Fru Halds hage - leseprøve

More documents

Recommendations

Info

litt delt og flyttet mange ganger. De kjemper om plassen side ved side, og har på kort tid snart tatt over hele bedet. Egentlig trenger de ikke noe bed, mange av disse gamle staudene, inkludert hagegullris som allerede er kastet ut av bedet. De kan plantes inntil hekker, gjerder, husvegger. Det er knapt nødvendig å fjerne gresset, det holder å stappe dem ned. Jeg elsker planter som sprer seg, men noen ganger kan det bli for mye av det gode. Hvorfor skal det være så vanskelig å lage et staudebed? Hald har fortsatt arr fra vannblemmene han fikk etter å ha kjørt bort utallige lass med skvallerkålinfisert gammel jord, og trillet sekker med ny jord opp i bedet, som nå burde være fri for skvallerkål, men som ikke er helt der ennå. Han drømmer om en hage fri for forandring, mens jeg allerede har innsett at bedet må gjøres større, og er i full gang med å planlegge hvordan det skal bli nå når vindusveggen til utestuen kommer i nordenden. Bedet må bli bredere. Det skal svinge rundt foran sommerstuen. Jeg lager de nye linjene med øynene på samme måte som en utforkjører memorerer løypa. Jeg liker sirkler. Runde tuer med blomster. Under magnoliatreet, inntil gjerdet, vil jeg ha en rosa peon. De røde lungeurtene får stå i fred, de har endelig blitt så store at kaninen ikke klarer å spise opp alle blomstene. Den gamle stauden har stått i hagen siden vi overtok, men har allerede rukket å bli delt og flyttet rundt en del ganger. Den er en av de tidligste staudene i hagen, og begynner å blomstre sammen med krokus og vårkjærminne. De asiatiske oransje liljene får også stå, de rekker nesten aldri å blomstre, for Tassekaninen klipper av en eller annen grunn av stilkene. Men den brennende kjærligheten må flyttes til et annet bed. Den toårige dagfiolen kommer til å forsvinne helt av seg selv siden dette er andre året den står her. Kanskje jeg kan klippe av noen av blomsterstilkene når den Rododendron er på mange måter vårens dronning, men med sine vintergrønne blader er denne busken fin om vinteren også. 14 −
OPPARBEIDING AV BED FRU HALDS HAGE Tips: Som ny hageeier leste jeg et sted at det tok fem år å etablere et staudebed. Jeg lo godt av den påstanden den gang, men nå etter tjue år i denne hagen kan jeg trygt si at det tar minst fem år. Hvis det gjøres skikkelig. Hvis ikke, tar det kanskje femten år, eller enda lenger. Men så er det også noe av gleden med å holde på i hagen, dette med å prøve og feile og flytte rundt på ting. Det beste er kanskje å finne den riktige balansen mellom gode planer og en hage i stadig forandring. Det viktigste er å lage bedet stort nok – og fjerne alt ugress. Når du har tatt av det øverste laget med gress og fjernet røtter og stein, blir bedet gjerne liggende lavere enn omgivelsene. Jeg vil ikke anbefale å snu torven med gresset ned i bedet. Fjern det helt, og bruk det heller et annet sted, eller legg det i komposten med gresset ned. Fyll på med jordforbedring. Hva som ligger i jordforbedring avhenger av hvilken type jord du har fra før og hva du skal plante. Har du leirjord holder det å blande inn vanlig hagejord eller til og med sand, med mindre du skal plante roser som foretrekker leirjord. Er jorden skrinn vil du kanskje blande i kompost eller tilsvarende god jord, med mindre du skal plante noe som trives i skrinn jord, som for eksempel de fleste urter. Ikke bruk noen form for duk – det skaper bare problemer senere. Rotugress formerer seg nemlig også ofte ved frø, og har du duk, borer røttene seg fast i duken og det blir mye verre å luke. Hvis du er usikker på om du har fått tatt opp alt rotugresset, kan du legge et tjukt lag med aviser, som etter hvert går i oppløsning, før du fyller på ny jord, men ikke forvent at det tar knekken på skvallerkålen. Lag bedet høyere enn det du har tenkt deg, for jorden vil etter hvert synke sammen. Lag en plan for hva du vil ha i bedet. Ta turen til et hagesenter, kjøp et par hagebøker eller lån på biblioteket, eller sjekk litt på Internett og la deg inspirere. En god idé kan også være å gå på foredrag i ditt lokale hagelag. Begynn med stauder og eventuelt busker som er godt innenfor din herdighetssone. Norge er delt inn i åtte herdighetssoner. Sjekk kartet lenger bak i boken for å finne hvilken sone din hage ligger i. Du kan godt ha både stauder, roser og små busker eller trær i staudebedet hvis det er stort nok. Kanskje bør noe også være vintergrønt, hvis du vil ha et bed som også er spennende om vinteren. Det er ikke alltid like enkelt å se for seg hvor stor plass en staude kommer til å ta. Når du kjøper en plante klarer den kanskje så vidt å se over pottekanten, men etter et par år kan den dekke en kvadratmeter. Planter som sprer seg utenfor sin egen tue kan være like greit å plassere utenfor bedet, med mindre det er veldig stort, eller det dreier seg om bunndekkere. Hvor tett du bør plante er avhengig av hva du planter, men du kan ofte plante tettere enn det som står angitt på vaskelappen som følger med. Hvis du velger å plante med større avstand, kan du bruke sommerblomster i mellomrommene til stauder og eventuelt busker og roser har fått etablert seg. De fleste sommerblomster er enkle å få til fra frø, så det trenger ikke bli dyrt, og de påfølgende årene er frøene gratis hvis du høster fra egne planter. Velg gjerne stauder som er likeverdige, sånn at de sterke ikke tar livet av svake naboer. Det kan også være greit å forhøre seg litt om plantene du velger liker kalk, sånn at du for eksempel ikke plasserer en rododendron, som liker sur jord, sammen med en peon som elsker kalk. Jo mer naken jord, desto mer luking, men bark eller singel hører etter min mening ikke hjemme i et staude- eller rosebed. Det sies at bark kan gi surere jord enn de fleste plantene liker, men ikke alle er enig i dette; singel rett og slett fordi det skal mye til for at det blir pent. Min erfaring er at ugress vokser like lett i begge. Husk at løvetann til og med vokser gjennom asfalt. Hvis du vil ha områder i bedet med større stein kan det godt bli fint. Legg dem gjerne i nærheten av de minst herdige og mest varmesøkende plantene. Stein magasinerer varme. Du kan også legge tråkkeheller for at det skal bli enklere å luke eller plukke blomster til buketten. − 15
Page 4 and 5: FRU HALDS HAGE
Page 6 and 7: © Commentum Forlag 2016 COMMENTUM
Page 8 and 9: Magnolia er treet for drømmere som
Page 10 and 11: Fint vær i mai gjør rydding i hag
Page 12 and 13: 10 − Den oransje prakthumleblomst
Page 14 and 15: FRU HALDS HAGE sted. Plutselig stå
Page 18 and 19: er avblomstret, og legge dem et ste
Page 20 and 21: 18 − Gyllenlakk er et relativt ny
Page 22 and 23: 20 − Gamle roser og vivendel duft

Fru Halds hage - leseprøve

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?