Kunst i Bergen kommune

Hvordan
er Bergen
kommunes
kunstsamling
blitt til?
Bergen Tidende 06.04.1971: En begeistret gestikulerende overlærer
Brown og sigarettrøkende Vinje Gunnerud sammen med to troll. Trollene til venstre.
Hoppetassene 1971, Arne Vinje Gunnerud, Slettebakken skole
Gaver
Vi kan i dag si at Bergen kommune innehar en
kunstsamling utenom museene, men dette er ikke
en bevisst oppbygd samling. De eldste verkene er
i stor grad gaver. Det er gaver i takknemlighet til
et aldershjem eller enkelte større gaver fra velhavende
bergensere. Ved markeringer, da særlig 900års
jubileet til Bergen by i 1970, fikk byen svært
mange gaver i form av kunstverk fra andre kommuner.
I anledning dette jubileet ble det opprettet
et fond som i mange år finansierte kunstinnkjøp.
I seinere år har enkelte byrådsavdelinger gitt
gaver i form av kunst til nye institusjoner og enheter.
Byrådsavdeling for helse og omsorg, Bergen
kommunale bygg og Bergen bolig og byfornying
har gitt et vesentlig bidrag, likeledes private aktører.
Mange av disse gavene er gitt/kjøpt uten
kunstfaglig kompetanse og kan variere i kvalitet.
Variasjonen er også stor ved innkjøp foretatt
av enhetene selv. Her har interesser, tilfeldige
bekjentskaper og kollegiets ”smak” ofte vært
kriteriet. Ut i fra materialet som er innhentet,
var egne innkjøp på 60-, 70- og 80-tallet også
preget av at enkelte kunstnere kom på døra og
solgte sine verk. Et unntak her er Kemneren
som av og til fikk kunst som kompensasjon for
manglende skatteinnbetalinger.
Innkjøpskomité
Fra 1967 til 1993 hadde kommunen en
innkjøpordning for kunst som skulle plasseres
rundt på kommunale institusjoner og kontorer.
Den var en del av Bergen Billedgalleris innkjøpsutvalg.
Museet var den gang en kommunal institusjon.
Innkjøpskomiteen var i de første årene
sammensatt av tre politikere, en fra Bergens
kunstforening og en konservator fra museet.
Men i 1976 vedtok Formannskapet til forferdelse
for kunstnere og andre fagpersoner at dette skulle
være et rent politisk organ. Bildende Kunstneres
Forening reagerte kraftig. De kjempet en hard
kamp og fikk fra 1979 to representanter med i
innkjøpsutvalget. Flere aksjoner, boikott og tildekking
av kunstverk med gråpapir førte ganske
fort til at komiteen også fikk et kunstfaglig
flertall. Ca 25 000 kr i året ble brukt til denne
ordningen (Bergen Kommunes kunstinnkjøp:
BKKI) som opphørte rundt 1993. Få år etter
overtok kulturavdelingen ansvaret for innkjøpte
kommunale kunstverk.
Utsmykninger
Omtrent på samme tid ble det satt i gang flere
utsmykkingsprosjekter med støtte fra Norsk
Kulturråd. Engensenteret, Lyngbøtunet og
Gullstøltunet fikk alle utsmykninger tidlig på
90-tallet. Ladegården sykehjem hadde allerede
i 1985 fått midler til utsmykking. Bergen bystyre
vedtok i 2001 at det i prinsippet skal avsettes
1,2 % av byggekostnadene for kommunale bygg
og anlegg til kunstnerisk utsmykking. Bergen
kommunale bygg hadde da i lengre tid avsatt
midler til utsmykking av nye sykehjem. Nå sto
skolene for tur.
Den første institusjonen med statlig støtte til
kunstnerisk utsmykning i Bergen var en skole.
Slettebakken skole fikk så tidlig som 1971 5000 kr
til utsmykking fra Kulturrådet. Det var den våkne
og kunstinteresserte overlærer Brown som søkte.
Da hadde Kulturrådet nettopp gjort en undersøkelse
som viste at 1500 etterkrigsskoler var
uten utsmykking. Dermed kunne skolen ved
åpning avduke et stort relieff av Arne Vinje
Gunnerud (1930-2007).
12 13