18.06.2017 Views

Fru Halds hage - leseprøve

FRU HALDS HAGE er en annerledes bok om livet i en helt vanlig hage. Her kan du hente inspirasjon til din egen hage uansett hvor grønne fingre du har eller ikke har. Hvilke planter er det som inspirerer og fungerer? Hva er det som gjør at det å være i hagen får en til å glemme både tid og sted og stresse ned i en travel hverdag? I FRU HALDS HAGE får du vite hvordan livet er i forfatterens egen hage, og også hvordan mannen, oftest mot sin vilje, blir trukket med i hagearbeidet. En hagebok litt utenom det vanlige, men som allikevel er full av tips og fakta, og inspirasjon til hvordan du kan få din egen drømmehage, uansett om hagen din er liten eller stor eller hvor i landet den ligger.

FRU HALDS HAGE er en annerledes bok om livet i en helt vanlig hage. Her kan du hente inspirasjon til din egen hage uansett hvor grønne fingre du har eller ikke har. Hvilke planter er det som inspirerer og fungerer? Hva er det som gjør at det å være i hagen får en til å glemme både tid og sted og stresse ned i en travel hverdag?

I FRU HALDS HAGE får du vite hvordan livet er i forfatterens egen hage, og også hvordan mannen, oftest mot sin vilje, blir trukket med i hagearbeidet. En hagebok litt utenom det vanlige, men som allikevel er full av tips og fakta, og inspirasjon til hvordan du kan få din egen drømmehage, uansett om hagen din er liten eller stor eller hvor i landet den ligger.

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

litt delt og flyttet mange ganger. De kjemper om plassen side ved side, og har på kort tid<br />

snart tatt over hele bedet. Egentlig trenger de ikke noe bed, mange av disse gamle staudene,<br />

inkludert <strong>hage</strong>gullris som allerede er kastet ut av bedet. De kan plantes inntil hekker, gjerder,<br />

husvegger. Det er knapt nødvendig å fjerne gresset, det holder å stappe dem ned. Jeg elsker<br />

planter som sprer seg, men noen ganger kan det bli for mye av det gode. Hvorfor skal det<br />

være så vanskelig å lage et staudebed?<br />

Hald har fortsatt arr fra vannblemmene han fikk etter å ha kjørt bort utallige lass med skvallerkålinfisert<br />

gammel jord, og trillet sekker med ny jord opp i bedet, som nå burde være fri for<br />

skvallerkål, men som ikke er helt der ennå. Han drømmer om en <strong>hage</strong> fri for forandring, mens<br />

jeg allerede har innsett at bedet må gjøres større, og er i full gang med å planlegge hvordan<br />

det skal bli nå når vindusveggen til utestuen kommer i nordenden. Bedet må bli bredere.<br />

Det skal svinge rundt foran sommerstuen. Jeg lager de nye linjene med øynene på samme<br />

måte som en utforkjører memorerer løypa. Jeg liker sirkler. Runde tuer med blomster. Under<br />

magnoliatreet, inntil gjerdet, vil jeg ha en rosa peon. De røde lungeurtene får stå i fred, de har<br />

endelig blitt så store at kaninen ikke klarer å spise opp alle blomstene. Den gamle stauden har<br />

stått i <strong>hage</strong>n siden vi overtok, men har allerede rukket å bli delt og flyttet rundt en del ganger.<br />

Den er en av de tidligste staudene i <strong>hage</strong>n, og begynner å blomstre sammen med krokus og<br />

vårkjærminne. De asiatiske oransje liljene får også stå, de rekker nesten aldri å blomstre, for<br />

Tassekaninen klipper av en eller annen grunn av stilkene. Men den brennende kjærligheten<br />

må flyttes til et annet bed. Den toårige dagfiolen kommer til å forsvinne helt av seg selv siden<br />

dette er andre året den står her. Kanskje jeg kan klippe av noen av blomsterstilkene når den<br />

Rododendron er på mange måter<br />

vårens dronning, men med sine<br />

vintergrønne blader er denne<br />

busken fin om vinteren også.<br />

14 −

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!