Gullstøv - leseprøve

forlagshusetvest

Sofie er student og avhengig av å planlegge alt ned til minste detalj. Jonny er hennes rake motsetning: Han er kunster, impulsiv og lever hver dag som om det var den siste. Motsetninger tiltrekker seg hverandre, og de to blir et par. I begynnelsen går det bra, men til slutt slår fasaden sprekker … Jonny har et rusproblem. Hva skal Sofie gjøre? Hva gjør man når noen man er glad i har et rusproblem, og hvor langt bør man gå for kjærligheten? Bør man alltid beholde kontrollen?

© Bokforlaget Publica 2017

PUBLICA BOK AS

Gamleveien 87

4315 SANDNES

www.publicabok.no

ISBN: 9788282515467

Omslagsdesign: Hana Costelloe

Sats: CF MEDIA

Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens

bestemmelser. Uten særskilt avtale med Publica Bok er enhver

eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i

den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov

eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

2


Gullstøv

Sonja Clark

2017

3


4


Kapittel 1

Kjærlighet, hva er det? Svaret vil være ulikt, alt etter hvem

du spør. Er kjærlighet noe man kan finne, og hva skjer etter

at vi har funnet kjærligheten? Blir vi formet til noe annet,

en bedre versjon av oss selv, eller bare mister vi makten

over våre egne valg?

Sofie Løken er 19 år gammel med liten tid til å tenke på

kjærlighet. Oslo lukter eksos og bilene støyer i det fjerne.

Sofie bryr seg ikke. For henne lukter byen muligheter, og

støyen kan til forveksling høres ut som havsus. De smale

gatene med de hvite husene i Tvedestrand er forlatt til fordel

for brede gater, borettslag, store mediehus og studier.

Sofie har en plan og egne regler som skal sikre henne

suksess. Neste uke begynner hun på en bachelorgrad i

journalistikk ved Norges Kreative Høyskole. En mastergrad

ved Universitetet i Oslo, som vil kreve blod og svette

av henne de tre neste årene, har hun også i sikte. Hun

har regnet ut hvor mye tid hun bør bruke på skole og trening

i løpet av uka, og har plottet dette inn i kalenderen.

Hun har laget en liste over hvilke bøker hun skal lese i løpet

av året. De er nøye utvalgt etter hva slags ferdigheter

hun trenger i studielivet og for å bli en god journalist. På

5


listen står blant annet Skriv bedre, Bruk hodet bedre, fem

prisvinnende romaner av norske forfattere og DNBs gratis

håndbok for studenter. Det er slik hun vil holde stø kurs

mot sine drømmer. Karrieremessige drømmer. Sofie er av

den oppfatningen at hun kan planlegge fremtiden sin. Hun

har ingen anelse om at visse ting ikke kan planlegges, og

hun har heller ikke lært at regler kan være lette å bryte når

straffen er kjærlighet. «Å leve er å elske» er et ordtak som

Sofie ikke lever etter.

Solen ligger gjemt bak en stor sky. Hun kan ikke lenger

kjenne varmen mot ansiktet der hun sitter i Frognerparken

og leser boka Historikeren av Elizabeth Kostova. Tiden

er inne for å komme seg hjem til den lille, trange studenthybelen.

Sofie samler sammen alle tingene sine. Vesken

er nesten større enn henne selv, med god plass til et lite

pledd, vannflaske, mobilen og en tykk bok. Plutselig mister

hun pusten. En ung, kjekk mann kommer gående. Egentlig

er det mange unge menn som kommer Sofies vei, men hun

ser bare denne ene. Det er som om Frognerparken er blitt

tømt for mennesker. Sofie klarer ikke å flytte blikket. Han

er verken høy eller lav, men perfekt høyde for henne. Han

har halvlangt, bølgete brunt modellhår som beveger seg i

samme takt som ham, og skjegget skjuler på ingen måte

at han er flott. Nå står han omtrent rett foran henne. All

smerten av livet er synlig i de brune øynene hans. Hun blir

slukt inn, uten å kunne forstå hvorfor. Knærne skjelver og

armene mister all kraft. Plutselig hører hun et brak fra ves-

6


ka som treffer bakken. Et pledd, en vannflaske, mobiltelefonen

og en bok ligger nå strødd utover. Han stopper opp

som en gentleman og hjelper henne. «Ikke så lett å holde

styr på den store veska. Jeg har alt jeg trenger i lommene

mine», sier han og smiler.

Sofie sier høflig «takk!» og henger veska over skuldra.

Han ser skrått på henne og smiler stort. «Jeg kan nesten

ikke se deg bak den store veska.»

Hun smiler og smilet blir liggende på leppene, etterfulgt

av varme i kroppen og røde kinn, samtidig som hjertet

pumper blod som om hun nettopp hadde løpt Holmenkollstafetten,

og hun frykter for at hun holder på å bli syk. Hun

har ingen anelse om at det er mannen som står foran henne

som er årsaken til denne reaksjonen i kroppen. Det føles

brått for henne når han sier at han må komme seg tilbake

til vennene sine. Parken fylles igjen med mennesker, latter

og kompisene hans som ser litt utålmodig i deres retning.

Nå stirrer hun rett i bakhodet på ham, og frykten for at han

skal forsvinne i mengden treffer henne i brystet. Hun sier

med en høy, håpløs tone «Kan jeg få nummeret ditt?»

Sofie blir like stiv som sin egen pannelugg. Hennes store,

brune, uskyldige øyne er vettskremte mens hun venter

på at han skal svare. Sofie eier ikke selvsikkerheten som

trengs for å temme en slik kjekk og kul mann, selv om heller

ikke hun med sin flotte damefasong er uvant med lange

blikk fra menn.

Han snur seg og ser lurt på henne. Beina står godt plas-

7


sert på samme sted, selv om hun mest av alt ønsker å løpe.

Han åpner munnen. «Selvfølgelig kan du det.» Sofie puster

lettet ut.

«Jeg heter forresten Jonny.»

«Jeg heter Sofie.»

De utveksler telefonnumre. Sofie ser på Jonny mens han

forsvinner sammen med sine venner, før hun finner veien

hjem i lykkerus. Et tilfeldig møte får henne til å drømme

om å bli kastet inn i en uforglemmelig verden.

8


Kapittel 2

Kroppen skriker etter en kontakt den enda ikke har fått.

Det er fire dager siden Sofie møtte Jonny. Skuffelsen treffer

henne hver gang hun kikker ned på mobilen. Hun har

ingen forståelse for hvordan hun har havnet i denne nye

situasjonen: En som venter på å bli oppringt av en mann.

Frem med kalenderen. Hun tenker: «Mannfolk er jo ikke

plottet inn noe sted.»

Sofie er på skolen. Ett skritt nærmere sin destinasjon,

som har vært et mål siden første stund, å bli journalist. Likevel

klarer hun ikke helt å konsentrere seg om faget. Et

kort møte med Jonny har ført til at Sofie har kastet bort

mye tid og tanker på en person som hun ikke engang vet

etternavnet til. Men hun klarer heller ikke å være klok med

tiden. Det er et nytt territorium for henne, å være uklok; at

hjernen på en måte slutter å fungere fordi hun ikke klarer å

slutte å tenke på en mann, på Jonny. Medstudentene slenger

ut flere ord med kraft, men Sofie sliter med å sette dem

sammen. Sofie tilhører mengden, men i dag står hun på

den andre siden av historien. Medstudentene oppfører seg

som journalister, men går glipp av historien som utspiller

seg rett foran øynene deres. Den kjekke mannen i parken

9


er et tema som kun ligger nært Sofies hjerte. Så hun holder

munnen lukket for ikke å si det som ligger i tankene hennes.

Telefonen vibrerer på pulten. Jonnys navn dukker opp på

displayet. Det er som en drøm, bortsett fra at det er virkelig.

Sofie har ventet flere dager på denne telefonsamtalen,

men nå som dagen endelig er her, er hun likevel skjelven.

Hun blir svettere og svettere for hvert ring, samtidig som

hun gleder seg til å høre stemmen hans. Sofie svarer med

et stort smil som dekker hele fjeset.

10


Kapittel 3

Antrekket er nøye satt sammen. Mascara for å forlenge vippene,

rød leppestift for å tiltrekke oppmerksomhet, og sår

i halsen etter å ha sunget med full hals til høy musikk. Hun

er klar, men det er fremdeles ikke riktig tidspunkt til å dra.

Under normale omstendigheter pleier hun å være presis,

men i dag er på ingen måte en slik normal omstendighet. Å

ankomme for tidlig eller presis er uaktuelt for henne. Hun

ønsker ikke å virke for ivrig. Å ankomme ti minutter for

sent er heller ikke akseptabelt. Det kan gi ham et feilaktig

inntrykk av at hun er uinteressert eller uhøflig. Etter mye

fundering kommer hun frem til at den perfekte forsinkelsen

er sju minutter. Nå sitter hun og følger med på klokken.

Tiden går fort når hun leser gjennom tidligere sendte

tekstmeldinger fra Jonny. Jonny, den sultne kunstneren

fra Lillestrøm, håper på å bli mett på kunst. Inntil det skjer

blir regningene betalt ved å gi kunstundervisning. I motsetning

til Sofie, lever Jonny livet uten klokke og kalender.

Jonny står utenfor en liten meksikansk restaurant som

ligger klemt inni i et hjørne. En sigarett i hånden mens

blikket flakker fra høyre til venstre. Under normale omstendigheter

pleier han å være forsinket. I dag er på ingen

11


måte en slik normal omstendighet for ham heller. Han har

lest en artikkel i et vitenskapsblad om hvor viktig førsteinntrykket

kan være. «Det første bildet vi danner oss av et

annet menneske er det mest avgjørende og det mest varige

– og vi legger særlig merke til umoralsk atferd.» En person

vil alltid bli husket etter førsteinntrykket. Det er vanskelig

å bli kvitt det første bildet en person danner seg av en.

Jonny er usikker på hvilke forventninger Sofie har, altså

hvilket inntrykk hun fikk av ham i Frognerparken. Kvelden

vil han benytte som en ny sjanse til å gi et godt inntrykk.

Sofie smiler stort når hun ser Jonny utenfor restauranten.

Jonny slenger ifra seg sigaretten og sier: «Jeg var litt tidlig

ute.» Det er som musikk i ørene til Sofie.

Sofie kjenner en hånd på høyre skulder mens de finner

frem til bordet. De blir plassert midt ute på gulvet. Støy

fra vegg til vegg inne i restauranten fra unge studenter og

kunstnere. Idet Jonny setter seg ned sier han: «Håper du

liker meksikansk mat. Skulle ha spurt deg før jeg bestilte

bord, men tenkte at det er umulig ikke å like meksikansk

mat.»

«Jeg elsker meksikansk!»

«Yes! Dette er mitt favorittsted. Da kan jeg ta deg med

hit flere ganger.»

«Absolutt, om du ønsker å treffe meg igjen.» Sofie kikker

ned på menyen mens hun smiler.

«Selvfølgelig vil jeg det. Du fanget meg med en gang jeg

12


så deg komme gående mot meg i den kjolen og med de

smakfulle leppene.» Jonny kikker rett inn i øynene til Sofie,

som løfter blikket fra menyen. Først nå tør hun bruke

tid på å studere Jonny. Han ser litt rotete ut, men samtidig

har han en kul stil. Han klarer å mestre stilen som kalles å

være ustelt med vilje. Stilen passer hans fargerike personlighet.

Maten blir plassert på bordet. Sofie liker ideen om å spise

her igjen med Jonny og krysser fingrene for at hun ikke

blir skuffet over smakene. Maten smaker like autentisk

som interiøret inne i restauranten ser ut, og tankene fører

henne til Mexico. Utydelig støy passerer dem i alle retninger

og fungerer som en murvegg mellom dem og de andre

gjestene. Det hjelper på stemningen å holde publikum på

avstand.

Jonny er kun 23 år. Han er både ung og gammel på en

gang. Han har flere arr enn de fleste 23-åringer. For henne

er det nytt å sitte så nær en person som har levd et så hardt

liv som det Jonny har gjort. Sofie ønsker å kysse alle merkene

til Jonny som avdekker mange harde historier. Det

skremmer henne ikke. Det er spennende å vite at han holder

svarene på veien som hun enda ikke har gått. Jonny,

derimot, blir på sin side tiltrukket av Sofies uskyldige energi.

Han jakter etter noe han har mistet, som han ser i henne,

en barnslig og tillitsfull energi.

Jonny snakker om kunst, som er det han elsker mest av

13


alt i denne verden. Han gir lys til maleriene med sine ord

og artikuleringer. Det er både egne og andres livserfaringer

som gir ham inspirasjonen til å løfte malerpenselen. Han

fremhever hvor viktig det er å leve for å ha noe å male. For

Jonny er det alt som skader oss som gir ham inspirasjonen

til å male. Smerte er noe Jonny kjenner til, så altfor godt.

Sofie forstår ikke hva som står skrevet mellom linjene, at

det er smerten av å leve som gjør ham kreativ. For henne

gjør det ikke vondt å leve. Alt hun hører er en person som

har noe å formidle på en vakker og ærlig måte. Han utdyper

videre, og Sofie fortsetter å høre kun med ørene. Øynene

klarer ikke helt å henge med. Han maler mennesker

med alle deres feil og upassende følelser, og prøver å fange

et øyeblikk i et menneskes liv og det den aktuelle personen

representerer akkurat i det ene øyeblikket. Sofie spør om

han har gått på skole for å lære å male.

«Jeg er selvlært», svarer Jonny. Stemmen kommer ikke

ut med like mye kraft som tidligere. Folk har en tendens til

å miste respekten for ham når de får vite at han er selvlært.

Da er han plutselig ikke like dyktig lenger. Han har ikke

lyst til å miste Sofie. Usikkerheten hindrer ham i å se klart.

Han klarer ikke å se at Sofie bare blir enda mer imponert.

Jonny har ikke mer utdanning enn to år på videregående

skole. Han så ingen vits i å fullføre skolen når han uansett

visste at det var kunstner han ville bli. Likevel liker

han ikke å måtte forsvare sitt valg. Jonny strammer tonen i

14


stemmen når han avslører sine mangler, selv om han sitter

inne med følelsen av at hun dømmer ham. Alt hun ser er en

målbevisst person, ikke usikkerheten han føler. En person

med store drømmer som han jobber mot. Det er det som

er viktig for henne og som er egenskaper hun ser i Jonny.

Mennesker som vet hva de vil og som er villige til å gjøre

det som trengs for å få drømmene sine oppfylt. Utdannelse

er i den sammenhengen ubetydelig.

Jonny tenker at siden han er så godt i gang med avsløringer

om seg selv, kan han likeså godt fortsette med å innrømme

feilgrep. Han åpner opp om den mørke fortiden.

Om alkohol og røyking, som han startet med i tolvårsalderen,

og rusproblemene han fikk da han var fjorten. Han er

åpen, men legger likevel skjul på mesteparten av galskapen

som etterlot ham utallige sår på sine gjentatte reiser inn og

ut av rusmiljøet. Men denne gangen er han overbevist om

at han ikke vil få et nytt tilbakefall. Sofie tror på Jonnys

overbevisning når han nå, merket med dårlig samvittighet,

snakker så negativt om sin fortid med rus. Jonny gir inntrykk

av at rusen ligger begravd i fortiden, og hun har ingen

anelse om at fortiden kan dukke opp i fremtiden. Sofie

ser ingen feil. Kun en person som kler av seg. Sofie ønsker

også å kle av seg, men hun har ingen arr å vise. I stedet

viser hun til fremtidige mål. Til målet om å bli utenrikskorrespondent.

Hun vil dekke historier om krig, fattigdom og

korrupsjon. Hun vil være den som avslører sannheten bak

15


sannheten. Mens hun prater, ser hun etter om Jonny fremdeles

er våken, og det er han.

Jonny blir dratt inn i de store, brune øynene hennes mens

han lytter til de stødige meningene hennes. Han prøver å

gjøre dem ustødige, men klarer ikke å rokke ved en så sta

person. Han blir sjarmert av å høre en umoden, ung jente

ha så voksne ambisjoner. Samtidig vet han at det samme

som sjarmerer ham nå, vil irritere ham i fremtiden, men

det driter han i. Han liker henne og klarer ikke å holde det

for seg selv lenger. Han avbryter henne med å si: «Jeg liker

deg, Sofie.»

«Jeg liker deg også, Jonny.» Det kiler i magen til Sofie.

Hun er forbauset over hvor lett ordene kom ut av munnen.

Hun var heller ikke klar over hvilken effekt de kunne ha,

før nå.

Klokken har løpt fra dem. De har spist, drukket og snakket.

Latter, både over og under bordet. Den lette beruselsen

gjør det enkelt for dem å flørte. Kvelden har vært som

et intimt forspill for to med riktig kjemi. Ingen ubehagelig

stillhet. Nå ønsker de å bestille noe som ikke står skrevet

på menyen. Lyset inne i restauranten blir slått av. De oppdager

at de er de eneste som sitter igjen. Jonny tilbyr seg

å følge henne hjem, men siden det vil være en omvei for

ham å gjøre det, så sier hun at det ikke er nødvendig. Han

insisterer, og til slutt sier hun ja. Jonny tar henne i hånden.

Nå som den nærmer seg slutten vil ikke Sofie at kvelden

skal ta slutt

16


Nå står de utenfor studenthybelen. Jonny lener seg frem

for å stjele et kyss. Han holder henne som om hun er hele

hans liv. Leppestiften blir gnidd utover samtidig som sommerfuglene

samler seg i magen. Knærne gir etter, og hun

tenker: «Nå er det gjort.» Hun er forelsket.

17

More magazines by this user
Similar magazines