Sikkerhet 2023 2_Kjenner politiet din virksomhet_

More documents

Recommendations

Info

Samvirkesenteret verdenscupen i triathlon i Bergen i 2022 fra Samfunnssikkerhetens hus. Foto Roar Svåsand Samlokalisering av Bergen kommune 24/7 vaktsentraler, proaktiv og forebyggende beredskapsledelse og nivåbasert beredskap har positiv effekt på BEHOV FOR Å STYRKE SAMVIRKE PÅ TVERS Norge har blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser de siste årene. Angrepene 22. juli 2011, flom kombinert med svikt i telenettet, ekstremvær, spredning av vulkanaske fra Island og pandemi for å nevne noen, illustrerer bredden og utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet. Dette understreker behovet for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap i en samvirkekontekst. Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer innebærer et stort behov for samarbeid på tvers av ansvarsområder, både når det gjelder det forebyggende beredskapsarbeidet og ikke minst i forholdet til krisehåndtering. Det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er basert på prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Erfaringen viser at prinsippene i for liten grad kommuniserer nødvendigheten av godt samvirke mellom de ulike ansvarlige aktørene. Regjeringen introduserte i 2012 (St.mld nr. 29) det fjerde beredskapsprinsippet – samvirkeprinsippet, som skal tydeliggjøre regjeringens samlede ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektor grenser. Etter vårt syn har vi og de ulike samvirkeaktørene fremdeles en vei å gå før vi kan si at vi etterlever dette viktige prinsippet. MÅ JOBBE SAMMEN I FREDSTID Kommunene har en særlig sentral rolle og et helhetlig ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Beredskap er i stort grenseoverskridende og etter vår mening svært krevende å håndtere uten nødvendig samvirke og samordning. Vi lever i en verden i endring, der vi også ser at alvorlige hybride trusler tar større plass og påvirker samfunnets stabilitet og trygghet. Dersom vi mangler kunnskap om hverandres risikoer, avhengigheter og ikke evner å samarbeide om felles trusler, vil ikke samvirke fungere når krisen inntreffer. Erfaringene fra våre nasjonale kriser de siste tiårene tilsier at samvirkeaktørene i for liten grad utøver samvirke i fredstid. Vi inviterer relevante samvirkeaktører ved planlagte hendelser eller større komplekse byarrangement der risikoen for uønskede hendelser er høy og konsekvenspotensiale er stort. Det tar tid å bygge opp tillit og vise relevans. Vi ser fremdeles at enkelte aktører velger å takke nei fordi de ikke ser seg tjent med å bruke ressurser på dette. Vår erfaring med disse aktørene er at det første som skjer når en større hendelse inn treffer er et synlig behov for å samvirke med de andre beredskapsaktørene. Det er samtidig svært gledelig å fastslå at de samvirkeaktørene som kommer, gjerne kommer igjen fordi de opplever hvor effektivt samvirke kan være, hvordan løpende utfordringer som oppstår løses mer effektivt. Evalueringer viser at aktørene peker på viktigheten av relasjonene som bygges, kunnskapen og erfaringene som deles, tilgang til felles situasjonsbilde og ikke minst kort vei til kompetanse og riktige beslutningstakere når hendelsen først inntreffer. SAMVIRKEPRINSIPPET OG OPERASJONALISERING AV SAMVIRKE St.meld. nr. 22(2007-2008) «Samfunnssikkerhet— Samvirke og samordning», understreker at regjeringens viktigste oppgave er å forebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører, og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Angrepene den 22. juli 2011 satte samfunnets beredskap på prøve og ble gjenstand for en større bered 42 Sikkerhet 02/2023
skapsevaluering. Et av hovedfunnene var «aktørene som ikke fant hverandre» når tragedien inntraff. Dette har på mange måter vært en svært viktig driver til økt oppmerksomhet på samfunnssikkerhet og samvirkeprinsippet, og også til etableringen av Samfunnssikkerhetens hus. Regjeringen legger vekt på samvirke og samordning for å sikre en helhetlig og samordnet beredskap og krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Den vanskelige delen av det er å øve, samarbeide og samvirke, slik at det er det som faktisk skjer når krisen inntreffer. BERGEN KOMMUNE TAR INITIATIV TIL BEDRE SAM VIRKE I KRISESPEKTERET Ukraina krigen har vist et enormt behov for koordinering, felles situasjonsforståelse og på tvers for felles utfordringer og avhengigheter. Interessen for å være med i et slik arbeid har vært stor. Den seneste tiden har vi hatt flere hendelser der det er uklart hvem som har skyld i hendelsen. Et eksempel er sabotasjen på gassrørledningen Nord Stream. Alvorlige hendelser kan ikke håndteres alene, og i slike situasjoner oppstår det et krevende informasjonsbehov lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette må håndteres, og vi er avhengige av et godt samarbeid og samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene. Vårt hovedinntrykk er at samvirke som oftest fungerer på taktisk nivå i organisasjonene da det trenes og øves på samvirke. Vi mener at horisontalt og vertikalt samvirke avhenger av samvirkekultur og ledelsens forventninger til å samvirke i egen virksomhet. Organisasjoner med ledere som forventer og etterlever samvirke i egen virksomhet, vil være bedre i stand til å lykkes i å samvirke med andre når krisen inntreffer. beredskapsaktører i vår region. Sammen ser vi på ulike scenarier som kan berøre oss alle, som vi må forberede oss på og som vil kreve godt samvirke: • Eskalert flyktningsituasjon • Kjernefysisk nedfall • Forsyningssvikt/tap • Svikt eller tap av kraftforsyning • Svikt eller tap av IKT infrastruktur • Massedemonstrasjoner/opprør • Sabotasje av kritisk infrastruktur • NATO blir en aktiv part i Ukraina krigen Den første samlingen har tydelig vist behovet for samarbeid og samvirke. Hovedmålet er å se på hvordan vi sammen kan forberede oss på et regionalt og operasjonelt nivå, hvordan vi sammen kan bli mer proaktive, forbedre kommunikasjonen og legge grunnlaget for gode vurderinger og riktige beslutninger. «Prevention is better than cure» og vår beste forsikring for god beredskap er at vi alltid har fokus på forebyggende samvirke og at vi øver så realistisk som det overhodet lar seg gjøre.█ Samfunnssikkerhetens hus (SSH) Samfunns sikkerhetens hus (SSH) er en etat i Bergen kommune og åpnet formelt 12 november 2021 SSH består av tre avdelinger, herunder Forskning og Kompetanse, Service og Sikkerhetssenter og Samvirkesenteret. SSH visjon er «et tryggere samfunn – sammen». Sammen med beredskapsaktørene, sammen med vertskommunene og for våre innbyggere. SSH arbeider i et forebyggende perspektiv og mener at det gir samfunnet den beste robustheten. Gul beredskap Gul beredskap (GB) innebærer en planlagt eller ikke planlagt hendelse som krever oppbemanning av ekstra r essurser i Samvirkesenteret. Et eksempel på planlagt GB er gjennomføringen av sikkerhet og beredskap for verdenscupen i Triathlon Bergen august 2022, og en ikke planlagt GB kan eksempelvis være brann i trehusbebyggelse eller ekstremvær Forebyggende operasjonelt samvirke er allerede satt i gang på regionalt og lokalt nivå. Samfunnssikkerhetens hus har i den senere tid tatt initiativ til et tettere samarbeid med sentrale Samvirkesenteret verdenscupen i triathlon i Bergen i 2022 fra Samfunnssikkerhetens hus. Foto Roar Svåsand Sikkerhet 02/2023 43
Page 1 and 2: SIKKERHET Fagblad om industrivern,
Page 3 and 4: Beredskap i alle kanaler I løpet a
Page 5 and 6: REDAKTØREN HAR ORDET Vær nysgjerr
Page 7 and 8: Bestilling av publikasjoner Departe
Page 9 and 10: planer for å håndtere situasjoner
Page 11 and 12: planleggere og diskutere både bere
Page 13 and 14: Hvorfor det er så viktig at politi
Page 15 and 16: Foto Sivilforsvaret
Page 17 and 18: Hovedprinsipper i beredskapsarbeide
Page 19 and 20: Gjennom mange år som SIMKATinstruk
Page 21 and 22: PLIVO-øvelse i Kongsberg Teknologi
Page 23 and 24: Følgende er med i gjennomføringsg
Page 25 and 26: Nordland og Salten-regionen er en s
Page 27 and 28: Salten Brann IKS • Salten Brann I
Page 29 and 30: Fra sivilforsvarets sikkerhetskurs
Page 31 and 32: Arbeidsgruppen som har jobbet frem
Page 33 and 34: Eline Palm Paxal, avdelingsdirektø
Page 35 and 36: Norsk Romsenter (NRS) og Direktorat
Page 37 and 38: PROAKTIVT OG RISIKOBASERT Etter hen
Page 40 and 41: Når krisen treffer er det for sent
Page 44: Øvelse Grenadier Industriberedskap
Page 48 and 49: I denne forbindelse vil det bli rin
Page 50 and 51: Industrivernet sørger for overfør
Page 52 and 53: TID HENDELSE/AKSJON 10:07 Kystverke
Page 54 and 55: Hva er egentlig drukning og hvordan
Page 56 and 57: Lødingen brannvesen kaster ut sjø
Page 58 and 59: Drukning RØD - akutt GUL - haster
Page 60 and 61: Øv på å informere En god informa
Page 62 and 63: Endelig samvirke igjen! Endelig var
Page 64 and 65: VI GRATULERER Diplomet ved overrakt
Page 66 and 67: Tilfluktsrom • Tilfluktsrom er pe
Page 68 and 69: Sivilbeskyttelsesloven § 20: "Komm
Page 70 and 71: Gode løsninger for fremtidens bran
Page 72: Totalforsvaret i innsats på skades
Page 75 and 76: Totalforsvaret Mange var involvert
Page 77 and 78: VI GRATULERER Ola Brevig (t.v.) fik
Page 79 and 80: Logg beredskapsøvelse: Fabrikksjef
Page 81 and 82: KOMMENTARER OG FORBEDRINGSFORSLAG:
Page 83 and 84: Det nye nødvarselet er et viktig o
Page 85 and 86: NSO vil gjøre en helhetsvurdering
Page 87 and 88: Fagleder industrivern foretar fakli
Page 89 and 90: SIMKAT ® SIMKAT® gir øvelse i in

Sikkerhet 2023 2_Kjenner politiet din virksomhet_

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?