

konkurranseinstinktet for å gjøre 

industrivernet enda bedre på 

førsteinnsats. 

10 

17 Våre beste tips 

18 Håndter farlige stoffer rett 

21 Spørrespalten 

26 NSO mener: 

Rask og riktig innsats 

28 Fagseminar 2015: 

Bruker seminaret til 

konsernsamling 

39 Førstehjelpen 

40 Veien til beredskap og 

innsats 

43 Huskelisten 

60 Ikke bli for ivrig 

«Leker» seg gode 

Gjennom rollespill får deltakerne 

på SIMKAT øvd på hvordan det er 

å være innsatsleder. Klarer man å 

holde hodet kaldt og at «SIMKATklaffen» 

detter ned? 

32 

KONTAKT: 

Postboks 349, 

1326 Lysaker 

tlf: 90 100 333 

epost: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no 

REDAKTØR: 

Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

BLADBUNAD OG ANNONSER: 

Altern kommunikasjon, 

Ingeborg Altern 

kom@altern.no 

TRYKK: Merkur Grafisk AS 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova 

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild 

avtale med NSO er all eksemplarframstilling 

og tilgjengliggjering berre tillate så 

langt det har heimel i lov eller avtale med 

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar 

til åndsverk. 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler og ikke for kvaliteten 

på omtalte produkter. 

Sikkerhet nr. 4 • 2015 5

hendelser 

Intens slukking 

Bremanger 

STOR SLUKKEJOBB: Industrivernet gjorde en god førsteinnsats under en brann hos Glencore 

i Mo industripark Foto: Mo industripark Årdal 

Mongstad 

Vil ta med elementer fra 

hendelsen i neste øvelse. 

Morgenen lørdag 22. august brøt det 

ut brann hos Glencore i Mo industripark 

i Nordland. Hydraulikkolje fra 

en lekkasje ble antent etter å ha kommet 

i kontakt med varme områder 

rundt en smelteovn. 

– Vi var fem personer fra industrivernet 

i innsats sammen med det 

kommunale brannvesen. Det ble jobbet 

intenst med røykdykking og slukking 

fra fire røykdykkerlag i to timer, 

sier sikkerhetssjef Richard Erlandsen. 

Brannvakt 

Lang innsatsvei og mange trapper ble 

en ytterligere fysisk utfordring for 

innsatspersonellet. Etter slukkeinnsatsen 

ble det plassert ut brannvakt 

for kontroll og eventuell etterslukking 

fra industri vernet på Glencore. 

– Hendelsen ble håndtert som en 

lokal alarm ved industriparken. Ytterligere 

varsling av redningsstab og 

ekstra ressurser ble vurdert, men ikke 

satt i verk. De ressursene som var tilgjengelig 

på vakt var tilstrekkelig, sier 

Erlandsen. 

Vil ta med læring 

Interne og eksterne rutiner fungerte 

godt, og samarbeidet mellom 

industri vernet og de offentlige etater 

var bra, melder Erlandsen. 

Sarpsborg 

Fredrikstad 

– Hendelsen har i ettertid vært 

gransket internt. Resultatene fra evaluering 

og granskning vil bli gjennomgått 

med industri vernet på neste 

øvelse. Det er viktig at vi tar med oss 

de erfaringer slike hendelser gir oss. 

På denne måten kan slikt forebygges 

bedre, og vi vil bli enda flinkere til å 

håndtere uønskede hendelser i fremtiden, 

sier han. 

 

• NSO 

6 


KURS? 

NISIK 

- din totalleverandør av: 

• Opplæring og øvelser 

Mo 

BRØT UT BRANN: Industrivernet gikk fra dør til dør for å varsle 

naboer. 

Foto: Elkem 

Brann i Elkem Bremanger 

Onsdag 7. oktober brøt det ut brann hos Elkem AS 

Bremanger. Virksomheten har et samarbeid med kommunen 

på brann vern ved at det kommunale brann og 

redning er lokalisert hos Elkem og har ansvar for branndelen 

av industrivernet. I industri vernet har de førstehjelp, 

orden og sikring og redningsstab. 

– Brannvesenet fikk raskt kontroll på brannen, og alle 

nødetatene var til stede, forteller fagleder førstehjelp 

Astrid Johanne Vårdal. 

Orden og sikring hadde kontroll over trafikken til og 

fra virksomheten, og det ble opprettet redningsstab. 

– Førstehjelpsgruppa vår gikk dør til dør i nabolaget, 

informerte folk om situasjonen og ba dem holde seg 

innendørs. Innbyggerne er alltid positive til informasjon 

når hendelsen kommer nært på og gir sterke inntrykk, 

sier Vårdal. 

Den største utfordringen som ble avdekket etter denne 

hendelsen var kommunikasjon mellom industri vern 

og brann og redning. 

– Brann og redning har tatt i bruk nødnettet TETRA 

mens industri vernet fremdeles bruker det gamle nødnettet, 

sier Vårdal. 

• NSO 

• Materiell 

• Rådgivning 

• ROS 

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre 

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden 

NOEN AV KURSENE VI TILBYR: 

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer 

4.-6. april 2016, Jæren 

6.-8. juni 2016, Stord 

3.-5. oktober 2016, Jæren 

Grunnkurs røykdykking 24 timer 

7.-9. mars, 2016 Jæren 

13.- 15. juni, 2016 Stord 

Utvidet sanitet 12 timer 

25.-26. april 2016, Jæren 

1.-2. november 2016, Jæren 

Sunnhordland ved behov 

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer 

19.-20. april 2016, Jæren 

18.-19. oktober 2016, Jæren 

Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer 

11. mai 2016, Jæren 

8. november 2016, Jæren 

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet. 

Besøk oss gjerne på www.nisik.no 

for info og terminliste 

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023 


hendelser 

SPERRING OG SANERING: Industrivernet var raskt på plass med sperringer og saneringsposter under en ammoniakklekkasje ved Nortura i 

Sarpsborg. 

Foto: Tobias Nordli 

Ammoniakklekkasje hos 

Nortura Sarpsborg 

Politiet måtte evakuere 

kjøpesenter og 

stanse togtrafikk. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm 

Tidlig torsdag 27. august gikk alarmen 

hos Nortura SA Avd. Sarpsborg, 

og industri vernet fikk raskt beskjed 

om ammoniakklekkasje og om å 

iverksatte full evakuering av anlegget. 

– Industrivernet var tidlig ute med 

sperringer og soneinndelinger, saneringspost 

og slangeutlegg. Alt var 

på plass da brannvesenet ankom, noe 

brannvesenet ble veldig imponert 

over, sier industri vern leder Christian 

Bye til Sikkerhet. 

Sperret riksvei 

De ansatte ble talt opp av avdelingsleder 

på samleplass, og ga raskt beskjed 

til redningsstaben at alle var ute 

og at ingen var savnet eller skadet. 

Politiet evakuerte kjøpesenteret Borg 

Amfi, sperret riksvei 109 og stanset 

togtrafikken mellom Fredrikstad og 

Sarpsborg som følge av lekkasjen, 

melder Dagbladet. 

– Etter at vi hadde fått stengt ned 

alle ventiler ble det iverksatt evakueringsvifter 

og utlufting. Det ble også 

tatt målinger for å få en oversikt over 

mengden med utslipp. Kl. 15 var det 

trygt for de evakuerte å hente ut tingene 

sine fra garderoben med bistand 

av industri vernet. Fem og fem ble tatt 

med ned i garderoben, sier Bye. 

– Tydelig arbeidsfordeling 

Evaluering med nødetater og 

industri vern ble gjennomført kort tid 

etter hendelsen. 

– Industrivernet og stab fulgte sin 

stående ordre strålende. Det ble opprettet 

stab og det ble iverksatt en klar 

og tydelig arbeidsfordeling. Alt i alt så 

gikk det bra, og vi tar med oss en hel 

del erfaring fra hendelsen, sier Bye.• 

8 


Arbeidsulykke i Årdal 

En mann ble sendt til sykehus med 

bruddskader etter å ha fått last over 

seg på Hydro Aluminium Årdal fredag 

21. august. 

– To mann rykket ut med ambulansen 

vår. De utførte førstehjelp til 

den kommunale ambulansen kom, 

forteller industri vern leder Roy Arild 

Schultz. 

Ulykken skjedde under lossing av 

en maskin. 

– Vedkommende er skadd i fot, 

har fått skulderen ut av ledd og 

smerter forskjellige steder i kroppen. 

Lasten antas å veie noen tonn, uten 

at vi kan si det nøyaktig, sier Espen 

Gulliksen, operasjonsleder ved politiets 

operasjonssentral i Sogn og 

Fjordane til Bergens Tidende. 

Personen ble sendt til sykehuset i 

Førde med luftambulanse. • NSO 

Skjermdump Twitter 2. november 2015 kl 21.10 

Lekkasje hos Stabburet 

Også hos Orkla Foods Norge AS Avd. 

Stabburet Fredrikstad var det ammoniakklekkasje 

i høst. På kveld en 

mandag 2. november meldte Politiet 

Østfold om vond lukt fra virksomheten 

og at både industri vern og nødetatene 

jobbet på spreng for å stanse 

lekkasjen. 

Nødetatene avsluttet arbeidet sitt i 

22-tiden, og overlot resten av arbeidet 

til Stabburets egne folk. 

Ingen i området utenfor fabrikken 

ble evakuert, men de ble bedt om å 

holde seg innendørs. • NSO 

Skadd på Mongstad 

Onsdag 4. november ble det slått 

alarm på Mongstad base. En ansatt 

i et eksternt byggefirma hadde pådratt 

seg en kuttskade i forbindelse 

med ombyggingsarbeider. 

– CCB Mongstads industri vernpersonell 

rykket ut, og situasjonen 

ble ivaretatt på en god måte av 

industri vernet inntil eksterne ressurser 

kom og overtok, forteller 

industri vern leder og HMSSK-leder 

Jan Yngve Kvamme 

Den skadde mannen ble fløyet 

til Haukeland universitetssykehus i 

luftambulanse, opplyser operasjonsleder 

Jan-Tore Heggholmen i Hordaland 

politidistrikt til Bergensavisen. 

Kvamme meld er at det gikk bra 

med mannen som skadet seg. 

 

• NSO 

s å r b a r h e t e r 

v e r d i e r 

foto: bigwavephoto 

r i s i k o 

t r u s l e r 

MELD INN DIN VIRKSOMHET: www.nsr-org.no 

Øk din kunnskap og bli en del av nettverket i 

forebygging av kriminalitet, i og mot næringslivet. 

NSR-annonse.indd 1 17.02.2015 07:47:55 


førsteinnsats 

Konkurrerer 

seg gode 

Nabovirksomhetene Spenncon og Norpapp 

kniver hvert år om å være best 

– på førsteinnsats. 

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Ole Edvin Tangen 

10 

Sikkerhet nr. 4 2015

Sikkerhet nr. 4 2015 11


«Det er viktig å bli god på de små og 

litt enklere tingene først, for deretter 

å trene i en litt større skala» 

Industrivern lederen ved Smurfit Kappa 

Norpapp AS Avd. Hønefoss, Jan 

Tommy Sten, humrer under hetta på 

regnjakka. 

– Vi flyttet datoen for øvelsen, men vi 

glemte å flytte været. 

Regnværet har dog ikke lagt noen 

demper på engasjementet til innsatspersonellet 

til Norpapp og nabovirksomheten 

Spenncon AS Avd. produksjon 

Hønefoss. Hvert år holder 

de to en storøvelse kombinert med et 

industri vernmesterskap: Industri vern et 

ved Norpapp og Spenncon blir delt opp 

i lag som samler poeng og konkurrerer 

om å være best på industri vern og førsteinnsats. 

I september ble mesterskapet holdt 

for fjerde gang, og 20 industri vernere 

deltok under øvelsen. 

Lena Rokstad, 

industri vern leder ved Spenncon 

Godt samarbeid 

Instruktør i Ringerike brann- og redningstjeneste, 

Brede Martin Bratli, har 

jobbet mye med industri vernet ved 

de to virksomhetene. Han forteller at 

industri vernet der viser stort engasjement. 

– Brannvesenet har i flere år holdt 

innsats leder- og grunnkurs for industrivernet. 

Vi ønsket å videreføre dette og 

vi så et behov for samøving av virksomhetene. 

Det var industri vern lederne ved 

Spenncon og Norpapp som fikk ideen 

om å holde et distriktsmesterskap, sier 

Bratli. 

– Vi er veldig takknemlige for det 

gode samarbeidet med Ringerike brannvesen, 

sier Sten i kor med industri vernleder 

ved Spenncon, Lena Rokstad. 

– Det blir selvfølgelig vennskapelig 

kniving, men vi tror en konkurranse vil 

gi en litt annen motivasjon for industrivernet. 

Også har vi en veldig bra premie 

til vinnerlaget, smiler Bratli. 

Små øvelser 

Mesterskapet er delt opp i fire ulike 

poster der deltakerne kan sanke poeng. 

Hver post blir som en liten, separat 

øvelse. På de forskjellige postene får 

industri vernet øvd på førstehjelp, frigjør 

ing, brannslukking og i tillegg er det 

en praktisk kunnskapspost. 

– Vi ser at industri vernet får mer 

igjen for de små øvelsene. Derfor synes 

vi mesterskapet fungerer så bra, for da 

får de trent på mye forskjellig, sier Bratli. 

– Vi har også erfaring med at små 

øvelser fungerer like godt som store. 

Det er viktig å bli god på de små og litt 

enklere tingene først, for deretter å trene 

i en litt større skala, sier Rokstad. 

Under årets mesterskap er en del av 

postene «resirkulert» fra fjoråret, men 

med enkelte justeringer. 

– Neste år kan vi kanskje ta med en 

øvelse som går på kommunikasjon og 

samband, for det er noe vi i hvert fall 

kunne tenkt oss å øve på, foreslår Rokstad 

for Sten og Bratli. 

Blir målt på tid 

– Dette skulle vi trent på oftere, sier Geir 

Andersen fra Spenncon under førstehjelpsposten. 

Her får lagene prøve seg 

på hjerte-lunge-redning på en kollega 

som er livløs etter å ha falt ned en trapp. 

u 

Smurfit Kappa 

Norpapp AS 

Avd. Hønefoss 

Lager bølgepapp og emballasje 

av papir og papp. 

Kapittel 3-virksomhet med 

forsterkning innen brann vern. 

De har også orden og sikring. 

209 sysselsatte, 22 av disse er 

i industri vernet. 

Har vært industri vernpliktige 

siden 1943. 

Har også en avdeling i Indre 

Arna. 

Spenncon AS 

Avd. produksjon 

Hønefoss 

Produserer betongprodukter 

for bygge- og anleggsvirksomhet. 

Kapittel 2-virksomhet. Har 

redningsstab og orden og 

sikring. 

177 sysselsatte, 20 av disse i 

industri vernet. 

Har vært industri vernpliktige 

siden 1968. 

Forspent Betong ble etablert i 

Hønefoss i 1961. Etter navnebytte 

og oppkjøp er det i dag 

Consolis SAS som eier Spenncon 

AS. 

Har syv industri vernpliktige 

anlegg; Hamar, Sandnes, 

Skurve, Bergen, Hjørungavåg, 

Verdal og Hønefoss. 

12 


ØVERST TIL VENSTRE: – Er dette 10 kilo, mon tro? En 

av oppgavene er å fylle bøtta så innholdet veier 10 kilo 

tilsammen. Brede Martin Bratli (t.v.) kontrollerer bøtta 

til Geir Andersen. 

ØVERST TIL HØYRE: Spenncon har en tilhenger med 

frigjøringsutstyr som Norpapp også får benytte seg av. 

 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

MIDTEN: Deltakerne blir målt på tid under mesterskapet, 

så her er det ingen tid å miste! 

NEDERST: Ringerike brannvesen har et godt samarbeid 

med industrivernet i Hønefoss. 

 



«Det som blir gjort mens man venter på nødetatene 

avgjør hvor stor en hendelse blir» 

Brede Martin Bratli, 

instruktør i Ringerike brann- og redningstjeneste 

– Foruten å bli vurdert på kvalitet 

på innlærte ferdigheter, får de kjent 

litt på tidspresset som er under en reell 

hendelse, sier Bratli. 

Et vaktlag fra brannvesenet møtte 

opp for å konkurrere med industrivernet 

i den uformelle delen av konkurransen, 

men rett før brannslangestafetten 

fikk brannlaget en alarm 

som de måtte rykke ut på. 

– Det var kanskje like greit for 

deres del, siden vi nesten vant over 

dere i fjor, spøker Sten. 

– Pøh! Det var rust i lednings nettet, 

så vi måtte stoppe. I år hadde vi slått 

dere med solid margin, smiler Bratli 

tilbake. 

Viktig førsteinnsats 

Selv om utrykningstida til brannvesenet 

vanligvis er kort, er begge industrivern 

godt forberedt på å håndtere 

uønskede hendelser som kan skje hos 

dem. Norpapp har størst sannsynlighet 

for brann, og Spenncon har størst 

sannsynlighet for klemskader som vil 

kreve frigjøring. Sistnevnte virksomhet 

har en stor henger med frigjøringsutstyr 

som er lett tilgjengelig. 

– Hvis utrykningstida til brannvesenet 

er så kort, hvorfor er det da 

viktig at industri vernet gjør en førsteinnsats 

før brannvesenet kommer? 

– Korrekt innsats fra industrivernmannskapene 

de første minuttene 

etter at en hendelse er inntruffet, 

er både livreddende og skadebegrensende. 

Det som blir gjort mens man 

venter på nødetatene avgjør hvor stor 

en hendelse blir. Dessuten kan brannvesenet 

være på et annet oppdrag, og 

det kan ta tid før de kommer. Derfor 

er det ekstremt viktig at industrivernet 

selv kan håndtere hendelser til 

brannvesenet kommer, sier Bratli. 

Mer effektiv førsteinnsats 

Begge virksomhetene har gjort tiltak 

for å effektivisere førsteinnsatsen. 

– Hos oss møter innsatspersonene 

opp på skadestedet og ikke på et bestemt 

oppmøtested slik som vi gjorde 

tidligere, forteller Sten. 

– Vi har også gjort det på den måten, 

skyter Rokstad inn. 

– Det gamle regelverket krevde at 

vi møtte opp på et oppmøtested, men 

vi har også nå stående ordre om å 

møte på ulykkesstedet, sier hun. 

Sten ved Norpapp forteller at de 

har satt ut flere radioposter på virksomheten. 

– Vi har fire radioposter, og ved en 

alarm vil innsatspersonellet gå til den 

nærmeste posten. Her får de beskjed 

om hva som har skjedd og avvente 

vid ere ordre, sier han. 

– Foregangsbedrifter 

Selv om Spenncon har størst sannsynlighet 

for frigjøringshendelser 

og Norpapp for brann, kan industrivernet 

bistå hverandre. 

– Jeg vil vel nesten påstå at 

industri vernet må bistå hverandre. 

Til sammen har de mye utstyr som 

begge virksomhetene kan dra nytte 

av, mener Bratli. 

– Ja, det er dumt å ikke være samøvd 

og å samarbeide, sier Rokstad. 

Bratli understreker at han er godt 

fornøyd med dialogen som er mellom 

de to Hønefoss-virksomhetene. 

– Jeg vil absolutt kalle dem foregangsbedrifter. 

De har god kunnskap 

om risiko i egen virksomhet, 

jobber målrettet med forebyggende 

tiltak, øver mye på scenarioer de har 

definert i egen ROS-analyse og tar 

uønskede hendelser på alvor. Vi har 

inntrykk av at begge virksomhetene 

har en sikker hets kultur på alle nivåer 

av driften. Det er viktig å ta vare på 

god kontakt og dialog. Overfor oss i 

brannvesenet er de alltid på tilbudssida, 

og begge bistår ved utarbeidelse 

av objektplaner over virksomhetene 

til brannvesenet, sier Bratli. 

LITE SKADER: I resepsjonen hos Norpapp 

har de en tavle hvor det står antall dager 

siden siste skade med fravær. 

14 


TIL VENSTRE: Konsentrasjonen må være på topp når 

brannslangen er på. 

ØVERST: INDUSTRIVERNET øver ikke bare på å slukke 

brann. Utstyret må også legges riktig på plass. 

 


NEDERST TIL VENSTRE: Det er orden i utstyret i 

utstyrsbua til Norpapp. Foto: Karoline K. Åbyholm 

NEDERST TIL HØYRE: I tillegg til å utføre hjertelunge-redning 

må deltakerne også ta en førstehjelpsquiz. 



«Ved å bruke farger er det enkelt for andre 

å se hvem som er i industri vernet» 

Lena Rokstad, 

industri vern leder ved Spenncon 

VANT IGJEN: Laget til Dag Edvardsen vant mesterskapet, og dro i land seieren til Norpapp. 

 


Vinneren kåres 

Stemningen er god i kantina etter 

øvelsene. Latteren sitter løst og ved 

bordene sitter Spenncon og Norpappmedarbeidere 

i skjønn forening. 

– Hva synes dere om å ha et mesterskap 

som industri vernøvelse? 

– Det er gøy! Og artig med litt avveksling, 

sier Rune Halvorsen i Norpapp 

og blir støttet av sin kollega Dag 

Edvardsen. 

– Norpapp har vunnet alle gangene 

tidligere, så vi vinner helt sikkert i år 

også, spøker Edvardsen skråsikkert. 

Og ganske riktig; laget til Edvardsen 

og Halvorsen blir utropt som vinnerlaget 

med klar margin. De får dele 

heder, ære og en stor Twist-pose med 

kollegaene Even Raassum og Christer 

Olsen. 

– Det er klart det er gøy å vinne, 

men premien deler vi gjerne med alle, 

smil er Edvardsen. 

God merking 

Industrivernet hos Spenncon har 

alle gule gensere merket med 

«Industrivernet»-logoen foran og 

bak. På den måten skiller de seg ut 

fra de andre på virksomheten som 

har blå arbeidsgensere. 

– Ved å bruke farger er det enkelt 

for andre å se hvem som er i industrivernet. 

Da er det ingen tvil om hvem 

man kan henvende seg til under 

en hendelse, sier industri vern leder 

Lena Rokstad. 

Nabobedriften Norpapp er ikke 

noe dårligere, og har merking på 

både vester og jakker. • 

16 


våre beste tips 

MÅ VURDERE SIKKERHETEN: Når du går i førsteinnsats, må du på forhånd vite hva du skal gjøre for å sikre din egen og de andre innsatspersonenes 

trygghet. Dette bildet viser industrivernet på Subsea 7 på Vigra i aksjon under en øvelse. Foto: Karoline Kathrine Åbyholm/NSO arkiv 

OBBO 

For at man skal kunne handle raskt, 

er det en rekke faktorer som spiller 

inn, og her er begrepet OBBO sentralt. 

Dette er et begrep som brukes 

av brannvesenet og er sikkert kjent 

for de som har vært på NSO-kurs. 

OOobserver og orienter deg om 

skadestedet. Få korrekt situasjonsforståelse. 

BB 

bedømme situasjonen på skadestedet. 

Hvilken risiko står vi 

ovenfor og hvilken innsats skal 

settes inn? Tenk sannsynlighet og 

konsekvens. 

BB 

beslutte type innsats. Hvilken 

taktikk velger du for å håndtere 

hendelsen? 

OOordre til mannskapene. Er du 

innsats leder må det gis tydelig 

ordre med bakgrunn i punktene 

over. 

Innsatsmannskap må også ha korrekt 

situasjonsforståelse, bedømme situasjonen 

ut ifra deres 

funksjon og beslutte 

hvordan de løser 

oppgaven de er gitt 

av leder. 

Per Martin 

Ødegård, 

seniorrådgiver 

Så godt man kan 

Plutselig står du midt i en situasjon 

hvor du er den eneste som kan ta 

grep. Du vet at din innsats og dine 

valg avgjør. Du må varsle industrivernet, 

kjenner rutinene – nå er det 

HVEM, HVA, HVOR som gjelder! 

Med viten om hjelp på vei kan du 

nå konsentrere deg om å håndtere 

situasjonen, det kan handle om sekunder. 

Kanskje må du holde andre 

på avstand? Ofte vil du kjempe en 

kamp mot klokken i takt med stigende 

adrenalin. 

For å utføre god førsteinnsats, må 

du handle ut ifra din kompetanse og 

forståelse av situasjonen. Kort sagt; 

gjøre så godt du kan! 

Christian 

Bendz, 

seniorrådgiver 

Forberedte tiltak 

Industrivern er planlagte forberedte 

tiltak. Er du en del av industri vernet, 

så er din innsats en forutsetning og 

du er forberedt. 

Ved mobilisering kan industrivernet 

raskt iverksette tilpassede tiltak 

for å håndtere en uønsket hendelse 

og bidra til normalisering. Derfor 

er det viktig at du vet nøyaktig hvor 

du skal møte og hva som forventes av 

deg. 

Du må ha tilstrekkelig kunnskap 

om industri vernet, virksomheten og 

nødvendige kvalifikasjoner for å løse 

oppgaven. Du må også være kjent 

med virksomhetens mulige uønskede 

hendelser og konsekvensene av disse. 

I tillegg til å kjenne til alarm- og 

varslingsrutiner, må du ha nødvendig 

verneutstyr og være øvet slik at 

du kjenner til styrker, svakheter, begrensninger 

og muligheter. 

På den måten 

bidrar du 

til en robust, 

forsvarlig og 

effektiv førsteinnsats. 

Bjørn Egil 

Jacobsen, 

spesialrådgiver 



«Man skal ha litt flaks i beredskap, men 

man kan ikke bygge opp beredskap på 

flaks alene» 

Håndter farlige stoffer rett 

Farlige stoffer kan gjøre stor skade. Med inndeling i faresoner 

og riktige vernedrakter kan personell beskyttes. 

Det er mange mennesker i vårt 

land som håndterer farlige stoffer 

i sitt daglige virke. I industri, transport, 

offshore, fiskeri- og landbruksnæringene,og 

i hjemmene våre omgir 

vi oss med stoffer som kan være helseskadelige. 

Blant nødetatene omtales hend elser 

med farlige stoffer som CBRNE-hendelser 

(se faktaboks). Norge er foreløpig 

forskånet for større CBRNE-hendelser 

med mange skadde, men det 

bør ikke være avgjørende for hvordan 

næringslivet eller nød etatene bygger 

opp denne bered skapen. 

Alvorlige hendelser 

Selv om hendelser med farlige stoffer 

i de aller fleste tilfeller skader bare 

et fåtall personer, er skade potensial 

et stort. I 2000 var Lillestrøm nær 

ved å bli utsatt for en svært alvorlig 

hendelse, da to propantanker med til 

sammen 218.000 liter propan tok fyr 

på jernbanestasjonsområdet. Denne 

hendelsen kunne gitt betydelige skader 

opp til 1 kilometer fra eksplosjonsstedet 

1 . 

I 2007 eksploderte store tanker 

med petroleumsavfall ved Vest Tankanlegget 

i Gulen kommune. Dette 

kunne også fått et annet utfall, men 

flaks gjorde at ingen liv gikk tapt 2 . 

Man skal selvsagt ha litt flaks i beredskap, 

men man kan ikke bygge opp 

bered skap på flaks alene. 

Det viste seg at mange fikk helseplager 

i etterkant av Vest Tank-ulykken. 

Rundt 46 prosent av befolkningen 

rapporterte om slike plager, 

hovedsakelig fra øvre luftveier, i flere 

uker etter eksplosjonen. 

Farlig transport 

Om vi ser dette ut fra en mer daglig 

tilnærming, kan vi med rimelig stor 

sikkerhet si at den største risikoen for 

slike ulykker ligger i transport eller 

generell håndtering av farlige stoffer. 

Det er cirka 9 millioner m 3 /tonn farlige 

stoffer innen de ni fareklassene (se 

faktaboks) som årlig transporteres på 

vei og jernbane i Norge, og 97 prosent 

av dette fraktes på veinettet. I virkeligheten 

er nok tallet enda høyere. 

I dag er det 145 industri vernpliktige 

virksomheter som har forsterkning i 

kjemi kaliedykking. Disse dykkerne 

1 

Rapport Lillestrøm-ulykken, DSB:2001 

2 

Rapport Vest Tank-ulykken, DSB:2007 

skal tilfredsstille gjeldende helsekrav, 

og ha tilfredsstillende kvalifikasjoner 

for å håndtere uønskede hendelser 

med kjemikalier. Å håndtere CBRNEhendelser 

skal derfor være en del av 

virksomhetens bered skap og kjemikaliedykkeres 

kvalifikasjoner. 

Samvirke 

Et av prinsippene i norsk beredskap 

er samvirke. I utgangspunktet 

gjeld er dette samvirket mellom nødetatene, 

men det er naturlig at dette 

også gjelder mellom nødetatene og 

private virksomheter. Industrien selv 

er normalt først på eget skadested og 

vil bruke sine ressurser til å berge liv, 

helse og miljø. 

Den innsatsen som gjøres av kolleger 

i industri vern- og førstehjelpslag 

legger grunnlaget for hvordan nødetatene 

videre kan løse oppdraget. 

Dette samvirket er svært viktig for 

hvordan redningsoppdrag løses i sin 

helhet. Bedrifter som håndterer farlige 

stoffer kan som oftest faget sitt, 

men likevel kan ulykker skje når som 

helst og hvor som helst. 

Det er da nødetatene med sin eks 

18 


pertise kommer til stedet, og summen 

av denne ekspertisen er det som skal 

redde liv, helse og miljø i den akutte 

fasen. 

Økende sannsynlig 

Man ser en økende sannsynlighet for 

hendelser med farlige stoffer, og det 

er også et økende antall hendelser 

uten personskade. I de senere år har 

nød etatene jobbet mer intensivt for 

å finne ut hvordan de kan løse slike 

oppdrag. De jobber nå ut fra en tredelt 

soneinndeling på skadestedet: 

Hot zone: Området hvor konsentrasjonen 

av skadelig agens (legeme 

eller stoff som fremkaller en virkning, 

red.anm) er så høy at akutt sykdom 

eller død må forventes hos personer 

uten beskyttelsesutstyr. Spesielle forhold 

gjelder ved hendelser som involverer 

skadelig stråling. 

Warm zone: Området hvor konsentrasjonen 

av skadelig agens er så 

lav at akutt sykdom er lite sannsynlig, 

men området regnes som forurenset 

slik at innsatspersonell bør benytte 

personlig beskyttelsesutstyr (brannvesenet 

omtalte tidligere yttergrensen 

 

 

Cold 

Warm 

Hot 

 

Vindretning 

Innsatsområde 

 

 

 

 

Farlig område 

 

 

av warm zone som «indre sperring»). 

Cold zone: Området som regnes 

som rent. Eventuell forurensing er 

uten betydning, og beskyttelsesutstyr 

er ikke påkrevet (brannvesenet 

omtalte tidligere overgangen mellom 

warm og cold zone som «ytre sperring»). 

Blant nødetatene brukes ofte også 

skadestedsbetegnelsene «farlig område» 

som omfatter hot- og warm zone, 

samt «innsatsområde» som omfatter 

alt innenfor politiets avsperringer. 

Denne inndelingen sikrer en effektiv 

utnyttelse av nødetatenes ressurser 

og raskere livreddende innsats. 

I tillegg til en slik endring i det felles 

skade steds arbeidet, utvikler den enkelte 

etat bedre teknikker og materiell 

tilpasset farenivået på et skadested. 

Industrivernet bør operere med de 

samme sonene og raskt finne ut hvor 

de ulike sonene er i forhold til skadestedet, 

og rapportere dette til brannvesenet 

når de kommer. 

Vernedrakter 

Nasjonal behandlingstjeneste for 

CBRNE-medisin (CBRNE-senteret) 

Ni fareklasser 

Alle kolli eller tanker med farlig 

gods skal være merket med faresedler 

som viser primær fare. 

Faresedlene følger klassifiseringen 

i henhold til ADR-regelverket, 

men klassene er i tillegg delt inn i 

et antall undergrupper. 

Faresedlene angir også hvilken 

undergruppe varen tilhører. For 

innsatsmannskaper er det viktig å 

ha en kunnskap om de forskjellige 

klassene og hvilke farer som kan 

oppstå ved en brann eller ulykke. 

De ni klassene er: 

• 1: Eksplosiver 

• 2: Gasser 

• 3: Brannfarlig væske 

• 4: Brannfarlige faste stoffer 

• 5: 1 Oksyderende stoffer 

2 organiske peroksyder 

• 6: 1 Giftige stoffer 

2 infeksjonsfremmende 

stoffer 

• 7: Radioaktive stoffer 

• 8: Etsende stoffer 

• 9: Forskjellige farlige stoffer 

Kilde: Brannmannen.no 

Beredskapsprinsipper 

Fylkesmannen skal påse at kommuner 

og regionale fagetater er 

forberedt til å kunne ivareta sitt 

beredskapsansvar på grunnlag av 

følgende prinsipper: 

Ansvarsprinsippet som betyr at 

den som har et ansvar i en normalsituasjon 

også har et ansvar i 

tilfelle ekstraordinære hendelser. 

Likhetsprinsippet som betyr at 

den organisasjon man opererer 

med til daglig skal være mest mulig 

lik den organisasjonen man har 

under kriser. 

Nærhetsprinsippet som betyr at 

kriser skal håndteres på et lavest 

mulig nivå. 

Samvirkeprinsippet som stiller 

krav til samvirke med relevante aktører 

i arbeidet med forebygging, 

beredskap og krisehåndtering. 

Kilde: Fylkesmannen.no 



har siden 2010 utviklet et system for 

beskyttelse av helsepersonell på sykehus 

og i ambulansetjeneste, som gir 

dem mulighet til å ivareta pasienter 

på en bedre måte uten risiko for å bli 

skadet selv. 

Alle sykehus med døgnåpent akuttmottak 

har et større antall CBRNEvernedrakter 

tilgjengelig. Alle ambulansestasjoner 

og redningsbaser (330 

Sea-King) har tilsvarende utstyr som 

kan transporteres til skadestedet når 

en CBRNE-hendelse inntreffer. 

Ambulansestasjoner som ligger 

nær internasjonale flyplasser og større 

petrokjemiske anlegg har fått utlevert 

ekstra sett med drakter. 

CBRNE-senteret har nå til sammen 

distribuert over to tusen verne drakter 

for at man skal stå bedre rustet til å 

møte de truslene denne artikkelen 

omtaler. Ute på skadestedet gjør dette 

at ambulanse personell kan behandle 

pasienten raskere enn før. Dette er 

svært viktig for å kunne iverksette 

adekvat behandling så raskt som mulig. 

Helsepersonell kan også hjelpe 

brannvesenet med å utføre dekontaminering 

av forurensede pasienter, 

noe som kan være det viktigste 

enkelt tiltak et for en vellykket pasientbehandling. 

Samtidig sikrer verneutstyret 

personellet på en god måte, 

uten at det nedsetter yteevnen vesentlig. 

Fordi samme type drakt, maske og 

filter er distribuert til de ulike beredskapsaktørene, 

kan man ved større 

hendelser omfordele materiell dit det 

trengs mest på relativt kort tid. 

Ny strategi 

Det utarbeides i disse dager en ny 

nasjonal CBRNE-strategi på strategisk 

nivå. Helsetjenesten er også 

i sluttfasen med utarbeidelsen av 

nye nasjonale faglige retnings linjer 

for håndtering av personskade ved 

CBRNE-hendelser. Disse to arbeidene 

vil videreføre den oppmerksomheten 

som nå er på hendelser med 

farlige stoffer nasjonalt. 

Nye faglige retnings linjer vil utvilsomt 

gjøre helse tjenesten bedre rustet 

til å møte CBRNE-utfordringer i det 

daglige og når det en sjelden gang 

skjer større hendelser. 

Strategien og retningslinjene vil få 

betydning for industri vernet, og ansvarlig 

for kjemikaliedykkere bør sette 

seg inn i disse så snart de foreligger. 

VIKTIGE VERNEDRAKTER: CBRNE-senteret 

har distribuert over to tusen verne drakter. 

Denne kjemikaliedrakten fra GassMann AS 

har barriere mot radioaktivt støv og smittestoffer. 

Foto: Lakeland Europe 

Hvordan samarbeide? 

Hvordan skal industri og nødetater 

jobbe sammen for å bedre CBRNEbered 

skapen? 

Først og fremst må industrien og 

transportørene forholde seg til gjeldende 

lover og regler, og sørge for at de 

har god nok kompetanse og beredskap 

til å håndtere farlige stoffer når 

ulykken inntreffer. Dette gjelder også 

bedrifter som er for små til å komme 

inn under Storulykkeforskriften 

av 2005. Ulykker kan også ramme 

dem. Dernest handler det om risikoerkjennelse 

og risikooppfattelse. 

I tillegg må nødetatene sørge for at 

de utvikler god taktikk, har bra materiell 

og videreutvikler livredd ende 

kompetanse. På området CBRNE må 

trening og øvelser ofte gjennomføres 

i fullskala for å teste den reelle operative 

bered skapen. Industri og nødetater 

har mye å vinne på å gjøre dette 

i fellesskap. 

Mange bedrifter samøver med 

nødetatene under sine årlige beredskapsøvelser, 

men det kan helt klart 

bli flere som gjør dette. Dette er den 

beste måten å teste overgangen mellom 

bedriftens respons og nød etatenes 

overtagelse av hendelsen. 

Forbedringspotensiale 

En annen måte å bedre samarbeidet 

på er at industrien deltar aktivt i 

lokale fellesoperative fora. Flere regioner 

i landet har slike fora der nødetatene 

møtes for å diskutere forskjellige 

lokale utfordringer. Det er stor 

verdi i å kjenne de menneskene som 

man kan møte på et skadested. 

Av enda større verdi er det at etatene 

får kjennskap til utfordringer ved 

den enkelte bedrift på forhånd. 

Vi har med andre ord et forbedringspotensiale 

i CBRNE-beredskapen 

i Norge, selv om vi er på god 

vei til å bedre denne. Ved at industrien 

og det offentlige i større grad 

forener krefter, vil vi stå sterkere til 

å møte den økende trusselen farlige 

stoffer utgjør for samfunnet 

i framtiden. 

Anders Dybwad 

Ledende spesialsykepleier, 

CBRNEsenteret, 

Oslo 

universitetssykehus 

HF 

20 


spørrespalten 

ÅPNE PORTER: Når nødetatene ankommer forventer de at de raskt kommer inn på området og at de har tilgang til bygninger og anlegg. 

Derfor er det viktig at industrivernet sørger for at porter er åpne og at noen møter nødetatene i porten. Foto: Harald Bergmann/NSO arkiv 

Før nødetatene ankommer 

Hva forventer nødetatene – spesielt 

brannvesenet – at industri vernet gjør 

før de kommer? 

Ved mottak av en melding (automatisk 

eller manuell) vil nød etatene søke 

mest mulig informasjon og ønske svar 

på blant annet disse spørsmålene: 

• Hvor brenner det og hva brenner? 

• Er det noen som er skadet eller 

ikke kan gjøres rede for? 

• Er det mye røyk og hvilken farge 

er det på røyken? 

• Hvilken vei blåser det? Er det trygt 

for nødetatene å kjøre frem til 

virksomheten? 

• Er det fare for eksplosjon? 

Det er derfor viktig at innsats leder så 

snart som mulig tar kontakt med første 

nødetat (som oftest brannvesenet) 

og bekrefter hend elsen. Innsatsleder 

må så raskt som mulig kunne svare på 

spørsmålene over og avklare sikker 

kjørevei og mottak. 

Kort eller lang tid? 

Hvilken innsats industri vernet får 

etablert før nødetatene ankommer vil 

variere. I områder med konsentrert 

industri/handelsområde, slik som en 

næringspark, vil det kunne være krav 

til 10 minutter innsatstid for brannvesenet. 

For andre virksomheter kan 

det ta inntil 30 minutter før nødetatene 

er på plass. Noen industri vern 

må derfor dimensjoneres for å kunne 

håndtere uønskede hendelser over 

lengre tid. 

Åpne porter 

Når nødetatene ankommer forventer 

de at de raskt kommer inn på området, 

og at de har tilgang til bygninger 

og anlegg. Utenfor ordinær arbeidstid 

har ofte brannvesenet tilgang til en 

nøkkelboks slik at de slipper å bryte 

seg inn, men virksomheten bør også 

avklare om andre nødetater bør ha 

tilgang til virksomheten. 

Når industri vernet er tilstede bør 

man sørge for at porter er åpne for 

nødetatene, og at noen møter nødetatene 

i porten. Mange virksomheter 

bruker trucksjåførene til dette da de 

er mobile og godt kjent på området. 

Trenger kjentmann 

Når brannvesenet er fremme bør 

innsats leder møte utrykningsleder 

eller fagleder brann og orientere om 

status og bli enige om videre strategi 

(første møte). Svært ofte vil nød etatene 

være helt avhengig av virksomheten 

for å treffe riktige avgjørelser, 

og ofte ønsker brannvesenet å bli fulgt 

inn av en kjentmann. Virksomheten 

bør i forkant avklare hvilket personlig 

verneutstyr kjentmannen bør utstyres 

med. 

Virksomheten må også sammen 

med nødetatene kartlegge hva som 

forventes av virksomheten, industrivernet 

og nødetatene ved en reell 

hendelse. 

Den beste måten å få svar på hva 

deres lokale nødetater forventer er 

å ta dem med på øvelser, inkludert 

planleggingen. Så ved neste industrivernøvelse 

bør dere invitere nødetatene 

og sjekke om melding, bekreftet 

melding fra innsats leder, mottak av 

nødetatene og gjennomføringen av 

førstemøte er hva nødetatene forventer 

og virksomheten leverer. 

Ole Bjørn Kaasa 

Seniorrådgiver, 

svarer på spørsmål 

om egenbeskyttelse/industrivern. 

Send dine 

spørsmål til 

ole.kaasa@nso. 

no 



SKADER OG SJOKK: Med flere skadde hadde 

sanitets gruppa hendene fulle under storøvelsen. 

I tillegg gikk noen av de ansatte i sjokk og løp inn 

igjen 22 i lokalet Sikkerhet for å nr. «redde» 4 2015 kollegene sine.

Øvelse med 

reell hendelse 

Industrivernet i Lillestrøm måtte klare seg 

en god stund uten nødetatene under 

storøvelsen i september. 

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

Sikkerhet nr. 4 2015 23


«Industrivernet hadde 

god kontroll da vi ankom» 

Dag André Sylju 

innsats leder, Romerike politidistrikt 

Nødetatene fikk nemlig melding 

om en reell brann med savnede på 

Løren skog ett minutt etter at storøvelsen 

ble sparket i gang onsdag 23. september. 

– Det var veldig uheldig at brannlaget 

som var her for å øve med oss ble 

kalt ut, men det er jo sånn det er i den 

ekte verden en, sier industri vern leder og 

øvelsesleder Jo Minken. 

Stengte veier 

Industrivernet fikk nok å bryne seg på: 

En eksplosjon med påfølgende lekkasje i 

en formalin-tank førte til mye røyk inne 

i produksjonslokalet. Formalin brukes 

til produksjon av lim og har en sterk 

lukt. Eksplosjonen førte også til at både 

riksvei 159 og Svelleveien måtte stenges 

for biltrafikk, og noe av produktet i den 

eksploderte tanken kom også på taket til 

nabobedriften over veien, Roma brusfabrikk. 

– Dette har faktisk skjedd én gang 

for lenge siden, men slik produksjonen 

foregår i dag er det ikke mulig med 

en hendelse av like stort omfang, sier 

Mink en. 

Brannvesenet stilte med et annet lag 

etter hvert, men kom ikke til virksomheten 

før det hadde gått litt tid. Politi og 

ambulanse ble også varslet og kom til 

stedet. 

Fem savnet 

Etter opptelling ble det klart at det var 

fem savnede, og med realistisk sminkede 

markører måtte sanitetsgruppa 

bruke mye tid på å rense og behandle 

pasientene før ambulansen kom. 

Bygget som lekkasjen skjedde i er 

stort, og brannvesenet var avhengig av 

kjentmann fra industri vernet for å finne 

savnede. 

– God kontroll 

Under evalueringen like etter øvelsen 

var innsats leder fra Romerike politidistrikt 

Dag André Sylju full av lovord om 

egenberedskapen. 

– Industrivernet gjør en livreddende 

førsteinnsats som er veldig bra. 

Nødetat ene ble møtt i porten og geleidet 

raskt til kommandoplass (KO), som var 

fornuftig plassert. Industrivernet hadde 

god kontroll da vi ankom, sier Sylju. 

– Må øve mer 

Fagleder for sanitet i industri vernet 

mente øvelsen belyste elementer de må 

øve mer på. 

– Det ble veldig hektisk for sanitetsgruppa. 

Jeg syn es vi trenger bedre kursing 

i hvordan vi bruker utstyret, for vi 

brukte mye tid på å finne fram ting, sier 

Hashim Sharaf. 

Det var flere eksterne observatører 

under øvelsen, blant annet beredskapssjef 

og bered skapskoordinator 

i henholdsvis Skedsmo og Rælingen 

kommune. I tillegg var seniorrådgiver i 

NSO, Per Martin Ødegård, observatør. 

– Jeg synes det er beroligende å se 

at industri vernet og førsteinnsatsen 

funger er. Og jeg synes det var fint for 

øvelsens del av det tok litt tid før nødetatene 

kom. Da fikk industri vernet 

prøvd seg litt, sier Ødegård. 

Industrivernet på 

Lillestrøm 

Består av virksomhetene Dynea 

AS, Allnex Norway KS, Life 

Technologies AS Avd. Lillestrøm 

og Microbeads AS som 

alle holder til innenfor samme 

industriområde i Lillestrøm, 

like utenfor Oslo. 

Har en industriverngruppe 

som består av 74 personer, 

45 fra Dynea, 22 fra Allnex, 4 

fra Life Technologies og 3 fra 

Microbeads. Dette er inkludert 

staber og teknisk tjeneste. 

Dynea og Allnex har forsterkning 

i førstehjelp, brannvern, 

miljø- og kjemikalievern og 

røykdykking. Life har forsterkning 

i miljø- og kjemikalievern. 

Microbeads har særskilt vedtak 

om industrivernplikt og 

forsterkning i røykdykking. 

24 


FIKK SKRYT: Innsatsleder Tor Gunnar Bjørnstad (midten) fra Allnex var helt fersk i rollen, men fikk mye skryt 

under evalueringen rett etter øvelsen. 

LIVE FRA LUFTA: Innsatspersonell 

kunne følge dronen live via en skjerm 

like ved kommandoplass. 

Øvde med droner 

Under øvelsen ble det brukt dron er som en ressurs 

for brannvesenet. 

– Bruk av droner for brannvesenet er opprinnelig 

et prøveprosjekt i samarbeid mellom DSB 

og Brann Øst som startet i august 2014. Droner 

er et kjempenyttig verktøy for å få et bedre 

overblikk over situasjonen og skadestedet, forteller 

dronepilot Espen Stabell fra Alarmsentral 

Brann Øst. 

Dronen som ble brukt under øvelsen er utstyrt 

med tre kameraer, to vanlige som sender 

krystallklare bilder direkte til skjermer ved KO, 

og et varmesøkende kamera. I tillegg kan bildene 

fra dronen sendes til 110-sentralen. Dronen 

veier bare 18 gram og har en flytid på 20 

minutter. 

– Etter at vi har fått de nødvendige godkjenningene 

fra blant annet luftfartstilsynet, brukes 

det nå drone i skarpe situasjoner av blant annet 

brannvesenet i Moss. Vi håper å kunne ta 

det i bruk ved flere brannvesen i fremtiden, sier 

Stabell. 

• 

VIKTIG DRONE: Denne lille dronen var en viktig aktør under øvelsen. Her med to 

observatører fra brannvesenet og dronepilot Espen Stabell (midten). 

TETTET TANKEN: Kjemikaliedykkere jobber med å tette lekkasjen i en formalin-tank. 



«Det vi ønsker å se når vi er på tilsyn 

er at løsningene som velges er effektive 

og tilpasset de hend elsene som 

kan skje i virksomheten» 

Rask og riktig innsats 

Det finnes ingen fasit på hvordan du skal organisere 

industri vernets førsteinnsats. 

Hvordan kan industri vernet være til mest mulig 

nytte når noe skjer hos dere? Hva er den mest 

effektive førsteinnsatsen? Hva kan den nærmeste 

personen bidra med hvis noe skjer på arbeidsplassen? 

Det er mange spørsmål som kan stilles for 

å gi de gode svarene – tilpasset din virkelighet. 

Ulike varianter 

Når NSO er ute hos virksomhetene ser vi mange ulike 

varianter av hvordan industri vernets førsteinnsats 

er organisert. Det er bra, for det er ingen fasit 

på dette. 

Det vi ønsker å se når vi er på tilsyn er at løsningene 

som velges er effektive og tilpasset de hendelsene 

som kan skje i virksomheten. Derfor stiller 

vi spørsmål om hva industri vernet skal håndtere 

umiddelbart etter at en hendelse er varslet. 

• Skal alt mannskap møte på en mønstringsplass? 

• Skal noen gå rett i hovedporten for å møte nødetatene? 

• Skal noen gå rett i innsats – rett fra egen arbeidsplass? 

• Er bered skapsutstyr lett tilgjengelig på ett eller 

flere steder i virksomheten? 

Gode øvelser 

Mange har testet ut løsninger i øvelser, og noen har 

fått kjørt seg på ekte hendelser. NSO oppfordrer alle 

til å teste hvor effektivt industri vernet er på de aktuelle 

uønskede hendelsene dere har bered skap for. 

Gode øvelser vil avdekke om industri vernet har 

riktig antall personer med riktige kvalifikasjoner og 

riktig utstyr til å gjøre en best mulig jobb. Samtidig 

vil det kunne komme nye, smarte ideer om hvordan 

tid en frem til innsats kan kuttes: 

• Fungerer den oppsatte mønstringsplanen like 

godt uansett hvor på virksomheten hendelsen 

skjer? 

• Hvor raskt mener dere eget personell skal være 

på plass for å håndtere en personskade, en brann 

eller en lekkasje? 

• Hvilket verneutstyr må de kle seg opp i før de går 

i innsats? Holder det med det vanlige arbeidstøyet? 

26 


NSO mener 

KRITISKE MINUTTER: De første minuttene er kritiske for å redde et liv ved alvorlig skade. En varmeutvikling som stoppes kan 

bety at det ikke blir ytterligere skader eller åpne flammer. Kanskje bør alle ha enkel opplæring i elementær førstehjelp og 

brannslukking? 

Foto: Christian Bendz/NSO arkiv 

• Hvor effektiv/smart er plasseringen av nødvendig 

verneutstyr? 

• Hvor er nødvendig utstyr til bruk i innsats plassert? 

• Hvor lang tid tar det å hente dette i ulike 

hendelses scenarier på ulike steder i virksomheten? 

Andre enn industri vernet 

I forlengelsen av disse spørsmålene er det også 

grunn til å trekke inn hva dere skal forvente av de 

som ikke er med i industri vernet. Vet den som oppdager 

en uønsket hendelse hva han/hun skal gjøre? 

Vi vet de første minuttene er kritiske for å redde et 

liv ved alvorlig skade. Det å stoppe store blødninger 

og passe på at den skadde puster er avgjørende 

for om den skadde overlever eller ikke. Det samme 

gjeld er ved mange branntilløp; en varmeutvikling 

som stoppes kan bety at det ikke blir ytterligere skader 

eller åpne flammer. 

Kanskje bør alle ha enkel opplæring i elementær 

førstehjelp og brannslukking? Enkle og klare instrukser 

bør være av typen: 

• Varsle 

• Redde/slukke 

• Evakuere 

Kan industri vernet gjennomføre en kort og effektiv 

opplæring av sin kolleger? På den måten kan du 

både sørge for at flere kan handle raskt og riktig, og 

samtidig få økt kunnskapen om både hva og hvem 

industri vernet er hos dere. 

Da vet kollegene hvem som kan bistå, og de kan 

si mer om omfang og behov for hjelp når de har fått 

litt grunnleggende opplæring. På den måten kan 

også varslingen internt bli både raskere 

og mer presis ved hendelser. 

Knut Oscar Gilje, direktør, 

Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 



RASKT OG RIKTIG: Rask og riktig førsteinnsats avgjør hvor store konsekvenser en hendelse får. Hvordan vil industrivernet takle en uønsket 

hendelse på deres virksomhet? 

Illustrasjon: Julius Vidarssønn Langhoff 

Bruker seminaret til konsernsamling 

Skretting AS sender alle 

industri vern lederne og 

brann vern lederne fra 

sine tre produksjonsanlegg 

i Norge til fagseminaret. 

Der møter de én dag tidligere enn de 

andre deltakerne. 

– Hvorfor «tjuvstarter» dere på fagseminaret 

med så mange deltakere? 

– Det henger sammen med at vi 

mandag før fagseminaret holder 

møte for de bered skapsansvarlige ved 

fabrikkene våre, sier HMS-ingeniør 

Roar Hellem som er konsern ansvarlig 

for bered skap i Skretting. 

Praktisk møte 

– Vi tar opp aktuelle saker fra hvert 

anlegg i tillegg til at vi samordner oss 

når det gjeld er prose dyrer, øvelser, 

dokumentasjon og liknende. Vi ønsker 

å gjøre ting så likt som mulig i 

hele konsernet, og da må vi møtes for 

å komme videre. 

Hellem forteller at møtene deres er 

praktisk innrettet, akkurat som fagseminaret. 

– Derfor passer det godt å legge 

konsernsamlingen til fagseminaret. 

Vi har leid møterom på seminarhotellet 

mandag, og så avslutter vi 

vårt separat møte med en hyggelig 

middag den kvelden. 

Verdensledende 

Skretting har posisjon som verdensleder 

innen produksjon av ernæringsløsninger 

til havbruksnæringen. 

Fabrikkene i Norge ligger i Stokmarknes 

(74 ansatte), Averøy (122 

ansatte) og Stavanger (129 ansatte). 

 

• NSO 

28 


Den viktige førsteinnsatsen 

Hva legger de ulike foredragsholderne på NSOs 

årlige fagseminar for industri vern- og beredskapspersonell 

i uttrykket «den viktige førsteinnsatsen»? 

Hva må være på plass for å kunne 

gjennomføre en god førsteinnsats? 

Gaute Lorentzen 

John Håland 

Kan du bered skapsplanen utenat? 

– Syretesten for en bered skapsplan 

er at de som skal bruke den, kan den 

svært godt. 

Det er seniorrådgiver i NSO, Ole 

Bjørn Kaasa, som hevder dette. 

– Hvis folk må begynne å slå opp 

i bered skapsplanen i det flakkende 

lyset fra brannen eller i tåka fra gassutslippet, 

vil det gå galt. Da er enten 

planen for komplisert eller personellet 

for dårlig opplært. Eller begge deler, 

sier Kaasa. 

Beredskapsplanen er i grunnen 

overflødig i selve innsatsen. Hver 

og én må vite hva som skal skje i en 

nødssituasjon, og hva som er deres 

oppgaver. 

– En bered skapsplan er viktig å ha 

på plass. Den 

kommer til nytte 

under eva lueringen, 

ved opplær 

ing og som 

dokumentasjon 

overfor myndighetene, 

sier 

Kaasa. 

Ole Bjørn Kaasa 

– Still krav! 

For å få riktig leveranse på kursene 

industri vernet skal ha, er det viktig at 

du blir en krevende kunde: Hva vil vi 

egentlig ha? Hva trenger vi? 

John Håland fra Aker Egersund AS 

og Gaute Lorentzen fra Mantena AS 

avdeling Grorud er krevende og kritiske 

kunder overfor sine leverandører. 

– Når vi tar personell ut fra produksjonen 

må kursinnholdet være 

meningsfylt og givende, og det er 

«klar tale» om noe bør forbedres, 

hevder Håland og Lorentzen. 

Ny politiorganisasjon 

Hva betyr politireformen for din 

virksomhet? 

Neste år får Norge 12 politidistrikter 

mot dagens 27. Politidirektoratet 

mener dagens organisering begrenser 

politiets mulighet til å løse de 

viktigste oppgavene best mulig. 

«Har lokaliseringen noen betydning 

for virksomheter med industrivern? 

Blir det 

mulig for oss å 

opprettholde lokal 

kontakt?» 

Dette er spørsmål 

avdelingsdirektør 

Kaare 

Songstad er utfordret 

til å be- 

Kaare Songstad 

svare på NSOs 

Fagseminar. Songstad er av delingsd 

irektør og leder for Avdeling for 

bered skap og krisehåndtering i 

politi direktoratet. 

Det verste som kan skje 

Om morgenen den 7. mars, under 

kutting av lastebøyen på Draugen 

FLP med skjærebrennere, fikk en av 

operatørene en plateseksjon over seg. 

Stedet var Kværner Stord. 

Arbeidskolleger løp umiddelbart til 

ulykkesstedet. Personell fra industrivernet 

kom raskt til og startet hjerteog 

lungeredning. Ambulanse og lege 

ankom, og den skadde personen ble 

konstatert død av legen. 

Industrivern leder Alf Strand og 

Steinar Eriksen (Vice President, 

Head of Corporate 

HSSE) representerer 

Kværner Stord. 

De fortalte om 

ulykken, erfaringene 

virksomheten 

har gjort og hvordan 

hendelsen har 

preget bedriften og Alf Strand 

de ansatte siden. 

– Ikke glem omdømmet 

– Miljøutslipp kan være like ille for 

omdømmet som for miljøet. 

Det sier HMS-leder ved Bergen 

Engines AS Hans Aakre og teamleder 

Dag Arve Midttun som hadde en 

miljøhendelse 

ved virksomheten. 

Når man foretar 

risikoanalyser 

tenker man som 

regel først på 

personell og ytre 

miljø. Noen ganger 

strekker man 

Hans Aakre 

seg til risiko for skade på eiendeler 

også. Men hva om omdømmet til 

bedriften blir ødelagt? I noen tilfeller 

bør omdømmet til virksomheten 

være en del av risikovurderingen. 


Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2016! 

«Nytt» 2-dagerskurs 

Det blir i 2016 tilbudt fire dagskurs og to todagerskurs i 

«Industrivernforskriften – forstå kravene». 

Dagskurs 

Dagskurset vil gi en rask gjennomgang av de sentrale delene 

av forskriften. 

– Dette er et forholdsvis intensivt kurs med hovedfokus 

hvordan man organiserer og dimensjonerer industri vernet, 

sier juridisk fagsjef i NSO og kursholder Inger H. Bye. 

To-dagerskurs 

Er du usikker på bered skapsnivået eller trenger en mer 

utdypende gjennomgang av vurderingen for å finne riktig 

bered skapsnivå, vil todagerskurset passe for deg. 

– På dette kurset vil vi gå grundigere inn i problemstillinger 

knyttet til vurderingene av bered skapsnivå, og 

hvilke forsterkninger som er aktuelle. Todagers kurset 

gir også rom for å bruke mer tid på temaene beredskapsplanlegging 

og øvelser. Det blir gruppeoppgaver og 

lagt til rette for diskusjon av aktuelle problemstiller som 

dukker opp underveis, sier Bye. 

Det kan gi ekstra utbytte på todagerskurset om del takerne 

overnatter. Da vil man også kunne knytte kontakter 

med andre som har tilsvarende oppgaver og på den måten 

få mer ut av kurset. 

Todagerskursene vil bli holdt i Oslo, mens dagskursene 

går ulike steder i landet. 

Industri vernforskriften: 1- og 2-dagers 

Kursene passer for industri vern ledere som har behov 

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver 

en industri vern leder må løse og hvordan et industri vern 

skal organiseres og dimensjoneres. Andre med beredskapsansvar 

og de som har behov for å oppdatere seg vil 

også få utbytte av kurs et. Kurset består av fore les n inger 

og gruppe oppgaver. Det kreves ingen for kunnskaper. 

17. feb. Gardermoen 

13.–14. apr. Oslo 

25. mai Bergen 

14. sept. Gardermoen 

19.–20. okt. Oslo 

23. nov. Stavanger 

MER LÆRING: Er du usikker på beredskapsnivået til virksomheten eller trenge 

skapsnivå, vil todagerskurset passe for deg. 

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs 

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd 

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset 

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og 

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er 

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller 

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset 

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for 

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab 

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker 

2 dager: 8.–9. mars 

2 dager: 20.–21. sept. 

3 dager: 5.–7. april 

3 dager: 15.–17. nov. 

FEBRUAR 

MARS 

APRIL 

MAI / JUNI 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

5 1 2 3 4 5 

9 1 2 3 4 

14 4 5 6 7 8 

18 2 3 4 5 6 

6 8 9 10 11 12 

10 7 8 9 10 11 

15 11 12 13 14 15 

19 9 10 11 12 13 

7 15 16 17 18 19 

11 14 15 16 17 18 

16 18 19 20 21 22 

20 16 17 18 19 20 

8 22 23 24 25 26 

12 21 22 23 24 25 

17 25 26 27 28 29 

21 23 24 25 26 27 

13 28 29 30 31 

22 30 31 1 2 3 

30 


Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no 

Kurs i øvelsesplanlegging 

NSO og Nasjonalt utdanningssenter for samfunns sikkerhet 

og beredskap (NUSB) tilbyr representanter fra industri en 

opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser 

i sin virksomhet i henhold til relevante og anerkjente 

øvingsveiledere. 

Den primære målgruppen er industrivernledere og andre 

med ansvar for øvelser. Ledergruppen i en virksomhet 

kan også ha nytte av kurset. 

Sted: Sentrale østlandetsområdet 

15.–17. mars 25.–27. oktober 

r en mer utdypende gjennomgang av vurderingen for å finne riktig bered- 

Foto: Karoline Kathrine Åbyholm/NSO arkiv 

Risiko- og beredskapsanalyse i praksis 

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer 

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse 

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for 

å prioritere eventuelle tiltak. 

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeide en oversikt 

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet 

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende 

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører 

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i 

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av 

industrivernet. 

Sted: Asker 

5.-6. april 1.-2. november 

Fagseminaret 

NSOs Fagseminar holdes hvert år den første tirsdagen og 

onsdagen i desember. 

Seminaret tilrettelegges for industri vern ledere og ledende 

fagpersoner innen bered skap. 

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling 

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere 

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor 

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester. 

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for 

mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen 

Førstehjelpskurs 

Et svært realistisk og praktisk rettet kurs i førstehjelp tilpasset 

industrivern. På kurset vil man få praktisk trening 

i å håndtere alvorlige personskader under veiledning av 

instruktører med erfaring fra profesjonell ambulansetjeneste. 

Det vil være profesjonelle markører, og deltakerne 

får muligheten til å trene på å behandle skadene i 

trygge og rolige omgivelser. 

Sted: Sentrale østlandsområdet 

6.–7. desember 

1. juni 1. september 

SEPTEMBER 

OKTOBER 

NOVEMBER 

DESEMBER 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

35 1 2 

40 3 4 5 6 7 

44 1 2 3 4 

48 1 2 

36 5 6 7 8 9 

41 10 11 12 13 14 

45 7 8 9 10 11 

49 5 6 7 8 9 

37 12 13 14 15 16 

42 17 18 19 20 21 

46 14 15 16 17 18 

50 12 13 14 15 16 

38 19 20 21 22 23 

43 24 25 26 27 28 

47 21 22 23 24 25 

51 19 20 21 22 23 

39 26 27 28 29 30 

44 31 

48 28 29 30 

52 26 27 28 29 30 



10 m 2 MODELLBORD: En hel næringspark har 

fått plass i møtesalen på hotellet på Vettre. På 

SIMKAT-kurset øver deltakerne på å bli bedre 

på ledelse og innsats. 

32 


Læring 

gjennom «lek» 

Hvordan kan små plastdokker, lekebiler og et 

modellbord gjøre industri vernet ditt bedre? 

tekst og foto: Ingeborg Altern 



«Dette er et opplevelseskurs, og hvis SIMKATklaffen 

kan dette ned hos deltakerne når de 

trenger den, er vi fornøyde» 

Bjørn Egil Jacob sen, spesialrådgiver i NSO 

Av alle NSOs kurs er SIMKAT (Simulering 

av ledelse og innsats ved 

ulykker og katastrofer) et av de mest 

praktiske. Men hvordan kan man øve på 

en industri katastrofe inne på et hotell? 

Med leker! 

På forhånd har deltakerne fått tilsendt 

fiktive Sørnes næringsparks sikkerhetshåndbok. 

Slik vet de hvilke sikkerhetsregler 

som gjelder og hva som forventes 

av industri vernet i næringsparken. 

Sørnes næringspark er basert på det 

gamle koksverket i Mo i Rana, og modellen 

er en kopi av anlegget der. 

Med rollespill og rekvisitter i miniatyr 

må kursdeltakerne nå leve seg inn i 

ulike scenarioer på Sørnes: Hva gjør du 

ved strømbrudd og oversvømmelser? 

Hvordan er det best å handle når en kollega 

er blitt påkjørt? Hva må industrivernet 

gjøre om det brenner i et bygg? 

Hva skal industrivernet gjøre før og etter 

at nødetatene har kommet? 

Spillets gang 

For hvert spill blir kursdeltakerne delt i 

to lag: Redningsstab og skadested. Innsatsledelsen 

på skadestedet holder til 

ved modellbordet over Sørnes næringspark, 

mens staben sitter i et eget rom. 

De to lagene kommuniserer med hverandre, 

annet innsatspersonell og omverdenen 

via sambandsradioer og telefoner. 

Det er NSO-ansatte som spiller de 

andre rollene og leder spillet. 

– Det er bare kapittel-3 virksomheter, 

de med forsterkninger, som har krav om 

redningsstab, men alle virksomheter 

har nytte av en redningsstab og det vil 

alltid være noen som fungerer som stab, 

selv om de ikke har det på papiret, påpeker 

NSOs seniorrådgiver Per Martin 

Ødegård før det første spillet starter. 

Stabens oppgave er å ta trykket utenfra 

og støtte skadestedsledelsen. 

Med flere deltakere enn roller får 

noen jobben med å observere dem som 

spiller. 

– Det var lærerikt å være observatør 

også, å se hvordan de andre håndterte 

situasjonene, sier Yngve Staal Andersen 

i evalueringen etter et av spillene. 

– Evalueringen tar lenger tid enn selve 

gjennomføringen på de første spillene, 

men mot slutten av kurset er det spillet 

som tar lengst tid. Hvorfor har dere lagt 

det opp slik? 

– Dette har vi gjort helt bevisst. Det 

tar tid for deltakerne å etablere et godt 

forhold til spillet, måten å gjennomføre 

det på, måten vi snakker sammen 

på i evalueringen, og det å bli trygge på 

hverandre. Deltakerne må bli trygge for 

å slippe seg løs, og de må få en følelse 

av at her er vi i samme båt. De må bli 

kjent så de kan benytte hverandres kompetanse, 

forteller spilleder Bjørn Egil 

Jacob sen, spesialrådgiver i NSO. 

Han mener kurset er nyttig for alle. 

– Førsteinnsatsen er så viktig at selv 

garva industrivernere har godt av en 

oppfriskning på hva de skal gjøre når 

ulykken inntreffer. Dessuten er det nyttig 

å trene på kommunikasjon. 

Innfridde forventninger 

Kursleder Ole Bjørn Kaasa innleder 

alltid med å spørre om deltakernes for 

SIMKAT 

Simulering av ledelse og innsats 

ved ulykker og katastrofer 

(SIMKAT) er et praktisk kurs 

for redningsstab og ledende 

innsatspersonell. 

Kurset ledes av NSOs ansatte 

med hjelp av representanter 

fra nødetatene. 

Kurset inneholder noe teori, 

men mest øvelser i form av 

spill: 

• Kursdeltakerne får roller, 

scenarioet blir presentert. 

• Rollespillet gjennomføres, 

NSO leder spillet. 

• Redningsstaben og skadestedsledelsen 

evaluerer spillet 

hver for seg og sammen. 

To varianter: Todagers- og 

tredagerskurs, hver variant 

avholdes to ganger årlig. 

Første gang arrangert i 1986, 

inspirert av øvelser for plattformledere 

offshore hvor man 

trente på håndtering av mulige 

katastrofer og ulykker. 

ventninger. 

– Vi skal vel simulere ulykker, 

prøve oss på hvordan vi håndterer 

det, foreslår en. 

– Jeg håper jeg lærer å holde 

hodet kaldt, sier en annen og flere 

nikker samtykkende. 

u 

34 


SIMKAT_1609_0030.jpg 

STABEN I ARBEID: I staben sitter loggfører, vedlikeholdssjef, fagansvarlig for farlig gods, sambandsansvarlig, ansvarlig for personalinformasjon og 

media med assistent og redningsleder. 

I SPILLROMMET: Alle ansvarlige får hver sin vest. 

DET FØRSTE STABSMØTET: Per Martin Ødegård anbefaler 

å ha en plakat med plan for det første møtet. 

KART PÅ STABSROMMET: NSO råder alle virksomheter til å ha kart over virksomheten 

lett tilgjengelig. Sammen med kunnskap om vindretning kan man da 

raskt få oversikt over hendelsen, hva som kan skje framover og hvor man bør ha 

samlingsplasser. Her er det Are Holen som tegner inn de siste hendelsene. 



GODT FORNØYDE: Innsatsleder André 

Dale og industri vern leder Thomas Budeng 

i NOAH var fornøyde etter kurset. 

SPILLBORDET: Bjørn Egil Jacobsen (t.h.) 

forklar er spillereglene. 

– Jeg vil bli tryggere i rollen min, 

så jeg ikke klapper sammen når noe 

skjer. 

– Vi vil vel sitte igjen med mer 

kunnskap om helheten og samspillet, 

tror en deltaker. 

– Vi skal vite hva man skal gjøre i 

ulike situasjoner, supplerer en annen. 

«SIMKAT-klaffen» 

Etter to dagers intens trening er dommen 

klar: Alle forventninger ble innfridd. 

– Deltakerne virker veldig fornøyde, 

men de kom også med forslag til forbedringer. 

Pleier dere å gjøre mange 

endringer fra kurs til kurs? 

– SIMKAT er et levende, dynamisk 

kurs, men det er stort sett bare små 

endringer. Vi tar innover oss de kommentarene 

som kommer. Hvis deltakerne 

ber meg være mer direkte og 

tydelig, og ikke for «pusete», kan det 

gjøre at jeg klarer å være mer konkret 

neste gang, forklarer Jacobsen. 

– Hva tror du er den største nytteverdien 

av å delta på SIMKAT? 

– Å få en opplevelse av mestring, 

og ta det med seg hjem slik at man tør 

å gå inn i oppgaver der. En fabrikksjef 

fortalte at et år etter at han var 

på kurs et opplevde virksomheten en 

alvorlig hendelse. Han sa «Da jeg gikk 

inn i rommet for redningsstaben var 

det som om «SIMKAT-klaffen» datt 

ned – jeg visste hva jeg skulle gjøre.» 

Dette er et opplevelseskurs, og hvis 

SIMKAT-klaffen kan dette ned hos 

deltakerne når de trenger den, er vi 

fornøyde, sier Jacobsen. 

To på kurs 

Innsatsleder André Dale og industrivernleder 

Thomas Budeng i NOAH 

AS var to av deltakerne på kurset. 

Sikkerhet tok en prat med dem før 

og etter kurset. 

– Hvilke forventinger har dere til 

SIMKAT? 

– Jeg gleder meg, dette blir ikke 

et vanlig koseseminar. Jeg håper jeg 

skal få trening slik at jeg ikke stresser 

når noe virkelig skjer, sier André 

Dale. 

Thomas Budeng har vært på 

innsats lederkurs tidligere. 

– Jeg forventer at jeg skal sitte 

igjen med mer lærdom, og bli enda 

bedre til å håndtere jobben. 

I etterkant var de begge godt fornøyde: 

– Jeg synes kurset var veldig bra. 

Forventningene ble definitivt innfridd, 

sier Budeng. 

– Dette er noe jeg vil anbefale 

videre til de andre i industri vernet 

hjemme. Dette er noe alle kunne 

hatt nytte av, sier Dale. 

– Hva vil dere ta med dere av læring 

fra SIMKAT? 

– Jeg kommer til å be om at vi får 

propper på radioene våre. Nå har vi 

sånn vi trykker på og snakker inn i, 

men det skaper mye unødig støy. 

Derfor var de radioene vi brukte under 

SIMKAT smarte fordi de var med 

propp, og da slipper man å bli så forstyrret 

når man skal kommunisere, 

sier Dale. 

– Jeg kan varmt anbefale SIMKAT 

til andre industri vernere, sier Budeng. 

TEGN DET DU HØRER: Kai Kvalsøre tar imot beskrivels 

Tenk – tr 

Når uhellet er ute gjeld er 

det å tenke klart og formidle 

det du ser. At dét 

kan være vanskelig fikk 

kursdeltak erne erfare. 

Kjernen i SIMKAT er trening. Allerede 

etter et par foredrag fikk deltakerne 

sin første praktiske utfordring: Å 

beskrive en tegning så godt at andre 

klarer å tegne det du ser. 

Kursdeltakerne ble delt i to lag. 

Med halve laget i kurssalen foran en 

tom tegneblokk og den andre halvdelen 

i et annet rom med en tegning 

foran seg, skulle de siste via radiosamband 

formidle det de så så presist 

som mulig. 

Feil størrelse 

At tegningen de hadde fått var mind re 

enn arket den skulle tegnes på, gjorde 

øvelsen ekstra vanskelig 

– Vi ganget opp størrelsen på 

36 


ene og forklarer hva laget skal tegne. 

SI DET DU SER: Terje Holt forsøker å forklare figurene på tegningen. 

ykk – tal 

hovedfiguren, men glemte det på de 

andre tingene på tegningen, forteller 

Terje Holt i Mantena. 

Med seg på laget hadde han blant 

annet kollegene Are Holen og Kathrine 

Gonella. De tre syntes det var 

vanskelig å beskrive det de så. 

– Du står og ser en tegning og 

skjønner ikke hvorfor de i den andre 

enden ikke skjønner. 

I etterpåklokskapens lys så de at de 

kunne løst oppgaven bedre: 

– Vi burde tegnet figurene opp i 

rett størrelse inne hos oss. 

Kommunikasjon med en fremmed 

I det andre rommet sto Kai Kvalsøre 

fra Avery Dennison NTP AS og tok 

imot Holts beskrivelser. 

– Læringskurven var bratt siden 

jeg ikke kjente ham fra før og ikke vet 

hvordan han kommuniserer, og dermed 

stilte jeg spørsmål som ikke var 

relevante. 

Da de begynte å bekrefte hverandres 

meldinger gikk det bedre. 

– Først var jeg redd han trodde jeg 

var dum da jeg begynte å gjenta alt 

han sa. 

Men Holt var glad for dette. 

– Å gjenta beskjedene gjorde kommunikasjonen 

lettere, og dessuten gir 

det en sikkerhet ved eventuelle radiobrudd. 

Du vet om meldingen er kommet 

fram eller ikke. 

Riktige ord 

Kollegene fra Mantena mente øvelsen 

var en vekker på hvor vanskelig kommunikasjon 

kan være. 

– Man må være tydelig, kortfattet 

og ikke bruke vanskelige ord. 

Holen mener at kommunikasjon 

kan være utfordrende selv med medarbeidere 

man kjenner godt. 

– Du forventer at de andre i 

industri vernet kan språket ditt, men 

det er ingen selvfølge. 

Holde hodet kaldt 

På det andre laget var det Jarle Elvekrok 

fra Avery Dennison NTP AS 

som fikk prøve seg som sambandsmann. 

– De rundt meg pratet samtidig 

som jeg skulle snakke med de i det 

andre rommet på radioen. I en reell 

situasjon kan det bli voldsomt. 

Med alle sanseinntrykkene på et 

skadested er han redd han vil bli 

stresset. 

– Det kan være vanskelig å holde 

hodet kaldt, tror Elvekrok 

Nettopp det å få en smakebit på 

stresset i en reell hendelse er noe av 

hensikten med øvelser. 

– I en reell situasjon må man tenke 

klart og kommunisere klart. Derfor 

sier vi tenk, trykk, tal. Tenk gjennom 

hva du skal si før du trykker på 

sambandsknappen. Si det du skal si 

og vent på tilbakemelding, forklarer 

kursleder Ole Bjørn Kaasa. 

NSOs Per Martin Ødegård understreker 

hvor viktig det er å unngå misforståelser. 

– Når man forklarer hvilken ventil 

som skal stenges må man være sikker 

på at de i den andre enden stenger akkurat 

den ventilen du mener, og ikke 

en av de tjue andre. 



DE TRE NØDETATENE: Politi førstebetjent Stefan Moldvær (t.v.), brannsjef Jørn Røed (midten) og ambulansefagarbeider Morten Askevold. 

Redder liv – sammen 

Politi, brannvesen, ambulansetjeneste 

og industrivern 

er tannhjul som 

virker sammen i maskineriet, 

mener nødetatene. 

I over ti år har Stefan Moldvær fra 

Telemark politidistrikt og Morten 

Askevold fra ambulansetjenesten ved 

Sykehuset Telemark vært faste aktører 

på SIMKAT. De har klare meninger 

om kurset og samarbeidet med 

industri vernet ellers. 

Proffe innsats ledere 

– Det er viktig at industri vernet får 

innblikk i organiseringen av redningstjenesten, 

sier Askevold. 

– Med et felles ståsted blir vi 

sammen mer effektive på å redde liv 

og begrense skade, supplerer Moldvær 

og oppfordrer industri vernet til 

å ta kontakt med politiet lokalt og 

bygge relasjoner. 

– Det kan være lettere sagt enn 

gjort, skyter Jørn Røed fra Asker og 

Bærum brannvesen inn. 

Noen industri vern rapporterer at 

de har hatt problemer med å få politiet 

til å spille på lag med dem. Politiførstebetjent 

Moldvær håper at mer 

profesjonelt politi, med spesialtrente 

innsats ledere, vil rette opp i dette. 

– Flere steder tar politibetjenter 

kjentmannsprøver på virksomhetene 

slik at de er sikkerhetsklarert til å 

ferd es der. 

Han oppfordrer industri vernet til 

å varsle politiet i god tid før øvelser 

eller dersom de ønsker bedriftsbesøk. 

– Med noen ukers planlegging kan 

politiet sette av mannskap og komme 

forberedt til virksomheten. 

Samvirkekurs 

Moldvær og Askevold ivrer for samvirkekurs 

der de ulike delene av redningstjenesten 

øver på å virke godt 

sammen på et skadested. I distrikter 

med mye industri vil det være naturlig 

at øvelsesskadestedet med jevne 

mellomrom legges til lokale virksomheter. 

– I Telemark har vi hatt samvirkeøvelser 

med industri vernet som en av 

aktørene, forteller Askevold. 

Han mener at det viktigste ved 

SIMKAT og lokale øvelser er at deltakerne 

får innsyn i hverandres oppgaver. 

– Vi er alle små tannhjul som må 

virke sammen for at maskineriet skal 

funke, sier Askevold. 

Når alarmen går 

Ved reelle hendelser trenger redningstjenesten 

å bli møtt på en god 

måte av industri vernet. 

– Når alarmen går må vi få vite om 

det er forhold som gjør vi bør velge 

én bestemt vei eller port. Og vi vil bli 

møtt av en kjentmann som har oversikt 

over utstyr, mannskap og eventuelle 

gjester, forteller Moldvær. 

Også for brannvesenet er oversikt 

over mennesker viktig. 

– Vårt første anliggende er savnede 

personer. Og vi trenger industrivernets 

kompetanse. Dere har spisskompetansen 

på deres farlige stoffer, 

påpeker Røed. 

Askevold ber industri vernet ringe 

alarmsentralen og rapportere hvis pasienters 

situasjon endrer seg. 

– I ambulansen har vi en skjerm 

hvor vi fortløpende får oppdateringer 

slik at vi er best mulig forberedt når vi 

ankommer skadestedet. 

Moldvær understreker at politiet 

ikke er ute ette å ta noen. 

– Si fra om farer eller feil dere kjenner 

til, ikke gjem dem unna! Vi må 

få vite om dem raskt så vi kan sette i 

gang tiltak for å redde liv og helse. • 

38 


førstehjelpen 

GJØR NOE: Hvis en kollega trenger redning ned fra høyde, kan det hende du må ha hjelp av kolleger og eventuelt en båre, men det er 

viktig å huske på at det verste man kan gjøre i førstehjelpssammenheng er å ikke gjøre noe. 

Foto: NSO arkiv 

Den første hjelpen 

Noen skader seg – 

hva er det første du 

gjør? 

I et førstehjelpsperspektiv er førsteinnsatsen 

den hjelpen som umiddelbart 

settes i gang etter at en skade eller 

akutt sykdom har oppstått. Som oftest 

er det tilfeldig forbipasserende som 

utfører førsteinnsatsen, enten det er 

snakk om kollegaer på en virksomhet 

eller fremmede ute på gaten. 

Varsle først 

Se for deg at en kollega ved siden av 

deg blir klemt under tung last, og 

at nærmeste kompetente industrivernmannskap 

er 1-2 minutter unna. 

Da er det du som utgjør førsteinnsatsen, 

og det er i denne fasen at sannsynligheten 

for å gjøre de livreddende 

tiltakene er størst. 

Førsteinnsats innebærer da å varsle 

(ellers så får du ikke hjelp) i henhold 

til rutinene på virksomheten. 

I eks empelet over kan førsteinnsatsen 

også være å fjerne den tunge lasten 

slik at vedkommende kommer fri, 

andre ganger kan det være å stanse en 

stor pågående blødning. Det kan være 

å sørge for fri luftvei slik at vedkommende 

får puste, eller det kan i ytterste 

konsekvens være at du igangsetter 

hjerteog lungeredning umiddelbart. 

Sunn fornuft 

Har du grunnleggende førstehjelpskunnskap 

drillet inn vil du instinktivt 

vite hva du skal gjøre nesten uansett 

skade eller sykdom. Men selv med 

bare sunn fornuft kommer du langt. 

Se for deg at en person faller i vannet 

og roper: «Jeg kan ikke svømme!» 

Hvis du ikke gjør noe, men heller 

venter og overlater ansvaret til nødetater 

eller andre så risikerer vedkommende 

å drukne. Trekker du derimot 

vedkommende på land har du sannsynligvis 

reddet et liv. 

I førstehjelp gjelder følgende regel: 

Det verste man kan gjøre er å la være 

å gjøre noe. 

Men vil du øke sjansen for at det du 

gjør er det mest fornuftige bør du trene 

førstehjelp. Kanskje industri vernet 

kan ta initiativ til kursing av alle ansatte 

i basal førstehjelp? 

Erik Schjenken 

Seniorrådgiver i NSO, 

har tidligere arbeidet 

i Sykehuspartner 

og ambulansetjenesten 

i Oslo. 

epost: erik@nso.no 

telefon: 952 08 859 



uønskede 

hendelser 

2. Uønskede hendelser 

Neste punkt er å komme frem til uønrisikovurdering 

Veien til bered skap og innsats 

Skal dere få en god bered skap må dere kombinere 

kunnskap om metoder med kunnskap om virksomheten. 

Beredskap er å vite mest mulig om 

hva som kan skje og å være forberedt 

på å takle det som kommer. 

Hvordan kan virksomheten vite 

hva som kan skje? Ved å gjennomføre 

en risikovurdering som resulterer i en 

oversikt over mulige uønskede hendelser. 

Hvordan kan dere bli i stand til å 

takle disse uønskede hendelsene? Ved 

å bruke bered skapskompetansen til å 

planlegge tiltak. 

Når denne bered skapen er tilpasset 

virksomhetens uønskede hendelser, 

er robust, forsvarlig og effektiv, blir 

systematisk styrt og overvåket, ja da 

er det industri vern. 

Fra papir til praksis 

Enkelt? Det kan kanskje diskuteres, 

men dette er noen ingredienser som 

må på plass: 

1. Gjennomføre en kvalitativ risikovurdering. 

2. Komme frem til uønskede hendelser 

som kan oppstå. 

3. Gjøre et utvalg blant de mulige 

uønskede hendelsene og komme 

frem til dimensjonerende hendelser. 

4. Benytte de dimensjonerende 

uønskede hendelsene som beslutningsgrunnlag 

for planlegging og 

forberedelse av tiltak. 

1. Risikovurdering 

For å gjennomføre en kvalitativ 

risiko vurdering må man ha metodekunnskap, 

kjenne virksomheten, forstå 

hvorfor man gjennomfører risikovurderingen 

og hva man vil med 

resultatet. 

40 


dimensjonerende 

uønskede hendelser 

tiltak 

ARBEIDET BAK GOD FØRSTEINNSATS: Med kunnskap om virksomheten kombinert med kompetanse på risikovurdering, vil dere klare å 

identifisere virksomhetens potensielle uønskede hendelser, konsekvensene av disse og plukke ut hvilke av hendelsene som skal avgjøre 

dimensjonen på deres industrivern. Kjenner dere nødetatene på stedet, hvilke ressurser dere har internt, hva som kreves for å takle hendelsene 

og hvordan man lager en beredskapsplan, kan dere iverksette tiltak for å takle (og forebygge) de mulige hendelsene. 

skede hendelser som kan oppstå. For 

å finne frem til disse må man kjenne 

virksomheten, kunne vurdere aktuelle 

hendelser og beskrive konsekvensene 

av disse. 

3. Dimensjonerende hendelser 

Deretter må man gjøre et utvalg blant 

hendelsene og vurdere hvilke av de 

mulige uønskede hendelser som 

krev er mer av bered skapen enn andre 

mindre krevende hendelser. Det er de 

mest krevende hendelsene som må 

bestemme hva som trengs av personell, 

kompetanse og utstyr. 

4. Planlegge tiltak 

Disse såkalte dimensjonerende uønskede 

hendelsene skal benyttes som 

beslutningsgrunnlag for forberedelse 

av tiltak. Tilstrekkelig kunnskap om 

hva som er nødvendige tiltak innenfor 

aktuelle bered skapsfaglige områder er 

viktig, i hovedsak innen førstehjelp, 

brannbekjempelse og kjemikalievern. 

I tillegg er det nødvendig med 

kunnskap om nødetatene og om 

hvordan man best forbereder samarbeid 

og utnyttelse av felles ressurser. 

Og kanskje det viktigste: Hvordan utvikle, 

etablere og innarbeide en praktisk 

og effektiv bered skapsplan. 

Det er også viktig med kunnskap 

om samfunnets minstekrav som må 

etterleves; nemlig regelverk. 

Ledelse og systematikk 

Kunnskap om metoder og egen virksomhet 

står altså sentralt. I tillegg må 

ledelse og systematisk arbeid være på 

plass for å oppnå et forsvarlig, effektivt 

og robust industri vern. 

Industrivern leder 

En industri vern leder skal ivareta de 

administrative oppgavene. Dette vil si 



«Du har et sett med dimensjonerende hendelser 

som grunnlag for organisering og 

dimensjonering av industrivernet, du har 

nødvendig beredskapskompetanse og har 

tildelte ressurser. Spørsmålet er om disse 

ressursene er tilstrekkelige.» 

dokumentasjon, personelloversikter, 

oversikt over kvalifikasjoner, øvelser, 

utstyr og materiell. I tillegg til risikovurdering, 

oversikt over aktuelle 

uønskede hendelser, bered skapsplan, 

org anisering og kommunikasjon med 

myndigheter og parter. 

Det forventes at industri vern leder 

er nettopp en leder, har nødvendig 

myndighet og ressurser til å ivareta 

oppgavene. Det viser seg å være særlig 

viktig med solid forankring i toppledelsen. 

Gode verktøy 

Det er krevende å opprettholde en 

god bered skap over tid. Det er nødvendig 

med løpende kontakt og informasjon, 

medvirkning og ikke minst 

gode øvelser som skaper engasjement 

og interesse. Det er ingen lett oppgave 

å bygge gode relasjoner og en kultur 

der alle bidrar, men et systematisk arbeid, 

god informasjon, god gjennomføringsevne, 

evaluere og rette opp 

avtalte forbedringsområder, er gode 

verktøy. 

Førsteinnsatsen 

Effektiv førsteinnsats er av avgjørende 

betydning. Den er av så stor 

betydning at det er forsvarlig å legge 

inn store ressurser for å oppnå en god 

førsteinnsats. 

For industri vernet vil det normalt 

være slik at det er førsteinnsatsen 

som koster mest og som gir mest 

igjen. Enhver forstår betydningen av 

rask reaksjon når det er fare for liv eller 

når brann oppstår. Enhver forstår 

også at reaksjonen til den eller de som 

er nærmest når hendelsen oppstår 

kan være av avgjørende betydning. 

Og det er grunnlaget for den evige, og 

ofte gode, diskusjonen om hva som er 

de beste tiltakene. 

To ytterpunkt 

I enkelte virksomheter er alle en del 

av industri vernet med kvalifikasjoner 

som tilfredsstiller grunnleggende 

krav. I en vanlig jobbsituasjon er de 

iført tilstrekkelig verneutstyr og kan 

raskt gå i innsats ved behov. 

Andre virksomheter har egen 

brann stasjon med bil og utrykningstøy. 

Disse er organisert med utvalgt 

innsatspersonell med særlige kvalifikasjoner 

og med oppmøteplass i 

brann stasjon når en hendelse varsles. 

For begge er førsteinnsatsen viktig 

og avgjørende, men potensialet for 

alvorlige konsekvenser i de dimensjonerende 

uønskede hendelsene er 

forskjellig. Bak de ulike resultatene er 

det bered skapskompetansen som har 

jobbet og etablert en tilpasset beredskapsplan. 

Beslutningsgrunnlaget er virksomhetens 

uønskede hendelser, virksomhetens 

behov og virksomhetens egenart. 

Godt tilpasset industri vern er 

avgjørende, og det finnes nesten like 

mange løsninger som det finnes antall 

industri vernpliktige virksomheter. 

Revurdere tiltakene 

Du har et sett med dimensjonerende 

hendelser som grunnlag for 

organisering og dimensjonering av 

industri vernet, du har nødvendig 

bered skapskompetanse og har tildelte 

ressurser. Spørsmålet er om disse ressursene 

er tilstrekkelige. Svaret ditt 

kan være nei, og du må gjennomføre 

diverse kompenserende tiltak. 

Disse tiltakene skal redusere sannsynligheten 

og/eller mulige konsekvenser. 

Tiltakene er ofte tekniske 

eller organisatoriske og bør være mer 

eller like effektive som ditt ønskede 

førstevalg. Dette kan dreie seg om 

tekniske tiltak som deteksjon, varsling, 

slukkeanlegg, sikringstiltak og 

samband, og organisatoriske tiltak 

som vaktordning, bedre tilpasset ansvar 

og oppgavefordeling, samarbeid 

med andre bered skapsressurser m.m. 

For mange virksomheter er det aktuelt 

med samarbeid om bered skap. 

Særlig gjelder dette næringsparker, 

men også andre som har industrivernpliktige 

naboer. Det er mange 

eks empler på godt samarbeid innen 

industri vern med effektiv utnyttelse 

av ressursene og styrket bered skap. 

Bjørn Egil 

Jacobsen 

Spesial råd giver 

i NSO 

42 


huskeliste 

Hva er god førsteinnsats og hvordan 

kan man bli bedre? Bruk vår huskeliste 

for å få tips til hvordan du kan 

gjøre industri vernets viktige førsteinnsats 

bedre. 

– Gjør det til en konkurranse 

Spenncon og Norpapp arrangerer et industri vernmesterskap 

der innsatspersonellet får trent både på ferdigheter og 

hurtig het. Innsats må ikke bare være rask, men også riktig. 

Hva med å arrangere en konkurranse for industri vernet der 

dere øver på en uønsket hendelse? Hvis dere i tillegg øver på 

tidsaspektet kan det føre til at dere er raskere på plass når det 

virkelig smeller. 

Må ha god kjennskap til kjemikalier 

Riktig førsteinnsats ved håndtering av farlige kjemikalier 

er alfa og omega, og industri vernet må ha god kjennskap 

til stoffene ved sin virksomhet for å gjøre arbeidet til nødetatene 

lettere og tryggere. 

– Den innsatsen som gjøres av kolleger i industri vern- og 

førstehjelpslag legger grunnlaget for hvordan nødetatene 

videre kan løse oppdraget, skriver spesialsykepleier Anders 

Dybwad. 

Nødetatene kan være på andre oppdrag 

Det er ikke alltid nødetatene klarer å være raskt på plass, 

og det fikk industri vernet i Lillestrøm erfare under øvelsen 

23. september da brannvesenet måtte rykke ut til en boligbrann. 

I mange tilfeller må industri vernet være forberedt på 

å håndtere hendelser i lang tid før nødetatene kommer, og 

industri vernet må være dimensjonert deretter. 

Still riktige spørsmål 

Det finnes ingen fasit på hvordan man skal organisere 

industri vernet førsteinnsats, men det finnes noen spørsmål 

som kan hjelpe deg på vei. NSOs direktør Knut Oscar Gilje 

hjelper deg å stille spørsmålene du må ha svar på i «NSO 

mener» på side 26. 

Øve, øve, øve! 

For å bli god i førsteinnsats, må man øve, øve, øve! Dette er 

noe kursdeltakerne på SIMKAT lærer, for under det praktiske 

kurset blir deltakerne drillet i hva de skal gjøre som førsteinnsats, 

både i redningsstaben og på skadestedet. 



kurs 

NYTTIG GRUPPEARBEID: Kursleder Mathias Johnsen (stående) gir noen innspill til deltakerne i gruppe A: Ronny Hansen, Oddbjørg Hagen, 

Vanel Valentic, Jannicke Holmseth Bukve og Øystein Borgen. 

– Et unikt tilbud 

På NSOs nyeste kurs 

lærer industri vernledere 

å planlegge 

øvelser. 

tekst og foto: Ingeborg Altern 

– På tilsyn ser vi at mange øver feil, 

det blir for mange snarveier, forteller 

seniorrådgiver i NSO Per Martin 

Ødegård. 

For ham er noe av hensikten med 

tilsyn å bidra til at industri vernet blir 

bedre. 

– Vi skal ikke bare si hva som er feil 

– vi skal hjelpe dem å få det riktig, og 

da trenger de kompetanse på hvordan 

man øver godt. 

Manglende tilbud 

NSO undersøkte markedet, men fant 

ingen private tilbydere som spesialiserer 

seg på øvelsesplanlegging for 

industri vern. Derfor tok de initiativ 

til et nytt kurs, i samarbeid med en 

av DSBs undervisningsvirksomheter, 

Nasjonalt utdanningssenter for 

samfunnssikkerhet og bered skap 

(NUSB). En pilotversjon av kurset 

gikk av stabel en 21.-23. oktober. 

– Det er bare to institusjoner 

som arbeider med øvelsesplanlegging: 

Politihøgskolen og NUSB, og 

siden NUSB tilbyr tilsvarende kurs 

til bered skapsansvarlig i kommunen 

bygger vi på deres kurs, sier Ødegård. 

Vellykket pilot 

NUSB trengte ikke gjøre mange endringer 

for å tilpasse kurset til industrien. 

– NSO-kurset var hovedsakelig 

likt som de vi pleier å kjøre, men det 

organisatoriske og retnings linjene er 

ulikt, sier Mathias Johnsen, rådgiver 

i NUSB. 

Han satte pris på industri vernledernes 

noe annerledes perspektiv. 

– På dette kurset hadde vi flere 

praktikere enn det pleier å være blant 

kommuneansatte byråkrater. Deltakerne 

under NSO-kurset hadde erfaring 

med innsats og er vant til å bli 

skitne på henda. 

Både deltakere og kursholdere var 

fornøyde etter endt kurs. 

– På kurset var det både erfarne 

industri vern ledere og noen ganske 

ferske. Alle fikk et relativt godt utbytte 

av kurset, men det ble nok mye å ta til 

seg for de aller ferskeste, sier Johnsen. 

Noen endringer 

Johnsen ser for seg noen justeringer 

når kurset tilbys som et ordinært kurs. 

– I forkant av kurset bør vi gi detaljert 

informasjon om forventet forkunnskap 

hos deltakerne, sier han. 

Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne 

tyder på det samme, de etterlyste 

mer forhåndsinformasjon om 

blant annet målgruppe. Noen foreslo 

at kurset skulle tilbys i to varianter ut 

fra industri vern ledernes erfaring eller 

virksomhetens type og størrelse. 

44 


MANUS OG DREIEBOK: Kursholder Erik Bjerkaas viser hvordan man før en øvelse må vite 

hva som skal skje og hvilke meldinger spillstaben skal gi. 

Andre påpekte at nettopp variasjon en 

i deltakernes bakgrunn var med på å 

gjør e kurset lærerikt. 

Ødegård påpeker at den viktigste 

forhåndskunnskapen folk bør ha er å 

kjenne sin egen virksomhet. 

– Alle må før kurset kjenne egen 

risikovurdering godt. De må kunne 

svare på «hva skal vi øve på hjemme 

hos meg?». 

Målgruppen for kurset er industrivern 

ledere, både de ferske og de med 

noe erfaring. 

– Kurset kan også være nyttig for 

dem med mye erfaring, men det vil 

ikke være mye nytt for de industrivern 

lederne med aller mest erfaring. 

De kan heller sende «sin høyre hånd» 

eller nestleder, sier Ødegård. 

En del av kurstilbudet 

Deltakerne håper at kurset blir en del 

av NSOs tilbud, og det kan Ødegård 

love at det blir. Datoene er allerede 

satt, og kurset blir holdt i mars og oktober 

i 2016. 

NUSB håper å fortsette samarbeidet 

med NSO. 

– Vi vil gjerne kjøre dette kurset 

igjen. Industrien er en lite brukt 

kundegruppe hos oss, men flere av 

våre andre kurs kan være relevante 

for industri vernet, slik som kurs i 

risiko-sårbarhetsanalyse og krisekommunika 

sjon, sier Johnsen. 

Vil ha med politihøgskolen 

På sikt håper Ødegård å få Politihøgskolen 

med på kurset også. 

– Politihøgskolen sier de er positive 

til et samarbeid, men at de har det for 

travelt med reformen nå, sier han. 

Under pilotkurset deltok industrivernere 

fra virksomhetene Kværner, 

Bilfinger, Dynea, Bertel O. Steen, Avery 

Dennison NTP, Ringnes, Statoil, 

Raufoss industripark og Stena Recycling. 

NSO takker for gode innspill 

under kurset. 

 

– Veldig nyttig 

Jannicke Holmseth Bukve (bildet) er 

svært fornøyd med øvelseskurset, og 

som fersk industrivernleder i Avery 

Dennison NTP lærte hun mye. 

– Jeg overtok som industrivernleder 

i april i år, så det har vært en 

bratt læringskurve. Jeg har deltatt på 

forskriftskurset og brukt NSO aktivt, 

det har hjulpet. På øvelseskurset likte 

jeg spesielt godt hvordan vi fikk brukt 

teorien i praksis før vi gikk videre 

med mer teori. 

Kursdeltakerne ble delt i to grupper 

der oppdraget var å planlegge en 

øvelse for den andre gruppen og være 

spillstab. 

– Det var veldig nyttig å være både 

dem som hadde kontroll på øvelsen 

og dem som ble øvd. Da fikk vi se 

styrker og svakheter med øvels ene 

vi hadde planlagt, og vi fikk en opplevelse 

av hvordan det var å bli øvet. 

– Hva kunne gjort kurset bedre? 

– Jeg savnet litt nøyere avklaringer 

på begreper og definisjoner i begynnelsen 

av kurset. Selv om dette gikk 

seg til etterhvert, hadde det vært greit 

å vite fra begynnelsen at noen punkter 

var mer myntet på forsterket industrivern. 

– Bør kurset deles i to, for dem med 

og uten forsterkning? 

– For meg som relativt uerfaren 

industrivernleder på en bedrift med 

grunnleggende krav til beredskap, var 

det veldig nyttig å være sammen med 

erfarne industrivernledere fra andre 

typer virksomheter. Jeg lærte veldig 

mye av de andre deltakerne, oppsummerer 

Bukve. 

• 



øvelser 

GODT SAMHOLD: God stemning blant røykdykkerne under øvelsen ved Vard Søviknes i oktober. 

Full alarm ved Vard Søviknes 

Kun øvingsledelsen 

visste tidspunkt for 

øvelsen. 

Øvelsen var på forhånd varslet til uke 

42, men det var bare øvingsledelsen 

som visste akkurat når alarmen skulle 

gå ved Vard Group AS Avd. Søviknes. 

– Målet med øvelsen var å teste 

varslingssystemet og rutinene, øve på 

evakuering og samøving av industriverngruppene, 

forteller industri vernleder 

Geir Arne Nordby. 

Røykutvikling og informasjon 

Scenarioet under øvelsen var røykutvikling 

i et styremaskinrom på båt under 

utrustning, der minst to person er 

viste seg å være savnet. 

I tillegg måtte industri vernet få organisert 

evakuering og informasjon 

på mange språk under hendelsen. 

Full evakuering 

– Da alarmen gikk ble det iverksatt 

varslingsrutiner så industri vern leder 

fikk beskjed og kalte ut innsatsmannskapene. 

Redningsstab ble også innkalt 

og møtte i bered skapsrommet, 

sier Nordby. 

Innsatsleder fikk raskt overblikk 

over situasjonen og organiserte 

sammen med fagansvarlige den videre 

innsatsen. Slangeutlegg kom på 

plass, og da det ble klart at minst to 

personer var savnet fra området for 

hendelsen, ble røykdykkere sendt 

ned. 

– For å få oversikt over alt personell 

ble det besluttet å gjennomføre 

en totalevakuering. Dette omfattet to 

fartøy, alle bygninger på området og 

527 personer måtte evakueres, inkludert 

48 innsatspersoner. 

Foto: Vard Søviknes 

Ekstra øvingsmoment 

Sanitetsgruppa fikk god trening i å 

håndtere flere samtidige hendelser 

da røykdykkerne fikk ut de to som 

var savnet, samtidig som orden og 

sikringsgruppa fant en medarbeider 

med hjerteproblem under gjennomgang 

av evakueringsområdet. 

– Innsatslederne fikk etterhvert såpass 

kontroll på situasjonen at øvingsstaben 

la inn et ekstra moment for 

redningsstaben; på grunn av økende 

brann- og røykutvikling måtte redningsstaben 

evakuere til annet bygg, 

sier Nordby. 

Nyttige tilbakemeldinger 

På grunn av totalevakueringen fikk 

orden og sikringstjenesten sjekket 

hvordan rutinene fungerte etter innføring 

av adgangskontroll og ISPS for 

hele anlegget. 

– Det meste gikk bra, og vi fikk nyttige 

tilbakemeldinger fra både Ålesund 

Brannvesen KF og SVP QHSE 

Vard Group ved Oddbjørn Hjelle som 

var observatører under øvelsen, sier 

Nordby. 

Evalueringen med alt innsatspersonell 

umiddelbart etter øvelsen 

av dekket også noen forbedringsområder. 

I en mer detaljert gjennomgang 

med industri vernledelsen 

en tid etter øvelsen ble de forskjellige 

om rådene identifisert og forbedringsplaner 

lagt. 

 

• NSO 

46 


RASK RESPONS: Da industri vern leder Michal Reinholdtsen smalt inn knappen til ære for 

NSO, var førstemann på stedet på under ett minutt! 

Elegant varsling 

Én alarmknapp kaller inn 

industrivernet raskt. 

tekst og foto: Harald J. Bergmann 

– Når jeg trykker på knappen her, går 

det en SMS til alle i industri vernet om 

at det er alarm. Etter fem sekunder 

ringer mobilen deres, for det er ikke 

alltid så lett å høre SMS-tonen. Da 

kommer de hit lynraskt. 

Michal Reinholdtsen er industrivern 

leder ved NorLense AS i Fiskebøl 

i Vesterålen. De lager hovedsakelig 

lenser til oljebransjen, men også oppblåsbare 

telt til forsvaret og nødetater. 

I dag har de 50-60 ansatte, og er 

hjørnesteinsbedriften i Fiskebøl. 

– Vi kan ikke la noe skje med bedriften 

og arbeidsplassene våre. Derfor 

er hurtig varsling avgjørende. 

Brannvarsling skjer via brannmeldere 

eller detektorer, og da uler det over 

alt. Men dersom en person kommer 

til skade, er denne knappen god å 

ha. Den er plassert midt i bedriften, 

og alle vet om den og kan bruke den. 

Skulle det være falsk alarm, drar vi 

bare knappen ut, så går det ut melding 

om at alarmen er avblåst, forteller 

Reinholdtsen. 

• 

SMS-UTSENDING: Alle i industrivernet får 

varsel på mobilen. 

TO HEDERSDIPLOM: Industrivernleder 

Gaute Lorentzen (midten) delte ut 

diplom til Arne Harald Wilhelmsen (t.v.) 

og Birger Opås. 

Hedersdiplom til 

Wilhelmsen og Opås 

To engasjerte industri vernere ved 

Mantena AS Avd. Grorud ble tildelt 

NSOs hedersdiplom 25. august. Begge 

gikk av med pensjon i august. 

Arne Harald Wilhelmsen har vært 

fagleder for ordensvernet og brannbilansvarlig, 

og har vært i industrivernet 

i 20 år. 

Birger Opås har 40 års fartstid i 

industri vernet, og har i alle år vært 

med i sanitetsgruppa. Han har også 

vært nestleder for industri vernet og 

brann vern leder. 

• NSO 

Hedersdiplom til 

Tønnessen 

Tidligere industri vern leder ved Eramet 

i Kvinesdal, Leif Tønnessen (t.h.), 

fikk overrakt hedersdiplom fra NSOs 

seniorrådgiver Christian Bendz 4. 

september. 

Tønnessen har vært industri vernleder 

siden 1988 og vært med i 

industri vernet i hele 40 år. Han har 

jobbet i sanitetsgruppa og vært 

brann vern leder. 

• NSO 


øvelser 

DØD DUKKE: Heldigvis var det dukken det gikk hardest utover i øvelsen – den ble til slutt erklært død. De andre, levende, markørene ble litt 

kalde underveis, så det ble et læringspunkt å ta med til neste øvelse. 

Storøvelse på CCB 

Øvde på eksplosjon, 

brann og personskader. 

tekst og foto: Knut Oscar Gilje 

Det var en vindfull og våt vestlandsdag 

i oktober de gode beredskapskreftene 

på Ågotnes skulle treffes 

for å øve. Med unntak av politiet 

stilte også nød etatene opp på en innholdsrik 

formiddag på Coast Center 

Base (CCB). Som ny industri vernleder 

på basen var Pål Samuelsson 

spent før hans første storøvelse ble 

igangsatt. 

To scenarioer 

Industrivern lederen og de han hadde 

planlagt øvelsen sammen med, hadde 

åpenbart gjort en god og grundig 

jobb. Det var to separate hendelser, 

både brann i container ute og hendelse 

med flere personskader i produksjonshall. 

Begge hendelsene var lagt 

til Aker sin del av området. 

Været gjorde sitt til at brannscenariet 

ble noe mer krevende enn 

forventet. På grunn av heftig røykutvikling 

i den kraftige vinden måtte 

det røykdykkere til for å få slukket 

brannen i containeren. Det gjorde det 

bare artigere for industri vernets folk, 

så smilene satt løst under debriefen: 

«Endelig en skikkelig brann å øve på 

for røykdykkerne». 

Inne i en av områdets haller hadde 

det skjedd en eksplosjon. Fem skadde 

personer lå ulike steder rundt og 

under utstyr. En av dem måtte reddes 

opp av en dyp og gass-/røykfyllt «silo». 

De skadde ble raskt tatt hånd om av 

de lokale industri vernressursene – de 

som var på jobb på stedet. 

Viktig evaluering 

Det felles industri vernet for basen 

kom på stedet etter kort tid, med mer 

ressurser og utstyr. Nødetatene ble 

bevisst holdt igjen noen ekstra minutter 

for å gi gode øvingsmomenter for 

industri vern personellet. 

Industrivern lederen ledet et 

godt evalueringsmøte i etterkant av 

øvels en. Her slapp alle med hovedfunksjon 

er og observatører til med 

kommentarer og innspill. 

Hovedkonklusjonen var at det var 

en god øvelse der veldig mange fikk 

oppgaver å løse. Lokal førsteinnsats 

var effektiv og bar preg av god trening 

og riktig utstyr. På et så stort industriområde 

som CCB på Ågotnes er, blir 

orden og sikring en viktig oppgave. 

Det kan være krevende å finne frem, 

og kjentmenn som kan vise vei til riktig 

bygg er viktig. 

Brannvesenet foreslo at de ulike 

områdene på basen burde få ulike 

navn slik at det var lettere å finne 

frem. De lokale ressursene, det felles 

industri vernet på basen og nødetatene 

så ut til å finne hverandre, 

men tydelig merking med vester av 

aktørene er viktig under så store hendelser. 

 

• 

48 


MANGE ØVDE: Flere titalls personer fra industrivernet, Mosseregionen interkommunale brann og redning samt markører deltok på øvelsen 

ved Rockwool i oktober. 

Foto: Martin S. Pedersen/AS Rockwool Avd. Moss 

Øvde med nødetatene 

Torsdag 22. oktober ble det holdt 

en storøvelse hos AS Rockwool 

Avd. Moss. Øvelsen var i sam arbeid 

med Mosseregionen interkommunale 

brann og redning (MIB) 

og ambulanse faglinja på Malakoff 

videre gående skole. 

Blant scenarioer for øvelsen var 

eks plosjon i kupolovn med påfølgende 

brann og strukturelle ødeleggelser. 

Målet var å øve på samhandling, 

inkludert bedriftens redningsstab. 

– I tillegg var det 11 skadde, hvor 

et par av dem krevde teknisk redningsinnsats. 

Skadene var inhalasjon 

av røyk, klemskader og perforering, 

sier industri vern leder Ronny Kristoffersen. 

MIB bistod med lag fra to stasjoner 

og fagleder brann (12 personer). Ambulansefaglinja 

stilte med markører 

og ambulanselag, 15 elever og to lærere. 

I tillegg deltok hele industri vernet 

fra Rockwool (30 personer). Her stilte 

hele fire innsatsgrupper, orden og sikring, 

teknisk tjeneste og redningsstab. 

Det ble gjennomført evaluering i 

virksomhetens kantine rett etter øvelsen. 

– Samhandling og innsats fungerte 

godt på mange områder, men en 

del ressurser ble innledningsvis disponert 

feil/ikke disponert, grunnet 

mangelfull kommunikasjon på utrykningsleder 

nivå, sier Kristoffersen. 

• NSO 

Øvde på brann og 19 savnede 

– To menn ligger i trappeoppgangen 

og det er mulig røyk der! 

Slik lød meldingen som gikk ut til 

industri vernet ved Alcoa Norway ANS 

Avd. Lista under en øvelse tirsdag 

22. september. Industrivernet var på 

plass i løpet av få minutter. 

– Normalt så rykker også Brannvesenet 

Sør IKS ut når alarmen går hos 

oss, men med vilje ble det lagt inn en 

forsinkelse slik at vårt lag måtte arbeide 

litt lengre alene, forteller industrivern 

leder Nils Paulsrud. 

Industrivernet fikk virkelig prøvd 

seg, for det viste seg at det var totalt 

19 savnede; 16 stykker i bygget og tre 

som var på tur i terrenget bak bygget. 

Disse var også i sjokk. 

– Det ble litt misforståelser slik at 

feil personer ble reddet ut først og 

ikke de to som først ble meldt inn. 

Det viser hvor viktig det er å gi og 

motta beskjed rett. Ellers var det fint 

at industri vernet fikk prøvd det beredskapsutstyret 

vi har, sier Paulsrud. 

I tillegg til Brannvesenet Sør så var 

politiet, ambulansetjenesten, Sivilforsvaret, 

Norske Redningshunder, Farsund 

Kommunes kriseledelse, fylkesmannen 

i Vest-Agder og Heimevernet 

med på øvelsen. 

• NSO 



portrettet 

50 


«Hvis man skal sikre seg helhetlig om 

man har god samfunnssikkerhet og 

beredskap i Norge, så er industrivernet 

av avgjørende betydning» 

Knapt med fritid 

– er i beredskap 

Det går stort sett i jobb for DSBs nye sjef, Cecilie Daae. 

Med mindre det er snakk om NRKs «Stjernekamp». 

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Hampus Lundgren 

Med klima- og flyktningsituasjonen 

har lederen for Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og bered skap 

hatt nok å gjøre siden hun startet i 

september. 

– Jeg trives når det er mye å gjøre, 

men flyktningsituasjonen gjør at søkelyset 

rettes mot bered skapsoppgavene 

og litt mindre på det å gå rolig og 

analytisk inn i leder oppgaven, organisasjonen 

og sam arbeidsaktører, sier 

Daae. 

Hun trekker likevel frem samarbeidet 

mellom DSB og industri vernet 

som en positiv forbindelse. 

– DSB har et godt samarbeid med 

industri vernet og NSO, og det er håper 

jeg å fortsette å videreutvikle. Jeg 

vet at industri vernet har tette bånd 

med nødetatene, noe som er veldig 

positivt. Det er mye kompetanseover 

føring her, og mye av styrken 

til industri vernet ligger i denne helheten. 

– Fortjenestefullt og viktig 

I en kronikk publisert på DSBs nettsider 

skriver Daae at «Sivilforsvaret er 

en unik sivil forsterkningsressurs» og 

de «ofte kjenner stedene de kalles ut 

til». 

– Den samme kan man også si om 

industrivernet? 

– Ja, absolutt! Industrivernet har en 

lang og tradisjonsrik historie i Norge 

og har en veldig viktig rolle, både som 

industriens egenbered skap, men også 

som en del av den store helheten som 

er Bered skaps-Norge. Det at industrivernet 

og industrien tar et så stort ansvar 

for dette området er både fortjenestefullt 

og viktig, sier hun. 

Daae mener det er viktig å sette seg 

inn i mange ulike fagområder for å 

forstå det overordnede utfordringsbildet 

i Norge. 

– Mange sier at verden er i ferd 

med å bli flat igjen. Man bruker det 

som et bilde på at hvis det skjer noe 

et sted i verden, så får det fort ringvirkninger 

ut over hele flaten. Ebolasituasjonen 

i fjor er et godt eksempel 

på det, sier hun. 

Hennes forgjenger, Jon Lea, sa i 

Sikkerhet nr. 2 i år at han tror vær og 

vind kommer til å bli noen av de største 

bered skapsmessige utfordringene 

i Norge. 

– Jeg tror også dette vil bli utfordringer 

i tiden fremover. Vi må være 

forberedt på, særlig på klimasiden, 

hyppigere og mer komplekse hendelser. 

Det skjer så mye samtidig at vi 



portrettet 

TRAVEL DIREKTØR: Cecilie Daae 

har hatt en travel start på direktørjobben 

i DSB, og etter møtet 

med Sikkerhet måtte hun haste 

videre til neste møte. 

VIKTIGE VIRKSOMHETER: 

Daae er opptatt av hva storulykkevirksomhetene 

har å si 

for det nasjonale sikkerhetsbildet. 

nesten ikke klarer å implementere 

læringspunktene fra forrige hendelse 

før det skjer noe nytt, og det er krevende, 

sier hun. 

– Hvordan kan man klare å få til 

det? 

– Jeg tror det er veldig viktig at vi 

tar læringspunktene med oss, så vi vet 

at vi klarer å håndtere neste situasjon 

bedre. Det som jeg synes jeg ser er at 

samvirkeaktørene har fått så mye trening 

sammen at vi begynner å gjøre 

de riktige og viktige tingene med én 

gang. Man skjønner at man må jobbe 

sammen for å løse problemene. 

Generelle bered skapsutfordringer 

– Hvilken rolle kan industri vernet ha i 

slike situasjoner? 

– Industrivernet kan være tjent 

5 kjappe 

med å ta de mer generelle 

bered skaps ut fordringene 

og «teste» det 

på industri vernet. Hva 

betyr klima endringene 

for dere? Hva med økt 

risiko for terror? Man kan aldri hvile 

innenfor bered skap, sier hun. 

DSB utarbeider årlig et nasjonalt 

risikobilde, og Daae mener det er viktig 

for industri vernet å drøfte hva det 

betyr for virksomheten. 

– Hvis man skal sikre seg helhetlig 

om man har god samfunnssikkerhet 

og bered skap i Norge, så er industrivernet 

av avgjørende betydning. I det 

nasjonale risikobildet ser man ofte 

andre risikoer enn det man har satt 

opp at industri vernet skal håndtere, 

men det å drøfte hva disse risikoene 

– Hva er din beste egenskap? 

– At jeg har godt humør. Moren 

min mener jeg er den fødte optimist. 

Da jeg var liten og spurte om 

jeg fikk godteri på en tirsdag og 

fikk nei, sa jeg «kanskje i morgen». 

Selv om noe går dårlig i dag, går 

det kanskje i morgen. 

– Hva gjør deg sint? 

– Mangel på gode intensjoner. 

– Hvem beundrer du? 

– Jeg beundrer veldig mange, 

men beundrer mer egenskaper 

enn personer. Jeg liker når folk er 

snille, og har en gjennomgående 

ærlig og selvransakende holdning 

til livet. 

– Hva tenker du når du hører ordet 

bered skap? 

– Veldig mye arbeid! I tillegg krever 

bered skap en veldig pragmatisk 

lederinnstilling. Man må ta de 

minste avgjørelsene for å fatte de 

store. 

– Hvor er du om ti år? 

– Jeg har aldri hatt karriereplaner, 

så jeg får helt angst om jeg tenker 

mer enn fem år av gangen. Hvis 

jeg beholder helsen, er jeg forhåpentligvis 

i full fart fortsatt. 

kan bety er 

nok nyttig. 

Lik forståelse 

Før hun tiltrådte 

stillingen 

i DSB var Daae assisterende 

direktør i Helsedirektoratet. Hun forteller 

at overgangen til DSB ikke var 

så stor som hun trodde. 

– Det er mindre forskjeller ved å 

krysse sektorgrenser enn jeg kanskje 

trodde. Forståelsen av det tverrsektorielle 

bildet og det helhetlige 

aktør bildet er overførbart, og også det 

å forholde seg til industrien, private 

og frivillige aktører, sier hun. 

Selv om hun nå må forholde seg til 

et større departement enn tidligere, 

understreker hun én viktig hoved 

52 


VURDER DET GENERELLE: DSBs nye direktør mener industrivern kan 

være tjent med å vurdere hva generelle beredskapsutfordringer som 

klima- og terrorhendelser har å si for industrivernpliktige virksomheter. 

– Man kan aldri hvile innenfor beredskap, sier hun. 

Cecilie Daae 

Født i 1962. 

Utdannet cand.med. fra 

Universitetet i Oslo. Har 

senere tatt spesialisering i 

allmennmedisin, mastergrad 

i helse administrasjon og gått 

For svarets sjefskurs ved Forsvarets 

Høgskole. 

Har jobbet som assistentlege, 

bydelslege og administrerende 

overlege ved Studentsamskipnaden 

Oslo. 

Var i Helsedirektoratet fra 

2007-2015, som assisterende 

direktør (2014-2015), divisjonsdirektør 

(2011-2014) og 

assisterende divisjonsdirektør 

(2007-2010). 

Har ledet DSB siden 1. september 

2015. Er i en åremålsstilling 

fram til 2021. 

oppgave uavhengig av hvilket departement 

man rapporterer til. 

– Den største feilen man kan gjøre 

er å glemme hovedoppdraget, og det 

er å sørge for at statsråden ikke kommer 

i forlegenhet. Det er førsteprioritet 

å unngå dette uansett hva man 

mener som fagdirektorat. 

Hun mener det er god tradisjon i 

Norge for at direktoratene kan ha en 

faglig stemme i samfunnsdebatten. 

– Vi gir de rådene vi mener er best, 

samtidig som man må forholde seg 

lojal til beslutninger som blir tatt på 

overordnet hold, sier Daae. 

Får ned pulsen 

Med en travel start på direktør-tiden i 

DSB har Daae flydd fra møte til møte. 

– Jeg har nesten glemt hva jeg pleier 

å gjøre når jeg ikke er på jobb, ler hun. 

– Det har vært mange møter og 

mye å gjøre, men det har vært utrolig 

spennende. 

Etter mange år som leder mener 

Daae at hun har funnet en måte å få 

ned pulsen og slappe av. Hun er glad 

i å trene, men beskriver seg ikke som 

«noen birkebeiner». 

– Jeg er veldig flink til å «skru av» 

når er jeg på hvilestedene mine, enten 

det er på fjellet hvor jeg går på ski eller 

ved sjøen. I tillegg til at jeg er veldig 

glad i å lese, kan jeg også være helt sløv 

og bare se på TV. Jeg synes «Stjernekamp» 

har vært ustyrtelig hyggelig i 

høst, og på lørdagskveldene har jeg 

kun konsentrert meg om hvem jeg 

heier på der, smiler DSB-direktøren. 

 

• 

DSB 

Statlig forvaltningsorgan 

direkte underlagt Justis- og 

bered skapsdepartementet. 

Etablert i 2003, og var en 

sammenslåing av daværende 

Direktoratet for brann- og 

elsikkerhet og Direktoratet for 

sivilt bered skap. 

Hovedkontor i Tønsberg 

(fra janur 2005), 20 sivilforsvarsdistrikter, 

tre skoler 

og fem regionskontorer for 

el-tilsyn. Direktoratet har om 

lag 600 ansatte, av disse er 

cirka 240 ved hovedkontoret i 

Tønsberg. 

Skal ha oversikt over risiko 

og skadefare i samfunnet, og 

være pådriver i arbeidet med 

å forebygge ulykker, kriser og 

andre uønskede hendelser. I 

tillegg skal de sørge for god 

bered skap og effektiv ulykkesog 

krisehåndtering. 



øvelser 

ULIKE ØVELSER: Under industrivernets sommeravslutning ble det blant annet øvd på slangeutlegg og skumfylling av basseng. Her er Vidar 

Helgesen (f.v.), innsatsleder Cato Rene Kristoffersen og innsatsleder Gjert Olav Olsen på vei til neste post. 

Alle foto: Borregaard AS 

SLANGER: Det er mye å bære på når det 

skal øves på slangeutlegg. 

Sommeravslutning og hedersdiplom 

Industrivernorganisasjonen på Borregaard 

AS i Sarpsborg består av rundt 

70 personer med innsats personell, 

ord en og sikring, redningsstab og teknisk 

støtte. De har forsterket førstehjelp, 

brann vern og kjemikalie vern 

med røyk- og kjemikalie dykkere. 

Industrivernets innsatspersonell 

hadde sommeravslutning med konkurranser 

og pølser under blå himmel 

og strålende sol tirsdag 16. juni. 

De benyttet også denne anledningen 

til å overrekke industri verner Vidar 

MYE SKUM: Det ble også øvd på skumfylling 

av et basseng. 

Helgesen et velfortjent hedersdiplom 

fra NSO. 

– Vidar Helgesen på Borregaard 

i Sarpsborg har jobbet ved fabrikken 

siden mai 1969. Allerede i 1975 

tok han Grunnkurs industri vern, og 

han har vært engasjert i industri vern 

og bered skap i over 35 år, forteller 

industri vern leder og sikkerhetssjef 

Lill Anita Johansen. 

Helgesen jobber i dag som senior 

sikkerhets- og bered skapsrådgiver, 

så selv om han har overlatt roret for 

VETERAN: Vidar Helgesen fikk NSOs 

hedersdiplom for over 35 års innsats i 

industrivernet. 

industri vernskuta til en yngre garde, 

nyter industri vernet godt av hans 

kunnskap og erfaring fra beredskapsarbeid. 

– Vidar har aldri vært langt unna 

når alarmen har gått, og han har med 

sitt rolige vesen behersket mange kritiske 

akuttsituasjoner. Han har vært 

en stødig klippe som både interne 

industri vernere, bedrifts ledelse og 

eksterne nødetater har støttet seg til, 

sier Johansen. 

 

• NSO 

54 


Kan ressursene utnyttes bedre? 

Adgangskontroll blir 

stadig viktigere i samfunnet. 

Dette kan virksomheter 

og næringsparker 

lære av. 

Jeg leste med stor interesse Dagbladets 

oppslag torsdag 29. oktober, 

om rettsaken mot Imran Saber som 

ble avviklet i Oslo Tinghus. Her 

fremkommer det blant annet at den 

tiltalte er truet på livet, og at sikkerheten 

rundt avviklingen av rettsaken 

er høy. 

Skal man tro det som skrives har 

et tjuetalls politifolk vært avsatt til 

vakthold under rettsaken, i tillegg 

til Beredskapstroppen og styrker 

fra Spesielle Operasjoner. Lignende 

ressursbruk er ikke uvanlig rundt 

avvikling av andre rettsaker med 

behov for ekstra sikringstiltak. 

«Det er nødvendig 

å tenke sikkerhet i 

planfasen ved oppføring 

av nye bygg» 

Behov for adgangskontroll 

Bergens Tidende hadde dette som 

tema tirsdag 20. oktober, hvor det 

fremkommer at besøkende til tinghuset 

i Bergen nå blir scannet ved 

besøk. På kort tid ble det her avdekket 

flere besøkende bærende 

på kniv, og sorenskriveren i Bergen 

Tingrett ønsker oppmerksomhet på 

«sikkerhet ved domstolene.» 

Jeg mener at disse scenarioene 

også kan trekkes til det mer hverdagslige, 

hvor mange virksomheter 

ADGANGSKONTROLL I TINGHUSET: Det er ikke bare «Rettferdigheten» av Stinius Fredriksen 

som vokter tinghuset i Bergen. Nå blir alle besøkende skannet, og flere av dem 

har båret kniv. 

Foto: Bosc d’Anjou 

og næringsparker har behov for forskjellige 

former for adgangs kontroll, 

avhengig av hvilken verdi som er representert 

på deres område. 

Lønnsom investering 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

mener det er viktig å gi ressursbruken 

som benyttes til adgangskontroll 

oppmerksomhet, det være 

seg i en rettssal, kontorbygg eller 

industripark. Ved bruk av gode og 

tilpassede sikringstiltak vil vi kunne 

høyne sikkerheten og utnytte ressursene 

på en bedre måte. 

NSR har opprettet et Sikringsutvalg 

hvor nettopp dette er tema. 

Kan vi sikre oss på annen måte i 

fremtiden, ved bruk av arkitektur 

og design, for å få bedre sikkerhet 

og samtidig spare ressurser? Svaret 

på dette er ja, og det er nødvendig å 

tenke sikkerhet allerede i plan fasen 

ved oppføring av nye bygg, ved 

restaurering og fornying av både 

inne- og uteområder. 

Ved å tenke sikkerhet tidlig i 

planleggingen vil samfunnet, politi 

og næringsliv spare mye ressurser 

i fremtiden, og investering i riktig 

sikkerhet blir lønnsomt 

på sikt. 

Jack Fischer 

Eriksen 

Direktør i 

Nærings livets 

Sikkerhetsråd 

Næringslivets Sikkerhetsråd arbeider 

sammen med politi, sikkerhets myndighet 

ene og næringslivet for å bekjempe 

kriminalitet i og mot næringslivet. 

Norske bedrifter kan bli medlemmer i 

NSR. Virksomheter kan spare store beløp 

på forebygging av kriminalitet. NSR gir 

medlemmene råd om sikkerhetstiltak 

mot industrispionasje, sabotasje, narkotika, 

ran, terrorisme, organisert kriminalitet, 

bedragerier, utpressing, korrupsjon, 

data kriminalitet o.l. 

Se Aktivtetskalender på nsr-org.no 

for møter o.l. i 2016 

21. – 22. sept. Sikkerhetskonferansen 


nsr 

BESTE STATLIGE SIKKERHETSINITIATIV: Politiinspektør Odd Skei Kostveit (t.h.) tok imot prisen på vegne av samarbeidsprosjekt «Grenseløs», 

for initiativ og ledelse av samarbeidet mellom politi og næringsliv i pilotprosjektet «flytende mikromerking». 

Alle foto: NSR 

Sikkerhetspris utdelt for første 

Politiet, Safe4 og Jan 

Kraft vant den første 

OSPA-prisen. 

tekst: Arne R. Simonsen 

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet 

Gjermund Hagesæter 

delte ut de aller første prisene 

av The Outstanding Security Performance 

Award (OSPA) på Sikkerhetskonferansen 

i september 2015. 

Prisen deles ut i tre kategorier: 

• intern ledelse 

• produkter 

• myndigheter 

– Fremragende arbeid 

Jan Kraft fra Miljødirektoratet fikk 

pris for «Fremdragende intern ledelse». 

Kraft, som i september gikk 

av med pensjon, har jobbet med sikkerhet 

i Produktregisteret og Miljødirektoratet. 

Juryen begrunnet prisen med at 

Kraft har utført fremragende arbeid 

over tid – han har tatt sikkerhetsarbeidet 

gjennom prosessen fra beskyttelse 

av papir til beskyttelse av 

systemer. Han har evnet å gjennomføre 

et godt sikkerhetsarbeid med alle 

interessenter i tankene. 

Fysisk sikring, opplæring av ansatte, 

utvikling av sikkerhetskultur, og 

ikke minst god og riktig informasjon 

til kunden har stått sentralt. Dette er 

gjort på en lavmælt og profesjonell 

måte som det står stor respekt av. 

– Det er en stor ære å motta denne 

prisen. Jeg håper at prisen dere har 

tatt initiativ til vil bidra til økt oppmerksomhet 

rundt dette viktige fagfeltet, 

sier Jan Kraft. 

Forebygging av innbrudd 

Den andre kategorien var «Beste nye 

sikkerhetsprodukt». Vinneren her ble 

Safe4 Security Group AS for produktet 

SelectaDNA. 

Juryen begrunner sitt valg av vinner 

med produktets positive potensial 

for forebygging av tyverier. Produktet 

vil kunne bidra til å forebygge tap av 

verdier, å forebygge kriminalitet og å 

spare samfunnet for tap. 

Produktet vil kunne bidra til effektiv 

oppklaring ved funn av merkede 

verdier. Produktet er for tiden under 

testing, og juryen imøteser med 

spenning tall som vil vise produktets 

effektivitet. Produktet er originalt 

og enkelt for den målgruppen det er 

ment for. 

– Å motta prisen for beste nye sikkerhetsprodukt 

var en stor ære for oss 

i Safe4 Security Group AS. Vi har i lang 

tid jobbet med lanseringen i Norge, og 

når vi nå endelig kunne lansere, er det 

ekstra stort å kunne motta prisen for 

et så godt produkt som SelectaDNA 

56 


BESTE NYE SIKKERHETSPRODUKT: Frode 

Mathiassen er markedssjef i Safe4. 

FREMDRAGENDE INTERN LED ELSE: Jan 

Kraft, Miljødirektoratet, vant pris. 

gang 

er. Det gir oss videre motivasjon for 

å finne nye metoder som er med på å 

redusere vinnings kriminaliteten både 

i næring og det private, sier Frode 

Mathiassen, markeds sjef i Safe4 Security 

Group AS. 

Han trekker frem at et godt samarbeide 

mellom det offentlige og private 

har gjort dette mulig. 

– OSPA-kåringen er et meget godt 

initiativ og jeg er helt sikker på at 

sikker hets bransjen i Norge vil i årene 

som kommer vil kjempe om de gjeve 

pris ene som blir utdelt under sikkerhetskonferansen, 

sier Mathiassen. 

OSPA 

Står for The Outstanding Security 

Preformance Award (OSPA). 

Anerkjenner og belønner bedrifter 

og individer som utfører sikkerhets- 

eller sikringsarbeid i Norge, 

Australia, Tyskland og USA. 

OSPA-prisene skal være uavhengige 

og inkluderende, og gi dem 

som utfører fremragende arbeid 

innen sikkerhet og sikring anerkjennelse 

for sin suksess. 

Kriteriene for disse prisene er 

basert på omfattende forskning av 

viktige faktorer som bidrar til og 

karakteriserer utmerket arbeid (Aspiring 

to Excellence – Perpetuity 

Research). 

OSPA-prisene er organisert i samarbeid 

med sikkerhets organisasjon 

er og grupper i mange land. 

OSPA ble delt ut for første gang 

under NSRs Sikkerhetskonferanse. 

Pris til pilotprosjekt 

Den tredje kategorien var «Beste statlige 

sikkerhetsinitiativ». Vinneren 

her ble politiets samarbeidsprosjekt 

«Grenseløs». Juryen begrunnet prisen 

med at vinneren viser et uvanlig og 

frem ragende godt eksempel på samhandling 

mellom politiet, næringslivet 

og samfunnet forøvrig. 

Initiativet handler om politiets erkjennelse 

av behovet for å samhandle 

på tvers av politidistrikter, landegrenser, 

etater og næringsliv for å klare å 

gjennomføre oppdraget med å forebygge, 

avdekke, begrense og iretteføre 

kriminalitet. Vinneren har her vist 

ekstraordinært initiativ samt evne til 

gjennomføring. 

– Et slikt samarbeid er i tråd med 

føringer fra både Politidirektoratet og 

politisk ledelse, og en nødvendighet 

for å drive effektiv forebygging. Når 

vi samarbeider om kriminalitetsforebygging, 

får vi en større verktøykasse 

og blir mer effektive, sier Odd Skei 

Kostveit, politiinspektør i Grenseløs. 

NSR er stolte over at den første 

prisutdelingen av The OSPAs skjedde 

i Norge og i samarbeid med oss. De 

neste som vil dele ut prisen er blant 

annet Australia, Tyskland og USA, og 

flere vil følge. 

AUSTRALSK LEDER VANT: Grant Frankel 

Vinnere i Australia 

Torsdag 22. oktober gikk det andre 

OSPA-arrangementet av stabelen, 

denne gang i Australia. The Australian 

Security Industry Association 

Limited (ASIAL), hadde på lik linje 

med NSR det administrative ansvaret 

for prisutdelingen. 

Sikkerhetssjef i Melbourne Racing 

Club, Grant Frankel, uttalte følgende 

etter å ha mottatt pris for «Fremragende 

intern leder for sikkerhet»: 

– Det er med ydmykhet jeg tar 

imot denne prisen og jeg er veldig 

stolt over å være den første vinneren 

i Australia! 

NSR gratulerer Grant med prisen. 

Tanken til OSPA-grunnleggeren Martin 

Gill er at prisvinnere i forskjellige 

land skal delta i en internasjonal utdeling 

på sikt. 

NSR vil fortsette samarbeidet med 

Gill og hans kolleger, og bidra til økt 

oppmerksomhet om sikkerhet og 

sikring ved å arrangere norsk OSPAutdeling 

i årene fremover. 

Har du allerede tanker om kandidater 

til priser i 2016, eller kanskje du vil 

bidra som sponsor til arrangement et 

eller til en av prisene? Følg med på 

NSR sine hjemmesider, og på nyhetsbrevene 

våre. 

• NSR 


nsr 

EKTE ELLER FALSKE: NSR etterlyser en sentral vitnemålsdatabase, for å forenkle prosessen 

med å ver ifisere vitnemåls ekthet. 

Kritisk til 

manglende kontroll 

Riksrevisjonen venter 

fortsatt på en nasjonal 

vitnemålsbank. 

tekst: Arne Røed Simonsen 

Riksrevisjonen kritiserer Kunnskapsdepartementet 

(KD) for 

mangl ende ekthetskontroll ved ansettelser 

i kunnskapssektoren. Det 

kommer frem i en fersk rapport. 

I rapporten henvises det også til 

NSRs Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelse 

i Norge (Krisino) for 

2013. Denne viste at bare 48 prosent 

av virksomhetene i statlig sektor 

gjennomfører en ekthetskontroll av 

vitnemål. 

Økning av kontroller 

Krisino-undersøkelsen fra 2015 viser 

at det har vært en økning av slike 

kontroller i offentlig sektor, og at 

det nå er 56 prosent av offentlig sektor 

som foretar en ekthetskontroll. 

Riksrevisjonens egen undersøkelse 

viser at fem prosent av virksomhetene 

i KD-sektoren alltid gjør 

dette og at 27 prosent aldri gjør det. 

Vitnemålsbank 

Sommeren 2010 sendte NSR et brev 

til KD der vi ba om at det ble etablert 

en sentral database for vitnemål 

fra høyskoler og universiteter 

for å forenkle prosessen med å verifisere 

vitnemåls ekthet. 

Dette resulterte i at Universitetet 

i Oslo (Universitetets senter for 

informasjonsteknologi) fikk i oppdrag 

å utarbeide en spesifikasjon 

for en nasjonal vitnemålsbank. NSR 

var en del av referansegruppen til 

prosjektet. 

Prioritet og ressurser 

NSR synes det er bra at Riksrevisjonen 

i sin rapport stiller spørsmål 

ved om dette prosjektet har tilstrekkelig 

prioritet og ressurser. 

I henhold til prosjektplanen vil 

en slik tjeneste kunne settes i produksjon 

1.1.2017, forutsatt fullfinansiering 

fra KD. 

Riksrevisjonens rapport av grenses 

kun til kontroll av vitnemål ved 

ansettelser i kunnskapssektoren, 

men en nasjonal vitnemålsbank vil 

også ha stor betydning for næringslivet. 

Tanken er at vitnemålshaveren 

vil kunne gi en potensiell 

arbeids giver tilgang til sin «konto» 

eksempel vis via tjenesten Altinn. 

 

• 

PÅ DAGSORDEN: I mai ble det lagt frem en felles situ 

og Byggenæringens Landsforening. 

Samarbeid gir 

En storstilt politiaksjon mot arbeidsmarkedskriminalitet 

endte med pågripelse 

av 18 personer og inndragning 

av store beslag. 

Kripos hadde bistand fra Økokrim, 

Politiets utlendingsenhet, Utrykningspolitiet, 

Oslo og Romerike 

politi distrikt, samt NAV og Skatteetaten 

da de i slutten av oktober aksjonerte 

mot det de karakteriserer 

som et organisert kriminelt nettverk. 

Grovt bedrageri 

Grovt bedrageri, organisert kriminalitet, 

lånebedragerier, skatteunndragelse 

og urettmessige NAV-stønader er 

blant forholdene politiet til nå mener 

å ha avdekket. 

– Vi har i lang tid advart mot 

arbeids markeds kriminalitet, og vi 

mener at etter forskningen i denne 

saken så langt viser hvordan arbeidsog 

velferdssystemet vårt utnyttes, sier 

kripossjef Ketil Haukaas på Kripos 

sin hjemmeside. 

Situasjonsbeskrivelse 

Tidligere sto ikke arbeidsmarkedskriminalitet 

høyt på agendaen hos Samarbeidsorganet, 

politiets organ for å 

58 


neste nummer 

asjonsforståelse i samarbeid mellom politiet 

Foto: Arne R. Simonsen 

resultater 

styrke innsatsen mot alvorlig 

og organisert kriminalitet på 

nasjonalt nivå. Men fra og med 

i fjor har organet samarbeidet 

tett med næringslivet. 

Gjennom næringslivsrådgiveren 

i Kripos ble det etablert 

kontakt mellom politiet og 

Bygge næringens Lands forening 

for å utarbeide en felles situasjonsbeskrivelse. 

Denne ble lagt 

frem i mai i fjor. 

Egen prosjektstilling 

Kampen mot useriøse virksomhet 

har vært viktig for NHO 

Service gjennom mange år. 

Viktige tiltak, som etablering 

av godkjenningsordning for 

renholdsbransjen og allmenngjøring 

av tariff, har gitt framskritt. 

– NHO Service har nylig 

opprettet en prosjektstilling 

som skal forsterke kampen mot 

kjeltringer i renholdsbransjen. 

Resultatene fra dette arbeidet 

blir viktig i vår dialog med myndighetene, 

sier Petter Furulund, 

adm. dir. i NHO Service.• NSR 

Tema: Samarbeid 

For å få et optimalt industrivern 

er du avhengig av å samar beide 

godt med både interne og 

eksterne aktører. I neste nummer 

vil vi ta for oss ulike varianter 

av samarbeid, og gi deg tips 

til hvordan du sammen med 

andre kan gjøre industrivernet 

enda bedre. 

• Hvordan få til et godt samarbeid 

med nødetatene? 

• Hvordan samarbeide med 

andre industri vernpliktige 

virksomheter? 

• Er det andre aktører det er relevant 

for dere å samarbeide 

med? 

Du kan blant annet lese om en 

samøvelse ved Tine Verdal hvor 

industri vern, nødetater, Sivilforsvar 

og andre aktører var i 

sving. 

Sikkerhet vil fortelle 

om DITT industrivern. 

Send oss bilder og tips på 

sikkerhet@nso.no 

Annonser/utgivelsesplan 

Bestilling/levering av annonser: 

Altern kommunikasjon på epost 

kom@altern.no. 

nummer og tema 

frister: 

bestille 

/ levere 

1 Samarbeid 25/1 

29/1 

2 Førstehjelp og 

redning 

11/4 

15/4 

3 Innsatsledelse 22/8 

26/8 

4 Fagseminaret 7/11 

11/11 

hos 

leserne 

uke 8 

uke 19 

uke 38 

uke 49 

Se priser og annen informasjon: 

nso.no/no/bladet_sikkerhet/annonser 


Rask førsteinnsats er vel og bra, men det holder 

ikke alltid bare å være først på stedet; førsteinnsatsen 

må også være gjennomtenkt. Innsatslederen 

i historien under kunne nok vært tjent med å ha 

tenkt litt nøyere gjennom handlingen sin i forkant. 

Brann i bil 

Det kom inn en melding om bilbrann på parkeringsplassen 

til virksomheten. Industriverngruppen 

var samlet til en øvelsesevaluering da alarmen 

gikk, og siden de allerede var samlet, var de raskt 

på plass i den gamle brannbilen. Innsatsmannskapet 

stusset litt over at innsats lederen, som tok plass 

ved siden av sjåføren, hadde et 12 kg pulver apparat 

han hadde nappet med seg på veien. Mannskapene 

kledde på seg utrykningsjakker, hjelmer og hansker 

da innsats lederen kjekt, høyt og tydelig uttrykte 

at «dette skulle vi håndtere raskt». 

Brannbilen svingte inn på parkeringsplassen og 

de så en bil i fyr og flamme med panseret åpent. Det 

røyk kraftig og det stakk flammer opp fra motoren. 

Hendelsen hadde tiltrukket seg en del skuelystne 

og noen var i ferd med å flytte sine egne biler. 

Ikke bli for ivrig 

Sjåføren stoppet brannbilen på litt avstand og 

foreslo å bruke høytrykken for å slukke brannen. 

– Jeg tar det med denna, sa innsats leder bråkjekt, 

løste ut sikringen og smelte inn knappen på 

pulverapparatet. 

Problemet var at han ikke var helt ute av bilen 

og at munnstykket på pulverslukkeren ikke holdt 

tett slik han hadde trodd. Da slangen på pulverslukkeren 

ble satt under press, veivet den rundt i 

fører huset på brannbilen og ga alle i bilen en stor 

overraskelse. Mannskapet datt hostende ut av 

brannbilen som hvite snømenn. 

Rask og riktig 

Men innsats leder var ikke tapt bak en vogn. Han 

klarte faktisk å slå ned brannen med restene i 

pulver slukkeren, og mannskapet sikret det hele 

med høytrykken. 

Heldigvis gikk dette bra, men historien gir en 

god læring; ikke bli for ivrige selv om det smeller 

og dere må i innsats raskt. Det er bedre å gå i rask 

og riktig innsats enn å være han som gjør innsatsmannskapene 

om til ufrivillige snømenn. 

Illustrasjon: Niels Poulsen 

Skrevet av Bjørn Egil Jacobsen, spesialrådgiver 

les 60 om Sikkerhet nr. 4 • 2015 

førsteinnsats

Sikkerhet-2015-4_nett

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?