Cabal - leseprøve

«Men det er kanskje ikke tid til det?» fortsatte Ben.
Gabriel så ut som om han kom til hektene igjen. «Tid er faktisk
det minste av alle problem, siden den egentlig bare er en funksjon av
hvor raskt man oppfatter hendelsessekvenser,» sa han. «Spørsmålet
kom bare litt bardus på meg. I all min tid i tjeneste har aldri noen
kommet med et slikt forslag.» Gabriel reiste seg fra stolen og gav seg
til å trave rundt på kjøkkenet. Så snudde han seg brått mot Ben og
smilte hjertelig. «Jeg sier takk for tilbudet,» sa han. «Det må være
centier siden jeg spiste jordisk mat sist.»
«Ikke det at den himmelske kost er til å klage over,» la han raskt
til. Han svingte seg ned på stolen igjen og stirret forventningsfullt
på Ben. «Hva står på menyen?»
«Jeg tenkte vi skulle starte med en fiskesuppe,» sa Ben og fant frem
to dype skåler. «Jeg har gitt den en smak av det greske kjøkkenet.
Håper den faller i smak.»
Ben satte skålene på bordet og dekket på med servietter og bestikk.
Han hadde egentlig tenkt seg vann til forretten, men så ikke noen grunn
til å spare på kruttet nå. En avkjølt halvflaske av hans beste hvitvin
havnet i glassene. Så tente han to stearinlys og nikket mot Gabriel.
«Spis mens det er varmt,» sa han.
Gabriel førte en skje til munnen, og lukket øynene. Et tilfreds sukk
unnslapp leppene hans da suppen traff smaksløkene. Ben tok også en
skje. Fantastisk smak, måtte han innrømme for seg selv. Perfekt balanse!
Gabriel spiste flere skjeer, og tok en solid slurk av hvitvinen. Øynene
lyste av begeistring.
«Mine komplimenter til kokken,» sa han. «Jeg har ikke smakt
maken til fiskesuppe siden Peter serverte meg sin.»
«Peter?» Ben stirret spørrende på Gabriel.
«Du kjenner ham vel bedre som St. Peter,» sa Gabriel. «Du må
ikke glemme at han var fisker før han traff Mesteren. Han var riktignok
en skikkelig villstyring, men en rev til å lage suppe.»
Gabriel smattet fornøyd og fortsatte å spise. Ben satt med en
følelse av uvirkelighet. Her satt han og spiste fiskesuppe sammen
‹ 17 ›
Livets tilfeldige spill