Sikkerhet 2023 2_Kjenner politiet din virksomhet_

SIKKERHET 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring Nr 2/2023 

TEMA: 

Kjenner politiet 

din virksomhet?

Får du med deg siste nytt 

om industrivern? 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon poster jevnlig 

nyheter og artikler på nett. Visste du også at vi har en 

Instagram-konto og en YouTube-kanal? 

Følg oss gjerne her: 

Facebook 

facebook.com/industrivern 

Instagram 

instagram.com/industrivern 

Nyhetsbrev 

Meld deg på: nso.no 

LinkedIn 

linkedin.com/company/ 

næringslivetssikkerhetsorganisasjon 

YouTube 

youtube.com/@industrivern 

nso.no 

Følg oss gjerne og gi oss innspill til hva du ønsker å lese om og om dere har noen tips. 

Vi vil høre fra deg! Har du forslag, skriv til oss på: sikkerhet@nso.no eller 

ring til redaktør Elizabeth Kvie Lundevall på 90 02 00 17. 

Skal industrivernet øve? Ta noen bilder og send oss gjerne evalueringen. 

Det er mye læring å hente i å dele øvelser og evalueringer. Vi i NSO og Sikkerhet får 

mange tilbakemeldinger fra industrivernpersoner som sier det er motiverende å se 

hvordan det øves fra nord til sør. Vi setter stor pris på at du vil dele med oss!

Beredskap i alle kanaler 

I løpet av noen uker har vi fått tre 

rapporter som behandler temaet 

beredskap i stor dybde og bredde. 

Hva fagmiljøer og politiske miljø vil 

legge vekt på fra disse rapportene 

vil vi vite mer om utover høsten og 

vinteren. Vi skal være med for å 

se hva som kan styrke samvirke 

mellom industrivern og andre 

beredskapsressurser. Dette vil 

vi gjøre gjennom å gi høringsuttalelser 

og følge opp relevante 

kontakter og samarbeidspartnere. 

RESSURSENE SKAL BRUKES 

NSO har begynt gjennomgangen 

av de tre rapportene: «Forsvar 

for fred og frihet» fra Forsvarskommisjonen, 

«Nå er det alvor» 

fra Totalberedskapskommisjonen 

og «Fremtidens brann- og 

redningsvesen» fra arbeidsgruppa 

som har hatt en helhetlig gjennomgang 

av brann- og redningsområdet. 

Av disse er det nok Totalberedskapskommisjonens 

rapport som treffer 

vårt område best. Kommisjonen 

har gått grundig til verks på svært 

mange områder. Den gir også mange 

konkrete innspill til løsninger og 

retninger for utvikling. 

DETTE SITATET ER VERDT 

Å MERKE SEG: 

«2.1.7 Tiden for å prioritere 

beredskap er nå 

De globale utviklingstrendene, risikotrussel- 

og sårbarhetsbildet gjør det 

nødvendig å endre hvordan Norge 

innretter beredskapen. Vi må sikre 

at samfunnsressursene brukes mer 

effektivt. Vi må endre den offentlige 

beredskapsstrukturen samtidig som 

vi tar vare på – og forsterker – det 

som fungerer godt. Alle relevante 

beredskapsressurser, også næringslivet, 

må integreres i det nasjonale 

beredskapsarbeidet. Ikke minst må vi 

prioritere sikkerhet og beredskap». 

Kommisjonen bruker mange 

eksempler på forbedringer og 

utvikling av løsninger på både lokalt, 

regionalt og nasjonalt nivå. I intervjuet 

med kommisjonsleder Harald 

Sunde i forrige utgave av Sikkerhet 

sa han blant annet dette om de tre 

nivåene: «Alle tre er like viktige, og 

vi må se sammenhengene. Alle disse 

nivåene må være forberedt i å møte 

det nye trusselbildet. Det er vi ikke i 

dag». 

LOKAL KUNNSKAP ER GULL 

Fra rapporten leser vi også at «God 

krisehåndtering forutsetter nærhet 

til hendelsen, lokalkunnskap og 

umiddelbar tilgang til ressurser. 

Lokal og regional beredskap må 

være robust, og kommisjonen mener 

spesielt at beredskapssamvirket på 

lokalt og regionalt nivå må styrkes». 

Her ser vi industrivernets rolle blir 

viktig – særlig lokalt. 

Vi ser frem til gode diskusjoner 

om praktiske løsninger for det 

kommisjonen understreker i flere 

sammenhenger – at det er «helt 

nødvendig å integrere næringslivet 

i nasjonal beredskap på en grunnleggende 

annerledes måte enn i dag». 

INDUSTRIVERNET INN 

I TOTALFORSVARET? 

Også Forsvarskommisjonen 

legger stor vekt på næringslivet 

og industrien når de mener 

total forsvaret må revitaliseres: 

«Næringslivets og industriens rolle 

i totalforsvaret bør tydeliggjøres og 

knyttes sterkere til strukturene for 

nasjonal beredskap og krisehåndtering». 

FORSVARET AVHENGIG 

AV NÆRINGSLIVET 

Alle rapportene påpeker at vi må 

være klar over dobbeltroller og 

manglende avklaring av hvem 

som vil disponere den enkelte 

beredskapspersonen ved ulike 

hendelser. Dette vil også NSO 

se mer på med tanke på hvor 

mange av de godt over 17 000 

innsatspersonene i landets 

Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. Foto Fredrik 

Naumann/Felix Features 

industrivern som kan bli kalt 

ut til tjeneste i Sivilforsvaret, 

Heimevernet eller deltidsbrannvesen. 

Forsvarskommisjonen 

er veldig tydelig på at 

Forsvaret er helt avhengig av et 

velfungerende næringsliv for 

å kunne gjøre sin jobb. Det er 

det samme vi fikk høre på fjorårets 

Industrivernkonferanse fra sjef for 

Forsvarets Logistikk (FLO), Lars 

Christian Aamodt. 

Apropos Industrivernkonferansen: 

Vi har åpnet for påmelding til 

årets konferanse. Programmet vil 

vi detaljere utover ettersommeren 

og høsten. Utstillingen blir på minst 

samme nivå som i fjor, så her er det 

bare å planlegge tur til Lillestrøm 

5. og 6. desember. 

God digital lesning! 

Knut Oscar Gilje, 

direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

Sikkerhet 02/2023 

3

TEMA: Kjenner politiet din virksomhet? 

Innhold 

Vi trenger all drahjelp....................................................... 6 

Skreddersy dialogen ....................................................... 8 

Søker: Politiet................................................................ 12 

Hvorfor det er så viktig at politiet kjenner 

til virksomhetene?......................................................... 13 

Må ha lokal kontakt....................................................... 14 

Vi må være nysgjerrige på hverandre............................ 18 

Industrivernet inkluderes i samvirkeutdanningen 

på Politihøgskolen......................................................... 22 

Industrivernets bidrag inn i samvirke............................ 23 

Kunnskap om hverandre gir 

forståelse for hverandre ............................................... 25 

Sivilforsvarets samvirkekurs 

– industrivernet må med................................................ 28 

Mange brannvesen er for små .................................... 31 

Nytt Nødnett ................................................................. 33 

Ser på satellitt-muligheter for Nødnett.......................... 35 

Hvordan vite om øvelser gjør oss «gode nok».............. 36 

Samvirke må øves ........................................................ 38 

Øvelse Grenadier........................................................... 44 

Hva er egentlig drukning og hvordan skjer det?........... 54 

Vi må øve for å være samkjørte..................................... 56 

Hva skjer når du ringer AMK......................................... 57 

Øv på å informere.......................................................... 60 

Endelig samvirke igjen!.................................................. 62 

VI gratulerer: Veldig overrasket og glad........................ 64 

Tilfuktsrom til halve befolkningen.................................. 65 

Gode løsninger for fremtidens brannforebygging......... 70 

Totalforsvaret i innsats på skadested............................ 72 

VI gratullerer: Veldig overraskende................................ 77 

Øvelse hos Nordic Paper Sarpsborg............................. 78 

Nødvarsel på mobil....................................................... 82 

Nødvarsel for større hendelser i industrien................... 84 

Endringer på SIMKAT-kursene i 2024............................ 85 

Nytt NSO-kurs for fagleder industrivern........................ 86 

NSOs kurs..................................................................... 88 

SIKKERHET 

2/2023 Årgang 70 

ISSN 0805 – 0680 

Utgiver: Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

Kontakt: Postboks 349, 1326 Lysaker 

Tlf: 90 10 03 33, www.nso.no 

Facebook: @industrivern 

Linkedin: linkedin.com/company/næringslivets-sikkerhetsorganisasjon/ 

Instagram: @industrivern 

E-post: ekl@nso.no 

Redaksjon: Karoline Kathrine Åbyholm og Elizabeth Kvie Lundevall 

Redaktør: Elizabeth Kvie Lundevall 

Grafisk formgivning: Renate Jensen, Wittusen & Jensen 

Forsidebilde: Fredrik Naumann/Felix Features 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler og ikke for kvaliteten på omtalte produkter. 

Det er ikke tillatt å kopiere eller tilgjengeliggjøre deler av eller hele bladet i Sikkerhet uten særskilt avtale med NSO. 

Unntak gjelder dersom det er hjemmel i lov, i avtale med Kopinor eller interesseorganisasjonen for rettshaver til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god 

presseskikk. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler 

klager mot mediene i presse etiske spørsmål. 

4 Sikkerhet 02/2023

REDAKTØREN HAR ORDET 

Vær nysgjerrige på hverandre 

Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen 

og arbeidsgruppe 

for helhetlig gjennomgang av 

brann- og redningsområdet utpekt 

av regjeringen, har alle levert sine 

forslag til Regjeringen på hvordan 

beredskap skal bygges i Norge. 

Forslagene koster milliarder av 

kroner dersom ønskelisten skal 

realiseres, så er det mulig for Norge 

å innfri samtlige beredskapsønsker? 

Leder for Totalberedskapskommisjonen 

og tidligere forsvarssjef 

Harald Sunde sier at Norge allerede 

har mye ressurser når det kommer 

til beredskap. Men Norge har etater 

med nærmest vanntette skott seg 

imellom. En såkalt «vertikal siloinndeling», 

som Sunde kaller det. 

Veggene som hindrer samarbeid må 

rives. Det må bygges horisontale 

samarbeids strukturer. Det betyr at 

alle beredskapsressursene vi har, må 

arbeide sammen i et samvirke. 

«Myndigheter, virksomheter og 

etater har et selvstendig ansvar for 

å sikre et best mulig samvirke med 

relevante aktører og virksomheter i 

arbeidet med forebygging, beredskap 

og krisehåndtering». Hovedprinsipper 

i regjeringens og departementenes 

beredskapsarbeid bygger på fire 

grunnleggende prinsipper, det fjerde 

er samvirkeprinsippet. 

Hva og hvor er så alle disse 

ressursene som Sunde snakker? 

I første rekke er det Forsvaret. 

Deretter kommer lokalt forankrede 

og frivillige organisasjoner. Det er 

nødetatene (brann, helse og politi), 

Sivil forsvaret, Heimevernet, industrivernet 

og Frivillige Organisasjoners 

Redningsfaglige Forum (FORF) 

som inkluderer blant annet Røde 

Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelp 

Sanitet. I tillegg har vi Norske 

Kvinners Sanitets forening. Ikke 

alle kommuner har disse etatene, 

organisasjonene og foreningene, men 

mange kommuner har ryggraden 

av norsk beredskap. Dette er brann, 

helse og politi. Enkelte kommuner 

mener etater har blitt fjernere på 

tross av nærreformer. Sunde maner 

til at beredskap begynner med 

personnivå, med deg og meg. Meld 

deg inn i en av organisasjonene og 

gjør din skjerv. Bygg opp ditt eget 

nødlager med mat og vann. Lær 

deg å greie deg med få moderne 

hjelpemidler. Alle må yte en innsats. 

Vi må våkne opp og forberede 

oss på tøffere tider. Sunde snakker 

ikke nødvendigvis om krig, men om 

klimakriser og des informasjon. Vi har 

alle et ansvar for å søke sannheten. 

Og vi må snakke sammen, slik 

Samvirkeforumet i Hammerfest gjør. 

Les Totalberedskaps kommisjonens 

rapport for å forstå hvor viktig 

Norges struktur med lokalt beredskap 

er. Og hvor viktig tillit er for at 

beredskap opprettholdes. 

Beredskapsressursene må øve og 

trene sammen. Bli kjent med hverandres 

kapasiteter, sier den tidligere 

forsvarssjefen. Kommunene har et 

spesielt ansvar å bli kjent med farene 

i eget område og ressursene. Kjenner 

du som kommunal beredskapsplanlegger, 

til industrivernet i 

kommunen? Har du som industrivernleder 

delt beredskapsplanen 

med kommunen og nødetatene? 

Plukk opp telefonen. Bli kjent med 

hverandres beredskapsressurser. Øv 

og tren sammen. Vær nysgjerrige på 

hverandre. Da er vi bedre rustet. 

Essensen av å planlegge øvelser, 

øve sammen, trene ferdigheter for 

å oppnå suksess er uttrykt i Roald 

Amundsens sitat: «Seier venter den, 

som på forhånd har alle sakene i 

orden, folk kaller det flaks. Nederlag 

er sikret den, som ikke i tide har 

truffet de nødvendige forholdsregler, 

folk kaller det uflaks. 

NSO vil fortsette å utvikle fagbladet 

Sikkerhet til den beste kilden for oppdatering 

innen beredskap, samvirke 

og sikkerhet. Fra og med neste utgave 

vil du kunne lese dette bladet på en 

ny digital plattform. Dette nummeret 

vil du bare kunne lese i vår nåværende 

digitale løsninger på nso.no på PC, 

nettbrett eller mobil. Kostnadene til 

produksjon, trykk og distribusjon av 

det fysiske bladet har blitt så høye at 

vi ikke kan forsvare dette videre. Vi 

vil vurdere å trykke én utgave årlig 

der vi samler opp det beste og de 

mest anvendelige artiklene knyttet til 

drift og utvikling av industrivern. Vi i 

NSO håper dette vil bli en god løsning 

som også vil kunne motivere mange 

flere i beredskaps-Norge. 

God øving og god lesning! 

Ta kontakt med meg på: 

ekl@nso.no eller 90 02 00 17. 

Redaktør 

ELIZABETH 

KVIE LUNDEVALL 

FØLG OSS HER: 

På nett: 

nso.no 

Facebook: facebook.com/industrivern 

LinkedIn: 

linkedin.com/company/næringslivetssikkerhetsorganisasjon 

Instagram: Instagram.com/industrivernet 


5

– Totalberedskap er 

et under kommunisert 

ord i skyggen av 

totalforsvaret 

Vi trenger all drahjelp 

Tekst og bilde Lars Blix Olsen, politiinspektør i Finnmark politidistrikt 

Foto Finnmark politidistrikt 

Lokale samarbeid mellom ulike 

samfunnsaktører er viktige. Et 

eksempel på dette er slik Samvirkeforumet 

i Hammerfest gjør. I disse 

tider trenger vi i politiet all drahjelp 

vi kan få i retning av å etablere 

kunnskap om lokalt samarbeid. Det 

er i seg selv en verdi fordi det i neste 

omgang skaper en forståelse for både 

forhold vi skal beskytte og verne om, 

men også at det er flere aktører i vårt 

samfunn har et medansvar. 

TOTALBEREDSKAP 

Totalberedskap er et underkommunisert 

ord i skyggen av 

totalforsvaret, men det er et 

anliggende vi har jobbet målrettet 

med siden terrorangrepet 22. juli 

2011. Etter Gjørv kommisjonen 

kom Stortingsmelding 29, 2011- 

2012. Det kom et nytt prinsipp for 

nasjonal krisehåndtering: Prinsippet 

om samvirke/samhandling, med 

blant annet et selvstendig krav om 

øving, trening med samarbeidspartnere 

med mere. Samvirkeforumet 

i Hammerfest er et resultat av det 

arbeidet. 

FINNMARK MÅ STOLE PÅ 

LOKALE RESSURSER 

Det er likevel noen forhold som er 

spesielt for Finnmark. I nord ligger 

havet, i øst har vi Russland og i sør 

ligger Finland. I tillegg er det langt til 

naboen i vest (Troms) med en solid 

fjellovergang imellom. Så kommer 

store avstander, mørk vinter, klimaog 

værutfordringer på toppen av det 

igjen. Det betyr kort og godt at vår 

beredskap i stor grad består av de 

ressursene (personer/kompetanse/ 

materiell) som vi har lokalt. Det 

ligger normalt et betydelig tidsperspektiv 

i det å få hjelp utenifra. 

Så uavhengig av alvorlighet og 

konsekvens så består beredskapen 

for en akutt fase i denne landsdelen 

utelukkende av de ressurser som er 

lokalt forankret. 

KAN IKKE VÆRE SELVGOD 

Premissene skaper vår kultur. Med 

det mener jeg at ingen av oss i 

beredskapsfamilien har råd til å være 

selvgod eller vise holdninger som 

at «dette fikser vi fint alene». Nei, 

ingen av oss kan fikse det alene. Når 

vi kan vise til svært mange gode sam 


Bestilling av publikasjoner 

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 

publikasjoner.dep.no 

Telefon: 22 24 00 00 

Publikasjonene er også tilgjengelige på 

www.regjeringen.no 

Omslagsfoto: Petter Stenberg Hansen 

Kart: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt 

Figurer og illustrasjoner: Torgeir Sollid, Forsvaret 

Trykk: Departementenes sikkerhets- og 

serviceorganisasjon – 05/2023 

MILJØMERKET TRYKKSAK 

2 0 4 1 

D e p M e d i a 

0 4 4 6 

F.v: Hammerfest kommune, beredskapskoordinator, Svein Tore Kristoffersen, 

Hammerfest brann- og redningstjeneste, varabrannsjef, Frank-Rune Ellingsen, 

brannsjef, Arne Myrseth, Equinor Hammerfest LNG, beredskapsingeniør, Øystein 

Krüger, Hammerfest politistasjon, seksjonsleder, Asgeir Aule, Hammerfest 

sykehus- Finnmarkssykehuset, stasjonsleder ambulanse, Jon Are Aslaksen, 

tidligere leder drift Equinor Hammerfest LNG, Thomas Mannes 

Foto Rino Engdal 

18 Sikkerhet 04/2022 Sikkerhet 04/2022 

19 

Tekst Kjell Buer Berntzen og Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Frank-Rune Ellingsen varabrannsjef og Arne Myrseth brannsjef, Hammerfest brann- og redningstjeneste 


– Pandemien har gjort at vi har blitt 

kjent med nødetatene i byen. Vi ble 

godt kjent med oljeselskapene også 

under pandemien, og det har vi fortsatt 

med. I 2020 hadde vi ukentlig 

møter, så gikk vi over til månedlige 

møter. Halve befolkningen i Hammerfest 

var satt ute av spill. Det var 

nesten ingen som var friske. Det å 

opprettholde en beredskap i en by 

som dette var utrolig krevende. På 

det verste hadde vi fire til fem møter i 

løpet av en uke og to møter på én dag 

i beredskapsledelsen, sier Svein Tore 

Kristoffersen, beredskapskoordinator 

i Hammerfest kommune. 

Han understreker at Equinor 

Hammerfest LNG og blålysetatene 

har samarbeidet lenge, men administrasjonen 

i kommunen har kommet 

til som følge av pandemien. 

FLINKE I Å VÆRE UENIGE 

– Det er veldig lett å være flink og 

være enige. Men vi kan ta tak i ting 

som er vanskelige på en ryddig og 

profesjonell måte og komme oss 

videre. Det tror jeg skyldes at vi 

kjenner hverandre. Vi vet alle hvem 

hverandre er, vi treffer hverandre 

i forskjellige settinger, og har en 

grunnleggende tillit til hverandre, 

selv om vi kan være uenige, sier Arne 

Myrseth, brannsjef ved Hammerfest 

brannvesen. 

POLITIET KJENNER 

INDUSTRIOBJEKTET 

– Vi er en liten by og det bærer 

samarbeidet mellom oss preg av. Det 

er sterke personligheter hos oss alle i 

Samvirkeforumet og de øvrige etatene. 

Vi vet hvem vi skal ringe dersom 

det er behov for å avklare noe eller 

spørre om de øvrige etatene har råd 

eller ønsker å bidra inn, sier seksjonsleder 

ved Hammerfest politistasjon, 

Asgeir Aule. 

Politiet ble invitert av kommunen til 

å delta fast inn i beredskapsledelsen 

under pandemien. 

– Vi ble kjent med hele kommunen 

og alle sektorene som ledet de ulike 

delene av pandemien. Og det er 

kjempeviktig! For alle ulykker skjer 

i en kommune. Innslagspunktet er 

at vi har veldig god kjennskap til 

hverandre. Som politi må vi bare ta 

innover oss at vi har et stort industriobjekt 

som er underlagt storulykkeforskriften. 

Den kan ikke vi velge 

bort. Som stabssjefen min sier «Det 

er ditt anlegg. Det er ditt ansvar. Du 

må kjenne anlegget», sier Aule. 

ET SAMVIRKE GÅR BEGGE 

VEIER 

– Det er utrolig viktig for oss å ha 

assistanse fra nødetatene dersom 

noe skjer hos oss. Du kan ikke ta folk 

nærmest fra gata og sende de inn 

i et svært gassanlegg som er meget 

komplisert og ikke skjønne de risikoene 

som ligger der. Her er det veldig 

stor nærhet til byen. Nødetatene ser 

det som skjer ute hos oss. De kjenner 

risikoområdene, sier Thomas 

Mannes. 

Mannes var leder drift ved Equinor 

Hammerfest LNG frem til november 

da han begynte ny jobb ved Equinor, 

Kårstø. Han vil ta med erfaringene 

fra Hammerfest til Kårstø. Et samvirke 

går ikke bare to veier, men 

mange veier mellom brann, helse, 

politi, kommunen og virksomheten, 

understreker han. 

– Vi må bruke et språk som alle 

forstår. Det å klare å formidle budskapet 

vårt slik at alle har det samme 

bildet er viktig. I og med at vi har en 

stor organisasjon og industrivern på 

Melkøya er vi også i stand til å hjelpe 

andre veien. Skal vi få til en samhandling, 

altså et samvirke, så kan 

det ikke gå én vei. Det må handles på 

tvers, sier Mannes. 

BLI KJENT I FORKANT 

Beredskapsingeniør ved Equinor 

Hammerfest LNG, Øystein Krüger, 

mener samvirke starter tidlig og 

lenge før en hendelse eventuelt måtte 

oppstå. 

– Man må begynne samvirke på planstadiet. 

Man må kjenne hverandres 

styrker og svakheter og hvilke kapasiteter 

man har og hvordan kan man 

gjensidig utnytte de. Vi er et komplisert 

prosessanlegg som ligger nært 

byen og det gir oss også et ansvar. Det 

smarte er å starte et samvirke lenge 

før en hendelse oppstår. Kjenner du 

ansiktet til en person så jobber man 

langt enklere sammen under en hendelse, 

sier Krüger. 

Aule, er enig med Krüger i at å kjenne 

hverandres kapasiteter er viktig. 

– Det betyr å kjenne til hva slags kapasiteter 

og utstyr som er på Melkøya 

og hva vi kan benytte oss av når vi har 

behov for det. Vi har hatt en ganske 

stor utskifting av folk i politiet og vi 

har fått tilført nye stillinger. Det er 

viktig at de kjenner til anlegget der 

ute. Da er det bare å ta en telefon til 

Øystein. Han var nylig på politistasjonen 

og hadde en gjennomgang med 

våre ordinære mannskaper og en del 

spesialmannskaper som vi hadde på 

øvelser her i Hammerfest. De fikk 

en introduksjon på hva slags anlegg 

Melkøya er. Hva må dere vite? Hvor 

skal dere være, og hvor skal dere ikke 

være? Det gjentar vi gang på gang på 

gang, for det er et spesielt anlegg å 

rykke ut til, understreker Aule. 

Ideen til Introduksjonsprogrammet 

for politiet fikk Krüger gjennom 

Samvirkeforumet. 

– Fordelen med Samvirkeforumet er 

at vi kan gjerne sette opp en agenda, 

men vi har også litt løs tale. Vi kan, 

som brannsjef Arne sier, være faglig 

enige og faglig uenige, og så finner vi 

løsninger som gagner alle. Vil nødetatene 

ha en introduksjon til Melkøya 

så lager vi selvsagt det. Politi og 

brannvesen har gitt tilbake til oss når 

de har vært med på øvelser hos oss, 

de har gitt oss gode tilbakemeldinger 

og sagt hvilke forventninger de har til 

oss som industrivern, sier Krüger. 

LANGSIKTIG PLANLEGGING 

FÅR ALLE MED 

Stasjonsleder for ambulansen ved 

Hammerfest sykehus, Finnmarkssykehuset, 

Jon Are Aslaksen, mener 

det kan være vanskelig å sette av 

tilstrekkelig tid til planlegging. 

– I spesielle hendelser er det lett å 

se hva behovet er og at vi må handle 

umiddelbart, men å planlegge fremover 

kan være vanskelig når det gjelder 

å sette av tid, penger og personell. 

Men når vi vet om at det er vårøvelser 

i 2023 hos Equinor med brann og 

politi, vil vi forsøke å planlegge for å 

være med på, sier Aslaksen. 

Han legger til at ambulansen har 

fordeler av å kjenne Equinor anlegget 

fordi det er komplekst. Han understreker 

at det er viktig for helse å 

være med i Samvirkeforumet, og at 

han ønsker at ambulansen kan delta 

langt mer aktivt i forumet. 

Krüger mener de kan bli bedre på å 

samkjøre øvelser. 

– Vi kjører seks øvelser hver vår for 

hvert av skiftene. Hver øvelse varer 

litt over en halv dag. Det å informere 

om kommende aktiviteter er noe 

vi kan bruke forumet til. Kan vi øve 

sammen eller er det ting hos nødetatene 

som kan være interessante 

for oss hvis vi kan hekte oss på, sier 

Krüger. 

ØVELSER FOR ALLE 

Krüger sier Samvirkeforumet diskuterer 

hva Equinor og nødetatene har 

planmessig behov å øve. 

– Når vi setter opp øvelser er det 

viktig at vi har mål som er relevant 

for alle. Har vi mål som er relevante 

for bare én aktør så er det lett å 

prioritere det bort, og tungt å være 

delaktige. Vi må se at dette er et mål 

som jevnt over treffer alle sammen, 

sier Krüger. 

Aule i politiet mener fordelen med 

forumet er å få presentert en plan for 

hva som skjer fremover hos de andre 

aktørene. 

– Vi har mange hendelsesstyrte oppdrag. 

Men med forumet får vi forutsetningene 

for å bake det inn i turnus 

slik at vi kan sette av tid til de seks 

øvelsene Equinor har hver vår, og 

sette av nok folk til å kunne håndtere 

eventuelt både øvelser og situasjoner 

som kan skje, sier Aule. 

20 Sikkerhet 04/2022 Sikkerhet 04/2022 

21 

Oppskriften på et 

godt samvirke 

Under pandemien etablerte nødetatene, kommunen 

og industrivernet i Hammerfest et samvirkeforum. 

Samvirkeforumet treffes både formelt og uformelt 

for å bli kjent, fordi beredskap er lokalt. 

Fra Lars Blix Olsens tale til NATO. 

Faksimile fra Sikkerhet 4/2022 om 

Samvirkeforumet i Hammerfest. 

NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 

NOU 

Norges offentlige utredninger 2023: 14 

Forsvarskommisjonen av 2021 

Forsvar for fred og frihet 

NOU 

Nå er det alvor 

Rustet for en usikker fremtid 

Norges offentlige utredninger 2023: 17 

Lars Blix Olsen, politiinspektør i Finnmark politidistrikt skal skrive høringsuttalelser 

for Finnmark både Forsvarskommisjonens rapport «NOU 2023:14 

Forsvar for fred og frihet» og Totalberedskapskommisjonenens rapport 

«NOU 2023: 17 Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid». 

Blix sier kjernen i disse er samhandling og samvirke. Disse rapportene vil 

nok legge premissene for utviklingen av norsk beredskap de neste tiårene, 

mener Blix. 

handlingsarenaer som fungerer godt, 

er det ikke bare fordi vi er «flinkest 

i klassen». Uten hverandre klarer vi 

ikke å løse samfunnsoppdraget på en 

god måte. I en utvikling av kultur og 

holdninger som fremmer samhandling 

har nok vi i Finnmark kanskje 

kommet litt lenger enn mange andre, 

ganske enkelt fordi vi må. 

VI MÅ STÅ SAMMEN 

I Oslo er det over 2 000 politifolk på 

et geografisk område som tilsvarer 

en tredjedel av Sør-Varanger kommune. 

Finnmark fylke er 12 prosent 

større enn Danmark med 75 000 

inn byggere med en bred geografisk 

fordeling. Vi må vise befolkningen 

troverdighet på riktig respons, og 

at vi evner å gi dem trygghet for et 

godt liv. Det er selvsagt mange andre 

hensyn og vurderinger som helse, 

miljø og sikkerhet, risiko osv. legger 

premisser for oppdragsløsningen, 

men vi er utelukkende til for andre. 

Som leder for Fellesoperative 

tjenester i Finnmark politidistrikt er 

blant annet samhandling, samvirke 

med eksterne, øvelser, planverk, 

opplæring og trening av egne mannskaper 

mitt ansvar. I tillegg har vi det 

operasjonelle nivået i distriktet, det 

vil si operasjonssentralen og lokal 

redningssentral (LRS) og staben til 

politimesteren knyttet til krisehåndtering. 

Jeg blir derfor oppriktig glad 

hver gang jeg ser noen som bidrar 

til å skape merverdi innenfor et 

komplekst tema, slik Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon gjør med 

å løfte frem Samvirkeforumet i 

Hammerfest. 

Vi lever i en tid med en ny sikkerhetspolitisk 

situasjon, og den er merkbar 

i Finnmark. Enhver krisehåndtering 

i det perspektivet er et sivilt ansvar 

tillagt politiet inntil regjeringen 

erklærer krig og beredskaps lovene 

trer i kraft. Sivil kommando og 

kontroll er derfor i seg selv en verdi, 

fordi det er et «budskap» om både 

tilstand og hvordan vi skal forholde 

oss til omverdenen. █ 


7

Sikkerhet spurte beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet 

om hvordan industrivernpliktige virksomheter kan oppnå kontakt med politiet, både for 

å øve og trene sammen, men også for å formidle virksomhetens beredskapsplaner. 

Skreddersy dialogen 

Beredskapsdirektør Tone Vangen 

i Politidirektoratet oppfordrer virksomhetene til 

å skreddersy kommunikasjonen opp mot politiet. 

Tekst Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Tone Vangen, beredskapsdirektør i Politidirektoratet / Foto Julia Marie Naglestad 

Foto Fredrik Naumann/Felix Features 

– Industrivernet kan kanskje bli 

flinkere til å invitere politiet. Spør om 

politiet vil bruke industriområdet til 

å øve. Det er lettere for politiet å være 

med på øvelsene når de kan legge 

de inn i planene i god tid, sier Tone 

Vangen, beredskapsdirektør 

i Politidirektoratet (POD). 

Hun oppfordrer også til å øve 

hyppigere. 

– Øvelsene trenger ikke være så 

omfattende. Det blir mer begrenset 

effekt av å øve sammen dersom det 

skjer bare annethvert år, sier Vangen. 

Øvingsutvalg og jevnlig dialog 

– Industrivernet bør skreddersy 

dialogen opp mot de ulike politidistriktene 

da omfanget av de industrivernpliktige 

virksomhetene varierer 

fra distrikt til distrikt. Det er viktig 

å bli kjent med hverandre og å ha en 

arena der man har en jevnlig dialog. 

De lokale øvingsutvalgene er også en 

god vei å få kontakt med politiet på. 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

er invitert inn i å delta i de lokale 

øvingsutvalgene og der kan man 

diskutere øvelser hos de industrivernpliktige 

virksomhetene, sier Vangen. 

– Hovedredningssentralen har fulgt 

opp øvingsutvalgene under sine 

Lokal 

redningssentral: 

Med lokal redningssentral (LRS) 

menes det ledelses- og koordineringsapparat 

som iverksettes ved 

politidistriktet under en søk- 

og redningsaksjon. 

Kilde: Niva 1. Håndbok for redningstjenesten. 

Systembeskrivelse 

– prinsipper- verdier. 2018. 


planer for å håndtere situasjoner 

i industrivernpliktige virksomheter, 

så politiet må ha et samarbeid med 

industrien for å sikre disse planene. 

Det er politiets jobb, sier Vangen. 

SAMVIRKE 

Beredskapsdirektøren sier samvirke 

er en helt sentral del av politiets 

krisehåndtering. 

– Vi trenger å jobbe mer med 

samvirke, særlig med den sikkerhetspolitiske 

situasjon vi nå står i, uttaler 

Vangen. 

Øvelse Grenadier 2023 ble avholdt 10. mai 2023 på INEOS Rafnes. Det ble øvd på 

bensinlekkasje. Nødetatene, industrivernet og Porsgrunn kommune øvde sammen. 

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features 

Hun understreker at det er et stort 

behov for samvirke mellom forsvaret 

og andre aktører i sikkerhetstjenesten. 

tilsyn med lokal redningssentral, men 

øvelser har en bredde utover det som 

defineres som redningstjeneste, sier 

Vangen. 

Politidirektoratet har jevnlig dialog 

med blant annet lederne for politiets 

fellesoperative tjenester og problemstillinger 

som er relevant for hele 

politi-Norge kan løftes der. Hun 

legger til at Politidirektoratet ikke vil 

detaljstyre politidistriktene, men kan 

komme med anbefalinger. Politidistriktene 

gjør sine egne prioriteringer 

– Selv om ikke politiet har øvd rettet 

mot akkurat det aktuelle objektet vil 

man ikke stå uten kunnskap i håndteringen. 

Politiet må gjøre prioriteringer. 

Og det kan bety at politiet ikke 

kan øve ofte ved hver eneste industrivernpliktige 

virksomhet i sitt distrikt, 

sier Vangen. 

Hun understreker at en del av politiets 

arbeid er å ha kontakt med 

og forståelse for industrivernet. 

– Kompleksiteten er stor ved mange 

virksomheter og det å lede en 

politiinnsats ved en slik virksomhet 

vil antagelig være svært krevende 

dersom man ikke kjenner den. 

I politiets beredskapssystem er det 

ulike fagområder. En av disse er 

storulykke der industrivernet er 

nevnt som en ressurs, sier Vangen. 

POD vil ha en sterk redningsledelse 

Når det skjer alvorlige hendelser som 

utfordrer beredskapskapasiteter i et 

distrikt skal Politidirektoratet hjelpe 

med å samordne, koordinere og prioritere 

kapasitetene. I tillegg må direktoratet 

jobbe opp mot departementet 

når større kriser skal håndteres. 

– Politidirektoratet jobber med å 

etablere en nasjonal krisesituasjonsforståelse. 

Vi jobber på et overordnet 

nivå. Politidirektoratet deltar også 

i Hovedredningssentralens redningsledelse. 

Det betyr at vi har mulighet 

til å komme nærmere ressursene 

lokalt, som blant annet er industrivernet, 

og ser hvordan det fungerer 

i redningssammenheng, sier Vangen. 

Det er politimesteren i Nordland politidistrikt 

og politimesteren i Sør-Vest 

politidistrikt som er gitt myndighet til 

å lede henholdsvis Hovedredningssentralen 

Nord-Norge og Sør-Norge. 

Politidistriktene må ta kontakt på 

tvers 

– Politiet vil nok alltid føle at man 

ikke klarer å delta overalt hvor det er 

ønsket fordi de aller fleste har behov 

for å samarbeide med politiet. Kritisk 

infrastruktur og storulykkevirksomheter 

er det viktig at politiet prioriterer, 

og politiet og industrien bør ha 

god kontakt. Industrien har nok rett 

i at det er for lite kontakt mellom 

dem og politiet. Men det skal være 

Lokale øvingsutvalg 

i politiets 

beredskapssystem: 

Politimesteren har ansvar for at 

politidistriktets innsatsevne er på 

et tilfredsstillende nivå, og for at 

det øves. Det skal utarbeides en 

langtidsplan for øvelser i politi- 

distriktet, med utgangspunkt 

i gjeldende trusselbilde og prioriterte 

beredskapsområder. Større 

øvelser bør planlegges etter 

mønster av de nasjonale øvelsene. 

Politimesteren skal ta initiativ til 

felles øvelser med andre nødetater, 

Forsvaret, kommunen, lokalt 

næringsliv, frivillige organisasjoner 

og potensielle ulykkeseiere (for 

eksempel i transportsektoren). 

Politidirektoratet anbefaler at politidistriktene 

tar initiativ til å opprette 

tverretatlige øvingsutvalg, hvor 

man kan planlegge, koordinere, 

gjennomføre og evaluere samvirkeøvelser 

Kilde: PBS I. Politiets beredskapssystem 

del I. Retningslinjer for 

politiets beredskap. Politidirektoratet 

202. 


9

Pågående livstruende vold øvelse (PLIVO), prosedyre for hvordan nødetatene skal opptre og samvirke 

i farlige situasjoner, i Kongsberg Teknologipark AS med nødetatene og industrivernet september 2022. 

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features 

– Finnes det noen mal for samvirke 

som Politidirektoratet kommuniserer 

til politidistriktene? 

Fellesoperative 

tjenester 

Felles operativ tjeneste (FOT) er 

navnet på den organisatoriske 

enheten i politiet hvor mye av det 

operative arbeidet styres. For eksempel 

tilhører operasjonssentral 

og planleggere denne enheten. 

Kilde: Politidirektoratet 

– Nei, men det er noen strukturer 

som skal ivaretas som understøtter 

samvirke. Politiet skal delta i fylkesberedskapsrådet 

og lokal redningsledelse. 

Men vi har ingen mal på hva 

som skal til for å få til samvirke. 

Sårbarhet og tema vil variere i de 

ulike politidistriktene, sier Vangen. 

Samarbeid med private 

– Det kan være utfordrende å trekke 

inn private aktører og myndigheter 

i beredskapsarbeid og bygge strukturer 

mellom dem. Derfor har ikke 

industrivernet vært høyt på agendaen 

til Politidirektoratet, men vi må se 

på private virksomheter som en del 

av den norske totalberedskapen, sier 

Vangen. 

Hun har vært ett av medlemmene 

i Forsvarskommisjonen og har i den 

forbindelse besøkt Finland og sett 

på hvordan de har organisert totalberedskapen. 

– I Finland er privat virksomhet 

tydeligere fremhevet som en del av 

den totale beredskapen. Vi har en vei 

å gå i Norge for å få trukket private 

aktører inn på en god måte. Årsaken 

til at problemstillingen ikke kommer 

godt nok opp hos oss er fordi vi ikke 

har så systematisk samarbeid med 

privatsektor. Men jeg mener private 

virksomheter også er en del av Totalforsvaret, 

mener Vangen. 

Hun nevner også at det kan bli 

krevende å legge til rette for dialogen 

med myndighetenes allerede etablerte 

beredskapsstrukturer. 

– Det kan bli krevende å sikkerhetsklarere 

private aktører med hensyn til 

gradert informasjon dersom virksomheter 

har for eksempel kinesiske 

og russiske eiere og interesser. 

Ring beredskapsplanlegger 

– Jeg vil anbefale industrien å prøve 

å finne et innslagspunkt for å opprette 

en dialog med politiet. Kanskje 

etablere kontakt med beredskaps 


planleggere og diskutere både beredskapsplaner 

og øvelser. Planlegg i god 

tid. Industrivernet kan også be 

om møte med de fellesoperative 

enhetene og diskutere og samarbeide 

med dem, og undersøke hvordan de 

lokale øvingsutvalgene fungerer 

og prioriterer, sier Vangen. 

De fellesoperative tjenester har et 

ansvar for hele beredskapsplanleggingen 

i distriktet, og skal gjennom 

blant annet beredskapsplanleggingen 

sikre at beredskapen ivaretas, sier 

Vangen. 

KJENTPERSON 

Vangen sier at industrien har et vell 

av objekter der mange kan være kompliserte 

innsatssteder. 

– Det er derfor viktig for politiet 

å vite hvem som er kjentperson 

i industrivernet og hvem som er 

fagleder industrivern. Fagleder 

industrivern kan inngå i innsatsleder 

kommandoplass. Det er derfor viktig 

at kommunikasjonslinjene mellom 

politiet og industrivernet er åpne 

og gode. Man må ikke gi opp å få 

kontakt med politiet. Politiet samarbeider 

med mange aktører, og det 

er både tid- og ressurskrevende, sier 

Vangen. 

Hun avslutter med å si Politidirektoratet 

er positive til å bidra til å dele 

kunnskap om industrivernet i etaten 

dersom det er ønskelig. 

– Dersom Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

bidrar med kunnskap 

om hvor industrivernet har bidratt 

utenfor egen teig sammen med nødetatene 

og øvrig redningstjeneste, er 

det veldig nyttig kunnskap for politiet 

å ha. Det kan bidra til større forståelse 

for industrivernet kan benyttes 

som en ressurs i beredskaps- og 

redningstjenestesammeneheng, sier 

Vangen. █ 

Vi ber industrivern å skrive inn 

til post@nso.no med eksempler 

på at dere er blitt bedt om 

å bistå nødetatene i innsats 

utenfor området deres. 

– Vi har en vei å gå 

i Norge for å få trukket 

private aktører inn på 

en god måte. Årsaken 

til at problemstillingen 

ikke kommer godt nok 

opp hos oss er fordi 

vi ikke har så systematisk 

samarbeid med 

privatsektor. 

Øvelse Grenadier 2023 hos INEOS Rafnes AS, 10. mai 2023. Industriberedskapsrådet i Grenland arrangerte den største øvelsen 

noensinne inne på Rafnes industriområdet sammen med nødetatene, Bamble kommune, RFGA, Skien Røde Kors dykkergruppe, 

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Telemark (IUA). Foto: Fredrik Naumann/Felix Features 


11

Søker: Politiet 

Er politiet forberedt på å ta det ansvaret 

som er tillagt etaten? 

Tekst og bilde Per Martin Ødegaard, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


I 2016 hadde jeg et innlegg i NSOs 

fagblad Sikkerhet og i Politiforum, 

fagbladet til Politiets Fellesforbund. 

Tittelen var «Hvor er dere? Politiet 

glimrer med sitt fravær». Dessverre 

er tittelen like aktuell i dag, syv år 

senere. 

Jeg ønsket å sette søkelyset på 

politiets tilstedeværelse ved hendelser 

på virksomheter som krevde opp møte 

av alle nødetatene. Ved en større 

hendelse/ulykke vil nødetatene rykke 

ut, men hvor godt forberedt er politiet 

til å lede en aksjon på et komplisert 

industrianlegg hvor de ikke er kjent? 

Politiets ansvar er hjemlet i politiloven 

§27, alminnelig tjenesteinstruks 

for politiet (politiinstruksen) §12-2. 

Politiets beredskapssystem del 1, 

retningslinjer for politiets beredskap 

(PBS l), pkt. 9.6.1 beskriver innsatsleder-funksjonen: 

Ved hendelser som i særlig grad 

krever koordinerende ledelse, skal 

innsatsledelsen ivaretas av en fast 

eller utpekt innsatsleder. Innsatslederen 

bør være en erfaren polititjenesteperson 

med kompetanse i 

innsatsledelse og gode lederegenskaper. 

Politidistriktene bør til 

enhver tid ha tjenestepersoner med 

denne kompetansen på jobb. Inntil 

en fast eller utpekt innsatsleder har 

overtatt ledelsen, ledes oppdraget 

av den som etter gjeldende regler er 

overordnet i patruljen eller overordnet 

når flere politienheter deltar. 

Er politiet forberedt på å ta det 

ansvaret som er tillagt etaten? 

TID OG RESSURSER 

Etter politireformen er det blitt større 

enheter, noe som skulle tilsi høyere 

kompetanse og bedre profesjonalitet 

ved håndtering av hendelser som 

nevnt Kapittel 10 i PBS l omhandler 

øvelser: 

Politiet må være forberedt på å 

håndtere alle typer hendelser, ofte 

i samvirke med andre beredskapsaktører 

og virksomheter. For å 

ivareta etatens ansvar best mulig og 

utvikle god rolleforståelse må politiet 

gjennomføre realistiske øvelser. 

Oppdraget er tydelig beskrevet, men 

så er det dette med tid og ressurser. 

Prioritering av øvelser skal ikke 

bygge på synsing fra en lokal politileder, 

men ta utgangspunkt i risikovurderinger 

av blant annet verdier og 

sårbarhet. Det er viktig å være klar 

over at en brann ved en hjørnesteinsbedrift 

kan ha betydelige konsekvenser 

både for lokalsamfunnet, regionen 

og i verste fall for nasjonen Norge. 

Det trenger ikke være et gassanlegg, 

men like gjerne et større grossistlager 

med mat og andre nødvendige 

forsyninger. Verken forsvaret eller 

nødetatene er selvforsynte, så både 

myndigheter og vanlige husholdninger 

er avhengige av slik lagre. 

TA KONTAKT 

Industrivernpliktige virksomheter 

plikter å øve flere ganger i året. Det 

er selvfølgelig bra at virksomhetens 

egen beredskap er trent, men av og 

til er hendelsen av en slik størrelse 

at redningsarbeidet skal i henhold 

til lovverket ledes av politipersonell. 

I alt for mange tilfeller er det snakk 

om personell som aldri har vært på 

virksomheten. De kjenner ikke risikoene, 

og de har aldri møtt de de skal 

samarbeide og samvirke med.. 

Min oppfordring til alle dyktige 

industrivernledere, ta kontakt med 

politidistriktet ved Felles operative 

tjenester (FOT), beredskapsplanlegger 

eller vedkommende 

som er leder for innsatsledelsen i 

distriktet. Vær tydelig på risikoene 

ved din virksomhet, henvis til nevnte 

lovverk og spør om de tør å møte 

uforberedt ved en større hendelse i 

din virksomhet. █ 


Hvorfor det er så viktig 

at politiet kjenner til 

virksomhetene? 

Politiet må være sitt ansvar bevisst og bidra til å bygge 

felles arenaer. Alle beredskapsaktører har et ansvar 

for å etablere et samvirke. 

Tekst og bilde Svenn Willy Gjerde, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Foto Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

St. meld.nr 17 (2001-2002) 

Samfunns sikkerhet – veien til 

et mindre sårbart samfunn, 

introduserte tanken om at det 

nasjonale samfunnssikkerhets- og 

beredskapsarbeidet må baseres på 

prinsippene om ansvar, nærhet og 

likhet. Dette har i ettertid vært lagt til 

grunn som hensiktsmessig praksis, 

men erfaringer fra en rekke hendelser 

og øvelser har vist at det er helt 

sentralt at involverte aktører også må 

være i stand til å mestre godt samvirke 

for at håndteringen av hendelser 

skal bli best mulig. Derfor ble også 

samvirkeprinsippet innført som et 

fjerde prinsipp som stiller krav til at 

myndighet, virksomhet og etat har 

et selvstendig ansvar for å sikre et 

best mulig samvirke med relevante 

aktører og virksomheter i arbeidet 

med forebygging, beredskap og krisehåndtering 

(Meld. St. 29 (2011-2012). 

Dette krever et organisert, koordinert 

og systematisk samarbeid fremfor 

spredte, sjeldne og tilfeldige initiativ 

til felles aktiviteter og øvelser. 

Det er avgjørende at myndighet, 

virksomhet og etat tar et ansvar for 

å bygge felles arenaer som sikrer 

best mulig samvirke. Dette krever at 

arbeidet prioriteres og at det settes av 

ressurser. Slik skaper man gjennom 

langsiktig planlegging, involvering 

av alle parter og forutsigbarhet, 

rammer som gjør det mulig for alle 

aktører å prioritere felles aktiviteter. 

Et konkret eksempel på at man har 

lykkes med et slikt samarbeid er 

Samvirke forumet i Hammerfest. 

Politiet har i likhet med andre 

aktører gjennom samvirkeprinsippet 

noen viktige oppgaver: 

• Politiet må ha et ansvar for å 

ha oversikt over og gjøre 

seg kjent med relevante 

industrivern pliktige 

virksomheter i eget distrikt. 

• Politiet må gjøre seg kjent med 

virksomhetenes aktuelle 

uønskede hendelser og 

konsekvenspotensialet i 

disse. 

• Politiet må ha oversikt over 

virksomhetenes etablerte 

beredskap og relevant 

beredskapsdokumentasjon 

må innhentes og samordnes. 

Det handler om å skape gode 

rammer som fremmer samarbeid, 

kommunikasjon og muligheter til å 

bli godt kjent i forkant. Slik sikrer 

man et best mulig samvirke mellom 

relevante aktører og virksom heter i 

arbeidet med forebygging, beredskap 

og krisehåndtering og et optimalt 

utgangspunkt ved hendelser 

som i særlig grad krever politiets 

koordinerende ledelse. █ 


13

Må ha lokal kontakt 

Kristian Bjaanes (t.h. med gul vest) mener det ligger 

mye utbytte i den erfaringsutvekslingen som skjer på 

kurs, og at det generelt er viktigmed en bevisstgjøring 

av andre aktører og deres roller og ressurser. Bjaanes 

er instruktør på NSOs SIMKAT-kurs og Sivilforsvarets 

samvirkekurs. På bildet er han i sving på sistnevnte kurs.

Foto Sivilforsvaret

Operasjonsleder og den nye politi-instruktøren på SIMKATkurset 

Kristian Bjaanes mener kurset skaper 

gode forutsetninger for samvirke lokalt. 

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Bilde Kristian Bjaanes Foto Sivilforsvaret 

– Hvis dere sliter med å få kontakt 

med politiet, prøv å ta kontakt på 

lavest mulig nivå – og så lokalt som 

mulig. 

Det er operasjonsleder i politiet 

Kristian Bjaanes sin klare oppfordring 

til industrivern. 

– Jeg tror ikke det står på viljen når 

politiet ikke kan delta på industrivernøvelser. 

En bevisstgjøring av 

industrivernet vil gjøre det enklere 

for politiet å prioritere øvelser. En 

industribedrift vil alltid befinne seg 

i et lokalsamfunn. Det er enklere 

å få med politiet når det er lokalt 

forankret. Prøv å få en lokal kontakt 

og start på lavest mulig nivå når 

dere sender en henvendelse, tipser 

Bjaanes som til daglig er operasjonsleder 

i Innlandet politidistrikt. 

GODE KONTAKTER LOKALT 

I tillegg til å være ansvarlig for 

den døgnkontinuerlig av driften 

av politiressursene i Innlandet er 

Bjaanes instruktør ved Sivilforsvarets 

kompetansesenter på Starum. Her 

jobber han med opplæring av innsatsledere 

og er brennende opptatt av 

samvirke. 

– Jeg er instruktør på Sivilforsvarets 

samvirkekurs som utdanner innsatsledere 

på taktisk nivå. Kurset er ikke 

bare for nødetatene, men også aktører 

som Frivillige Organisa sjoners 

Redningsfaglige Forum (FORF) og 

industrivernet. Vi har hatt industrivern 

som deltakere tidligere, og etter 

min mening har de en klar plass her 

så det er bare å søke for de som er 

interessert, sier Bjaanes. 

Han mener det ligger mye utbytte i 

den erfaringsutvekslingen som skjer 

på kurs, og at det generelt er viktig 

med en bevisstgjøring av andre 

aktører og deres roller og ressurser. 

– Vi ser at de som klarer å knytte 

gode kontakter har gjort det på lokalt 

nivå, sier Bjaanes, og trekker linjer 

til beredskapsprinsippet om nærhet 

som sier at kriser skal organisatorisk 

håndteres på lavest mulig nivå. 

SKAL STØTTE LEDEREN 

Med lang instruktørerfaring og mye 

erfaring med samvirke ble Bjaanes 

kontaktet da NSOs NSO trengte en ny 

instruktør som kunne ta rollen som 

innsatsleder politi på kurset SIMKAT. 

– Da jeg ble spurt om å bidra på 

SIMKAT-kurset tenkte jeg at det 

hørtes spennende ut. SIMKATmetodikken 

er veldig overførbar til 

samvirke kurs-metodikken og omvendt. 

Det som er viktig på SIMKAT 

er at deltakerne får løse situasjonene 

og hendelsene på den måten de er 

vant til å løse det. Vi som instruktører 

må støtte lederen i den grad det er 

behov for det, sier Bjaanes. 

Kursdeltakerne på SIMKAT skal 

gjennom tre intensive dager, og 

Bjaanes mener det viktigste oppgaven 

hans som instruktør er å gjøre 


Hovedprinsipper i 

beredskapsarbeidet 

Beredskapsarbeidet bygger på fire 

grunn leggende prinsipper: 

1. ANSVARSPRINSIPPET 

Den organisasjon som har ansvar for 

et fag område i en normalsituasjon, 

også har ansvaret for nødvendige 

beredskaps forberedelser og for å 

håndtere ekstraordinære hendelser 

på området. Ansvarlig instans må 

ta stilling til hva som er akseptabel 

risiko. 

– Det å få satt samvirke i system og riktig kontekst skaper en forståelse for det. 

Metodikken vil være kjent, og man vil se at arbeidsmetodikken i de ulike etatene er 

relativt lik, sier Kristian Bjaanes (i midten). 

fagleder industrivern trygg i rollen 

sin. 

– På SIMKAT opplever jeg at det 

kommer kompetente deltakere som 

både har personlig og faglig kompetanse 

og at de er villige til å øve under 

nokså krevende forhold. Spillene er 

satt sammen på en slik måte at deltakerne 

får et godt utbytte av det, og de 

får en god innføring i hvordan de skal 

lede når oppdraget blir krevende. 

– Ta kontakt lokalt med beredskapsaktørene, 

det er der vi løser oppdragene. 

Gjør nødetatene bevisst på 

dere, hva dere står for og kapasiteten 

deres, sier han og legger til at det må 

være en toveis-kommunikasjon hvis 

det skal bli bedre samhandling. 

GJØRE HVERANDRE GODE 

På SIMKAT legger Bjaanes vekt på at 

hver og en deltaker skal føle seg sett 

og få tilpassede tilbakemeldinger. 

2. LIKHETSPRINSIPPET 

Den organisasjon man opererer med 

under kriser, skal i utgangspunktet 

være mest mulig lik den organisasjon 

man har til daglig. 

3. NÆRHETSPRINSIPPET 

Kriser skal organisatorisk håndteres 

på lavest mulig nivå. 

4. SAMVIRKEPRINSIPPET 

Myndigheter, virksomheter og etater 

har et selvstendig ansvar for å sikre 

et best mulig samvirke med relevante 


med forebygging, beredskap og 

krisehåndtering. 

Kilde: Regjeringen.no 

SAMVIRKE I SYSTEM 

Bjaanes mener samvirkekurs som 

SIMKAT er med på å skape gode 

forutsetninger for videre samvirke. 

– Det å få satt samvirke i system og 

riktig kontekst skaper en forståelse 

for det. Da vil samhandling være helt 

naturlig når man møter nødetatene 

på skarpe hendelser. Metodikken vil 

være kjent, og man vil se at arbeidsmetodikken 

i de ulike etatene er 

relativt lik. 

Bjaanes mener industrivern må 

kjenne sin besøkelsestid og oppfordrer 

dem til å delta i de fagfora 

hvor det er relevant. 

– Deltakerne skal gjøres gode, og det 

er vår jobb som instruktører at de 

skal reise derfra med en god følelse. 

En deltaker sa at han hadde en 

360-graders lederutvikling, og at han 

følte seg sett på fra alle sider. Han sa 

at han i løpet av kort tid fikk prøvd 

seg på veldig mye og følte at han 

mestret det. 

Noe av styrken på SIMKAT kurset 

er at deltakerne også veileder 

hverandre, mener Bjaanes. 

– Det at deltakerne reflekterer og 

veileder hverandre er viktig. På 

den måten blir de vant til å gjøre 

hverandre gode, og det er dét 

samvirke handler om. █ 

Fra venstre: Sjef i Sivilforsvaret Øistein Knudsen 

jr, Marina Skuggedal enhetsleder utdanning, og 

Kristian Bjaanes. 


17

Vi må være nysgjerrige 

på hverandre 

Industrivernet er en stor ressurs som sammen med 

politiet kan gjøre innsatsen enda bedre, mener 

hovedinstruktør på seksjon for innsatsledelse og 

operativ trening i Telemark, Stefan Moldvær. 

Tekst Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Bilde Stefan Moldvær 

Foto Politiet 

– Det er naturlig at vi i politiet 

på forhånd snakker med aktører 

som vi kommer til å virke sammen 

med under en hendelse. I Sør-Øst 

politidistrikt har vi mye å gjøre med 

industrien i Grenland, og det er ikke 

småtterier som er der. Derfor er vi i 

politiet interessert i å utvikle et godt 

samarbeid med industrivernet som 

er der. 

Som hovedinstruktør for operativ 

trening i Telemark kurser og trener 

Moldvær både utrykningsenheten 

lokalt og mannskap som kjører i 

operativ tjeneste. 

– Jeg har jobbet mange år som 

innsatsleder og har fått mye 

kompetanse gjennom samvirkearbeid 

med nødetatene og industri. 

Industrivernet er en stor ressurs 

for nødetatene. De hjelper oss i 

politiet med å utvikle kompetansen 

vår gjennom øvelser, treninger og 

evalueringer. Det er viktig at vi kan 

spille på hverandre og gjøre hverandre 

gode, sier Moldvær, og legger 

til at det er viktig for politiet å vite 

hva slags ressurser som finnes lokalt. 

– Hvis vi vet hva slags ressurser vi 

har lokalt er dette en god inngang til 

å kunne utvikle enda bedre løsninger 

når vi snakker sammen. Vi må være 

litt nysgjerrige og interessert 

i hverandre. 

SKRYTER AV SIMKAT- 

DELTAKERE 

Gjennom mange år som SIMKATinstruktør 

og utdanningsansvarlig 

har Moldvær mye erfaring med 

samvirkeøvelser. 

– Det å øve sammen med andre er 

viktig for politiet for å løse samfunnsoppdraget 

vårt. Derfor er det avgjørende 

at vi finner hverandre før 

ulykken skjer. Vi må snakke sammen, 

utvikle metoder og avklare hva vi kan 


Gjennom 

mange år som SIMKATinstruktør 

og utdanningsansvarlig 

har Stefan Moldvær mye 

erfaring med samvirkeøvelsene. 

Bildene er fra en øvelse med 

utrykningsenheten i Telemark på 

Herøya industripark. 

Foto: Stefan Moldvær 


19

Stefan Moldvær har vært tidligere vært instruktør på NSOs kurs SIMKAT i over 20 år, og han skryter av kompetansenivået på 

deltakerne. Foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

og hva vi trenger hjelp fra andre til, 

sier Moldvær. 

Han forteller at han gjennom over 

20 år som instruktør på NSOs kurs 

SIMKAT har blitt kjent med mange 

virksomheter over hele landet. 

Moldvær skryter av deltakerne som 

kommer på SIMKAT. 

– De som kommer på SIMKAT 

er i utgangspunktet interessert i 

samvirke, og flere kommer med svært 

god kompetanse. Jeg har sett og 

hørt om mange gode løsninger ute i 

industrien, og samtalene med disse 

deltakerne har vært utviklende for 

meg så jeg blir bedre på å lede innsats 

i politiet. 

TO GRUNNLEGGENDE 

FAKTORER 

Tillit og nysgjerrighet er to momenter 

som Moldvær mener det er viktig å ha 

i bunn av et samarbeid. 

– Det må være en grunnleggende tillit 

i bunn og at man ser at vi blir bedre 

ved å samarbeide. Industrien spiller 

oss i politiet enda bedre enn vi klarer 

selv, og dette er med på å begrense 

konsekvenser etter en hendelse. 

En grunnleggende nysgjerrighet 

og interesse er med på å utvikle 

beredskapen, sier Moldvær. 

En annen klar oppfordring til 

industrien er at de ikke må være 

redde for politiet. 

– Industrien og industrivernet 

trenger ikke være redd for politiet, 

men vær gjerne nysgjerrig på å 

utforske eget fagområde sammen 

med nødetatene. Ha en lav terskel 

med å bli kjent med nødetatene. Vær 

til stede, møt folk og ufarliggjør et 

samarbeid. 

På den måten kan man kanskje 

unngå hendelser eller være enda 

bedre rustet når det faktisk skjer noe, 

understreker han. 

– I min tid som innsatsleder i politiet 

møtte jeg mange profesjonelle 

virksomheter. Ut ifra disse 

erfaringene kunne jeg ta med mange 

gode tanker til egen organisasjon. 

Vi må tørre å ta kontakt begge veier, 

og vite at det finnes mange kloke 

mennesker som man bare blir bedre 

av å samarbeide med. I Sør-Øst 

politidistrikt har vi vært flinke til 

å sette beredskap på agendaen og 

har en bred involvering i våre lokale 

bedrifter og beredskapsområder som 

vi da kan utforske, optimalisere og 

utvikle, sier Moldvær. 

HENTE UT DET BESTE FRA 

HVERANDRE 

Moldvær er i arbeidsgruppa som 

jobber med studieplanen for de nye 

samvirkestudiene ved Politihøgskolen. 

Målgruppen for utdanningen 

er personell hos nød- og beredskapsaktørene. 

Industrivernpersonell og 

andre fra frivillig organisasjoner kan 

også søke. 


PLIVO-øvelse i Kongsberg Teknologipark AS med industrivernet og nødetatene høsten 2022. Foto Fredrik Naumann/Felix Features 

– Arbeidsgruppa er satt sammen av 

mange beredskapsaktører fra hele 

Norge. Det er representanter fra 

nødetatene, frivillige og industri. Vi 

diskuterer hvordan man kan legge til 

rette for en felles situasjonsforståelse. 

Moldvær forteller at arbeidsgruppa 

jobber med en plan for hvordan man 

i fellesskap best kan løse samvirkeutfordringer. 

– Vi må legge opp studiet slik at 

studentene kan hente ut det beste fra 

hverandre. Studiet baserer seg på de 

fire beredskapsprinsippene: Ansvar, 

likhet, nærhet og samvirke. 

ANERKJENNELSE AV 

SAMVIRKE 

– Hva mener du et slikt studieforløp 

vil ha å si for samvirke? 

– Vi blir bedre på å redde liv og helse, 

vi blir bedre kjent med hverandre og 

jobber for bedre løsninger sammen. 

Det å sette disse temaene på en 

studieplan er en anerkjennelse at 

samvirke er en god måte å løse en 

kompleks situasjon sammen på. Det 

er flott at politihøgskolen heier dette 

frem og lager det som et studieforløp, 

sier Moldvær og legger til: 

– Et slikt studieforløp vil gjøre 

studentene sultne på å utforske 

beredskaps-Norge, og på den måten 

kanskje utvikle løsninger som er gode 

frem i tid for en felles situasjonsforståelse 

og samvirke. 

ØNSKER MER INFORMA 

SJONSDELING 

Moldvær er klar på hva han mener 

er én av hovedutfordringene med 

samvirke for nød- og beredskapsetatene 

og industrivern i dag. 

– Vi må jobbe med mer informasjonsdeling 

og å kommunisere med 

hverandre før en situasjon oppstår. 

Det å finne ut sammen hvordan 

vi kan finne dem som er best til å 

løse en situasjon er viktig. Vi må 

vite hvor spisskompetansen er så 

vi virker best mulig sammen både 

under tidskritiske og ikke tidskritiske 

hendelser, sier Moldvær. 

Han håper industrivernet og politiet 

kan avklare mange av disse punktene 

på forhånd. 

– Hva som forventes av industrivernet 

vil være forskjellig fra sted 

til sted, men fra politiet vil det alltid 

være et ønske om at industrivernet 

stiller med kompetanse og kunnskap 

om hendelser som kan skje på 

deres felt og område. Politiet må 

kunne hente ut kompetanse og også 

kunne løse de hendelsene som er for 

store for oss alene. Sammen med 

industrien og andre aktører må vi 

finne hverandre og klare å utvikle 

oss til det beste for samfunnet, sier 

Moldvær og legger til at mange industrivern 

er svært dyktige innenfor sine 

fagområder. 

– Det er mange som driver veldig 

bra der ute, og det må de få tillit og 

anerkjennelse for. █ 

– Vi må vite hvor 

spisskompe tansen 

er så vi virker best 

mulig sammen både 

under tidskritiske 

og ikke tidskritiske 

hendelser. 


21

Industrivernet inkluderes 

i samvirkeutdanningen på 

Politihøgskolen 

Tekst Knut Oscar Gilje, direktør Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


er med i den 

såkalte gjennomføringsgruppen 

som arbeider med utvikling 

av innholdet i studiet Felles 

utdanning i samvirkeledelse for 

nød- og beredskapsaktørene 

Det nye utdanningstilbudet innen 

samvirke for nød- og beredskapsetatene 

er også et godt tilbud til 

erfarent industrivernpersonell fra 

større virksomheter. Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon bidrar med 

ressurser i utvikling av undervisningsopplegg 

og bistår med 

søknadsprosessen. 

Dette innebærer en stor anerkjennelse 

av industrivernet som del 

av redningstjenesten og gir muligheter 

for å gjøre andre aktører mer 

oppmerksomme på utfordringer 

industrihendelser kan medføre. Vi 

ser selvsagt også på dette som en 

veldig god mulighet for de riktige 

kandidatene å bidra aktivt med deling 

av erfaringer fra egen hverdag for en 

god læringsprosess for seg selv og 

de andre studentene. Dette vil også 

ha betydning for oss når vi bistår 

Politihøgskolen med utvelgelse av 

kandidater til disse studieplassene. 

Kandidater fra industrivern har fått 

plass på alle de tre studietilbudene 

denne høsten, men hva vi kan 

forvente på fremtidige opptak 

avhenger av søkere fra industrien. 

Vi vil informere om søknadsfrister 

i våre ulike informasjonskanaler 

på nett og i sosiale medier, så det 

er bare å følge med. Kandidater i 

industrivern pliktige virksomheter 

skal ha anbefaling av sin leder før 

søknad med vedlegg sendes via 

Politihøgskolen sitt system for det 

aktuelle studiet. Send kopi til 

post@nso.no. NSO vil lage en 

prioritert liste over søkere til hver 

av de tre studiene som sendes til 

Politihøgskolen før deres frist. Det er 

viktig å følge opp eventuelle spørsmål 

fra Politihøgskolen i etterkant for å 

avklare eventuelle mangler 

i søknaden. 

Gjennomføringsgruppen samlet foran Politihøgskolen ved et av møtene for utvikling av innholdet i studiet Felles utdanning 

i samvirkeledelse for nød- og beredskapsaktørene. Foto Ole Jørgen Kristensen Boquist/Politihøgskolen 


Følgende er med i gjennomføringsgruppen: 

• Marit Furuseth, Øst politidistrikt, IL Romerike 

• Eilen Suzann Tennebø Bove, Norsk Folkehjelp 

• Rune Larsen, Brann og redning, Moss 

• Morten Bakkerud, paramedic og 

universitetslektor ved Oslo Met 

• Audun Gihle, Sivilforsvaret Starum 

• Øystein Johan Krüger, beredskapsingeniør 

og i industrivernet, Equinor Hammerfest LNG 

• Knut Oscar Gilje, direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon og representerer 

industrivernet 

• Christian Mørdre, Brann og redning, Moss 

• Fredrik Westmark, Nødnett, Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap 

• Sindre Aslaksen, Fagansvarlig redningsteknisk 

medisin i Norsk Luftambulanse 

• Stefan Moldvær, Sørøst politidistrikt, hovedinstruktør 

på seksjon for innsatsledelse og 

operativ trening i Telemark med ansvar for operativ 

trening fro utrykningsenheten (UEH) og andre 

operative politifolk. Uttrykningsenheten, opplæring 

ved Politihøg skolen, instruktør på SIMKAT-kurs 

(simulert katastrofekurs) hos Næringslivets 

sikkerhets organisasjon i 20 år 

• Joachim Olsen, Tollvesenet og tidligere innsatsleder 

helse, seksjonsleder ambulanse Østfold 

• Rune Larsen, Audun Gihle, Fredrik Westmark, 

som er med i gjennomføringsgruppen, studerte 

ved det første av tre nye studier innen samvirkeledelse 

som ble arrangert ved Politihøgskolen 

våren 2023: Felles utdanning i undervisning, 

trening og øvelse innen samvirke for nød- og 

beredskapsaktørene 

Industrivernets bidrag inn i samvirke 

Øystein Johan Krüger, 

beredskapsingeniør i Equinor Hammerfest LNG 


Det er en veldig takknemlig oppgave for meg å kunne bidra i arbeidet med å lage innholdet til de nye samvirke studiene 

ved Politihøgskolen. Det oppleves som en stor anerkjennelse fra Politihøgskolen av både kompetansen alle norske 

industrivernpliktige virksomheter representerer og det bidraget de kan gi i et samvirke når det kommer til håndtering 

av ulykker og uønskede hendelser rundt om i landet. 

Dette arbeidet har jeg tro på! 

Mitt bidrag, sammen med direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Knut Oscar Gilje, er på vegne av industrivernpliktige 

virksomheter og storulykkevirksomheter. Vårt mål er å synliggjøre hvilken ressurs et industrivern kan være for lokal samfunnet 

og å bidra til kompetanseheving hos de som skal utøve samvirkeledelse i hvordan de, sammen med industrivernet, kan: 

• håndtere hendelser og vurdere konsekvenspotensiale basert på hendelser i ulike virksomheter 

• etablere risikoakseptkriterier for innsats ved industriulykker 

• bidra til økt forståelse hos samvirkeaktørene viktigheten knyttet til «business continuity» (opprettholdelse av produksjon 

og drift) under og etter ulykker og uønskede hendelser i industri vernpliktige virksomheter og storulykkevirksomheter 

Gjennom samvirkestudiet får vi synliggjort for de som skal lede innsats og bidra til ledelse av innsats på et skadested hvilke 

ressurser de ulike kommunene i Norge faktisk har tilgjengelig gjennom industrivern. 


23

Samvirkestudiene 

ved Politihøgskolen 

Samvirkestudiene består av tre videreutdanningene 

som gir 7,5 studiepoeng hver: 

• Felles utdanning i krisekommunikasjon for nød- og beredskapsaktørene 

• Felles utdanning i samvirkeledelse for nød- og beredskapsaktørene 

• Felles utdanning i undervisning, trening og øvelse innen samvirke for nød- og beredskapsaktørene 

Utdanningene skal støtte opp under samvirkeprinsippet, og utvikles i samarbeid mellom 

Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Helsedirektoratet (HDIR), Politidirektoratet (POD), 

Forsvarets høgskole (FHS) og Politihøgskolen (PHS). 

Utdanningene skal forberede studentene på reelle instruksjons- og undervisningssituasjoner, og skal bidra til at de 

blir reflekterte tilretteleggere for læring. Det blir lagt vekt på at de skal brukt teori i praktiske situasjoner og man skal 

kunne veilede og vurdere ulike undervisningsøvelser. 

For mer informasjon, se politihogskolen.no/etter-videreutdanning/felles-utdanning-nod-beredskapaktorer 

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Nordland og Salten-regionen er en suksesshistorie for samvirke. 

Kompetanseleder i brannvesenet, Salten Brann Interkommunale samarbeide (IKS), 

Dani A. Karlsen skriver om fordelene Salten Brann IKS har opplevd ved å gjennomføre 

Sivilforsvarets samvirkekurs over flere år på et mindre geografisk sted. 

Karlsen har selv gått begge kursene «Samvirke på skadested» (SPS-40) og «Samvirke 

på forurenset skadested» (SPS-41), i regi av helse. Han kjenner godt til Sivilforsvarets 

samvirkekurs, samt at de i Salten-regionen selv har gjort store løft for å være 

relevante innen samvirkekurs-kompetanse og øvelser. 

Kunnskap om hverandre gir 

forståelse for hverandre 

Felles situasjonsforståelse er viktig i en krise. Derfor må 

samvirke fungere fra det sekundet alarmen går. 

Tekst og bilde Dani A. Karlsen, kompetanseleder i Salten Brann IKS 

Foto Privat 

For nødetatene i Salten er arbeidsdagen 

ofte preget av lange avstander 

mellom ressurser og ikke minst 

ressursknapphet. Dette gjør at 

grunnlaget for korrekt og god 

oppdragshåndtering må være bra 

fra starten av. Dette betyr at godt 

samvirke og etablering av felles 

situasjonsforståelse må være på plass 

fra det sekundet alarmen går. 

TREN OG ØV SAMMEN 

Nødetatene fikk for noen år siden 

Nødnett som i langt større grad 

legger premissene til rette for godt 

samvirke. Men utstyr og mulighet 

til dette alene er ikke godt nok. For 

å få dette til så er man nødt til å 

etablere kunnskap og forståelse blant 

aktørene og dette er noe som må 

trenes og øves regelmessig på. 

INNSATSLEDERE HAR 

FÅTT ØKT FORSTÅELSE 

FOR HVERANDRE 

For Salten-regionen har vi nå kjørt 

tre kurs av typen SPS-40 gjennom 

Sivilforsvaret. I tillegg har vi kjørt 

en runde med SPS-41 som har et 

større fokus på hendelser innen 

CBRNE. Ved å kjøre disse kursene 

årlig så har man fått igjennom et 

stort antall innsatsledere på tvers av 

etatene. Her har vi kjørt en blanding 

mellom teoretisk undervisning og 

praktisk trening. På denne måten har 

vi fått økt forståelsen av hvordan vi 

finner hverandre i en varslings- og 

utrykningsfase. I tillegg gir det innsatsledere 

en mulighet til å bli kjent 

med hverandre og senke terskelen 

for tidlig å «ta sin plass» som leder 


25

Sivilforsvarets samvirkekurs. Sivilforsvaret, helse og politiet diskuterer øvelsen. Foto Sivilforsvaret 

i en akuttsituasjon og ikke minst å 

opprette og vedlikeholde lik situasjonsforståelse. 

MÅ LÆRE SEG Å HÅNDTERE 

MANGE OPPGAVER 

Organisering av et større skadested 

og ikke minst å lede egne styrker 

og være i stand til å se fremover er 

krevende. Spesielt i en innledende 

fase må innsatsledere balansere 

og lede sammen i innsatsleder 

kommando plass (ILKO), samtidig 

som man må lede egne styrker og 

organisere innsats. Dette krever en 

balansegang som kan være veldig 

vanskelig for innsatslederne. Dette 

er et av temaene som belyses og 

på Sivilforsvarets kurs lærer man 

en arbeidsmetode som gjør at våre 

ledere kan utøve denne balansen uten 

at det ene går ut over det andre. 

I tillegg retter vi oppmerksomhet på 

at innsatslederne under en hendelse 

også ser på seg selv og møter på 

begrensninger som vi mennesker kan 

ha. Stress, oppfattelse og hva som 

påvirker både oss som ledere og hva 

vi oppfatter rundt oss er også noe 

deltakerne har fått kunnskap om. 

TRENGER INDUSTRIVERNETS 

KUNNSKAP 

Spesielt for helse og politi er nok 

kjennskap til industrivern noe som 

er relevant og nyttig og som kanskje 

ikke er så godt opplyst om i grunnutdanning. 

Under de praktiske 

øvelsene så har fagleder industrivern 

vært med i ILKO sammen med 

innsatsledelsen fra nødetatene. Ved 

hendelser vil en representant fra 

industrivernet være en svært viktig 

bidragsyter i en god oppdragsløsning 

og ha mye nyttig informasjon 

til nødetatenes innsatsledere ved 

ankomst skadested. For innsatsledere 

er ofte tilgang på informasjon, gjerne 

i en innledende fase med begrenset 

kapasitet og tilgang, en utfordring. 

Her gjelder det å spille hverandre 

gode og det er uten tvil viktig at 

industrivernet er representert og 

tilgjengelig. 

JUNGELTELEGRAFEN 

Ved å ha kjørt flere av disse kursene 

suksessivt så oppnår vi også at 

kompetanse og kunnskap spres 

videre ut i de enkelte etater uten at 

man har fått skolert alle. Kunnskap 

deles videre og man har fått et ønske 

og et initiativ til å etablere innsatslederforum 

som sikrer samhandling 

og utvikling av kompetanse og 

ferdigheter på tvers av etatene. I 

tillegg har det virket motiverende 

og betryggende for våre ansatte. De 

sitter igjen med en følelse av å ha 

fått flere «verktøy» i skrinene sine, 

som igjen gir trygghet til å trå til i de 

situasjonene som krever det. 

INDUSTRIVERNET 

– EN RESSURS LOKALT 

Vi har mange små kommuner i 

regionen og det er krevende å drifte 

et brannvesen med egen administrasjon. 

Vi leier inn brannvesentjenester 

fra Yara Glomfjord. Der er det en 

fabrikk med et meget oppegående 

brannvesen. Industrivernet rykker 

ut på hendelser også utenfor indus 


Salten Brann IKS 

• Salten Brann IKS er et interkommunalt brann- og redningsselskap som eies av kommunene 

Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen, Sørfold og Værøy. 

• Selskapet har rundt 35 heltidsansatte og 358 deltidsansatte. 

• Regionen har over 80 000 innbyggere med stor geografisk utstrekning. 

• Selskapet har også ansvaret for 110-nødmeldetjenesten for 41 kommuner i Nordland og 

Sør-Troms tilsvarende en befolkning på 271 000 innbyggere. 

• Selskapets hovedkontor er i Bodø. 

• Salten Brann IKS er en del av Salten felles operasjonssentraler der politiet sitter kun en 

glassdør imellom brannvesenet. 

For mer info om Salten Brann IKS: 

www.saltenbranniks.no 

www.facebook.com/saltenbrann 

triområdet. De har et profesjonelt 

og dyktig brannvesen. Det er meget 

dyktige konstabler og ledere som er 

med i utrykningsstyrken. De løser 

oppdragene som en av hovedstyrkene 

under Salten Brann IKS. Trenger de 

mer assistanse, så flytter vi inn forsterkninger 

fra andre styrker i Salten 

Brann IKS. 

Flere store industrivirksomheter 

faller inn under området vårt. Mange 

av de som er med i industrivernet er 

også brannkonstabler i Salten Brann 

IKS deltidsstyrke. 

RISIKOANALYSER ER 

NØKKEL TIL SUKSESS 

Vi skal ha kjennskap til industrien i 

området vårt. Det foreligger risikoanalyser 

for disse virksomhetene. 

Det å ha lokal kunnskap som industrivernet 

representerer er bare en 

fordel. Det er mye kunnskap hos de 

som er industrivernet. Det gjør at 

opplysninger som kan være relevante 

bør nå oss på et tidlig tidspunkt. 

CBRNE 

(C) KJEMISKE STOFFER 

(B) BIOLOGISKE AGENS 

(R) RADIOAKTIVE STOFFER 

(N) NUKLEÆRT MATERIALE 

(E) EKSPLOSIVER 

ILKO 

Fagleder industrivern 

er del av innsatsleder 

kommandoplass (ILKO). 

I ILKO er også nødetatene 

representert med innsatsleder 

brann, innsatsleder 

politi og innsatsleder 

førstehjelp. 

SALTEN FELLES 

OPERASJONSSENTRALER 

MO I RANA 


27

Sivilforsvarets samvirkekurs 

– industrivernet må med 

Sivilforsvarets kurs innen samvirke på skadested 

og forurenset skadested har som mål å få aktørene til 

å bli kjent med hverandre og hverandres ressurser. 

Sivilforsvaret og industrivernets kompetanse er ofte 

ukjent for nødetatene. Det gjør vi noe med! 

Tekst og bilde Audun Gihle, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

og fagansvarlig ved Sivilforsvarets samvirkekurs 

Foto Sivilforsvaret 

Sivilforsvaret og industrivernet har 

kapasiteter og kompetanse som ofte 

ikke blir godt nok utnyttet, fordi disse 

ikke er godt nok kjent for nødetatene. 

Sivilforsvarets samvirkekurs er 

en unik mulighet for samvirke og 

nettverksbygging på tvers av etater 

er en viktig del kurset. Kurset har en 

varighet på én uke. Kursene er bygd 

opp med teori, små caser og praksis 

(fullskalaøvelser med markører). 

Deltakerne får kontakter og nettverk, 

lærer om organisasjoner som deltakerne 

kanskje ikke kjenner godt nok 

til, og kan utnytte og bruke kapasitetene 

til på en bedre måte. 

TOTALFORSVARET MÅ VÆRE 

REPRESENTERT 

Vi ønsker en deltakelse på kursene 

som gjenspeiler totalforsvaret på en 

best mulig måte med deltakere fra 

både nødetater, industrivern, sivilforsvar, 

forsvar, Frivillige organisasjons 

faglige redningsfaglige forum (FORF) 

og godt samarbeid med politihøgskolens 

studier innen samvirke. 

HVORFOR ER KURSET 

AKTUELT FOR INDUSTRI 

VERNET? 

Samvirke er ofte godt representert 

ved nødetatene, men vi ønsker at 

industrivernet tar sin naturlige plass 

i dette samvirke. Industrivernet har 

spesiell god kompetanse i sin bedrift, 

og er en helt avgjørende både for et 

godt samvirke og for et godt resultat 

for hendelsen. Industrivernet vil sikre 

bredden blant samvirkeaktørene. 

Industrivernet er ofte eller alltid 

først på plass når det er en hendelse 

ved deres bedrift har skjedd. De har 

lokalkunnskap og vil fungere som en 

premissleverandør for et godt sluttresultat 

i samarbeid med nødetatene. 

HVA FÅR INDUSTRIVERNET 

UT AV KURSET? 

Industrivernet får fagkompetanse for 

samhandling med relevante aktører 

og økt forståelse og kjennskap til 

rollen som innsatsleder. De får også 

felles arbeidsmetodikk som brukes 

blant samvirkeaktørene slik som 

innsatsledere fra politi, brann og 

helse. Dessuten vil deres kompetanse 

og kjennskap til andre relevante 

sam virkeaktører øke, og gjennom 

personlig kjennskap til andre beredskapsorganisasjoner 

vil det bli lettere 

med godt samarbeid både i reelle 

innsatser, og også på ulike øvelsesarenaer. 

Fagleder industrivern som har gått 

NSOs SIMKAT-kurs vil ha en fordel 

da de allerede har fått kjennskap og 

innføring i arbeidsmetodikken på 

relevante øvelser og evalueringer. 


Fra sivilforsvarets sikkerhetskurs 


29

Samvirke på skadested: 

Kurset «Samvirke på skadested» er et viktig redskap for 

å få kjennskap til beredskapsetatene, aktuelle offentlige 

etater og frivillige organisasjoner knyttet til redningstjenesten. 

Kurset tilbys til de primære beredskapsetatene 

politi, brannvesen og helsevesen, og til de øvrige offentlige 

og frivillige organisasjoner som tilbyr sine ressurser til redningstjenesten 

i Norge. 

INNHOLD 

• Organisasjonskunnskap, kommunikasjon og samband 

• HMS på skadested 

• Mediatrening 

• Emosjonell oppfølging 

• Etterarbeid på skadested 

• Utøvelse av operativ ledelse 

• Praktiske øvelser 

OPPTAKSKRAV FOR BEGGE KURSENE: 

Målgruppen for kursene er deg med faglederansvar på et 

skadested. Du som deltaker må ha god kjennskap til egen 

etats eller orga nisasjons operative rutiner, muligheter og 

begrensinger. Det er også nødvendig med god kjennskap 

til redningstjenestens organisering og funksjon. 

SAMVIRKE PÅ SKADESTED: 

Alle som deltar på kursene i samvirke på skadested bør ha 

en rolle som leder på taktisk nivå for sin etat, som innsatsleder, 

utrykningsleder i brann, innsatsleder helse, fagleder 

industrivern, leder sivilforsvar. 

SAMVIRKE PÅ FORURENSET SKADESTED: 

Kurset skal gi deltakerne en felles kunnskapsbase og 

forståelse for problematikken knyttet til håndtering av et 

forurenset skadested. Et tiltak for å styrke samhandlingen 

er å vektlegge en felles opplæring og samtrening for 

innsatspersonell som vil bli involvert når en slik hendelse 

inntreffer. 

Etter kurset skal du som deltaker inneha kompetanse til 

å utøve operative og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle 

med andre etater og organisasjoner ved håndtering 

av et forurenset skadested. 

Bakgrunn for 

samvirkekurs 

Sivilforsvaret 

• Sivilforsvarets kurs i samvirke 

på skadested (SPS-40) 

og forurenset skadested 

(SPS-41) har blitt holdt 

siden 1993-1994 for sentrale 

aktører i redningstjenesten 

i Norge. 

• Målgruppen er operativt 

personell som har rollen som 

innsatsledere innen sin 

organisasjon i det daglige. 

• I nødetatene er det innsatsledere 

eller nestkommanderende 

(NK) som ofte kommer 

på kurs. Det har vært mange 

operative ledere som har tatt 

kurset fra politi, brann, helse, 

Sivilforsvaret, industrivern, 

FORF, operativ leder helse 

(leger) og redningspersonell 

i Forsvaret. 

• Det første kurset Samvirke 

på skadested (SPS) ble gjennomført 

ved Sivilfor svarets 

skole på Jæren i november 

1994, og holdes nå ved Sivilforsvarets 

kompetansesenter 

på Starum eller ute regionalt 

hvor det er behov. 

• Kurset eies og gjennomføres 

på vegne av Justis- og 

beredskapsdepartementet. 

HVOR MELDER DU DEG PÅ: 

Samvirke på forurenset skadested CBRN/E | Sivilforsvaret 

Samvirke på skadested | Sivilforsvaret 


Arbeidsgruppen som har jobbet frem rapporten poserer foran nyvasket brannbil med 

justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på Briskeby brannstasjon 16. juni. 

Mange brannvesen er for små 

En arbeidsgruppe utpekt av regjeringen anbefaler 

derfor å styrke det regionale samarbeidet. 

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Foto Elizabeth Kvie Lundevall, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Mange brann- og redningsvesen er 

for små og har for lite ressurser til 

å håndtere fremtidens utfordringer 

alene. En arbeidsgruppe utpekt av 

regjeringen anbefaler derfor å styrke 

det regionale samarbeidet. Det vil gi 

mer slagkraft. Det skriver Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I november 2022 utpekte regjeringen 

en arbeidsgruppe for helhetlig 

gjennomgang av brann- og redningsområdet. 

Justis- og beredskapsminister 

Emile Enger Mehl mottok 

fredag 16. juni arbeidsgruppens rapport 

på Briskeby brannstasjon i Oslo. 

STERKERE SAMMEN 

– Med styrket regionalt samarbeid 

blir det sterkere fagmiljøer og flere 

ressurser som kan samkjøres og 

brukes effektivt. Det vil gi mer 

slagkraft til å levere sikkerhet og 

trygghet til innbyggerne, sier Johan 

Marius Ly, leder av arbeidsgruppa og 

avdelingsdirektør i DSB. 

Han peker blant annet på konsekvensene 

av klimaendringer og 

ekstremvær, teknologisk utvikling og 

en ny sikkerhetspolitisk situasjon. 

Arbeidsgruppen anbefaler også at en 

myndighet får ansvar for å prioritere 

ressurser og personell på tvers 

av brann- og redningsvesenene ved 

store nasjonale hendelser. 

– Norge trenger flere nasjonale 

kapasiteter som kan trå til når lokale 

og regionale ressurser ikke strekker 

til. Vi ser nesten hver dag hvordan 

Statens skogbrannhelikopter spiller 

en avgjørende rolle, og vi bør 

ha tilsvarende ordninger på andre 

områder, eksempelvis redning fra 

sammenraste bygg og hendelser med 

farlige stoffer (CBRNE), sier Ly. 

TYDELIGERE OPPGAVER 

OG MER RESSURSER 

Arbeidsgruppen mener det er 

nødvendig å presisere hvilke oppgaver 

som skal være i brann- og 

redningsvesenets grunnportefølje. 

Det vil sikre et minimumsnivå for 

forebygging og beredskap i hele 

landet, og gi forutsigbarhet for alle. 


31

– Å sørge for innbyggernes trygghet 

er en av statens viktigste oppgaver. 

Denne regjeringen vil gi tryggheten 

tilbake i hele landet og ønsker å styrke 

det lokale nivået i beredskapsarbeidet, 

sa Mehl da hun mottok rapporten fra 

arbeidsgruppens leder, Johan Marius Ly 

fra DSB. 

– De fleste utrykningene gjelder 

faktisk ikke brann. Vi mener derfor 

det er behov for tydeligere rammer 

for brann- og redningsvesenets 

bistand til politi og helsevesen. 

Arbeidsgruppen mener også det er 

behov for å tilføre mer ressurser 

for at brann- og redningsvesenet 

skal være i stand til å møte framtidens 

utfordringer. 

– INDUSTRIEN STILLER OPP 

Direktør i Næringslivets 

sikkerhets organisasjon, Knut 

Oscar Gilje ser frem til å finlese 

rapporten. 

– Vi i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

har fulgt arbeidet 

gjennom deltakelse i referansegruppen, 

og vi skal fortsette å 

komme med innspill og forslag 

som vi mener vil styrke samvirket 

ved hendelser lokalt. Industrivernets 

over 17 000 innsatspersoner 

er fordelt i over 230 

kommuner. Rapporten peker på 

de store forskjellene i løsninger 

for organiseringen av lokale 

brann- og redningsvesen. Derfor 

vil også samvirkeløsningene måtte 

tilpasses lokale forhold. Det vi 

industrien allerede er gode til, og vi 

tror fortsatt dialog før hendelsene 

skjer er den beste måten å bli enda 

bedre. Industrien stiller opp for å 

bistå når det er nødvendig – både 

med personell og utstyr, sier Gilje. 

█ 

Sju prioriterte tiltak 

I rapporten beskriver arbeidsgruppen 

tiltak de mener bør 

prioriteres høyest: 

• Etablere en grunnportefølje for 

beredskaps- og forebyggende 

oppgaver som alle brann- og 

redningsvesen skal kunne 

Eline Palm Paxal, 

avdelingsdirektør i avdeling 

for nød- og beredskapskommunikasjon, 

er glad 

for at retningsvalg om nytt 

nødnett er tatt. 

Nytt Nødnett 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tar fatt på 

et stort offentlig prosjekt: Få på plass et nytt nødnett. 

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Bilde Eline Palm Paxal, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Foto Agnar Christensen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Regjeringen har besluttet retning for 

nytt nødnett. Mye går på eierstrukturen. 

Nytt nødnett er et stort statlig 

prosjekt og følger dermed statens 

prosjektmodell. Et ledd er konseptvalg. 

Neste fase er et forprosjekt, som 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) skal arbeide med 

nå. 

TEKNISK PLATTFORM 

SKAL SIKRES 

Statlig eierskap og kjøp fra kommersielle 

mobiloperatører skal kombineres. 

Det betyr at staten skal eie de 

nødnett-spesifikke tjenestene, blant 

annet gjennom anskaffelse av teknisk 

plattform. Staten leverer denne 

type tjenester i dag gjennom dagens 

nødnett. Dekning og kjernenett skal 

leveres av kommersielle mobiloperatører. 

Da utnyttes innovasjonskraften 

i mobilmarkedet og mobilteknologi 

som 5G og etterfølgende generasjoner. 

Samtidig skal behovene for 

sikkerhet, dekning og robusthet for 

nød- og beredskapskommunikasjon 

ivaretas. 

– Beslutningen er viktig for å sikre 

et godt nødnett der nasjonal kontroll 

og sikkerhet er godt ivaretatt, sier 

direktør i DSB, Elisabeth Aarsæther. 

PRIVATE OVERTAR NETTET 

I dag eier staten nødnett. I nytt 

nødnett skal dekning og kjernenett 

anskaffes ved tjenestekjøp. 

Staten skal anskaffe og forvalte 

oppdrags kritiske tjenester for nødog 

beredskapskommunikasjon. 

Slike tjenester omfatter i hovedsak 

gruppekommunikasjon, som ikke 

tilbys av de norske mobiloperatørene 

i dag. Videre vil staten håndtere 

beredskapsaktørenes abonnement og 

kundeforhold, som i dagens nødnett. 

I dag eier staten eget nett, mens i 

nytt nødnett skal mer baseres på 

kommersielle mobilaktører. 

Konseptet ble anbefalt av DSB og 

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 

(Nkom), og støttet av ekstern 

kvalitetssikrer. Ekstern kvalitetssikrer 

er uavhengige eksperter som 

får oppdraget med kvalitetssikring av 

ansvarlig departement. 

KOSTNAD UNNTATT 

OFFENTLIGHETEN 

DSB er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet 

om mandat og 

nødvendig finansiering i henhold til 

statens prosjektmodell. Kostnader vil 

sees nærmere på i forprosjektet. Be 


33

egninger så langt for ulike konsept 

er unntatt offentligheten. 

Konseptet er også egnet til å ivareta 

muligheter for videreutvikling av 

løsninger og tjenester, sikre fleksibilitet 

til å kunne inkludere nye brukere 

og unngå uønsket påvirkning på 

konkurransen i mobilmarkedet. 

LYTTET OG LÆRT 

– Det er gitt gode råd og føringer for 

arbeidet gjennom hele prosessen, 

blant annet fra departementene, 

kvalitetssikrer og involverte fagressurser. 

Vi har lyttet og lært. I et 

så stort statlig prosjekt er det både 

naturlig og nødvendig å stille kritiske 

spørsmål underveis og utforske 

nye retninger og muligheter, sier 

Eline Palm Paxal, avdelingsdirektør 

i avdeling for nød- og beredskapskommunikasjon. 

Fagressurser er blant andre Nkom, 

nødetatene, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, 

Digitaliseringsrådet. 

Sentrale spørsmål er omfang av 

statlig eierskap, samt hvordan kjøp 

av ulike tjenester vil påvirke mobilmarkedet. 

Sverige og Finland. DSB er sammen 

med Myndigheten för samhällsskydd 

och beredskap i Sverige (MSB) i 

Sverige og Erillisverkot i Finland 

forpliktet til å tilby kommunikasjonstjenester 

på tvers av landegrensene 

også i våre nye nett som er 

under planlegging. Målet er å sikre 

tjenestekontinuitet for de grenseoverskridende 

tjenestene under hele 

overgangsperioden fra dagens løsning 

til nytt nødnett. 

Industrivernet skal involveres 

– Overgang til nytt nødnett er en 

stor oppgave, og det er viktig for 

DSB å involvere dagens brukere av 

Nødnett for å utforme og iverksette 

løsninger som snakker sammen. 

I første omgang har vi involvert 

representanter fra nødetatene. Etter 

hvert skal flere brukergrupper, blant 

annet industrivernet, samarbeide 

med oss om prosjektet, forklarer 

Paxal. 

Hun antar at de alle fleste brukerne 

er over på et nytt nødnett rundt 

2030. Det blir nytt utstyr som kobles 

på terminaler og andre mobile 

enheter, sier Paxal. 

NØDNETTEFFEKTEN 

– Det er avgjørende for å opprettholde 

og videreføre de viktige 

samhandlingsgevinstene og 

Nødnett-effekten. Nødnett-effekten 

er det gode samvirke og samarbeidet 

vi har oppnådd mellom alle nød- og 

beredskapsaktørene ved hjelp av et 

felles kommunikasjonsverktøy som 

Nødnett er, sier Paxal.█ 

GRENSELØST NØDNETT 

– Det legges opp til en trinnvis 

tilnærming. Mobilteknologien 

og nød- og beredskapstjenestene 

utvikler seg, og det er viktig å ikke 

detaljere løsningene for tidlig. Andre 

land har tilsvarende prosjekter, sier 

Paxal. 

Det er mange land i Europa som 

nå bytter ut TETRA-teknologi med 

4G/5G. DSB har tett dialog med både 

Industrivern og nødetater øver Pågående livstruende vold (PLIVO) 

i Kongsberg Teknologipark AS hvordan nødetatene skal opptre og samvirke 

i farlige situasjoner. Industrivern og brann bærer begge Nødnett på brystet. 


Les mer: 

https://www.nodnett.no/om-nodnett/nytt-nodnett/ 

Statens prosjektmodell: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/statligokonomistyring/ekstern-kvalitetssikring2/hva-er-ks-ordningen/id2523897/ 

Om ekstern kvalitetssikring: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/statligokonomistyring/ekstern-kvalitetssikring2/hva-er-ks-ordningen/id2523897/ 

Nødnetteffekten: https://www.nodnett.no/om-nodnett/samordning-og-samvirke/nodnetteffekten/ 


Norsk Romsenter (NRS) og Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

tror et samarbeid kan gi ny kunnskap om 

ulike forhold relatert satellittkommunikasjon 

for samfunnssikkerhetsanvendelser. Fra v. 

Fagsjef Rune Sandbakken, Avdelingsdirektør 

Steinar Thomsen og direktør Christian 

Hauglie-Hanssen fra NRS, direktør Elisabeth 

Aarsæther, avdelingsdirektør Eline Palm 

Paxal og fagdirektør Nina Myren fra DSB. 

Foto Petter E. Skanke, NRS 

Ser på satellitt-muligheter 

for Nødnett 

Med midler fra Norsk Romsenter utreder nå DSB 

muligheter for økt beredskap for Nødnett-brukerne. 

Tekst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) og Norsk Romsenter 

(NRS) har inngått avtale om et 

prosjekt for å prøve ut lavbanesatellitter 

i Nødnett, og vurdere satellitters 

rolle i nytt nødnett. DSB får tildelt tre 

millioner kroner fra NRS for å skaffe 

erfaring med å bruke lavbanesatellitter 

i dagens Nødnett. 

ØKT STABILITET 

I dagens Nødnett benyttes geostasjonære 

satellitter, mens det nå sees på 

mulighetene lavbanesatellitter kan gi. 

– Lavbanesatellitter har potensiale 

for å bedre robustheten i dagens 

Nødnett, og vil etter hvert spille en 

rolle i løsningen for nytt nødnett. Vi 

er derfor veldig glade for at vi nå har 

etablert et tett samarbeid med Norsk 

Romsenter, sier Eline Palm Paxal, 

avdelingsdirektør i DSB. 

VIDEO-LØSNING 

Den store forskjellen på de ulike type 

satellittene er kapasitet og kostnader. 

Det åpner opp for nye bruksområder 

for beredskapen i Norge. 

– På lavbanesatellitter er kapasiteten 

langt høyere enn satellittene som 

benyttes i Nødnett i dag. Det gir muligheter 

for å sende video og åpner for 

mange brukerscenarier i fremtiden, 

forklarer Paxal. 

REDUSERER BORTFALL AV 

NØDNETT 

DSB benytter i dag satellitter på 

transportable basestasjoner som 

kjøres ut ved større utfall for å gjenopprette 

dekningen i et område. Det 

er generelt god dekning og oppetid 

i Nødnett. Langvarig strømutfall 

eller brudd på for eksempel fiberlinjer, 

som Nødnett er avhengig av, 

kan medføre utfall i Nødnett, det 

vil si at en eller flere basestasjoner 

ikke fungerer som normalt. Da kan 

dekningen i dette området erstattes 

av en transportabel basestasjon med 

satellitt som kjøres ut. 

– Dagens bruk av satellitter fungerer 

veldig bra som en reserveløsning. 

Moderne lavbanesatellitter åpner opp 

muligheten for å ha utstyr permanent 

på prioriterte basestasjoner, sier 

Paxal. 

BEDRE DEKNING 

Brukerne kan merke forskjell ved at 

dekning opprettholdes ved strømutfall/transmisjonsutfall 

i et område. 

Større datakapasitet med muligheter 

for å sende video i fremtiden. En 

satellitt som går lavere kan gi bedre 

dekning i trange/bratte dalfører hvor 

bruk av geostasjonære satellitter har 

vært en potensiell utfordring. 

Kontrakten ble signert av Norsk 

Romsenters direktør Christian 

Hauglie-Hanssen og DSB-direktør 

Elisabeth Aarsæther 12. mai. █ 


35

Geir Johnny Clementsen 

Lars Kristian Aasum 

Hvordan vite om øvelser 

gjør oss «gode nok» 

En selvopplevd hendelse var motivasjonen da 

industrivernleder Geir Johnny Clementsen ved Hydro 

Aluminium Karmøy ville skrive bacheloroppgave om øvelser. 


Bilde Geir Johnny Clementsen, Områdeleder Sikkerhet, Beredskap og Sikring HMS, Hydro Karmøy og tidligere student 

ved Høgskolen i Innlandet og nå arbeidssøkende, Lars Kristian Aasum. 

Foto Privat 

– Helt siden starten har jeg vært 

opptatt av å se på hvilke konsekvenser 

det får for oss i industrivernet 

å ha lite reelle hendelser, spesielt i 

konteksten øving og trening. Nå har 

jeg nettopp fullført min bacheloroppgave 

hvor jeg fikk anledning til å 

se på akkurat dette, sier Clementsen. 

I tillegg til å være industrivernleder 

er han områdeleder sikkerhet, 

beredskap og sikring på Hydro 

Aluminium på Karmøy. 

Han skrev bacheloroppgave med 

tittelen «Vi gjør som vi øver» 

sammen med Lars Kristian Aasum. 

Oppgaven ble levert høsten 2022 

ved Høgskolen i Innlandet i emnet 

beredskap og krisehåndtering ved 

fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. 

Problemstillingen de ønsket å 

undersøke i oppgaven var: «Hvordan 

kan reelle hendelser påvirke øving 

i en beredskapsorganisasjon som 

deltidsbrannvesen og industrivern?» 

ERFARING FRA ØVELSER 

«I 2017 var industrivernet på Hydro 

Karmøy ute for en alvorlig ulykke, 

her hadde skiftet nylig gått på langfri, 

men før friperioden deres kunne 

fortsette skulle de bare inn på en 

øvelse. Planen for øvelsen var klar, 

på formiddagen var det opplæring 

i bruk av lift, og på ettermiddagen 

var det redning av person i tanker 

og trange rom. Men slik ble det ikke, 

midt under øvelsen i bruk av lift, står 

to av våre beredskapspersonell på 14 

meters høyde, før liften begynner å 

krenge og til slutt velter i bakken med 

begge personene i kurven. Det var 

bare flaks som medførte at disse to 

personene overlevde den dramatiske 

ulykken», står det i sammendraget 

for oppgaven. 

Clementsen stod på scenen under 

Industrivernkonferansen 2021 for 

å fortelle om erfaringene etter 

øvelsen som utviklet seg til å bli en 

hendelse. 

«Et industrivern med få reelle hendelser, 

må basere all sin kunnskap 

og erfaring på tidligere øvelser, de 

vil ikke ha samme anledning til å få 

testet sine evner i reelle hendelser 

og lære fra praktiske erfaringer. I et 

industrivern med få reelle hendelser 

så vil de gjerne «gjøre som de øver» 

når det dukker opp en reell hendelse, 

for det er kun dette de kan basere 

erfaringen sin på», står det i oppgaven. 


PROAKTIVT OG 

RISIKOBASERT 

Etter hendelsen i 2017 ble 

Clementsen motivert til å gjøre en 

endring i hvordan industrivernet 

organiserte øvelsene sine. Kvaliteten 

på øvelsene måtte heves mye for å 

gjøre industrivernet så godt forberedt 

på en fremtidig reell hendelse som 

mulig, står det i oppgaven. «Klipp 

og lim»-øvelsene som hadde blitt 

repetert i flere år måtte ta slutt. 

I oppgaven argumenter Clementsen 

og Aasum for at det kan være mye å 

hente på å sette temaer på øvelsene 

ut ifra en mer proaktiv og risiko basert 

tilnærming, og at man bør være 

forsiktig med å sette temaer ut ifra 

det som har skjedd tidligere. 

«En bør (…) være observant på 

at erfaringer fra reelle hendelser 

kan og ofte bør endre innholdet i 

fremtidige øvelser på samme tema, 

men at en må være forsiktig med 

at det faktisk endrer tematikken på 

fremtidige øvelser. En bør være tro 

til det analytiske arbeidet som er 

lagt ned tidligere, og i tilfelle heller 

vurdere å gjøre revisjoner i planverket 

eller analysene før en gjør 

endringer på fremtidige øvelses tema 

og øvelse planer. Den hendelsesbaserte 

til nærmingen er en reaktiv 

holdning hvor en risikerer stadige 

kursendringer hvor en kan miste et 

overordnet og langsiktig perspektiv.» 

ØVE FOR Å TESTE 

ELLER LÆRE? 

«Hvordan reelle hendelser påvirker 

beredskapsorganisasjonens tilnærming 

til gjennomføring av øvelser 

er interessant. Så er det slik at målet 

for å gjennomføre øvelser ofte er 

todelt; øve for å teste eller øve for å 

lære. De fleste øvelser bør gjennomføres 

for å lære og da er dette en 

sentral teori som vi ikke har dekket 

i vår oppgave. (…) når formålet med 

øving er læring, vil vi kanskje finne 

enda flere svar på hvorfor vi gjør som 

vi gjør, eller tenker som vi tenker, om 

vi trekker paralleller til læringsteorier 

innen kognitiv læring, erfaringsbasert 

læring og læringskultur.» 

– Det er utrolig spennende å tenke 

på hvordan vi kan vite at vi er gode 

nok, når vi sjelden blir testet reelt. 

Planen er nå å starte på masterutdanning 

etter sommeren og da 

har jeg videre motivasjon til å forske 

på øving og trening i konteksten 

industrivern med få reelle hendelser, 

sier Clementsen.█ 


37

Samvirke 

må øves 

Samvirkesenteret under verdensmesterskapet 

i sykkel i Bergen i 2017 i Rådhuset. 

Foto Eivind Senneset

Når krisen treffer er det for sent 

– Samvirke må øves i fredstid 

Dersom vi ikke investerer i samvirke i fredstid, vil vi 

ikke lykkes med samvirke i krise og krig. Viktigheten av 

forebyggende samvirke kan ikke understrekes nok. 

Tekst og bilde Svein Erik Malkenes, Avdelingsleder Samvirkesenteret ved Samfunnssikkerhetens hus 

Foto Erik Martin Malkenes 

Etter snart to års drift av Samvirkesenteret 

i Samfunnssikkerhetens 

hus, har beredskapskoordinatorene 

håndtert nærmere 600 hendelser. 

Ved flere av hendelsene, har det vært 

behov for å mobilisere kommunal 

kriseledelse, i tillegg til planlagt 

mobilisering av samvirkeaktører i 

Samvirkesenteret. Vi ser allerede en 

klar positiv effekt av samvirke i et 

forebyggende perspektiv. 

Samvirkesenteret eller tilsvarende 

er den beste arena for samordning, 

koordinering, øving og trening av 

samvirke. 

ØV, EVALUER OG LÆR 

For å opprettholde et godt samvirke, 

må beredskapsorganisasjonene hele 

tiden utvikle seg gjennom læring, 

og aktivt søke og korrigere feil og 

avvik. Målet må være å dra nytte av 

erfaringer både fra reelle hendelser, 

trening og øving. En sentral arena 

for et slikt samvirke er Samvirkesenteret 

eller tilsvarende lokaliteter 

der man kan skape realistisk øving, 

samordning og koordinering. Reelle 

hendelser og planlagt mobilisering 

knyttet til en bestemt aktivitet, for 

eksempel demonstrasjoner, store 

komplekse by-arrangement, er svært 

gode arenaer for å øve samvirke i 

«fredstid». 

I arbeidet med helhetlig risikoog 

sårbarhetsanalyse for Bergen 

kommune er Samvirkesenteret 

svært bevisst på at behandling av 

uønskede hendelser som oftest 

krever grad av samarbeid og 

samvirke på tvers. 

ØVER SAMVIRKE I FREDSTID 

«Train as you fight» er et kjent 

mantra for Forsvaret og handler om 

å trene så nært opp til det scenarioet 

som man vil møte i virkeligheten. 

Samvirkesenteret og samvirkeaktørene 

får verdifull trening ved 

planlagt "gul beredskap», og 8. juni 

2023 deltok mer enn 40 beredskapsaktører 

på en øvelse hos oss der vi 

øvde på et scenario med alvorlig 

bortfall av strøm i Bergensregionen. 

Høsten 2023 skal vi mobilisere 


Bilde: Samvirkesenteret under verdensmesterskapet i sykkel i Bergen i 2017. Foto Eivind Senneset 

Samvirkesenteret med et bredt utvalg 

av samvirkeaktører i forbindelse med 

en større katastrofeøvelse i regi av 

Vest Politidistrikt. 

BEREDSKAPSRELASJONER 

Å operasjonalisere samvirke er 

kjernen i vårt arbeid - snakke 

sammen, dele informasjon, etablere 

samarbeid og beredskapsrelasjoner! 

Samvirkeprinsippet stiller krav til at 

myndighet, virksomhet eller etat har 

et selvstendig ansvar for å sikre et 

best mulig samvirke med relevante 


med forebygging, beredskap og 

krisehåndtering. I prinsippet ligger 

følgelig en plikt til å samvirke når 

krisen inntreffer. For å sikre best 

mulig utnyttelse av ressurser på 

tvers av sektorer, er det derfor 

behov for øving og samarbeid på 

tvers av ansvarsområder. 

SAMVIRKESENTERET 

I Samvirkesenteret ved Samfunnssikkerhetens 

hus er Bergen 

kommunes 24/7 vaktsentraler 

samlokalisert. Vi samvirker daglig 

i overvåkningen av bysamfunnet. 

Samvirkesenteret huser følgende 

vaktsentraler: 

• Responssenteret – med 

ansvar for velferdstekonologi 

og samhandling med hjemmesykepleien 

for nesten 6000 

innbyggere i Bergen, Kvam og 

Ullensvang 

• Legevaktsentralen 

– medisinsk rådgivning i tillegg 

til 116117-timebestilling 

• IKT og Cybersecurity 2023 

– med ansvar for overvåkning 

IKT systemer, trusler og support. 

Planlagt oppsatt i 2023 

I Samvirkesenteret er det etablert 

24/7 umiddelbar respons på 

henvendelser knyttet til beredskap 

i Bergen kommune. Beredskapstelefonen 

besvares året rundt fra en 

av åtte beredskapskoordinatorer i 

turnus hele året. Hovedoppgaven 

til en beredskapskoordinator er å 

observere, monitorere, sette sammen 

informasjon og så langt det lar seg 

gjøre predikere hva som kan skje i 

bysamfunnet, og finne de små eller 

store hendelsene som vil kunne 

påvirke få kommunal tjenesteproduksjon. 

Det handler om å danne 

et best mulig beslutningsgrunnlag 

og støtte for en eventuell varsling 

og mobilisering av kommunal 

krise ledelse. Å bygge et felles 

situasjonsbilde skjer i tett samvirke 

mellom de ulike vaktsentralene. 

Vi har et forebyggende perspektiv 

i vår hendelseshåndtering og vårt 

felles mål å avdekke og håndtere en 

situasjon så tidlig som det lar seg 

gjøre. 

Å arbeide proaktivt med 

beredskapsledelse på den 

måten, der vi aktivt styrer 

håndteringen av hendelser 

i ønsket retning, ser ut til å 

redusere behovet for å sette 

kommunal kriseledelse. 

• Vaktsentralen – med ansvar 

for bla kritisk infrastruktur, vann 

og driftstjenester 

Proaktiv beredskapsledelse innebærer å identifisere tiltak som kan styre utviklingen 

i ønsket retning og iverksette tiltak før omstendighetene tvinger en til å gjøre det. 


41

Samvirkesenteret verdenscupen i triathlon i Bergen i 2022 fra Samfunnssikkerhetens hus. Foto Roar Svåsand 

Samlokalisering av Bergen 

kommune 24/7 vaktsentraler, 

proaktiv og forebyggende 

beredskapsledelse og nivåbasert 

beredskap har positiv effekt på 

BEHOV FOR Å STYRKE 

SAMVIRKE PÅ TVERS 

Norge har blitt rammet av en rekke 

alvorlige hendelser de siste årene. 

Angrepene 22. juli 2011, flom 

kombinert med svikt i telenettet, 

ekstremvær, spredning av vulkanaske 

fra Island og pandemi for å 

nevne noen, illustrerer bredden og 

utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet. 

Dette understreker 

behovet for å styrke arbeidet med 

samfunnssikkerhet, beredskap i en 

samvirkekontekst. 

Økende grad av kompleksitet i 

samfunnet og avhengigheter på tvers 

av sektorer innebærer et stort behov 

for samarbeid på tvers av ansvarsområder, 

både når det gjelder det 

forebyggende beredskapsarbeidet 

og ikke minst i forholdet til krisehåndtering. 

Det nasjonale samfunnssikkerhets- 

og beredskapsarbeidet 

er basert på prinsippene om 

ansvar, nærhet og likhet. Erfaringen 

viser at prinsippene i for liten grad 

kommuniserer nødvendigheten 

av godt samvirke mellom de ulike 

ansvarlige aktørene. Regjeringen 

introduserte i 2012 (St.mld nr. 

29) det fjerde beredskapsprinsippet 

– samvirkeprinsippet, som skal 

tydeliggjøre regjeringens samlede 

ansvar for samfunnssikkerhet og 

beredskap på tvers av sektor grenser. 

Etter vårt syn har vi og de ulike 

samvirkeaktørene fremdeles en vei å 

gå før vi kan si at vi etterlever dette 

viktige prinsippet. 

MÅ JOBBE SAMMEN 

I FREDSTID 

Kommunene har en særlig sentral 

rolle og et helhetlig ansvar for å 

ivareta befolkningens sikkerhet og 

trygghet. Beredskap er i stort grenseoverskridende 

og etter vår mening 

svært krevende å håndtere uten 

nødvendig samvirke og samordning. 

Vi lever i en verden i endring, der 

vi også ser at alvorlige hybride 

trusler tar større plass og påvirker 

samfunnets stabilitet og trygghet. 

Dersom vi mangler kunnskap om 

hverandres risikoer, avhengigheter 

og ikke evner å samarbeide om felles 

trusler, vil ikke samvirke fungere når 

krisen inntreffer. Erfaringene fra våre 

nasjonale kriser de siste tiårene tilsier 

at samvirkeaktørene i for liten grad 

utøver samvirke i fredstid. 

Vi inviterer relevante samvirkeaktører 

ved planlagte hendelser eller 

større komplekse byarrangement der 

risikoen for uønskede hendelser er 

høy og konsekvenspotensiale er stort. 

Det tar tid å bygge opp tillit og vise 

relevans. Vi ser fremdeles at enkelte 

aktører velger å takke nei fordi 

de ikke ser seg tjent med å bruke 

ressurser på dette. Vår erfaring med 

disse aktørene er at det første som 

skjer når en større hendelse inn treffer 

er et synlig behov for å samvirke med 

de andre beredskapsaktørene. Det 

er samtidig svært gledelig å fastslå at 

de samvirkeaktørene som kommer, 

gjerne kommer igjen fordi de 

opplever hvor effektivt samvirke kan 

være, hvordan løpende utfordringer 

som oppstår løses mer effektivt. 

Evalueringer viser at aktørene peker 

på viktigheten av relasjonene som 

bygges, kunnskapen og erfaringene 

som deles, tilgang til felles situasjonsbilde 

og ikke minst kort vei til kompetanse 

og riktige beslutningstakere når 

hendelsen først inntreffer. 

SAMVIRKEPRINSIPPET OG 

OPERASJONALISERING AV 

SAMVIRKE 

St.meld. nr. 22(2007-2008) 

«Samfunnssikkerhet— Samvirke 

og samordning», understreker at 

regjeringens viktigste oppgave er 

å forebygge. Dersom hendelser 

og kriser likevel oppstår, er målsettingen 

at de skal håndteres raskt 

og effektivt ved bruk av samfunnets 

nasjonale ressurser, klare strukturer 

og ansvarsforhold, klare kommandolinjer 

mellom sivile og militære 

aktører, og tilstrekkelig kompetanse 

på alle nivå. 

Angrepene den 22. juli 2011 satte 

samfunnets beredskap på prøve og 

ble gjenstand for en større bered 


skapsevaluering. Et av hovedfunnene 

var «aktørene som ikke fant hverandre» 

når tragedien inntraff. Dette 

har på mange måter vært en svært 

viktig driver til økt oppmerksomhet 

på samfunnssikkerhet og samvirkeprinsippet, 

og også til etableringen av 

Samfunnssikkerhetens hus. Regjeringen 

legger vekt på samvirke og 

samordning for å sikre en helhetlig og 

samordnet beredskap og krisehåndtering 

på sentralt, regionalt og lokalt 

nivå. Den vanskelige delen av det er å 

øve, samarbeide og samvirke, slik at 

det er det som faktisk skjer når krisen 

inntreffer. 

BERGEN KOMMUNE TAR 

INITIATIV TIL BEDRE SAM 

VIRKE I KRISESPEKTERET 

Ukraina krigen har vist et enormt 

behov for koordinering, felles 

situasjonsforståelse og på tvers for 

felles utfordringer og avhengigheter. 

Interessen for å være med i et slik 

arbeid har vært stor. 

Den seneste tiden har vi hatt flere 

hendelser der det er uklart hvem som 

har skyld i hendelsen. Et eksempel 

er sabotasjen på gassrørledningen 

Nord Stream. Alvorlige hendelser 

kan ikke håndteres alene, og i slike 

situasjoner oppstår det et krevende 

informasjonsbehov lokalt, regionalt 

og nasjonalt. Dette må håndteres, og 

vi er avhengige av et godt samarbeid 

og samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene. 

Vårt hovedinntrykk er at samvirke 

som oftest fungerer på taktisk nivå i 

organisasjonene da det trenes og øves 

på samvirke. Vi mener at horisontalt 

og vertikalt samvirke avhenger 

av samvirkekultur og ledelsens 

forventninger til å samvirke i egen 

virksomhet. Organisasjoner med 

ledere som forventer og etterlever 

samvirke i egen virksomhet, vil være 

bedre i stand til å lykkes i å samvirke 

med andre når krisen inntreffer. 

beredskapsaktører i vår region. 

Sammen ser vi på ulike scenarier som 

kan berøre oss alle, som vi må forberede 

oss på og som vil kreve godt 

samvirke: 

• Eskalert flyktningsituasjon 

• Kjernefysisk nedfall 

• Forsyningssvikt/tap 

• Svikt eller tap av kraftforsyning 

• Svikt eller tap av IKT infrastruktur 

• Massedemonstrasjoner/opprør 

• Sabotasje av kritisk infrastruktur 

• NATO blir en aktiv part i Ukraina 

krigen 

Den første samlingen har tydelig 

vist behovet for samarbeid og 

samvirke. Hovedmålet er å se på 

hvordan vi sammen kan forberede 

oss på et regionalt og operasjonelt 

nivå, hvordan vi sammen kan bli mer 

proaktive, forbedre kommunikasjonen 

og legge grunnlaget for gode 

vurderinger og riktige beslutninger. 

«Prevention is better than cure» 

og vår beste forsikring for god 

beredskap er at vi alltid har fokus på 

forebyggende samvirke og at vi øver 

så realistisk som det overhodet lar 

seg gjøre.█ 

Samfunnssikkerhetens 

hus 

(SSH) 

Samfunns sikkerhetens hus (SSH) 

er en etat i Bergen kommune og åpnet 

formelt 12 november 2021 

SSH består av tre avdelinger, herunder 

Forskning og Kompetanse, Service og 

Sikkerhetssenter og Samvirkesenteret. 

SSH visjon er «et tryggere samfunn – 

sammen». Sammen med beredskapsaktørene, 

sammen med vertskommunene 

og for våre innbyggere. SSH arbeider i et 

forebyggende perspektiv og mener at det 

gir samfunnet den beste robustheten. 

Gul beredskap 

Gul beredskap (GB) innebærer en 

planlagt eller ikke planlagt hendelse 

som krever oppbemanning av ekstra 

r essurser i Samvirkesenteret. Et 

eksempel på planlagt GB er gjennomføringen 

av sikkerhet og beredskap 

for verdenscupen i Triathlon Bergen 

august 2022, og en ikke planlagt GB 

kan eksempelvis være brann i trehusbebyggelse 

eller ekstremvær 

Forebyggende operasjonelt samvirke 

er allerede satt i gang på regionalt og 

lokalt nivå. Samfunnssikkerhetens 

hus har i den senere tid tatt initiativ 

til et tettere samarbeid med sentrale 

Samvirkesenteret verdenscupen i triathlon i Bergen i 2022 fra Samfunnssikkerhetens hus. 

Foto Roar Svåsand 


43

Øvelse Grenadier 

Industriberedskapsrådet i Grenland arrangerte 

den største øvelsen noensinne inne på Rafnes 

industriområdet sammen med nødetatene, Bamble 

kommune, RFGA, Skien Røde Kors dykkergruppe, 

Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning 

Telemark (IUA). 

En ekstern markør som er med i 

øvelsen blir her løftet ut av diket. De 

med svarte hjelmer er industrivernet 

fra INEOS Beredskap og de med gule 

hjelmer er fra Grenland 

Brann og Redning IKS. 

Foto Fredrik Naumann/Felix Features

Industrivernet har 

undersøkt kaianlegget 

da de 

fikk beskjed at 

det kunne være 

en person der. 

Tekst og bilde Kjell Eriksen, Emergency manager / Beredskapssjef, INEOS Rafnes AS, INEOS Olefins & Polymers Europe 


HENSIKT MED ØVELSEN: 

Hensikten med øvelsen var 

samtrening av industrivernorganisasjonene 

på Rafnes, 

nødetatene, hjelpemannskaper 

og Ressursbedrifter For 

Gjensidig Assistanse (RFGA). 

Øvelsen, av 10.05.2023, var i regi 

av «Industri beredskapsrådet 

i Grenland». Det ble satt ned 

en arbeidsgruppe som har hatt 

månedlige møter siden august 

2022. Gruppen har bestått av: 

representanter fra politiet, brann, 

ambulansetjenesten, Inter kommunalt 

Utvalgt mot Akuttforurensing 

(IUA-Telemark), beredskapsleder i 

Bamble Kommune, Ineos beredskap 

og HMS- ingeniør fra Ineos Rafnes. 

INVOLVERTE: 

Industrivernapparatet på Rafnes 

industriområde bestående av: 

• INEOS beredskap, beredskapsdisponerte, 

redningsstab, orden 

og sikring, informasjonsberedskap, 

hjelpepersonell og gassobservatører. 

• Nødetatene; Helse, brann, 

politi med sine alarmsentraler 

• Interkommunalt Utvalgt mot 

Akuttforurensing (havnevesen og 

skjærgårdstjenesten). 

• Dykkergruppa Røde Kors Skien 

• Ressursbedrifter For Gjensidig 

Assistanse (RFGA) (varslingsøvelse) 

• Røde Kors og Sykehuset 

Telemark stilte med markører 

ØVINGSMOMENTER: 

• Varslingsrutiner og informasjonsberedskap 

• Sambandstrening med bruk 

av nødnett 

• Samhandling mellom industri, 

nødetater og eksterne aktører 

• Områdesikring 

• Registrering av eget, innleid 

og eksternt personell. 

• Organisering i KO og på 

fremskutt KO 

• Førstehjelp, triagering og 

sanering 

• Skadebegrensende tiltak 

i prosess 

• Trusselvurderinger 

• Lenselegging 

• Personredning på sjø 

FORUTSETNINGER: 

Vindretning: Vindretning fra 

sørøst, vindstyrke 4-5m/s 

Adkomst: Reelle adkomstbegrensninger 

øvelsesdagen 

Driftsstatus: Fabrikk i ordinær 

drift. Tank T7802 er 2/3 full hvilket 

tilsvarer ca 1500m3. 

HENDELSE: 

Etter at det har vært gjennomført 

tilstandskontroll på en pyrolysebensintank 

er det pågående malingsog 

reparasjons arbeid på tanken. 

Mens dette arbeidet pågår oppstår en 

plutselig og stor lekkasje fra tanken 

når denne mer eller mindre revner i 

en sprekkdannelse. 

Den plutselige hendelsen forårsaker 

at tre personer blir hardt skadet og 

ligger igjen i arbeidsområdet, mens 

tre personer får lettere skader som 

gjør at de på egenhånd klarer å ta seg 

ut av diket rundt tanken. 

Lekkasjen fra tanken samles opp i 

diket og medfører stor brannfare og 

kraftig avdamping med kraftig lukt 

og benzen-innhold langt over grenseverdien 

på 0.2ppm. Dette medfører 

eksponering av personell i nærheten 

og behov for å bruke åndedrettsvern 

for redningspersonell. 

I tillegg føler driftsoperatør seg uvel 

etter å ha vært i området og melder 

fra kai at han må ha assistanse. En 

beredskapsvakt føler ubehag etter 

sanering av skadd personell og må 

også tas hånd om av helsepersonell. 

Som følge den kraftige av avdampingen 

og vindretning fra sør-øst 

får sivile personer, som befinner 

seg ved «Slåttekåsa» langs kjørevei 

mellom brannstasjonen og Rafnes 

gård, ubehag og tar kontakt 

i portvakta. I tillegg fører avdampingen 

til lukt og fare for overskridelse 

av grenseverdier også for befolkningen 

på Rafnesåsen (Herre øst). 


I denne forbindelse vil det bli ringt 

inn spørsmål og bekymringer til både 

sentralbord og portvakt fra lokalbefolkning 

på Herre, pårørende og 

media. 

Etter en stund oppdages hull i oppsamlingsdiket 

mot sjøsiden som har 

medført at bensin har lekket mot 

sjø slik at det blir behov for å legge 

ut lenser (væske fra diket slippes til 

overflate for å antyde at væskenivå 

i dike synker). 

Det måles benzenverdier på 

2-3ppm fra nordre pir på kai 1. 

Bensinfilm er synlig og vannprøver 

viser fri fase. 

IUA ved Havnevesenet og skjærgårdstjenesten, 

samt Grenland brann 

og redning rekvireres til legging av 

lenser. 

Under arbeidet med lenselegging 

faller en mann (dukke) over bord 

og det vil være behov for redning. 

Dykkergruppe fra Skien Røde kors 

rekvireres for redning. 

En stund etter at lekkasjen til sjø 

er observert og etter at skadede 

personer er hentet ut påtreffes en 

tidligere ansatt med som hevder å 

ha sabotert tank og skumanlegg og 

fremsetter trusler om å tenne på 

«slik at det blir et helvete». Dette 

meldes inn til portvakt. Dette skjer 

på utsiden av det inngjerdede 

industriområdet. Vedkommende 

forsøker å stikke av når politiet 

kommer. 

EVALUERING AV ØVELSEN 

Hva gikk bra? 

• Ingen personskader, miljøhendelser 

og materielle skader 

(utover at en lense slet) under 

øvelsen. 

• Vi fikk tildelt en egen 

samvirke talegruppe Nødnett 

(04 SAMV-5). Denne ble brukt 

av alle i initialfasen og gav alle 

en lik situasjons forståelse. Ineos 

Beredskap, redningsledelsen, 

portvakt og IL Politi lå på den 

under hele hendelsen. Inntrykket 

var at de var flinke til å gi korte 

og konsise meldinger 

• Registrering og opptelling gikk 

fortere enn forventet 

• Samarbeidet og organiseringen 

på FKO (Fremskutt KO) mellom 

industrivernet og nødetater 

fungerte godt 

• Klare og tydelige prioriteringer 

av innsatsen på FKO. Flinke til å 

bruke 7-trinnsmodellen 

• Inndeling av soner fungerte bra. 

UL Ineos Beredskap var tidlig ute 

med soneinndeling. (Hot, Warm 

og Cold) 

• Politiet stilte med drone. De 

kunne raskt lokalisere tre skadde 

personer som de videreformidlet 

på nødnett, slik at både IL Politi 

i IL KO (innsatsleders komandoplass 

(ILKO) og FKO fikk den 

informasjonen. De fikk også gitt 

beskjed da lensene slet, noe ikke 

båten fikk med seg. I forbindelse 

med at hendelsen var viljestyrt, 

så lokaliserte dronen gjerningspersonen 

til patruljen som var 

på søk 

• Det var mange skadde som 

måtte dekontamineres. Arbeidet 

med dette fungerte meget bra. 

Overlevering til ambulansepersonell 

gikk bra, selv om det 

tok tid før ambulanser med fulgt 

Utrykningsleder Alexander Grinilia til venstre, og fagleder industrivern, Aleksander Choi Olsen, diskuterer tiltak etter 

pyrolysebensinlekkasjen. De befinner seg i fremskutt kommandoplass (KO). 


inn til FKO. 

• Registrering og opptelling på 

samleplass gikk raskt 

• Tidlig ute med gassobservatører 

for måling av gasskonsentrasjoner 

i nærområdet 

• Proaktive med tanke på potensiale 

i hendelsen og at dette kunne 

være en villed handling. 

• Det er opprettet ett eget rom 

til IL KO i tilstøtende rom 

til Industri KO. Dette gav 

mulighet for individuelt arbeid 

uten unødig forstyrrelser. Alle 

deltagere i IL KO og Industri KO 

virket å ha felles mål og en åpen 

dialog om hvordan de kunne 

bidra med å nå målet. En liaison 

i IL KO var nyttig for å unngå 

unødvendig støy i Industri KO. 

Dette bør tilstrebes å få til ved 

enhver hendelse 

• Orden og Sikring fikk etter 

etablering raskt satt ut sperreposter 

for å hindre trafikk inn 

i området. De opprettet AKP i 

hovedport 

• Hjelpersonellgruppa fikk raskt 

opprettet samleplass for skadde. 

Det var også relativt raskt flere 

ambulanser tilgjengelig, slik 

at den mest kritiske personen 

ble kjørt rett til mottaket på 

Sykehuset i Telemark, Skien 

• Når det skulle tas ut lenser, så 

var det en av frimannskapene 

som tok ledelse på det. Det var et 

samarbeid mellom IUA og Ineos 

Beredskap 

• Det ble gjort gode vurderinger 

i kontrollrommet, uten unødig 

støy 

• Informasjonsberedskap får sendt 

ut god informasjon i en tidlig fase 

• Redning av person som datt over 

bord i forbindelse med lenselegging 

ble raskt iverksatt av 

dykker fra Røde Kors. 

Hva gikk mindre bra? 

• Innkalling av enkelte interne 

ressurser tok lenger tid enn 

forventet. Bl.a tok det over 20 

min før orden og sikring var 

etablert. Innkalling kom bare på 

telefon kl. 09.23. Innkalling har 

normalt kommet på høyttaler. 

• Man kunne spart tid ved å i 

større grad ha ferdige alarmmeldinger 

klare på norsk og 

engelsk for bruk av portvakt. 

• Alarmnivået ble tidlig vurdert til 

og økes til fabrikkalarm av FLI 

(Fagleder Industrivern) (09.28). 

Dette ble glemt i stresset i KO, og 

først gjennomført 10:22 

Det er flere kommunikasjoner 

inn til IL KO og Industri KO. Det 

blir noen begrepsforvirringer og 

uklarhet i hvem som beslutter 

tiltak 

• Det blir en del støy i KO da lyd 

på høyttalere ikke kan justeres. 

Alarmer og tale etter alarmer gjør 

at en sliter med å kunne kommunisere 

når dette pågår. Det 

blir støy med mange samband og 

telefoner 

• Det var ingen fast struktur og 

agenda på statusmøter i KO. 

Fokus på potensiale i hendelsen 

er viktig, samt gjennomgang av 

faste sjekkpunkter på hvert møte. 

IL KO og Informasjonsberedskap 

bør delta på statusmøter 

• Det blir til tider litt mye 

stammespråk 

• Det blir noe forvirring innledningsvis 

da det er meldt om x 

antall skadde, deretter savnede. 

Pressekonferane etter øvelsen: 

Deltakere er Jan De Belder, 

direktør Ineos O&P, Steinar 

Hovd, sjefsvakt og Sondre 

Dahl, innstasleder.

Industrivernet sørger for overførsel fra dekontamineringsplass til ekstern ambulanse for å bli fraktet til sykehus. 

Begreper brukes om hverandre 

• Det tok for lang tid før eksterne 

ambulanser ble fulgt inn til 

FKO for å hente ut ferdig 

dekontaminerte skadde. Orden 

og Sikring var for få personer 

med på øvelsen. Helse har en 

klar forventning om at eksterne 

ambulanser møtes og følges inn. 

Det bør industrien sørge for å ha 

tilgjengelig. 

• Plasseringen av AKP var kanskje 

ikke den beste. Det ble etter 

hvert mange personer i dette 

området, spesielt fra helse. Det 

så til tider litt kaotisk ut og det 

virket nærmest som helse hadde 

overtatt rollen som AKP 

• Leder for Orden og Sikring 

kunne med fordel ha vært litt 

mer proaktiv og tatt kontakt med 

politiet på et tidligere tidspunkt 

og orientert om hvilke tiltak som 

var igangsatt 

• Relativt mye radiotrafikk fra 

Orden og Sikring mot Portvakt 

• Planen for utlegging av lenser 

var noe mangelfull. Det var på 

forhånd besluttet å hente lenser 

fra to ulike lensestasjoner. Da 

dette ble gjort samtidig så ble 

det for få innsatspersonell til 

og hjelpe til på hver plass. Man 

kunne kanskje prioritert å legge 

lense nedstrøms hendelsen først 

og deretter forsøkt på innringing. 

Man skal også være klar over 

at båtene utgjør en antennelsesfare 

dersom det er så store 

bensinmengder med tilhørende 

av damping. I slike tilfeller må 

lenseleggingen foregå i stor nok 

avstand. IUA og innsatsmannskapene 

fra Ineos Beredskap 

burde hatt en egen talegruppe 

slik at de ikke ble en forstyrrende 

element i hendelsen for øvrig. 

Den ene lensen slet også under 

uttrekk. Det var også noe 

usikkerhet i fabrikkens kontrollrom 

når fartøyer startet med 

lenselegging. Fabrikken var ikke 

informert at dette var iverksatt. 

Viktigste erfaringspunkter: 

• Grunnet øvelsens størrelse var 

det satt av en person ekstra i 

portvakta. Det var allikevel ett 

stort trykk på de to som var 

der. Ved reelle hendelser bør vi 

søke å innkalle ekstra ressurs til 

portvakt 

• Drone var et veldig nyttig verktøy. 

Vi bør opprette en dialog 

med politiet og brann, som begge 

har droner for å avklare hvor 

droner kan brukes. Det er en del 

begrensninger i ex-soner 

• Samband mellom IL KO, Industri 

KO og FKO må øves på. Det var 

meget god effekt med bruk av 

felles talegruppe, men blir noen 

begrepsforvirringer som må øves 

på 

• Ved trippelvarsling så sier 

aldri portvakt om dette er en 

lokal alarm, fabrikkalarm eller 

befolknings varsling. Alarmnivå 

bør sies ved første varsel, men 

da det ikke er sagt bør det også 

kunne etterspørres 

• Ved så store hendelser der det er 

ulike innsatser involvert bør det 

lages en sambandsplan 

• I begge KO bør det gjøres utbedringer 

fysisk for lyd og visuelle 

hjelpemidler (kart, logg etc.) 

• Se på utnyttelse av dagens 

Everbridge system. Logg, maler, 

varsling etc. 

• Det ble denne gang utført søk 

i et dike med flytende pyrolysebensin. 

Det er usikkert om 

man kunne gjort dette ved en 

reell lekkasje før man hadde fått 

skumlagt området grunnet faren 

for antennelse. I øvelsen brukte 

mannskapene egen gassmåler 

for å avklare gassnivåer, men i 

en reell situasjon ville man trolig 

fått høyere verdier enn det som 

ble spilt under øvelsen, 

• Det ble besluttet å kjøre ned 

fabrikk under øvelsen. Det er 

usikkert om det er beste beslutning. 

En fullstendig nedkjøring 

vil kreve vesentlig mer driftsresurser 

også ute i felt enn en 

omlegging hvor man stopper 

tilførsel til områdene/systemene 

som er involvert i hendelsen. 

• Hendelsen med den truende personen 

er også krevende i forhold 

til om man skal samle fabrikkpersonell 

for å sikre disse eller 

om man skal sende folk ut får å 

se etter personen og sabotasjer 

denne kan ha utført. 

• Totalt sett en svært bra øvelse 

med mange ulike momenter og 

interessante vurderinger underveis 


Hendelseslogg: 

TID 

09:00 

HENDELSE/AKSJON 

Øvelsen starter ved at områdeoperatør melder inn hendelsen til kontrollrom over radio, samtidig som en rekke 

gassdetektorer slår ut og gir alarm i kontrollrom 

09:05 Lokal alarm og nødplan iverksettes 

09:09 Alle dagtidsansatte i fabrikk registrert 

09:10 110 varsles og det blir iverksatt trippelvarsling med telefonkonferanse 

09:10 Beredskapen på plass på FKO 

09:13 UL Ineos Beredskap gir vindusmelding til nødetatene som er på vei 

09:15 Vurdering av lekkasjerate og potensiale i kontrollrom. Lekkasjerate satt til 50 t/h 

09:18 Melding om 6 personer savnet. Områdeoperatør er også gitt melding om at han er eksponert og har flyktet ut på kai 1 

09:20 Industri KO etablert 

09:22 STATUS: 

• Skal starte med skumlegge diket for å hindre avdamping 

• Lekkasje i T-7802. Potensiale på 1500 tonn Pyrolysebensin i diket 

• Brann, politi og helse er varslet 

• Infoberedskapen er kalt ut 

09:26 1 person savnet ved kai 1 

09:27 Får ikke startet skumanlegget for å skumlegge diket. Deler er frakoblet 

09:28 FLI melder at alarmnivået må økes til fabrikkalarm 

09:30 Observert 2 skadde ved bryterrom og 2 skadde ved kai 

09:32 Båt ved kai. Har stoppet lossing, men ikke sluppet fra kai. Lekkasjerate fra tank 20 t/h 

09:36 Infoberedskap er etablert 

09:37 STATUS: 

• Rift i tank, mye utslag på gassdetektorer nordover. Vind fra sør/øst 

• 3 skadde personer på vei ut, 3 personer savnet 

• Diket er på 670 m3. Lekkasjeraten har økt dramatisk 

• Ønske om lenser på sjø 

09:42 Lekkasje forverres til 100 t/h 

09:48 Får verifisert navn på personer som er fraktet ut og på vei til sykehus 

09:53 Rift i diket. Pumpe mangler rørstuss og virker ikke. Det er ikke noen kjente VH aktiviteter på utstyret. Lenser er på vei ut 

09:54 FLI beordrer vannvegg mot kai påsatt 

10:00 STATUS: 

• Båt har forlatt kai 

• Sjekker etter rørstuss 

• Går runder i fabrikken og ser etter unormaliteter 

• IUA og ekstra mannskaper Beredskapen jobber med å legge ut lenser 

• RFGA bedrifter forespurt om mer skum 

• 5 personer er tatt ut og 3 er savnet 

• Ringt Lasses og bestilt mat 

• Ønsker å søke etter savnede med hjelp av drone 

• 4 båter på vei mot Rafnes og har ønske om å ville til land 

• Kontakter Kystverket og ever ISPS nivået med ønske om å hindre båttrafikk nær Rafnes 


51

TID 

HENDELSE/AKSJON 

10:07 Kystverket er kontaktet via sjefsvakt. ISPS nivå er evet og båter rekvirert 

10:08 3 savnede er lokalisert ved tank. To ligger ned, mens en sees stående. Disse er lokalisert ved hjelp av drone 

10:13 57 % igjen på tanken (800 tonn) 

10:14 

Lekkasjeraten økt til 20 t/min – 1200 t/h. Gjenværende volum på tank er 1450m3. Konstantlekkasjerate til tank er tom 

på 70 min. 

10:16 3 personer har ankommet samleplass med ubehag. 2 sivile og en Ineos ansatt 

10:20 3 personer som ble funnet ved tank er fraktet ut 

10:22 Beslutter å slå fabrikkalarm 

10:26 Mekaniker er på vei til FKO for å bistå med montering av løst bend på pumpe til skumanlegg 

10:28 STATUS: 

• Mye utslipp til sjø 

• Alle personer er funnet 

• Løst bend på pumpe kan se ut som en villet handling 

• Mannskaper fra politi er bevæpnet 

• 0 ppm målt ved parkering i nord 

10:30 Melding fra sjefsvakt om eksplosjonsfare 

10:33 Melding om fabrikkalarm og fabrikkalarm går ut fra PA 

10:34 Mann over bor ifbm utlegging av lenser 

10:37 Får verifisert navn på de 3 personer som er fraktet ut fra tanken og på vei til sykehus 

10:39 Person i vannet sitter fast i lense, får bistand av dykkere fra Røde Kors 

10:41 Mekaniker på vei inn for å montere bend på pumpe 

10:44 Dykkere i vannet for å bistå person som falt over bord 

10:45 Alle personer er 4 gjort rede for 

10:46 2 av personene som ble funnet ved tanken er bevistløse 

10:46 Mistanke om bensin i undergrunnsnettet 

10:50 

Tanknivå 4%. Ennå ikke fått i gang skumanlegget. Fortsatt 100% LEL ved tank og 50% LEL ved tank kontroll/ 

Propylentanken 

10:52 Tank er tom 

10:55 6 personer er fraktet til sykehus, 1 person til legevakt og 3 personer er hos helseavdelingen på Rafnes 

10:59 Person i vannet er tatt opp, HLR pågår. Røde Kors på vei til ambulanse med pasienten 

11:05 FKO er flyttet til varemottak. Maskepåbud nord for FKO 

11:06 Person er observert (tidligere ansatt) på utsiden av INOgym truende og utstyrt med kniv. Politiet er informert 

11:07 STATUS: 

• Politi jobber med truende person 

• Skumanlegget er satt i drift 

• Evakuerer personell i Etylen bygg. Målinger på 1 ppm i bygg 

11:12 Person har tatt hånd om av politi. De har personalia på personen 

11:13 Gassmålinger på tank er synkende 

11:20 6 personer til sykehus, 4 personer til legevakt og 1 person er omkommet. Omkommet person var personen som falt i 

vannet ved arbeid med lenser 

11:28 Beskjed til driftsingeniør om å etablere flushing av undergrunnsnettet 

11:30 ØVELSEN FERDIG! 


Mottak av pasient til dekontaminering 

v/Morten Askevold Ineos Beredskap

Hva er egentlig drukning 

og hvordan skjer det? 

Flere virksomheter i Norge har kaianlegg og ligger 

såpass nærme vann at de må øve på redning til sjøs. 

Jørgen Melau i Forsvaret deler kunnskap om hva 

skjer når man faller i kaldt vann. 

Tekst Jørgen Melau, Forsvaret Foto Kai-Otto Melau 


Det er relativt mange prosesser som 

skjer med kroppen når man faller i 

kaldt vann. Av og til og for noen, kan 

det være farlig. Druknings prosessen 

består av en rekke fysiologiske 

faktorer, og jeg tenkte jeg skulle gi 

en oppsummering av disse her. Det 

har stor betydning når vi skal forsøke 

å redde noen som er i ferd med å 

drukne. 

Først av alt – drukning ser ikke ut 

som på film. Et drukningsoffer 

er vanligvis helt stille. Et drukningsoffer 

roper ikke eller vinker 

sjeldent på hjelp. Man er ikke i stand 

til det, fordi kroppen konsentrerer 

alle kreftene sine til å holde seg i live. 

Dette er det viktigste du må huske. 

Vær derfor spesielt oppmerksom 

på de som blir liggende helt 

stille i vannet. 

En drukning deles inn i fire 

faser. Det er viktig kunnskap for å 

kunne forebygge drukning. 

1. 

Med det samme man faller i 

vannet, vil det oppstå kuldesjokk. 

Puste- og hjertefrekvens øker. 

Dette skjer i de første par minuttene. 

For mange sårbare personer kan 

dette være farlig. Mange drukningsdødsfall 

skjer allerede her. Når 

pustefrekvensen øker ukontrollert, er 

det også lett at man inhalerer vann. 

Og økt hjertefrekvens øker faren for 

farlige hjerterytmer. 

2. 

Etter noen minutter begynner 

musklene i kroppen å bli kalde. 

Da får man etterhvert store utfordringer 

med svømmeteknikk 

og mulighet til selvberging. Det 

vil bli vanskeligere å svømme til 

land. Fingrene begynner å fungere 

dårligere, noe som gir problemer med 

finmotorikk. De blir for eksempel 

vanskeligere å bruke nødutstyr, som 

å ta på seg redningsvest, åpne en 

pakke med nødbluss eller klatre opp 

en stige. 

3. 

Nedkjøling av kroppstemperatur 

(Hypothermi) tar 

relativt lang tid. Dette er den tredje 

fasen i en drukning, og vil vanligvis 

ikke skje før tidligst etter 15-20 

minutter. Kroppstemperaturen vil bli 

gradvis kaldere etter dette. Jo lenger 

man er i vannet, jo kaldere vil man 

bli. 

4. 

Når redningen kommer, vil man 

gå inn i redningsfasen. 

Da kan man oppleve at sirkula 

sjonen kollapser i forbindelse med 

redningen. Man kan også oppleve 

at kroppstemperaturen synker etter 

at personen er tatt ut av det kalde 

vannet (afterdrop). 

Alt dette er faser i en drukning. 

Det er om å gjøre å stoppe fasene i 

en drukning så tidlig som mulig, og 

dermed forebygge drukningsdød. Å ta 

vare på noen som har falt i vannet tar 

utgangspunkt i disse fasene. 

Først og fremst må man få 

offeret ut av vannet. Pass på at 

du selv ikke faller i vannet og blir et 

offer. I den første fasen er hjertestans 

en fare og din arbeidsplass bør ha en 

hjertestarter tilgjengelig. 

Når du har fått offeret opp av 

vannet, så må offeret tørkes. 

Man taper svært mye varme hvis 

man er våt. Du bør derfor sørge for 

at offeret får av seg våte klær, tørkes 

og får på seg tørre klær. Deretter kan 

offeret pakkes inn med litt ekstra 

varme, for eksempel i en jervenduk, 

sovepose eller ekstra klær. Er offeret 

veldig kaldt eller skadet, kontaktes 

legevakt eller ambulanse. Hvis 

offeret har nedsatt bevissthet 

eller har større skader, skal 

ambulanse tilkalles på 113. 

Jeg anbefaler også at bedrifter 

med virksomhet i nærheten av 

vann øver spesifikt på vannredning. 

Hvis man ikke har øvd på å 

redde en person opp fra vannet, kan 

dette faktisk være ganske krevende. 

Lag noen enkle øvelser der 

man lar en ansatte kontrollert 

ligge i vannet, for deretter å 

redde denne opp. Vær veldig 

opp merksom på sikkerhet til alle 

involverte under slike øvelser! Og 

man trenger ikke gjøre øvelsene 

i spesielt kaldt vann eller dårlig 

vær i starten. Enkle, varierte 

øvelser med jevne mellomrom 

vil øke sikkerheten i bedriften 

betraktelig. █ 

Jørgen Melau 

Jørgen Melau har en doktorgrad i fysiologi. Han jobber nå i Forsvaret der han forsker på temperaturfysiologi, 

nedkjøling og blødningskontroll. Han har bakgrunn som redningsmann i Luftambulansetjenesten og som 

rådgiver til forskjellige offentlige etater. Han er utdannet ambulansefagarbeider og anestesisykepleier. 


55

Lødingen brannvesen kaster ut 

sjøredningsline til person i vann. 

Pågående aksjon av redningsmann fra Lødingen brannvesen. 

Her hopper redningsmannskapet fra 

Lødingen brannvesen i havet for å redde 

en person som har havnet i vann. 

Vi må øve for å være samkjørte 

Tekst Kolbjørn Ingvaldsen, seksjonsleder nestkommanderende beredskap, Ofoten Brann IKS Foto Lødingen brannvesen 

De fleste plassene i Norge har brann 

og bedningsvesenet en beredskap på 

overflateredning. Dette gjelder særlig 

i kystnære strøk eller med innsjø og 

vann i nærområdet. 

– Vi ønsker å jobbe sammen med 

bedrifter som ligger i tilknytning til 

kaianlegg eller lignende for å øve før 

uhellet skulle være ute. Vi ønsker 

også å belyse viktigheten av å ha noen 

tiltak for at bedriften kan hjelpe seg 

selv i påvente av nødetatene ved en 

ulykke, sier Kolbjørn Ingvaldsen, 

seksjonsleder nestkommanderende 

beredskap, Ofoten Brann IKS. 

Han forteller at i deres område øver 

de med flere bedrifter årlig hvor de 

setter opp øvelser sammen for å være 

mest mulig samkjørt den dagen de 

trenger det. 

– Virksomhetene må øve ut fra deres 

risikoanalyse og på de tiltak de ser 

som nødvendig. Det kan for eksempel 

være livbøye, båt eller kasteline. 

Dette er alle umiddelbare tiltak som 

kan gjøres enkelt for å redde liv ved 

uhell. Vår erfaring er at vi alltid er på 

nivået vi sist hadde på øvelse. For oss 

er det veldig viktig å ha et tett samarbeid 

med virksomheter på dette samt 

andre områder, sier Ingvaldsen fra 

Ofoten Brann IKS. █ 


Hva skjer når du ringer AMK 

Industrivernet øver minimum to ganger i året, ofte mer. Mange av disse øvelsene er førstehjelpseller 

varslingsøvelse. Ved å vise hvordan en samtale blir mottatt hos 113, også kalt akuttmedisinsk 

kommunikasjonssentral (AMK ), kan industrivernpersonell øve på å gi en strukturert 

tilbakemelding til AMK operatør og dermed være tryggere i rollen. Øvelse gir mestring og ro, 

noe som er viktig i en stressende situasjon som det kan være når en må ringe til 113. 

NORSK INDEKS FOR MEDISINSK NØDHJELP (NIMN) 

NIMN er et verktøy for beslutningsstøtte 

som benyttes av AMK 

personellet. Dette verktøyet gir 

retningslinjer for en systematisk 

utspørring av innringer, for å sikre 

en riktig og rask akuttmedisinsk 

respons og bruk av riktig type 

ressurser (vaktlege, ambulanse, 

legehelikopter, akutthjelper) 

Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste 

for prehospital akuttmedisin 

(NAKOS)

Drukning 

RØD – akutt 

GUL – haster 

GRØNN – vanlig 

13 Drukning 

A.13.01 

A.13.02 

A.13.03 

A.13.04 

A.13.05 

A.13.06 

A.13.07 

A.13.08 

A.13.09 

H.13.01 

H.13.02 

H.13.03 

H.13.04 

H.13.05 

V.13.01 

V.13.02 

V.13.03 

V.13.04 

KRITERIER 

Reagerer ikke på tilrop og risting Gå til 01 / 02 / 03 

Pustevansker 35 

Virker sterkt nedkjølt og er såvidt kontaktbar Se 23 Hypotermi 3–5 

Stupeulykke og mulig nakkeskade 56 

Stor, ytre skade Gå til 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 5 

Fare for / mistanke om moderat / alvorlig / dyp hypotermi 

Se 23 Hypotermi 5 

Falt i vannet fra stor høyde (bro, stillas e.l.) 

Gå til 34 Skade – mulig alvorlig 3–6 

Person i fare i vann (tilskuere kan ha startet redningsaksjon) 

Noen er savnet i / ved vann (tilskuere kan ha startet redningsaksjon) 

Uklar, men puster normalt 45 

Medtatt, men våken og puster normalt 45 

Hoster, men puster ellers tilfredsstillende 3 

Virker kald uten mulighet for å komme i ly og varme Se 23 Hypotermi 5 

Andre symptomer knyttet til oppslaget Se 23 Hypotermi 5 

Kan ha fått vann i luftveiene uten øvrige symptomer 5 

Har kortvarig vært under vann, nå våken og puster normalt 5 

Virker kald etter opphold i vann, uten øvrige symptomer Se 23 Hypotermi 5 

Annet 5 

RESPONS 

AMK 

1. Varsle ambulanse(r), LV-lege / LVS. 

2. Trippelvarsling hvis relevant. 

3. Vurder også å varsle: 

• Lokal rednings- / dykkerressurs 

• Akutthjelper 

• Luftambulanse 

• HRS / redningshelikopter 

• AMK-lege 

4. Ta kontakt med: 

• Regionalt traumesenter 

• AMK tilknyttet torakskirurgisk senter 

med henblikk på ekstrakorporal 

oppvarming 

5. Vurder pasienttransport i privatbil. 

6. Vurder resterende kriterier. 

7. Sjekk kjernejournal (KJ) dersom kritisk 

informasjon. 

8. Gi relevante råd og instruksjoner. 

9. Hold forbindelsen med innringer, ev. be 

innringer ta ny kontakt ved forverring. 

10. Overvåk aksjonen og oppdater alle involverte. 

11. Oppdater alle om sikkerhets- og smitterisiko. 

LVS 

1. Opprett konferanse med AMK, som overtar 

samtalen og iverksetter riktig respons. 

2. Bistå AMK med lokalkunnskap. 

3. Oppdater LV-legen. 

4. Varsle etter kommunal beredskapsplan ved 

behov. 


AMK 

1. Send ambulanse hvis klart behov og: 

• Still relevante tilleggsspørsmål 

• Gi relevante råd 

• Informer LVS / LV-lege 

• Be innringer ta ny kontakt ved forverring 

2. Informer LVS / LV-lege, alt. opprett 

konferanse på forhåndsdefinert linje. 


LVS 

1. Vurder resterende kriterier og still relevante 

tilleggsspørsmål. 

2. Gi relevante råd. 

3. Kontakt AMK ved behov for ambulanse. 

4. Gjør ett av følgende tiltak iht. lokal instruks: 

• Konferer med lege, ev. opprett konferanse 

mellom pas. og LV-lege / fastlege 

• Be pas. komme til LV 

• Avtal annen transport 

5. Be innringer ta ny kontakt ved behov. 


AMK 

1. Gjør ett av følgende: 

• Formidle henvendelsen til LVS / LV-lege, alt. 

opprett konferanse på forhåndsdefinert linje 

• Be innringer ta kontakt med LVS / fastlege 

2. Send ambulanse hvis klart behov og: 

• Still relevante tilleggsspørsmål 

• Gi relevante råd 

• Informer LVS / LV-lege 

• Be innringer ta ny kontakt ved behov 


LVS 

1. Vurder resterende kriterier og still relevante 

tilleggsspørsmål. 

2. Gi relevante råd. 

3. Gjør tiltak iht. lokal instruks. 

4. Kontakt AMK ved behov for ambulanse. 

5. Be innringer ta ny kontakt ved behov. 

6. Be innringer ta kontakt med fastlege hvis 

relevant. 


00 

01 

11 

Bevis 

puste 

02 Bevis 

barn 

puste 

03 

04 

05 

06 

07 

08 

09 

10 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

Start 

Bevis 

voks 

puste 

Frem 

i luftv 

Stor 

mass 

hend 

Besti 

Uavk 

Allerg 

Blødn 

ikke t 

Bran 

skold 

elekt 

Bryst 

hjerte 

Diabe 

Druk 

Dykk 

Dyreb 

insek 

menn 

Febe 

seps 

Forgi 

ikke r 

Føds 

Gyne 

svang 

Hode 

Hud / 

Hype 

Hypo 

NIMN 4.2 2020 

LOKAL TILPASNING FORELIGGER

Drukning 

13 Drukning 

TILLEGGSSPØRSMÅL OG TIPS TIL OPERATØR 

Er det barn på stedet og behov for spesielle 

omsorgstiltak? 

LOKALISER PAS. 

• Hvor er den skadede personen nå? 

• På land? I vannet? I båt? 

• Kan det være flere i vannet? 

DEN SKADEDE PERSONEN ER FORTSATT 

I VANNET 

• Flyter den skadede personen i vannskorpen? 

• Avstanden ut til den skadede personen? 

• Vanndybde på ulykkesstedet? 

• Behov for assistanse fra dykkere? 

• Båt tilgjengelig i nærheten? 

• Hvis det er is på vannet: Hvordan er 

isforholdene? 

DEN SKADEDE PERSONEN ER I EN BÅT 

• Hvor er båten? 

• Avstand til land? 

• Hvor kan båten legge til land? 

• Kan helikopter lande på / ved båten? 

DE FLESTE SYNKER RASKT TIL BUNNS 

80–90 % av de som drukner, aspirerer så mye vann 

at de raskt synker til bunns. Hvis de ikke blir reddet, 

vil de først flyte opp igjen når det etterhvert dannes 

nok forråtningsgasser i bukhulen. Dette kan ta dager 

til uker, avhengig av vanntemperaturen. 10–20 % 

av ulykkene er «tørrdrukninger» med låsing av 

stemmebåndene i lukket stilling (larynxspasme) på 

grunn av dykkerrefleksen. Den skadede personen 

aspirerer bare små mengder vann og finnes da oftest 

flytende i vannskorpen. 

OVERLEVELSE VED DRUKNING 

Dette avhenger først og fremst av hvor 

lenge hjernen har vært uten oksygen. Raskt 

igangsatt ventilasjon (munn-til-munn) og brystkompresjon 

kan alene starte sirkulasjonen (i motsetning 

til ved ventrikkelflimmer i forbindelse med akutt 

hjertesykdom der defibrillering er helt nødvendig). 

Derfor anbefales hurtigst mulig start av innblåsinger, 

helst før pas. er oppe av vannet, og så at brystkompresjon 

startes så snart det er praktisk mulig. 

NEDKJØLING (HYPOTERMI) 

Ved nedkjøling kan hjernen overleve lang tid uten 

oksygen. Dykkerrefleksen fører til at blodsirkulasjonen 

omfordeles til hjertet og hjernen. Lang tid under vann 

er ikke alltid ensbetydende med at pas. er død. Start 

HLR på vide indikasjoner på skadested og fortsett 

under transport til nærmeste sykehus med hjertelungemaskin. 

Hjertekompresjonsmaskin kan med 

fordel brukes her. Se 23 Hypotermi. Pasienter har 

overlevd uten hjerneskade etter mer enn en time 

under vann. 

LUNGEPROBLEMER 

En pasient som har fått vann i lungene, kan utvikle 

pustevansker som forverres i timene etter ulykken. 

Også symptomfrie pasienter skal derfor innlegges 

til observasjon. 

OM DRUKNING 

MISTANKE OM STUPEULYKKE 

• Smerter i hodet eller nakken? 

• Nedsatt følelse i armer eller ben? 

• Kan bevege armer og ben selv? 

LIVREDDENDE HJELP VED HYPOTERMI 

Gå til: 23 Hypotermi 

Se også: 

14 Dykkerulykke 

34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 

Legevaktindeks 

HODE / NAKKESKADER (STUPEULYKKER) 

Ikke overse nakke- og hodeskader hos druknede. 

Spør etter lammelser, nedsatt førlighet og nedsatt 

følelse i armer og ben. Spesielt er dette viktig ved 

stupeulykker. Alvorlig hode- eller nakkeskade kan 

gi bevisstløshet og pustevansker. Ved mistanke om 

nakkeskade skal nakken beveges minst mulig. Ved 

behov for å etablere frie luftveier og ev. starte HLR 

skal hodet beveges sammen med kroppen for å unngå 

bevegelser i nakken. Hvis nakkekrage er tilgjengelig, 

skal hodet stabiliseres med denne. 

Se 34 Skade – mulig alvorlig / omfattende 

ANDRE SAMTIDIGE TILSTANDER VED 

DRUKNINGSULYKKER 

Vær oppmerksom på samtidig intoksikasjon med 

alkohol eller medikamenter og at suicidalforsøk også 

kan ligge bak noen drukningsulykker. 

SALTVANNS- / FERSKVANNSDRUKNING 

Det spiller liten rolle for overlevelsen om drukningen 

skjer i saltvann eller ferskvann. Klorvann i 

svømmebasseng gir vanligvis ikke spesielle 

lungekomplikasjoner. Men sterkt forurenset vann 

(bekker, stillestående småvann og kloakkvann) gir 

ofte alvorlige lungeproblemer langt ut i forløpet. 

Se: traumatologi.no 

RÅD TIL INNRINGER 

Hvis pas. er bevisstløs og ikke puster normalt 

– start HLR-instruksjon fra 01 / 02 Bevisstløs 

voksen / barn – puster ikke normalt. 

A. GENERELLE RÅD OG INFORMASJON 

1. RØDE KRITERIER og ellers ved behov 

• Hjelp er på vei! Vær tilgjengelig på denne 

tlf. til hjelpen er fremme. 

• Noen må følge med på pas. hele tiden. 

Meld straks fra ved forverring. 

2. SIKKERHET 

• Sørg for din egen og andres sikkerhet hele tiden. 

• Hvis mulig, og uten risiko, få pas. i sikkerhet. 

B. FØRSTEHJELP OG ANDRE RÅD 

3. PUSTEVANSKER 

• Forsøk å skape ro rundt pas. og løsne på 

stramme klær. 

• La pas. sitte oppreist / selv finne en god stilling. 

• Observer om pas. fortsatt klarer å puste. 

Hvis pas. ikke klarer å sitte oppreist: 

• Legg pas. på siden. 

• Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem. 

Barn under 1 år: 

• Hold hodet i nøytral stilling og løft haken frem. 

• Observer pusten, gi beskjed ved endring. 

4. NEDSATT BEVISSTHET 

• Legg pas. ned, gjerne i sideleie. 

• Pass på at pas. får puste fritt. 

• Unngå varmetap / nedkjøling, dekk til og legg 

noe under pas. hvis mulig. 

Se råd 5 

5. VARMETAP / NEDKJØLING MÅ UNNGÅS 

• Pas. bør dekkes til / legges på et isolerende 

underlag. 

• Ta av våte klær og pakk inn i tørre tepper eller 

tørt tøy. 

• Få pas. i ly, helst innendørs om mulig 

6. MISTANKE OM NAKKESKADE 

• Nakkeskade bør mistenkes ved nakkesmerter, 

lammelser og hos bevisstløse. 

• Ikke flytt eller beveg på pas. hvis det ikke er 

helt nødvendig. 

Ved nødvendig flytting av pas.: 

• Hold hodet helt stabilt i forhold til kroppen uten 

å bevege nakken. 

00 

01 

11 

Bevis 

puste 

02 Bevis 

barn 

puste 

03 

04 

05 

06 

07 

08 

09 

10 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

Start 

Bevis 

voks 

puste 

Frem 

i luftv 

Stor 

mass 

hend 

Besti 

Uavk 

Allerg 

Blødn 

ikke t 

Bran 

skold 

elekt 

Bryst 

hjerte 

Diabe 

Druk 

Dykk 

Dyreb 

insek 

menn 

Febe 

seps 

Forgi 

ikke r 

Føds 

Gyne 

svang 

Hode 

Hud / 

Hype 

Hypo 

NIMN 4.2 2020

Øv på å 

informere 

En god informasjonshåndtering vil styrke 

virksomhetens omdømme. 

Tekst og bilde Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


Utydelig og klossete kommunikasjon 

kan forsterke krisen, og skape unødig 

mye styr for dere. Det å raskt kunne 

etablere systemer for å varsle både 

internt og eksternt samt koordinere, 

strukturere og utføre arbeidet med 

kommunikasjon er en viktig del av 

den totale beredskapshåndteringen. 

Å øve på hva og hvordan man skal 

informere når krisen er et faktum bør 

være en del av virksomhetens samlede 

beredskapsplanverk. 

Under en reell hendelse er det urealistisk 

at det ikke vil bli henvendelser 

fra pårørende, presse og publikum. 

Disse henvendelsene kan komme 

til dere i industrivernet også, så det 

er fordel å ha tenkt gjennom og ha 

planer for dette på forhånd. 

SKILL MELLOM SERIØSE 

OG USERIØSE 

Tidligere måtte folk vente til nyhetssendingen 

på kvelden eller neste 

dags avis for å få med seg siste nytt. I 

dagens medie-landskap er krisekommunikasjon 

utfordrende fordi omverdenen 

vet om krisen i samme sekund 

som dere. Nå går informasjonsflyten 

så raskt at det er viktig å være i forkant 

av trykket som vil komme. 

Uavhengig av type hendelse bør budskapet 

fra dere ha følgende prioritering 

når dere informerer: 

1. Mennesker 

2. Miljø og omgivelser 

3. Materielle verdier 

4. Marked og økonomi 

Det er mange eksterne som har krav 

på informasjon og enda flere opplever 

et behov. Vær derfor bevisst på hvem 

du snakker med. En nysgjerrig nabo 

trenger helt annen informasjon enn 

en kunde som venter en stor levering 

fra dere. I «kampens hete» kan det 

være utfordrende å skille henvendelser 

fra seriøse aktører fra dem som 

kun er nysgjerrige. 

GOD MEDIEHÅNDTERING 

VIL STYRKE OMDØMMET 

God kommunikasjon er med på å 

bygge tillit. Det er ikke bare krisen i 

seg selv, men ikke minst hvordan den 

håndteres som kan svekke virksomhetens 

omdømme radikalt. Og ikke 

minst andre veien: En god mediehåndtering 

vil styrke virksomhetens 

omdømme. Å understreke en feil 

gjør ikke nødvendigvis feilen større. 

Snarere tvert imot, dette vil mest 

sannsynlig gi dere mer tillit blant 

publikum og media. 

BRUK MEDIA TIL DIN 

FORDEL 

Uavhengig av hva som skjedd så vil 

du føle på tidspress, at du mangler 

fakta og at du har for få og usikre 

opplysninger. Det vil føre til at du 

venter og utsetter å informere. 


Å informere internt og eksternt er oppgaver for en allerede presset redningstaben. 

Da er det en stor fordel å ha planer for og ha øvd på informasjonshåndtering og 

-varsling. Bildet er fra krisestaben under Øvelse Grenadier 2023 ved INEOS Rafnes 

10. mai 2023. Hensikten med øvelsen var samtrening av industrivernorganisasjonene 

på Rafnes, nødetatene, hjelpemannskaper og Ressursbedrifter For Gjensidig 

Assistanse (RFGA). Foto Fredrik Naumann/Felix Features 

Men det er mye dere kan informere 

media om kort tid etter at hendelsen 

har skjedd. Dere kan fortelle at 

industrivernet er varslet og fortelle 

om antall personer i industrivernet 

og utstyret dere har, og dere kan 

fortelle at nød- og beredskapsetatene 

er varslet og underveis. Det å bekrefte 

type hendelse som har skjedd (brann, 

personskade, lekkasje osv.) vil stort 

sett være relativt uproblematisk så 

lenge dere ikke spekulerer i årsak og 

skyldspørsmål. 

Sørg for at det gis informasjon om 

farlige situasjoner som kan oppstå, og 

at informasjon for å hindre ytterligere 

skade blir formidlet. Tenk om du 

kan bruke journalisten og media til 

din fordel. Er det noen opplysninger 

du vil spre til mange, raskt? Dette 

kan for eksempel være at naboer 

bør lukke dører og vinduer eller 

et telefonnummer for pårørendehenvendelser. 

Det er også lov å kjøpe seg tid hos 

journalistene: «Kontakter du meg om 

20 minutter, så har jeg mer informasjon 

til deg». Det viktige da er at du 

følger opp den avtalen og ikke kun 

sier dette for å utsette og utsette. 

SKAP TILLIT 

Det å være proaktiv, ha en plan 

for informasjonsflyten og hvordan 

dere skal informere fremover er 

elementer som kjennetegner god 

krise kommunikasjon – og ikke 

minst at dere opptrer hyggelig og 

imøte kommende i møtet med media. 

Dette vil skape tillit og være med på 

å styrke omverdenens oppfattelse av 

den totale hendelseshåndteringen. █ 

Krisekommunikasjon 

GOD KRISEKOMMUNIKASJON 

• Vær åpen og ærlig. 

• Gi bare verifiserbar informasjon. 

• Vær tydelig. 

• Vis vilje og evne til å ta ansvar. 

• Uttrykk medfølelse for rammede 

og berørte. 

• Ta initiativ og vær proaktiv. 

DÅRLIG KRISEKOMMUNIKASJON 

• Lyve. 

• Bevisst skjule informasjon som 

uansett vil komme ut. 

• Spekulere og snakke om skyld. 

• Ansvarsfraskrivelse. 

• Gjøre dere utilgjengelige, 

være avvisende. 

• «Ingen kommentar». 

Bruk gjerne Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap sin 

veileder i krisekommunikasjon på dsb.no 

for mer informasjon: 

dsb.no/lover/risiko-sarbarhetog- 

beredskap/veileder/veilederkrisekommunikasjon/ 


61

Endelig samvirke igjen! 

Endelig var det tid for samvirkeforum i Buskerud. Etter år 

med korona og andre utfordrende tider møttes resurser fra 

industrivern, nødetater, forsvaret, frivillige organisasjoner, 

næringsaktører, statsforvalter og kommuner. 

Tekst og bilde Christian Bendz, fagsjef tilsyn og fagsystem/IT i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Foto Hans Kristian Thorbjørnsen 

Samvirkeforum i Buskerud har i en årrekke 

vært et viktig årlig treffpunkt hvor aktører 

med brennende engasjement for beredskap og 

samhandling møtes og utveksler nyttig erfaring. 

Siden det var flere år siden forrige møte fikk de 

ulike aktører en anledning til å presentere seg. 

Dette var for å belyse hvilke forventninger de har 

til andre aktører og informere hva andre aktører 

kan forvente av dem. 

ØV PÅ DET GODE SAMSPILLET 

Felles for de alle er viktigheten av å snakke 

sammen i fredstid. Det er da man har tid og 

anledning til å sammen lage de gode planer, 

tilrettelegge og sist, men ikke minst ha mulighet 

til å øve både alene og sammen på de scenarier 

som man kan bli stilt overfor. Når alarmen går, 

teller hvert sekund og da er suksesskriteriet når 

ressurser møtes: det gode samspillet. 

GLAD FOR AT NÆRINGSLIVET 

ER LAGSPILLER 

I tillegg fikk deltakerne en presentasjon av 

Totalberedskapskommisjonens rapport, som på 

møtetidspunktet bare var noen få dager gammel. 

Her ble det gitt en kort redegjørelse for de 

forbedringsområder de ulike beredskaps aktørene 

har foran seg og vi som har et brennende 

engasjement for industrivern er fornøyd med 

at kommisjonen ser det som vesentlig å styrke 

integrasjonen av næringslivet. Deltakerne på 

møtet synes det var bra å endelig møtes igjen. 

DELTE ERFARINGER 

Når beredskapsressurser møtes, er det viktig å 

høste og dele erfaring etter hendelser. Her er 

det viktig å høre hvordan planer fungerte eller 

ikke, hvordan ressurser samspilte og hvilke 

utfordringer man stod i eller møtte som endret 

innsatsen etter hvert som hendelsen utvikler seg. 

Når det uventede oppstår, det er da man ser om 

det man har gjort av forberedelser fungerer eller 

ikke. 

SAMVIRKE 

Alle var enig i at det er liv laga for samvirkeforum 

Buskerud og ser viktighet av å ha dette som et 

årlig treffpunkt. Stor takk til Kongsberg 

teknologiparkog Kongsberg kommune som 

var åretsarrangør. Vi sees neste år – endelig 

samvirker vi igjen! █ 


Arild Ølberg fra Sør-Øst politidistrikt snakker om samarbeidet med politiet. Foto Christian Bendz, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

SAMVIRKEFORUM 

BUSKERUD 

Samvirkeforum Buskerud 

Samvirkeforum Buskerud er et nettverk for etater, virksomheter og 

organisasjoner Samvirkeforum innenfor Buskerud beredskapsområdet. et nettverk for Nettverket etater, virksomheter skal bidra og til økt 

samvirke organisasjoner og gjensidig innenfor forståelse beredskapsområdet. på tvers av grenser Nettverket og nivå – skal i hele bidra til 

krisespekteret. økt samvirke og gjensidig forståelse på tvers av grenser og nivå – 

i hele krisespekteret. 

Tittel 

Overskr1 Beredskapsfaglig samling 

– Program 8. juni 

Normal 

Overskr 2 

Løypemeldinger fra samvirkeleddene 

• Velkommen - Rune Haugholmen 

• Velkommen til Kongsberg Teknologipark AS 

- Hans Petter Blokkum 

• Kongsberg Brann & Redning - Erik Rognli 

• Buskerud Sivilforsvarsdistrikt - Ivar Løkeng 

• Sør-Øst Politidistrikt - Arild Ølberg 

• Vestre Viken Prehospitale tjenester (PHT) 

- Svend Espeseter 

• Statsforvalteren i Oslo & Viken 

- Andreas Kvisle 

• Drammen Kommune - Sten Petter Aamodt 

• Kongsberg Kommune - Odd J. Resser 

• Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt 3 

(HV 03) - Tony Platek 

• Statens vegvesen - Hans Martin Asskildt 

• Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige 

Forum (Forf) - Ronny Franzen 

Beredskap og hendelser 

• Totalberedskapskommisjonen - Espen Haugset 

• Gjerdrum - Kjetil Matvik Foldal 

• Kva skjedde og korleis kunne det skje 

– frå det geofaglege perspektivet 

• Risiko for kvikkleireskred og norsk forvaltning 

av kvikkleirerisiko mer generelt 

• Kommunens rolle i langvarig drift i stort EPS 

• Avsluttende ord - Odd J. Resser 


63

VI GRATULERER 

Diplomet ved overrakt il Tog Johnsen (i midten) av fabrikksjef Øystein Karlsen Rande (t.v.) HMS-sjef og Marius Eide 

(t.h.). Foto Kerstin Leistad/produksjonssjef ved Nidar 

Veldig overrasket 

og glad 

Industrivernleder ved Orkla Confectionery & Snacks Norge 

AS Avd. Trondheim, Tor Johnsen, ble veldig overrasket da 

han fikk NSOs hedersdiplom. 


Johnsen har vært industrivernleder ved 

virksomheten som produserer merkevaren 

Nidar i over 20 år. Han blir beskrevet som en 

pliktoppfyllende og ærekjær industrivernleder 

og som en som ikke er redd for å si ifra, og det 

er viktig for Johnsen at ting blir riktig og bra. 

NSOs HEDERSDIPLOM 

• NSOs Hedersdiplom kan tildeles 

virksomheter, grupper og enkeltpersoner. 

• Typisk vil en som har vært i industrivernleder 

i 10 år og mannskap i 20 år være kandidater 

til å få det. 

• Andre kriterier vil også bli vurdert av NSO. 

• Er det noen ved din virksomhet som 

fortjener NSOs hedersdiplom? 

Send oss en epost: post@nso.no █ 


Tilfuktsrom til halve 

befolkningen 

I dag finnes det to og en halv million tilfluktsromplasser. 

Tekst og bilde Ståle Liane Skudal, fagansvarlig på tilfluktsrom i Sivilforsvaret 

Foto Sivilforsvaret og Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap 

kommunen i tettbefolkede områder. 

De offentlige tilfluktsrommene skal 

være skiltet fra nærmeste gate. 

Foto Rogaland sivilforsvarsdistrikt 

Utbyggingen av tilfluktsrom i 

Norge har endret seg i takt med den 

sikker hetspolitiske s ituasjonen. Den 

planmessige utbygging startet etter 

andre verdenskrig. Utbyggingen 

fortsatte gjennom Cuba-krisen på 

1960-tallet og frem til Berlin murens 

fall i 1989 og oppløsningen av 

Sovjetunionen i 1991. Deretter fulgte 

en periode med mindre utbygging 

og nedleggelse av små tilfluktsrom, 

før Stortinget i 1998 vedtok en 

midlertidig byggestopp i påvente av 

et nytt beskyttelseskonsept for sivilbefolkningen. 

I dag finnes det to og 

en halv million tilfluktsromplasser. 

HVA ER FORSKJELLEN PÅ 

PRIVATE OG OFFENTLIGE 

TILFLUKTSROM? 

De aller fleste tilfluktsrommene er 

private tilfluktsrom og er bygget 

for de som normalt oppholder seg 

i bygget eller eiendommen. Disse 

tilfluktsrommene skal være skiltet 

internt i bygget og på eiendommen. 

97 prosent av tilfluktsrommene er 

private. Mange industrivernpliktige 

virksomheter har privat tilfluktsrom 

i sin bygningsmasse. De offentlige 

tilfluktsrommene er et supplement 

til de private tilfluktsrommene og 

er for alle. De er normalt bygget av 

ER TILFLUKTSROM 

UTDATERT SOM 

BESKYTTELSESTILTAK? 

Norge er en av de få landene i 

Europa som har utbygd tilfluktsrom 

til store deler av befolkningen. 

Men tilfluktsrom må også sees 

i sammenheng med alle andre 

forbyggende beskyttelsestiltak som 

for eksempel sikring av vann- og 

energifor skyning, kommunisjon 

og ikke minst evakuering til tryggere 

geografiske oppholdsteder og 

Forsvaret. Krigen i Ukraina har antagelig 

gitt den norske befolkningen et 

mer realistisk forhold til krig. 

Og selv om tilfluktsrommene har feil 

og mangler gir tilnærmet alle tilfluktsrom 

beskyttelse mot de vanligste 

krigstruslene. Tilfluktsrommene 

består av kraftige vegger og tak, som 

gir beskyttelse mot eksplosjoner, 

splinter og sammen rasing av 

overliggende bygg. Videre er de fleste 

rommene private tilfluktsrom som 

er ment for de som oppholder seg 

i bygget/eiendommen. Det vil si at 

de vil ha kort vei til tilfluktsrommet 


65

Tilfluktsrom 

• Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som vil kunne redusere 

omfanget av skader som følge av krigshandlinger. 

• I Norge er det nesten 20 000 tilfluktsrom med plass til litt over 

2,5 millioner mennesker. Det er cirka 19 000 private rom med cirka 

2,2 millioner plasser og cirka 600 offentlige rom med 300 000 plasser. 

• Tilfluktsrommene skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel. 

• Det er ikke bygget tilfluktsrom siden 1998. 

• Offentlige tilfluktsrom er for alle som oppholder seg i det aktuelle 

området. Kommunen eier disse rommene og har ansvaret for 

vedlikehold, mens Sivilforsvaret har ansvaret for drift og klargjøring 

i en beredskapssituasjon. 

• De private tilfluktsrommene er for dem som normalt oppholder 

seg på eiendommen eller bygget. Det kan for eksempel være 

i industrivernpliktige virksomheter, kontorbygninger, skoler, barnehager, 

borettslag, bedrifter, butikker og hoteller. Størrelsen på private 

tilfluktsrom er tilpasset antall personer som normalt oppholder seg 

på eiendommen. Det er derfor ikke ønskelig at andre som oppholder 

utenfor eiendommen skal søke dekning der. Eier av bygget har 

ansvaret for å vedlikeholde rommet i fred og klargjøre og drifte av 

rommet ved beredskap. 

• De fleste tilfluktsrom vil redusere skadevirkningene fra konvensjonelle 

våpen, det vil si skader som følge av trykkbølger og fra splinter. Der 

det er installert ventilasjon med CBR-filter (ABC-filter), vil de også 

kunne gi beskyttelse mot kjemiske, biologiske våpen og radiologisk 

nedfall. Med tykke betongvegger eller fjell vil også tilfluktsrommene 

gi beskyttelse mot direkte stråling under kjernefysiske sprenginger. 

• Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med offentlige og private 

tilfluktsrom. 

• Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har oppdraget med å føre tilsyn 

med tilfluktsrom som ligger i bygg som eies av industrivernpliktige 

virksomheter. 

• Eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes og vedlikeholdes. 

Mer informasjon om tilfluktsrom finner du på sivilforsvaret.no

og vil kunne komme seg i sikkerhet 

i løpet av få minutter. Det er en av 

grunnene til at lokasjonen til private 

tilfluktsrom holdes unntatt offentligheten. 

Hensikten er at kun de 

med kort vei til tilfluktsrommet skal 

benytte de private tilfluktsrommene 

og å unngå at mange bruker lang tid 

på å komme seg i sikkerhet. 

BYGGES DET TILFLUKTSROM 

I DAG? 

I 1998 vedtok Stortinget midlertidig 

byggestopp av tilfluktsrom i påvente 

av et nytt beskyttelseskonsept for 

sivilbefolkningen i krig. Byggestoppen 

er fremdeles gjeldende. Det 

innebærer at alle som skal bygge over 

1000 m 2 (bruksareal) i kommuner 

der det er plikt til å bygge private 

tilfluktsrom, skal søke om fritak 

fra plikten til å bygge tilfluktsrom. 

Søknad sendes til postmottak@dsb. 

no. Alle som søker får fritak, men vil 

kunne bli pålagt å utføre sikringstiltak 

ved ytterligere ny utbygging 

dersom byggestoppen opphører. 

KAN TILFLUKTSROMMENE 

BRUKES I FREDSTID? 

Det er ønskelig at tilfluktsrom blir 

brukt i fredstid, både med hensyn 

til god samfunnsutnyttelse og at 

tilfluktsrom generelt blir bedre 

vedlikeholdt hvis de blir brukt. Men 

det er krav til at tilfluktsrommet 

beskyttelsesgrad ikke reduseres og 

kan klargjøres innen 72 timer. 

HVEM HAR ANSVARET FOR 

VEDLIKEHOLD? 

Bygningseiere kan for eksempel være 

kommuner, borettslag og bedrifter. 

Som eier og bruker av et tilfluktsrom 

er du ansvarlig for vedlikehold og 

reparasjoner. Tilfluktsrommet skal 

regelmessig inspiseres for å sørge 

for at tilfluktsrommets verneevne 

ikke forringes. Slitte eller defekte 

komponenter skal utbedres eller 

skiftes ut. 

ER DET LOV Å GJØRE 

BYGNINGSMESSIGE 

ENDRINGER? 

Dersom det skal gjøres bygningsmessige 

endringer som har 

betydning for verneevnen til 

tilflukts rommet, skal det søkes om 

tillatelse før endringen utføres. Det 

kan eksempelvis være hulltaking i 

yttervegg (begrensingsvegg), flytting 

av dører/luker og arealreduksjon. 

Søknad sendes til postmottak@dsb. 

no og for industrivernpliktige virksomheter 

til post@nso.no. Kontakt 

sivilforsvars distriktet eller Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

dersom du er usikker på om det skal 

søkes om tillatelse. 

HVA KONTROLLERS VED 

TILSYN? 

Sivilforsvaret er tilsynsmyndighet 

og skal kontrollere at tilfluktsrommet 

blir holdt i forsvarlig stand. For 

tilfluktsrom i industripliktige virksomheter 

har NSO delegerte tilsynsmyndighet. 

Er det feil og mangler 

som oppdages ved tilsyn, kan eier få 

pålegg fra Sivilforsvaret eller NSO 

om å rette opp feilen eller utbedre 

mangelen. 

Ved tilsyn vil Sivlforsvaret først og 

fremst oppdage om tilfluktsrommet 

eksisterer eller har blitt ulovlig revet. 

Det første vi vil se etter i et tilfluktsrom 

er klargjørings- og driftsinstruks. 

Instruksen vil gi oss god informasjon 

Vit status på 

tilfluktsrommene dere har 

Knut Oscar Gilje, 

direktør i Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon. 

Foto Fredrik Naumann/Felix 

Features 

Direktør i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

(NSO), Knut Oscar 

Gilje, oppfordrer industrivernpliktige 

virksomheter til å friske opp kunnskapen 

om tilfluktsrommene dere 

har. 

– Vi forventer at dere kjenner 

status på deres tilfluktsrom og 

gjerne bruker disse slik Sivilforsvaret 

anbefaler i denne 

saken. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

har oppdraget med 

å føre tilsyn med tilfluktsrom 

som ligger i bygg som eies av 

industrivernpliktige virksomheter, 

sier Gilje. 


venter på oppdaterte 

retningslinjer fra Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap 

knyttet til beskyttelsestiltak for 

sivilbefolkningen. 

– Slike retningslinjer kan avklare 

om tilfluktsrommene i bygg eiet av 

i ndustrivernpliktige virksomheter 

fortsatt skal opprettholdes, sier 

Gilje. 


67

Sivilbeskyttelsesloven 

§ 20: "Kommunen skal bygge, utstyre 

og innrede offentlige tilfluktsrom til 

bruk for befolkningen. Offentlig eller 

privat tiltakshaver skal bygge, utstyre 

og innrede private tilfluktsrom til bruk 

for dem som normalt oppholder seg på 

den enkelte eiendom." 

§ 21: "Tilfluktsrom kan i fredstid utnyttes 

til andre formål hvis rommets 

verneevne ikke reduseres og rommet 

raskt kan klargjøres som tilfluktsrom 

ved behov." 

§ 21: "Bygningsmessige endringer 

som kan ha innvirkning på tilfluktsrommets 

verneevne skal forelegges 

Sivilforsvarets myndigheter for godkjenning 

før tiltaket iverksettes." 

§ 21: "Eier og bruker av offentlig 

eller privat tilfluktsrom plikter å holde 

tilfluktsrommet i forsvarlig stand." 

§ 22: "Sivilforsvaret har ansvaret for 

klargjøring og drift av offentlige tilfluktsrom 

(tilfluktsromtjeneste) i beredskapssituasjoner. 

Kommunen plikter å bidra 

til gjennomføring av Sivilforsvarets 

oppgaver etter denne bestemmelsen. 

Eier og bruker av private tilfluktsrom 

har ansvaret for tilfluktsromtjeneste 

i private tilfluktsrom." 

FORSKRIFT OM TILFLUKTSROM: 

§ 5 "Direktoratet kan delegere deler av 

sin avgjørelses- og kontrollmyndighet 

til fylkesmennene, sivilforsvarskretsene, 

Næringslivets Hovedorganisasjon ved 

Industrivernet eller andre institusjoner." 

(Fylkesmennene heter i dag Statsforvalteren 

og Industrivernet heter i dag 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, 

red.anm.) 

§ 10: "I de områder der det er fastsatt 

plikt til å bygge tilfluktsrom, har tiltakshaver 

ansvaret for å planlegge, bygge 

og utstyre privat tilfluktsrom i samsvar 

med forskriften og de krav de nærmere 

bestemmelser stiller. Eier og bruker av 

tilfluktsrommet skal holde rommet vedlike 

og har ansvaret for at det klargjøres 

til bruk ved beredskap." 

§ 11: "Private tilfluktsrom skal bygges: 

a. ved oppførelse av bygg med mer 

enn 1000 m2 bruksareal," 

§ 12: "Private tilfluktsrom kreves likevel 

ikke for boliger, daginstitusjoner 

for barn, bensinstasjoner, drivhus og 

driftsbygninger på gårdsbruk." 

§ 34: "Den som er ansvarlig forvedlikehold 

av tilfluktsrommet skal 

ved regelmessige inspeksjoner sørge 

for at tilfluktsrommets verneevne ikke 

forringes. Slitte eller defekte komponenter 

skal utbedres eller skiftes ut". 

§ 36: "Tilfluktsrom kan i fred utnyttes til 

ethvert formål under forutsetning av at: 

• rommets beskyttende evne 

ikke reduseres 

• rommet kan klargjøres som 

tilfluktsrom i løpet av 72 timer" 

§ 38: "Det kan dipenseres fra forskriften 

og bestemmelsene for øvrig når det 

foreligger særlige omstendigheter." 

§ 40: Private tilfluktsrom som er bygget 

etter tidligere forskrifter skal fortsatt 

holdes ved like etter de forskrifter som 

gjaldt da byggetillatelse ble gitt, selv 

om de er i bygg eller områder der det 

ikke lenger kreves tilfluktsrom. 

Veileder til forskrift om tilfluktsrom 

11.1.12: "Kondemnering av tilfluktsrom skal avgjøres av Direktoratet for sivilt beredskap." 

Innst. S nr 241 (1997-1998): Vedtak i Storinget 

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter departementet 

i at nåværende konsept for bygging av tilfluktsrom ikke videreføres. I samarbeid med militære myndigheter 

vil det bli foretatt en nærmere vurdering av et fremtidig beskyttelseskonsept tilpasset dagens risisko vurderinger. 

Flertallet legger til grunn at de byggherrer som blir fritatt for bygging av nye tilfluktsrom, eller nye sikringspålegg 

i overgangsperioden fra nåværende konsept stoppes, til nytt sikringskonsept er vedtatt, senere kan gis pålegg 

om å gjennomføre sikringstiltak i disse byggene." 

Vedtak Stortinget 18. juni 1998: 

Komiteens innstiling bifalles enstemmig "Om hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet 

og utvikling i tiden 1999-2002." gitt i St. meld. Nr. 25 (1997-98). 


om tilfluktsrommet. Ved tilsyn 

kontrollerer vi blant annet: 

• Om nødvendig løsutstyr er lagret 

i tilfluktsrommet, tilfluktsrommet 

er skiltet og om diverse 

instrukser er på plass. 

• Om utstyr fungerer som 

nød aggregat, nødbelysning og 

slusesignal. 

• Om dører, porter og nødutganger 

fungerer tilfredsstillende. 

• Om det er utført ulovlige 

bygningsmessige endringer 

som kan skade verneevnen til 

tilfluktsrommet. Eksempelvis 

nye gjennom føringer i vegger og 

dekker som ikke er av godkjent 

type. 

• Om tilfluktsrommet er gasstett 

dersom tilfluktsrommet har 

beredskapsventilasjon. 

HVEM SKAL KLARGJØRE OG 

DRIFTE TILFLUKTSROMMENE 

VED KRIG? 

Dersom det skulle bli fare for krig i 

Norge, vil myndighetene kunne gi 

beskjed om at tilfluktsrommene skal 

klargjøres innen 72 timer. 

Det er eier og bruker som skal klargjøre 

de private tilflukts rommene, 

mens det er Sivilforsvaret med 

bistand fra kommunen som er ansvarlig 

for å klargjøre de offentlige 

tilfluktsrommene. 

Under klargjøring skal rommet 

tilbakestilles til et tilfluktsrom. 

Tilfluktsrommet skal låses opp, 

fredsmateriell skal fjernes, materiell 

som blant annet vann, diesel og 

annet løsutstyr skal anskaffes. 

Videre skal vann beholder, toaletter 

og eventuelt forsterkningssøyler 

monteres og adkomst og nød utganger 

kontrolleres. Til slutt skal alle 

funksjoner i tilfluktsrommet testes 

med unntak av CBR-filtrene og feil 

og mangler skal utbedres. 

Deretter skal en ved behov for 

dekning i tilfluktsrommet kunne 

oppholde seg kontinuerlig i rommet 

i minimum 6 timer. Når tilfluktsrommet 

er i bruk, er det eier og 

bruker som er ansvarlig for å 

drifte private tilfluktsrommene og 

Sivil forsvaret er ansvarlig for de 

offentlige. I alle tilfluktsrom skal 

det være fastmontert på vegg en 

klar gjørings- og drifts instruks som 

beskriver hva som skal gjøres. 

KAN JEG RIVE TILFLUKTS 

ROMMET MITT? 

Ingen tilfluktsrom kan kondemneres 

eller slettes uten tillatelse fra Sivilforsvaret. 

Søknad om å slette tilfluktsrom 

sendes til Sivilforsvaret på 

postmottak@dsb.no og til NSO for 

tilfluktsrom i industrivernpliktige 

virksomheter på post@nso.no 

I henhold til sivilbeskyttelsesloven 

§ 21 skal tilfluktsrommet holdes i 

forsvarlig stand og kan i utgangspunktet 

ikke slettes. Det er imidlertid 

mulig å få dispensasjon til å slette 

tilfluktsrommet i henhold til forskrift 

om tilfluktsrom av 1995 § 38, når det 

foreligger særlige omstendigheter. 

Sivilforsvarets praksis er at det 

normalt kun gis dispensasjon til 

sletting når hele bygget med tilfluktsrom 

skal rives. Andre tilfeller 

blir av Sivilforsvaret vurdert strengt 

i hvert enkelt tilfelle. Sivilforsvaret 

gir normalt ikke tillatelse til sletting 

av tilfluktsrom på grunn av rehabilitering, 

ombygging, vanskelig/dårlig 

utnyttet areal, bruksendringer, dårlig 

vedlikehold og reduksjon av antallet 

personer som er tilknyttet eiendommen. 

Disse tilfellene blir normalt 

ikke ansett av Sivilforsvaret til å være 

«særlige omstendigheter» i henhold 

til § 38 i forskrift om tilfluktsrom av 

1995. 

SKAL TILFLUKTSROMMENE 

LEGGES NED? 

Byggestoppen av tilfuktsrom var 

tenkt midlertidig i påvente av et 

nytt beskyttelseskonsept for 

sivilbefolkningen. Justis- og 

beredskapdepartementet har derfor 

gitt DSB i oppdrag å forselå kriterie 

for trygge oppholdsteder for hele 

krisespekteret. 

I det innledende arbeidet har DSB 

foreløpig foreslått at trygge oppholdssteder 

skal bestå av: 

1. Lokasjon i trygge geografiske 

områder. 

2. Beskyttelse der du er. 

3. Tilfluktsrom. 

4. Dekningsrom i eksisterende 

bygningsmasse. 

En vesentlig endring av tilfluktsromordning 

må besluttes av 

Stortinget.█ 


69

Gode løsninger for 

fremtidens brannforebygging 

Brannvernforeningen deler ut en halv million til 

den beste ideen som bidrar til at «ingen skal dø eller 

bli hardt skadd i brann i Norge». 


Bilde Monica Varan, assisterende direktør i Brannvernforeningen 

Foto Brannvernforeningen 

Siden 1923 har Brannvernforeningen 

jobbet med å forhindre tap av 

liv og verdier i brann. Det store 

100 årsjubileet ønsker foreningen å 

markere med en spesiell pris. 

– Vi ønsker oppmerksomhet rundt 

nyvinninger på det brannforebyggende 

området, og vi håper at 

utlysningen av Innovasjonsprisen 

bidrar til stimulering av dette, 

forteller Monica Varan, assisterende 

direktør i Brannvernforeningen. 

FREMTIDENS LØSNINGER 

– Vi tror at det finnes mange gode 

ideer der ute, samtidig som det finnes 

mange kloke hoder som kanskje ikke 

har sett i retning av brannforebygging 

før. Vi vet at mange – både store og 

små virksomheter – rundt omkring 

i landet har gode løsninger for 

fremtidens brannforebygging. Disse 

ønsker vi å løfte frem og anerkjenne 

gjennom Innovasjonsprisen og tildelingen 

av en halv million kroner til 

videreføring og videreutvikling av det 

forebyggende arbeidet. 

Hun sier det i industrivernpliktige 

virksomheter løses store og små 

utfordringer knyttet til det forebyggende 

arbeidet på daglig basis, og 

oppfordrer disse virksomhetene til å 

sende inn ideer. 

– I industrivernpliktige virksomheter 

vil man ha et godt erfaringsgrunnlag 

for hva som fungerer, og hva som 

kanskje ikke fungerer så godt som 

det burde. Ofte er det nettopp i slike 

situasjoner at nye tanker og ideer 

oppstår, sier Varan. 

BRANNSIKKER HVERDAG 

Vinner av Innovasjonsprisen vil bli 

presentert 7. november. Prosjektet vil 

ha en varighet på ett år fra nærmere 

avtalt dato. Varan håper vinnerbidraget 

vil bidra til en mer brannsikker 

hverdag. 

– Et godt vinnerbidrag bør gjerne 

favne bredt, og gi ringvirkninger 

for alle sektorer og samfunnslag. Vi 

håper at vinnerbidraget resulterer 

i et produkt, en rutine eller en 

teknisk løsning som bidrar til å innfri 

visjonen om at ingen skal dø eller bli 

hardt skadd i brann. I tillegg håper 

vi at det skal bidra til at stadig flere 

tenker i samme baner, og jobber med 

ulike former for forebyggende arbeid 

og tiltak i årene som kommer, sier 

Varan. █ 


Brannvernforeningen 

• Brannvernforeningen er en ideell, uavhengig 

stiftelse som er opptatt av brannvern for alle. 

• 7. november 2023 er det 100 år siden 

Brannvernforeningen ble grunnlagt. 

• Brannvernforeningen ble opprettet av forsikringsnæringen 

med bakgrunn i at det brant 

svært mye og at brannene var en stor 

belastning for næringslivet og samfunnet 

generelt. 

Brannvernforeningens 

innovasjonspris 

2023 

• Brannvernforeningen gir kr. 500 000 til 

den beste løsningen på at «Ingen skal 

dø eller bli hardt skadd i brann i Norge». 

Søkere må ha en klar plan for hvordan 

ideen skal kunne bli virkelig. Søkere 

kan være bedrifter, enkeltpersoner eller 

samarbeidende aktører. 

• Med visjonen brannvern for alle og målet 

om at ingen skal omkomme i brann, har 

Brannvernforeningen vært en pådriver for 

økt brannsikkerhet i Norge siden 1923. 

• Har ansvar for en godkjennelsesordning 

innenfor varme arbeider og en sertifiseringsordning 

i pyroteknikk, i samarbeid med 

Finans Norge og Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap. 

• Siste frist for å sende inn søknad er 

15. september. Søknader som blir sendt 

inn før fristen vil bli vurdert forløpende. 

• Vinner av Innovasjonsprisen vil bli 

presentert 7. november. 

• Prosjektet vil ha en varighet på ett år 

fra nærmere avtalt dato. 

Søknaden sendes per e-post til 

innovasjonsprisen@brannvernforeningen.no 

Direktør i Brannvernforeningen Rolf Søtorp gir bort en halv million til den beste løsningen for brannforebygging. 

Foto Cornelia Koppang Henriksen/Brannvernforeningen 


71

Totalforsvaret 

i innsats på 

skadested 

Industrivernet informerer brannvesenet om hvor 

hendelsen er og hvilke farer som er på stedet. 


Totalforsvarsøvelse Sjursøya 

Totalforsvaret gjennomførte en øvelse sammen med 

industrivernet på industriområdet til Sjursøya 

tirsdag 6. juni. 

Tekst og bilde Lars Tveiten, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


I perioden 1. til 9.juni gjennomførte 

Forsvaret en CBRN-samvirkeøvelse 

på Østlandet. Der løste forskjellige 

ressurser CBRN-relaterte oppdrag. 

Som en del av denne øvelsen, øvde 

Forsvaret tirsdag 6. juni samvirke i 

rammen av totalforsvaret. Ressursene 

som ble øvd representerte et 

bredt spekter av Forsvarets CBRNkapasiteter, 

og nødetatenes CBRNE 

ressurser. Øvelsen foregikk på flere 

lokasjoner samtidig, der en av de 

var på Sjursøya i Oslo. Det ble gode 

muligheter for å øve redningsarbeid 

i form av evakuering av pasienter, 

håndtering av giftige industristoffer 

og pasientrens. Dette ble utført av 

Forsvarets CBRN-spesialister og 

sanitetssoldater i samarbeid med 

nødetatene. 

GIFTIG STOFF 

Hendelsen var en ulykke med ukjent 

stoff i en transportcontainer som 

veltet, og flere personer ble eksponert 

og skadd. 

Totalforsvaret fikk i oppgave å 

håndtere hendelsen. Hendelsen 

krevde samhandling mellom de tre 

nødetatene, forsvaret og industri 

Nødetatene ankommer. Industrivernet 

viser riktig vei inn. 

Ambulanse og brann samhandler på skadested. 


Totalforsvaret 

Mange var involvert 

i øvelsen. Markørene er 

studenter fra Bachelorprogrammet 

i paramedisin 

ved Oslo Met.

Totalforsvaret i innsats på skadestedet. 

vernet for å effektivt iverksette 

livreddende tiltak for de skadde. 

AVTALT OPPMØTESTED 

Industrivernet har en viktig rolle 

i den umiddelbare fasen som inkluderer 

varsling og livreddende 

innsats. Personell fra industrivernet 

var tidlig på plass for å skaffe nødog 

beredskapsetater oversikt over 

skadeomfanget slik at beslutninger 

om adkomstvei, sikkerhetsavstand og 

skadepotensialet kunne diskuteres på 

vei til hendelsen. 

På Sjursøya har nødetatene i samarbeid 

med industrivernet allerede 

etablert predefinert oppmøtested slik 

at de vet hvor kontaktpunktet mellom 

dem blir – avhengig av scenario og 

vind-/værforhold. 

SAMARBEIDET OM 

KARTLEGGING AV STOFF 

Virksomheten jobbet parallelt med 

industrivernet på selve hendelsen 

med å få kartlagt hvilket stoff som 

var transportert på den aktuelle 

containeren som veltet. Dette for at 

nødetatene skulle få riktig informasjon 

om stoffet og dermed kunne ha 

målrettet innsats ved dekontaminering 

og videre behandling av de 

tilskadekommende. 

VIKTIG Å ØVE HOS 

INDUSTRIEN 


ser det som svært viktig at nødog 

beredskapsetater øver sammen 

med industrivernet på hendelser som 

kan skje på industrilokasjoner. Ikke 

bare for å håndtere den spesifikke 

hendelsen, men for å lære av hverandre. 

Industrivernet er spesialistene 

på eget område. De kan både før 

og under øvelsen gi råd til nødog 

beredskapsetater om hvilken 

risiko som befinner seg på området 

og hvilket potensiale en spesifikk 

hendelse vil ha. 

At Forsvaret også deltar på slike 

øvelser, er en fin utvikling vi ønsker 

velkommen. █ 

Her ser du personell fra 

beredskapsenheten ved Oslo 

universitetssykehus (OUS) 

i CBRNE vernedrakt. 


VI GRATULERER 

Ola Brevig (t.v.) fikk overrakt diplomet av Kjell Eriksen, som fra 1. april i år overtok rollen som industrivernleder ved 

INEOS Rafsnes. Foto Åse Dvergsdal 

Veldig overraskende 

Ola Brevig fikk utdelt NSOs hedersdiplom for 

over 15 års tjeneste som industrivernleder ved 

INEOS Rafnes og INEOS Bamble. 


Ola Brevig fikk utdelt hedersdiplom fra 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon for over 

15 års tjeneste som industrivernleder ved INEOS 

Rafnes og INEOS Bamble. 

– Du verden! Det var veldig overraskende og 

hyggelig, sa Ola. Han fikk overrakt diplomet av 

Kjell Eriksen, som fra 1. april i år overtok rollen 

som industrivernleder. 

Av kollegaer blir Ola beskrevet som en rolig, 

behagelig og strukturert person som er egenskaper 

han har tatt med seg inn i rollen som 

industrivernleder. 

NSOs HEDERSDIPLOM 

• NSO deler ut hedersdiplom til engasjerte 

industrivernere som har hatt en lang fartstid 

i industrivernet. 

• NSOs Hedersdiplom kan tildeles virksomheter, 

grupper og enkeltpersoner. 

• Typisk vil en som har vært i industrivernleder 

i 10 år og mannskap i 20 år være kandidater 

til å få det. 

Andre kriterier vil også bli vurdert av NSO. 

• Er det noen ved din virksomhet som 

fortjener NSOs hedersdiplom? 

Send oss en epost: post@nso.no 

• Du kan lese om andre som har fått NSOs 

hedersdiplom på våre nettsider: nso.no/ 

kategori/hedersdiplom/ █ 


77

Øvelse hos 

Nordic Paper 

Sarpsborg 26.04.2023 

Tekst og bilde Dag Fosen, industrivernleder i Nordic Paper AS 


Gasslekkasje under fylling. 

Person bevisstløs grunnet gasseksponering. 

Industrivernet dirigerer brannvesenenet inn på riktig område. 

Dette viser første møte mellom industrivernet og brannvesenet. 

Innsatsgruppe kommet frem. 


Logg beredskapsøvelse: 

Fabrikksjef kaller inn til krisestab. Det avtales å bruke kanal 4 på samband for kommunikasjon mellom stab og fagleder. 

I krisestaben sitter linjesjef, fabrikksjef, vedlikeholdssjef og prosess og miljøingeniør. Mediakontakt tilstede, men «over telefon». 

10.15 Fabrikksjef får beskjed om gasslekkasje, tre skader hvorav en person har fått flytende LNG på seg. 

Kontrollrom er informert og ringer brannvesen, samt ber om trippelvarsling. Alle etater er på vei. 

10.19 Media kontakter oss. Mediakontakt gir generell informasjon om hendelse og sier at mer informasjon 

vil komme senere. 

10.20 Nødetater ønsker sikkerhetsavstand fra anlegget. 

10.21 Det begynner å samle seg personer utenfor porten. En av disse personene er jornalist fra Sarpsborg Arbeiderblad. 

Fabrikksjef gir beskjed til mediakontakt om pressekonferanse 11.20 ved porten for mer informasjon. 

Mediakontakt gir videre beskjed om dette. 

10.23 Beskjed om bevisstløs mann ved LNG-anlegg over samband. Stab ber fagleder industrivern om mer 

informasjon om hva som har skjedd. 

10.25 Stab ber om informasjon om sikkerhetssoner. Svar er at lekkasjen er stoppet, og sikkerhetssone er 300 meter. 

10.26 Brannvesen på plass ved port 1. 

10.26 Mediakontakt kontakter pressen, og informerer om at lekkasjen er stoppet og vi holder pressekonferansen 

på Folkets hus 11.20 

10.27 Det informeres over samband at personen som fikk LNG over seg er ved bevvisthet og lagt i stabil sideleie. 

10.28 Stab spør fagleder industrivern om stab kan bidra på noen annen måte. Ikke foreløpig er svaret. 

10.29 Informasjon om at alle tre personene er bevisste, en benskade, en hardt skadet og uvisst siste person. 

10.29 Linjesjef ringer nabovirksomheter Peab, Råkil og MBP for å informere om situasjonen på området. 

10.31 Rettelse over samband. En bevisst, en benskade/kneskade, en er brannskadd 

10.32 Mediakontakt ringer. Fabrikksjef informerer om status på skader og lekkasje 

10.32 Fagleder informerer om at anlegget er under kontroll, brannvesen har startet personredding. 

10.34 Brannvesen har kommet inn feil port. Fagleder informerer om time out. På grunn av vindretning øves 

det denne gangen fra ny nødport. 

10.35 Kone til ansatt kommer helt inn til møterommet og spør om hva som har skjedd med mannen hennes. 

Hun får informasjon om at stab skal finne ut av dette. Får beskjed om å sette seg ned. Hun kom forbi vakt 

og sikring i porten. 

10.37 Personale tar hånd om pårørende på møterommet, og tar henne med tilbake til møtested. 

10.45 Industrivern kommer med informasjon om skadde personer, da dette ikke skal oppgis over samband. 

Dette gjelder to fra oss og to eksterne. 

Ytterligere informasjon. Alarm gassanlegg, lekkasje, to skadde, person som kom for å se på dette ble også skadet. 

Nødstopp på gassbil ble aktivert. 

10.48 Brannvesen på vei inn riktig port. Flytter fremskutt KO. 

10.49 Fabrikksjef ber representant fra industrivern om å informere kona til den ansatte om at han ikke er en av 

de skadde og følge henne ut av området. 

10.50 Beskjed fra fagleder industrivern om at øvelsen er igang igjen 

10.51 Linjesjef kontakter VPK og Litra gass for å informere om hendelsen. 


79

10.52 En av de skadde har smerter i bryst, informeres at en av de skadde kom fra fyrhuset over samband. 

10.53 Stab spør om noen av de skadde er sendt med ambulanse, og om alle nødetater er plass. 

Kun brann er ankommet, og ingen er sendt med ambulanse. Kontrollrom informerer igjen om trippelvarsling. 

10.56 Stab kontakter kontrollrom om status på gassanlegg. Er det fare for ytterligere hendelser? 

Kontrollrom informerer om at det kan forekomme en trykkøkning, men har ikke kontroll over dette fra kontrollrommet. 

Kontrollrom bes om å kontakte vakt for gassanlegg. Vakt er ute men ikke over samband. Fagleder industrivern tar 

kontakt og skal finne ut av dette. Vakt er på stedet. 

10.58 Mediakontakt ringer fabrikksjef for oppdatering om pressemelding. Fabrikksjef ønsker at mediakontakt skal 

ta med media til Folkets hus for informasjon. Mediakontakt ønsker en oppdatering 5 min. før. 

11.00 Ikke meldt om noe feil med fyrhus/gasskjel. Vakt tar kontakt med kontrollrom om dette skulle endre seg. 

Produksjon går. 

11.02 Fagleder industrivern tar kontakt. Alle fire skadde personer er nå hentet av ambulanse. Alle var bevisste 

11.03 Stab diskuterer innhold til pressemelding. Kun oppgi at det har vært en gasslekkasje 10.15, og at denne kom 

under kontroll allerede 10.25. Nødetater på plass. Fire personer ble skadet, men er bevisst. 

Alle er også hentet av ambulanse. 

11.04 Industrivern kaller inn fagleder industrivern til teltet. Portvakt blir stående. 

11.13 Alle ansatte informeres om hendelsen over infoskjermer. Linjesjef tar også en runde for å snakke med de 

ansatte som er på jobb. 

11.14 Fabrikksjef kontakter mediakontakt. Fabrikksjef oppgir informasjonen gruppen ble enige om 11.03. 

11.16 Industrivern kontaktes av fagleder industrivern for å hente tralle med slanger. 

11.17 Kontrollrom etterspør informasjon om de trenger hjelp ute. Kontrollrom får beskjed om å gå inn til stab og 

informere om fakling. Stab hører dette over samband. 

11.20 Pressekonferanse 

11.32 Stab kontakter fagleder industrivern for å spørre om de trenger hjelp. Info om at fakling pågår, 

og at dette er under kontroll. 

Fakling avsluttes og øvelsen er ferdig. Alle møtes på Folkets hus for felles evaluering. 

Ganske hektisk i krisestab med loggføring. 


KOMMENTARER OG 

FORBEDRINGSFORSLAG: 

• Legge til en link i SSG-appen som 

heter farlige stoffer. Her kan man 

hente frem stoffer og adresse. 

• Da vil appen kunne vise 

sikkerhetssone og vindretning. 

• Veldig bra å ikke være så mange 

i kristestab. Forrige gang var 

rommet fullt. 

• Litt vanskelig å høre over 

samband til tider, burde få på 

plass noen forsterkere. 

EVALUERING: 

Orden og sikring: 

Vi hadde en ny port som skulle 

betjenes i tillegg til hovedport 

og dette ble en utfordring. Litt 

kommunikasjonsproblemer i starten, 

men det gikk seg til etterhvert. Det 

må øves mer på samband og kommunikasjon 

så blir det mye bedre. 

Fagleder industrivern: 

Her hadde vi bestemt at på denne 

øvelsen så skulle de nye få prøve 

seg, og de erfarne skulle holde seg i 

bakgrunn. Det var veldig artig å se en 

som ikke har jobbet i bedriften i mer 

enn seks måneder. Dette blir også 

sånn "alle var enige om at det hadde 

vært en fin tur"-opplegg. 

Industrivernet: 

Må ta tak i samhandling og 

kommunikasjon. Industrivernet blir 

skadelidende fordi en nødetat ikke 

følger øvelsen. Brannvesenet operer 

ifra dagens vind, ikke det som er gitt 

av melding til 110, noe som fører til 

180 graders innsats. Industrivernet 

klarer å omstille seg og sette i gang 

øvelsen igjen. Det er veldig bra. 

Brannvesenet kjører inn den porten 

110-sentralen fikk beskjed om skulle 

brukes, og vi kjører øvelsen igjen fra 

starten av. 

Sanitet og innsatstyrke: 

Sanitet går inn i et eksplosivt område 

(EX-område) uten å ta dette opp med 

fagleder industrivern og området 

blir klarert når dette blir oppdaget. 

Veldig mye bra å se når det gjelder 

dette med sårbehandling og trøst til 

pasientene. Vi skal også legge inn 

EX-soner i beredskapsplanen. 

Krisestab: 

Observerses til å være driftet bra, 

og har god oversikt over hendelsen 

og arbeid på strategisk nivå. Det er 

uklart for staben forskjellen mellom 

EX-sikkerhetssone og sikkerhet sone 

ved hendelse/ lekkasje. Dette ble 

korrigert ifra industrivernet, men er 

noe som bør ligge i kartverk. Dette 

jobber vi veldig sterkt med for tiden. 

Konklusjon: 

Dette var en øvelse hvor brannvesenet 

skulle være med å varmfakle 

for første gang. Dette er noe vi har 

gjort noen ganger her på Nordic 

Paper og det er veldig godt å vite 

at vi kan få profesjonell bistand fra 

brannvesnet . Synes øvelsen gikk 

bra, men vi har noe å jobbe videre 

med. Jeg håper helse og politi har 

anledning til å bli med på neste øvelse 

vi arrangerer. Det er ikke nødvendig 

å være med på hele tiden. Vi legger 

gjerne til rette for at nødetatene får 

øvd på det de vil. Ellers vil jeg takke 

alle andre som deltok på øvelsen. 

Gleder meg allerede til neste 

konsernøvelse til neste år. █ 

Du kan se flere bilder og video 

fra øvelsen ved Nordic Paper 

på våre nettsider nso.no 

Fagleder industrivern i ILKO. 


81

Nødvarsel på mobil 

Nødvarsel ble lansert i januar i år og skal brukes til å 

varsle befolkningen på mobiltelefon om akutte og alvorlige 

hendelser som truer liv og helse. I juni ble Nødvarsel på 

mobil for første gang testet på befolkningen. 

Tekst og bilde Henriette Magnussen, seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Foto Stian Olberg, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Nødvarsel på mobil ble testet samtidig som 

Sivilforsvarets tyfoner, i en omfattende og høylytt 

varslingsprøve over hele landet. Testen ble utført 

for å gjøre befolkningen kjent med hvordan 

det oppleves å få et Nødvarsel og for å sikre at 

systemet fungerer som det skal. 

HVEM KAN FÅ VARSLER? 

Det er politiet som bestemmer når det skal sendes 

ut et Nødvarsel og hvilken informasjon varselet 

skal inneholde. Nødvarsel går ut til alle mobiltelefoner 

i et definert område. For å motta varslet 

må telefonene være skrudd på, koblet til mobilnettet 

(4G/5G) og være oppdatert med nødvendig 

programvare for å motta Nødvarsel. 

Nødvarsel bruker ikke telefonnummeret ditt eller 

noen andre opplysninger om deg. Det spiller 

derfor ingen rolle hvilket abonnement du har, 

hvor du bor eller jobber, eller hvor telefonen 

er registrert. Skjer det en alvorlig hendelse vil 

telefonen vibrere og spille av en høy, sirenelyd 

i ca. 10 sekunder. I tillegg vil det dukke opp en 

tekst på norsk og engelsk på skjermen. Du vil få 

varslet selv om du har satt på lydløs, lav lyd eller 

dempet varsling. 

INFORMASJON VED KRISER 

Hvis noe akutt og alvorlig skulle skje er det viktig 

at myndighetene får varslet og informert flest 

mulig så raskt som mulig. Kanaler som supplerer 

hverandre både med tanke på mål grupper, 

funksjonalitet og teknisk innretning er god 

beredskap. 

Nødvarsel er et tillegg til varslingsanleggene 

(ofte kalt tyfoner eller flyalarmen), som også kan 

brukes når befolkningen kan varsles om akutt 

fare. I Norge er det 1 250 såkalte tyfoner som er 

plassert ut i større byer og tettsteder. Når alarmen 

uler, betyr det at du må søke informasjon. 


Det nye nødvarselet er et viktig og konkret tiltak for bedre og mer effektiv varsling – også ved eventuelle større 

hendelser i industrien. Foto Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 

Fordelen med Nødvarsel på mobil er at man i tillegg 

til et varsel om fare, samtidig får informasjon 

om hva man bør gjøre. Nødvarsel er derfor en 

løsning som vil styrke beredskapen i samfunnet. 

I tillegg til Nødvarsel på mobil og varslingsanleggene 

er NRK P1 beredskapskanalen som 

skal sikre informasjon til publikum, også dersom 

andre nyhetsmedier og offentlige nettsteder ikke 

er tilgjengelig. Et godt beredskapstips er derfor 

at alle husstander har en DAB-radio som går på 

batterier. 

I en alvorlig situasjon eller krise vil informasjon 

også bli delt i nyhetsmediene og i myndighetenes 

egne kanaler. 

HVORFOR HAR VI NØDVARSEL 

PÅ MOBIL? 

Som følge av krigen i Ukraina ble det vedtatt 

økte bevilgninger til flere tiltak for å styrke 

beredskapen på sivil side i Norge. Etablering av 

mobil basert befolkningsvarsling er et av disse 

tiltakene. Befolkningsvarsling på mobil er også 

et krav fra EU. Med innføringen av Nødvarsel 

har Norge nå føyd seg inn i rekken av flere europeiske 

land som den seneste tiden har lansert 

til svarende løsninger. 

Det er DSB, i tett samarbeid med Politiet, 

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og mobiloperatørene, 

som har levert Nødvarsel. Systemet 

har vært klart til bruk for politiet siden januar i 

år. I en reell situasjon inneholder et nød varsel 

informasjon om hva som skjer, og hva du bør 

gjøre for å beskytte deg selv. Nødvarsel kan 

brukes både ved lokale, regionale og nasjonale 

hendelser. █ 

MER INFORMASJON: 

https://www.nodvarsel.no/ 


83

Nødvarsel for 

større hendelser i industrien 

Tekst Knut Oscar Gilje, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


Det nye nødvarselet er et viktig og konkret 

tiltak for bedre og mer effektiv varsling 

– også ved eventuelle større hendelser 

i industrien. 

På våre vel 250 årlige tilsyn med industrivern, 

som også inkluderer tilsyn med storulykkevirksomheter, 

ser vi ikke så sjelden at det kan 

mangle gode varslingsrutiner. Vi sjekker dette 

siden industrien ved hendelser både må varsle 

egne industrivernressurser og nødetatene raskt 

og riktig for å redusere konsekvensene best mulig. 

NÆROMRÅDET MÅ VARSLES 

For enkelte scenarier, særlig gjelder dette alvorlige 

gasslekkasjer og store branner, er det åpenbart 

ikke nok bare å varsle innsatsressursene. Da må 

også naboer og andre i nærområdet varsles. Det 

finnes selvsagt noen løsninger som har fungert 

godt over tid. Både «gassalarm Grenland» og 

ulike UMS-baserte varslingssystemer er i drift. 

NASJONALT OG LOKALT VERKTØY 

Nødvarselet som ble testet som en nasjonal alarm 

onsdag 14. juni ser vi også blir et godt verktøy 

som kan brukes til å varsle lokalt. Det må selvsagt 

gjøres et godt forarbeid med gjennomtenkte 

meldinger som, med et enkelt og lett forståelig 

språk, gjør mottakeren i stand til å gjøre riktige 

valg. Som å lukke dører og vinduer, ikke gå ut, 

evakuere til … og så videre. 

VIL SAMARBEIDE MED POLITIET OM 

MELDINGSTEKSTER 

Vi i industrien ser frem til god lokal og regional 

dialog mellom nødetatene, særlig politiet, og 

industrien om når det kan være aktuelt å bruke 

nødvarselet og gjerne bli enige om scenariobaserte 

forhåndsdefinerte meldingstekster. 

Dette vil også kreve avklaringer om typiske 

evakueringssoner basert på ulike scenarier. Vi 

i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon vil følge 

opp industrivernet på dette temaet for å se at 

beredskapsplanverket blir oppdatert på dette der 

det er nødvendig. 

MÅ INN I PLANVERK 

Testen onsdag 14. juni var akkurat det. En test – 

en øvelse. Det vet vi som jobber med beredskap 

må til for å bli bedre. Vi ser frem til å lære mer om 

mulighetene dette nye nødvarslingssystemet gir 

og hvordan vi og industrien kan legge dette inn 

i relevant planverk og prosedyrer – nasjonalt og 

lokalt █ 


NSO vil gjøre en helhetsvurdering og sette sammen gruppa på det enkelte SIMKAT-kurs for at alle deltakerne skal få 

størst mulig utbytte av kurset. 

Endringer på SIMKATkursene 

i 2024 

– Vi ønsker at deltakerne skal få 

størst mulig utbytte av kurset 

Tekst og foto Karoline K. Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon sitt kurs 

SIMKAT (Simulert Katastrofe) er et populært 

kurs, og har vært i NSOs kurs-portefølje i snart 

40 år. 

– SIMKAT gir en unik mulighet for å øve på 

samspill mellom skadested og redningsstab samt 

øve på å samhandle med nødetatene. Deltakerne 

får også øvelse i innsatsledelse og organisering på 

et skadested og de får prøvd seg i ulike roller på 

skadested og i redningsstab, sier kursansvarlig og 

seniorrådgiver i NSO Kjell Buer Berntzen. 

Tidligere har påmeldingene til SIMKAT vært kjørt 

etter «førstemann til mølla»-prinsippet, men 

Berntzen forteller at for kursene i 2024 vil det 

prøvd en ny påmeldingsmetode. 

– Alle som ønsker å delta på det enkelte 

SIMKAT-kurs melder sin interesse for kurset. 

Deretter vil vi i NSO gjøre en helhetsvurdering 

og sette sammen gruppa. Dette gjør vi for at alle 

deltakerne skal få størst mulig utbytte av kurset. 

Deltakerne vil få beskjed om de får plass på kurset 

senest to måneder før kursstart. 

SIMKAT er tilpasset virksomheter med flere 

forsterkninger, så kurset passer primært for 

deltakere fra større virksomheter. 

– SIMKAT er et kurs som krever ganske mye av 

deltakerne, og vi forutsetter at deltakere har flere 

års erfaring fra relevante roller i industrivernet 

og/eller har annen relevant beredskapsbakgrunn. 

For dem som ikke blir tildelt kursplass 

på SIMKAT i denne omgang er det fullt mulig å 

melde interesse senere, sier Berntzen. 

Alle som deltar på SIMKAT vil få tilsendt kursmateriell 

i forkant. Denne dokumentasjonen er 

grunnlaget for et forkurs som alle deltakerne må 

gjennomføre før kursstart. Vi har en begrensning 

på maks fire deltakere fra samme virksomhet per 

kurs. █ 


85

Nytt NSO-kurs for fagleder 

industrivern 

– Vi ser frem til å kunne tilby et faglig oppdatert 

kurs for fagledere i industrien, sier seniorrådgiver 

i NSO Svenn Willy Gjerde. 


Bilde Svenn Willy Gjerde, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Foto Karoline Kathrine Åbyholm, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

Næringslivets sikkerhets organisasjon 

jobber med å utvikle et nytt kurs 

for fagleder industrivern-rollen. 

Tidligere har NSO arrangert grunnkurs 

i innsatsledelse, men fagleder 

industrivern-kurset vil være helt nytt. 

– Sammen med beredskapsbildet 

generelt i samfunnet har også fagleder 

industrivern-rollen endret 

seg de siste årene. Beredskapsfaget 

har utviklet seg, og vi bruker andre 

metoder enn vi gjorde før. Derfor 

ser vi frem til å kunne tilby et faglig 

oppdatert kurs for fagleder industrivern, 

sier seniorrådgiver i NSO og 

prosjektleder for det nye kurset, 

Svenn Willy Gjerde. 

VIL STYRKE FAGLEDER 

ROLLEN 

Han mener NSO er i en unik posisjon 

som kommer så tett på utfordringene 

fagleder industrivern står overfor. 

– En av NSOs hovedoppgaver er å 

bidra til å styrke virksomhetenes 

evne til å håndtere uønskede hendelser 

og stimulere til videreutvikling 

av industrivernets samarbeid med 

kommuner, nødetater og andre 

aktører i redningstjenesten. Fagleder 

industrivern har en helt sentral rolle i 

forhold til styrking av virksom hetenes 

kapasiteter, og NSO ønsker derfor 

å bidra til å styrke fagleder rollen. 

Kurset kommer til å være basert på 

den brede erfaring ansatte i NSO 

over tid har opparbeidet gjennom 

tilsyn, veiledning, kurs og dialog med 

virksomheter. Vi ser at det er behov 

for mer opplæring, sier han og legger 

til at han ønsker at kurset skal være 

lavterskel å delta på. 

– Kurset vil passe for både fagledere 

fra virksomheter med og uten 

forsterkninger. Temaene vi skal 

gå gjennom vil uansett være overførbare 

uavhengig av størrelse og 

kom pleksitet på virksomhetene. 

For eksempel krav og f orventninger 

til fagleder industrivern-rollen, 

situasjonsforståelse, 7-trinnsmodellen, 

vindusmelding og 

kommunikasjon er temaer som alle 

vil kunne dra nytte av, sier Gjerde. 

BÅDE HELT FERSKE OG MER 

ERFARNE 

Slik det ser ut nå sier Gjerde, vil 

kurset inneholde én dag teori og 

én dag med praktiske øvelser. 

Målgruppen vil være helt ferske 

fagledere, men også de som har vært 

i rollen en stund og som har erfaring 

fra «skarpe» hendelser som ønsker 

en oppfriskning og opp datering. 

– Vi håper kurset vil kunne treffe 

bredt og være et fornuftig tilbud til 

begge disse gruppene. Målet er å få 

datoer og påmeldinger klare i løpet av 

høsten med første kurs tidlig i 2024. 

Følg med på nso.no og i nyhetsbrevet 

vårt for mer informasjon om kurset 

og når vi åpner påmelding, oppfordrer 

Gjerde. █ 


Fagleder industrivern foretar fakling 

sammen med Brann og feierveisenet 

i Sarpsborg under øvelsen hos Nordic 

Paper i Sarpsborg 26.04.2023. 


NSOs kurs 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon tilbyr 

kurs for industrivernpliktige virksomheter innenfor 

industrivernforskriften og simulert katastrofe (SIMKAT®). 

For påmelding, oppdaterte kursdatoer og mer informasjon, se våre nettsider: www.nso.no 

Industrivernforskriften 

«Industrivernforskriften – forstå kravene» 

er et tilbud til industrivernledere som har behov for innsikt 

i hvilke oppgaver en industrivernleder må løse. 

Industrivernleder skal ha kvalifikasjoner for å organisere, dimensjonere 

og drifte industrivernet. «Industrivernforskriften – forstå kravene» er et 

tilbud til dem som har behov for innsikt i forskrift om industrivern og 

hvilke oppgaver en industrivernleder må løse. 

Kurset er for industrivernpliktige virksomheter. I tillegg til industrivernleder vil 

også andre med oppgaver i virksomhetens beredskap og øvrig HMS-arbeide 

ha utbytte av kurset. Kurset består av forelesninger og gruppeoppgaver. 

Kurset går fra kl. 09:00-17:00 dag 1 og kl. 08:30-15:00 dag 2. 

Det kreves ingen forkunnskaper. 

DATO 

STED 

6.–7. september 2023 Thon Hotel Maritim, Stavanger 

17.–19. oktober 2023 Thon Hotel Arena, Lillestrøm 

24.–25. oktober 2023 Thon Hotel Arena, Lillestrøm 

21.–22. november 2023 Hotel Norge By Scandic, Bergen 

14.–15. februar 2024 Thon Hotel Arena, Lillestrøm 

20.–21. mars 2024 Thon Hotel Maritim, Stavanger 

10.–11. april 2024 Hotel Norge By Scandic, Bergen 

5.–6. juni 2024 Thon Hotel Arena, Lillestrøm 

12.–13. juni 2024 Scandic Nidelven, Trondheim 

4.–5. september 2024 Thon Hotel Maritim, Stavanger 

11.–12. september 2024 Thon Hotel Arena, Lillestrøm 

30.–31. oktober 2024 Thon Hotel Arena, Lillestrøm 

20.–21. november 2024 Radisson Blu Royal Hotel, Bergen 


SIMKAT ® 

SIMKAT® gir øvelse i innsatsledelse og organisering på et 

skadested, øvelse i samspill mellom skadested og redningsstab samt 

god trening i å samhandle med nødetatene. 

SIMKAT® er et praktisk rettet kurs hvor deltakerne får øvd seg 

i ulike roller på skadested og i redningsstab. Deltakerne vil også få øvd seg på 

mediehåndtering. Kurset er tilpasset virksomheter med industrivern 

med forsterkninger. 

Alle som deltar på SIMKAT vil få tilsendt kursmateriell i forkant. 

Denne dokumentasjonen er grunnlaget for et forkurs som alle deltakerne 

må gjennomføre før kursstart. 

NSO forutsetter at deltakere har flere års erfaring fra relevante roller 

i industrivernet og/eller har annen relevant beredskapsbakgrunn. Vi vil gjøre en 

utvelgelse av deltakere basert på en helhetsvurdering av de som har meldt sin 

interesse for kurset. Dette er for at deltakerne skal få størst mulig utbytte. 

Kurset er lagt opp så deltakerne får mye trening 

i å samhandle med nødetatene. 

DATO 

STED 

17.–19. oktober 2023 Thon Hotell Vettre, Asker 

14.–16. november 2023 Thon Hotell Vettre, Asker 

12.–14. mars 2024 Thon Hotell Vettre, Asker 

16.–18. april 2024 Thon Hotell Vettre, Asker 

15.–17. oktober 2024 Thon Hotell Vettre, Asker 

12.–14. november 2024 Thon Hotell Vettre, Asker 

Ta kontakt med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon om du har spørsmål 

til kursene våre på telefon: +47 90 10 03 33 eller epost: kurs@nso.no 

www.nso.no 


89

Påmeldingen er åpen 

Industrivern- 

KONFERANSEN 


Thon Hotell 

Arena Lillestrøm 

5.–6. desember 


Møt kollegaer 

– lær 

beredskap

Sikkerhet 2023 2_Kjenner politiet din virksomhet_

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?